Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Are S. Gustavsen

[#15200] Barungen - hvor i Norge?

Recommended Posts

Gjest Are S. Gustavsen

Hei!I stattholderskapets jordebok 1615 er Mikkel på Haughem i Sandeherred (Brunla len, Vestfold) oppført med 1 fjerding mel i en gård ved navn Barungen. Barungen kan jeg ikke finne igjen i Sandeherred. Er det noen som kjenner til dette navnet, muligvis fra andre steder i Norge?mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Inger Tysland

Kan det være Bærogg syd for Omsland i Brunlanes som også er skrevet Berug/Beruggen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Inger Tysland

Glemte å ta med Barhougen i Sigdal, Buskerud som et forslag.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Hei!Takk skal du ha Inger, forslagene er svært interessante, rent fonetisk. Bærug hadde imidlertid hud og smørskyld på 1500- og 1600-tallet (Gunnar Christie Wasberg (red.): Brunlanes, bd. II, Larvik 1979, s. 581).Børhaugen eller 'Berhogh' hadde ved skattematrikkelen 1647 n skyld på '2 s', som er forklart som skilling av utgiverne, men som like gjerne kan være skinn, altså hudskyld (Rolf Fladby og Steinar Imsen (red.): Skattematrikkelen 1647, V Buskerud fylke, 2 utg, Norsk Lokalhistorisk Institutt 1993, s. 65).Dette minner meg forøvrig på at jeg bør utvide mine søk i Oluf Rygh og skattematriklenes registre til andre vokaler enn a.mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest J. Nordheim

Litt langt unna kanskje, men 'Bærengen' i Berg (Halden) har fonetisk likhet....Mvh Jarleif

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Halvor Aaby

Jeg vil ikke avskrive Barhaugen helt. I følge Sigdalsboka hadde Barhaugen ei skyld på 5 lispd. korn. Gården står riktig nok ført som krongods med 2 s(kinn) i landskyld i 1647, men den må ha vært bondegods tidligere. I Sigdal og Eggedal II s 444 blir det opplyst at Kristoffer By arva en del i Barhaugen med kona Taran Torgeirsdatter, videre hadde han kjøpt en del av Pål Vatnebryn i Lyngdal. Dette var i 1630-åra. Kristoffer pantsatte Barhaugen til Hellik Livland i 1654. Den Kristoffer som står som bruker i 1647 må være Kristoffer By. Han hadde Barhaugen som underbruk. Kristoffer hadde store økonomiske problemer på denne tida. Det kan tenkes at dette er grunnen til at gården er ført som krongods i 1647.Bærengen i Berg høres heller ikke helt usannsynlig ut. Den står med 1 1/2 tønne korn i landskyld i 1647. Den bygselberettigede eieren i gården er Tostenn Meelgaard av Viken.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Hei!Takk for flere forslag. Jeg vil ikke avskrive noen av de forslåtte uten å ha undersøkt eierforholdene nærmere. Dog vil vel sannsynligheten for riktig treff være størst nærmest mulig Sandeherred. Skal se at det dreier seg om et nå forsvunnet navn.Halvor:Slektskretsen til Tosten Melgård kjenner jeg litt til. Han bodde på Melgård (Medelgaard) i Nessinge sogn rett syd for Svinesund. Jeg har hittil ikke funnet noen forbindelser til Sandeherred hos ham. Han hadde forbindelser lengre nord, hvor han omkring 1650 pantet til seg gammelt 'Tordenstjerne'-gods fra Halvor Knive i Skoger (ved Drammen).mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.