Gå til innhold
Arkivverket

[#15180] Calips - Carlsrøe - Karlsøen i Skjeberg.


Gjest Torunn Cathrine Ludvigsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Torunn Cathrine Ludvigsen

Hei!Gjennom aktiv slektsforskning har jeg ( på et lite sidespor men dog) kommet inn på Oluff Calips som var (usikker på om dette er korrekt) Eier evt. oppesidder på Thorsøe Herregård.Under Thorsøe lå også Karlsøen.. Gjennom kirkebøkene i Skjeberg har jeg flere ulike stavemåter på Karlsøen (som den heter idag..)Er det noen som kan vise til hvordan det har hett gjennom tidene?Følgende navn er iallefall benyttet: Carlsrøe (1700-tal og i folketellingen i 1801) og Karlsøen ( i nyere tid).¨ Har denne øya noen gang hatt navnet Calips?Og hvem var Oluf Calips? Jeg har lest i bøker som omhandler Thorsøe Herregaard, at faren til Oluf Calips også eide Karlsøen.Noen som har noen kilder på Calips?Torunn C

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Lars Løberg og Tor Weidlings store artikkel om Oluf Kalips' slekt og jordegods kan på det aller varmeste anbefales - trykt i Norsk slektshistorisk tidsskrift 1989, og kan bestilles fra Norsk slektshistorisk forening på http://www.genealogi.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Hei!En litt mer utdypende referanse er som følger:Løberg, Lars, (1960–) og Tor [Ragnar] Weidling, (1957–). 'Ikke ett, men to Kalips-gods.' NST 32 (1989): 89-121.Mht Knuts referanse, så er tittelen på denne diskusjonen misvisende, da det ikke er påvist at Ingeborg var noen Jonsdotter, ei heller at hun skal ha noe som helst med Tordenstjerne-ætta å gjøre, om denne ætta i det hele tatt skal kunne kalles ved det navnet. Dog finnes det litt om Calips i selve diskusjonen.mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torunn Cathrine Ludvigsen

jeg har skummet igjennom innlegget, som ble nevnt i (2), men fikk liten oversikt, da det opprinnnelg ser ut til å diskutere en 'paralell' gren. ( hvis jeg oppfattet det korrekt da.. Skummet som sagt gjennom det..)Takker for referanser!Det blir nevnt i et av innleggene ( det var jo noen så jeg husker ikke hvilket) at Karlsøen-navnet muligens hadde noe med Calips-navnet.Finnes det ( og jeg er el kanskje veldig ute og sykler her) i det hele tatt noen kart fra gamle tider hvor dette området er omtalt? Helst så gammelt som mulig, selvfølgelig..(3) ettersom denne referansen ser ut til åta for seg det jeg kanskje aller helst vil ha tak i, så spør jeg om hvor mye det koster?Noe som jeg sikkert vil få svar på dersom jeg bestiller referanser, men jeg spør likevel.. Kommer Calips-navnet fra Norden, eller er det Europeisk?Torunn C

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Det er ennå uavklart om til- og slektsnavnet Kalib og Kalips har noe med stedsnavnet Karlsøya å gjøre, eller hvor det kommer fra. Dette kan være et emne for en filolog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magne Grasto

Hei!Avskrift av Gårdnavn i Østfold: '133. Kaløen. Udt. kall`sen.- Calipsøen DN. VIII 825, 1544. Kalsøen DN. XII 785. 788, 1552. Kalssøenn OC. 3. 1603.1/1. Calsøen 1723. Den anførte Form fra 1544 skriver sig vistnok fra, at Øen dengang eiedes af Slægten Kalips, hvis mest bekjente Mand var Norges Riges Kantsler Oluf Kalips (død 1592, se Dansk biografisk Lexikon IX 79). Det er dog nok saa sandsynligt, at Øen opr. har hedet Karlsøy, af Mandsnavnet Karl, og at 'Calipsøen' er en Forvanskning, fremkaldt ved Øens Forbindelse med Kalips- Slægten).'Mvh,Magne Grasto

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magne Grasto

Dansk biografisk Lexikon IX 79: 'Kalips, Oluf, -1592, norsk Kansler. I det 14. og 15. Aarhundrede forekomme af og til Personer, der have Tilnavnet Kaliber og høre hjemme i Vigen og Borgesyssel; til denne Slægt henregnes bl.a. Lagmanden i Oslo Peder Herlogsen (1534-48). Som Adel har den næppe været anset, og sidstnævnte brugte kun Bomærke, men har uden Tvivl været en nær Slægtning, om ikke Fader, til O. K., thi Kalsøen(i Skjeberg Sogn), hvortil denne skrives i 1550- Aarene, synes kort forinden at have tilhørt Peder Herlogsen. Hermed stemmer det ogsaa, at O. K. 1550 faar Adels- og Vaabenbrev og 1552, da han benævnes Væbner, bliver forlenet med Onsø Len. 1553 fik han Befaling til at være Høvedsmand paa et af de Skibe, der skulde følge Poul Huitfeldt til Island, og 1558 beordredes han til Flækkerøen. Da Kansleren Peder Huitfeldt under Syvaarskrigen anvendtes til Søs, beskikkedes O. K. i Maj 1565 midlertidig som Kansler og fik samtidig Kronens Anpart af Tienden af Skjeberg og Thorsnæs Sogne i Borgesyssel, men allerede om Høsten s.A. fik han som virkelig Kansler Følgebrev til Bøndene i det til Embedet liggende Mariekirkens Provsti og Mossedal. Under Syvaarskrigen fik han oftere Befaling af sende Skibsfolk til Danmark og i 1568 selv at føre dem til Kjøbenhavn, hvor han derpaa ansattes som Lieutenant på Peder Munks Orlogsflaade. 1569 fik han Forleningsbrev paa en Del Gaarde i Borgesyssel foruden de ovennævnte Tiender og i 1575 paa Aabygge(til 1578) og Veme Skibreder samt halve Rakkestad(til 1582), ligesom han ogsaa havde en Del Gaarde i Skibthvet og Spydeberg Sogne i Forlening til 1588. I Aaret 1582 afgik han ved Døden paa sin Gaard Thorshof i Borge, hvortil han skrives i 1580- Aarene, medens han i 1570- Aarene skrives til Kjølberg(i Onsø). Han efterlod ikke Børn af sine 2 Ægteskaber: 1. med Birgitte Iversdatter (Jernskjæg eller Baden), f. 1536 paa Hofvin(Hovindsholm), d. paa Thorshof 10. Nov. 1566; 2. med Inger Jørgensdatter (Litle eller Basse), der endnu levede som en gammel og skrøbelig Enke i 1624. Hun havde faaet Livsbrev paa alt hans Gods, da han havde solgt, hvad hun ejede i Danmark, til sin Gjælds Betaling'. H. J. Huitfeldt- KaasDette var mest ment dersom du ikke hadde tilgang på nevnte samling. Mvh,Magne Grasto

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Torunn:Dette forstår jeg ikke helt: Du sier ovenfor 'Noe som jeg sikkert vil få svar på dersom jeg bestiller referanser, men jeg spør likevel'.Når du skriver 'referanser', mener du da den foreslåtte litteratur, og betyr dette samtidig at du ikke er sikker på om denne litteraturen er interessant nok siden du ikke har bestemt deg for å bestille den eller ei?mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Det er jo forholdsvis tullete å sitere fra et godt over 100 år gammelt leksikonbind, når vi har en ny artikkel fra 1989 som behandler Oluf Kalips' personalia (se min referanse ovenfor).Selv om Norske Gaardnavne, som også er et over 100 år gammelt oppslagsverk, har en mening om stedsnavnet og slektsnavnet Karlsøya / Kalips, så trengs det en ny gjennomgåelse - av en filolog. Vi kan fortsatt ikke utelukke at slektsnavnet er opphav til stedsnavnet, eller at stedsnavnet indirekte er opphavet til slektsnavnet - og til slektsvåpnet. Eller at slektsvåpnet, slektsnavnet og stedsnavnet har et felles utgangspunkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magne Grasto

Tore: det kan meget vel være at jeg er tullete.Min inngangsvinkel var kun den at dersom man følger opp de referanser man kommer over på veien, har man større muligheter for å kunne danne seg et eget bilde av hvordan et forhold henger sammen. Og det er noe JEG legger stor vekt på.Mvh,Magne Grasto

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg forstår problemet.Til dere andre: hvis dere er interessert i et historisk problem, så burde dere lese den nyeste faglitteraturen, ikke minst når den er blitt henvist til som i dette tilfellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torunn C Ludvigsen

Hvordan bestiller jeg på genealogi.no? Finner ingen 'bestillingsside'. Sikkert bare meg som ikke leter godt nok, men hadde vært fint med et svar.Torunn C

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Det er sikkert greit for mange å lete seg frem, hvis de ikke har vært der før, men det vil også være forenklende i ettertid - også å kunne trykke opp bestillingslisten fra ett pkt.sted.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Torunn:Jeg ser at det kan være litt vanskelig å bestille tidligere utgaver av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, slik nettsidene er satt opp nå. Om du klikker inn på NST i toppmenyen, så kommer du til en side hvor du kan velge mellom et innholdsregister for 36 bind av tidsskriftet eller et forfatterregister (sortert for 10 og 10 bind av gangen). Nederst på denne siden finnes det en oversikt over restbeholdningen av NST.Problemet er at forfatterregisteret ikke angir hvilket hefte artikkelen finnes i, kun i hvilket bind. Ergo må man gjette seg fram. Det er normalt trykket 80-100 sider i hvert hefte, så den ovennevnte artikkel fra 1989 bør i finnes i bind 32, hefte 2. Pris pr. hefte er vel heller ikke oppgitt på nettsidene. Nye hefter koster 125,- pr. stk. etter det jeg kan huske. Om dette er prisen på gamle hefter, er jeg usikker på.Bestilling kan skje via e-post til sekretæren.mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torunn Cathrine Ludvigsen

Takker for all informasjon!Hvis det skulle finnes flere kilder, er det naturligvis velkomment med en link eller et tips!Men som sagt, det var veldig bra det jeg har fått hittil!Torunn C

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 uker senere...
Gjest Torunn C Ludvigsen

(11) Are. Jeg siktet til det Tore H. Vigerust nevnte i (3).Og ja, jeg er nok litt usikker på om jeg skal bestille, men det er ikke fordi jeg anser denne for irrelevant eller uinterssert i nevnte referanse, men mere et økonomisk spørsmål for meg, og hva jeg skal prioitere å kjøpe.Etterhvert i slektsforskning så 'dumper man borti' bøker/hefter som man gjerne skulle ha til odel og eie, og det kan fort beløpe seg til en ganske høy sum, dersom man ikke prioriterer etterhvert. Men nå vet jeg jo at det finnes, og dermed så er den på 'listen' over bøker/hefter/kilder som jeg gjerne kunne tenke meg å ha.. ;)(Jeg fant innlegget ditt litt 'inneklemt', derfor så sent svar.) Torunn C

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg legger merke til at Torunn, etter å ha fått en litteraturhenvisning av meg som direkte besvarer hennes spørsmål, nå, etter 34 dager, enda ikke har villet lese denne artikkelen, til tross for at den er lett tilgjengelig i hennes eget kommunebibliotek. Men det er ikke for sent!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Da man hvis mulig, ønsker å øke ens generelle viten m.h.p. tema, innlegg osv., vil jeg imøtese en forklaring på hva et 'inneklemt' innlegg er for noe?Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torunn C Ludvigsen

(23) hmm.. nei jeg har faktisk ikke det. Det er vel ikke mer å si på det. Og jeg har takket ydmykt for dette.. Men kanskje det ikke gikk tydlig nok frem? Men ettersom du sier at det ikke er forsent.. så er jeg kanskje tilgitt? Er jeg for treig? Eller... ? (24) Min definisjon er : Et innlegg som jeg ikke har sett, (eller sett at det er et spørsmålstegn i....) og dermed ikke svart på. Kanskje et dårlig navn på det. Men det er iallefall det jeg mente. Torunn C

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.