Gå til innhold
Arkivverket

[#15242] Norsk heraldikk idag?


Gjest Tom Askerøi
 Del

Recommended Posts

Gjest Tom Askerøi

Det norske riksvåpen ser man overalt. Kommune bruker sine våpenskjold såvel i stillingsannonser som på sine hjemmesider. Kirkelige stempler inneholder ofte våpen. Vazelina Bilopphøggers har et våpenlignende varemerke. Bedriften Rosenvinge bruker det gamle, adelige våpen som varemerke/logo.Men vi andre - har vi våpen? Og bruker vi dem?De fleste av oss drømmer kanskje om å finne et gammelt familievåpen som vi kan la pryde forsiden på vår tiltenkte slektsbok en gang i fremtiden?Men det står enhver fritt å ta et våpen - bare det er originalt, dvs at det ikke er i bruk av andre eller er kjent fra bruk av historiske personer. Men hvor mange har benyttet seg av denne retten?Det kunne det vært interessant å vite.I England finnes det et offisielt organ som registrerer og fører kontroll med familie- og personlige våpen. Noe slikt finnes ikke i Norge. Men vi kan kanskje ‘lage’ et - helt uoffisielt?Herved startes innsamlingen av norske våpen som er i bruk idag. Har du / din slekt et, så registrer det hos meg. Registreringen er selvfølgelig gratis - men må gi meg rett til å kunne utgi samlingen i bokform (og / eller kanskje mer moderne - på CD-rom og / eller internett?).Har du ikke noe våpen, så sett deg inn i ‘reglene’ og lag et - ta gjerne kontakt for hjelp og råd.Kanskje vi en dag kan få et norsk ‘svar’ på Danmarks Adels Aarbog - en årlig utgivelse av ‘Norsk Heraldisk Våpenbok’. Med fritt fram for alle til å være med.En nasjonal kongstanke på selveste 17. mai - eller en idiotisk ide fra en håpløs drømmer?P.S.Jeg er selvfølgelig også interessert i historiske våpen. Det må også være plass for en slik avdeling...På forhånd takk for alle innspill...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

'Storhetstiden' for personlige våpen er vel passert for en stund siden? Noen ville vel kanskje oppfatte det som litt jålete i dag - eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tom Askerøi

Jeg må innrømme jeg hadde gitt opp denne debatten. Hyggelig at noen griper tak i den igjen. Ethvert bidrag mottas med TAKK...P.S. Kan noen lære meg hvordan jeg lager virksomme lenker inn i disse debattene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tor Andersen

Du klikker i adressefeltet slik at det er merket; kopier vha meny eller ctrl/c. Lim deretter inn vha meny eller ctrl/v. Adressen oversettes til Lenke dersom den er svært lang.Ved lenke til FT eller KB må du velge en person først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest J. Haltbakk

Kildetips Tittel: Norske slektsvåpen Forfatter: Cappelen, Hans A. K. T. Trykt: [Oslo] : Den norske våpenring, 1969/ 1976 Sidetall: 275 s.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Tore H Vigerust

Hei Tom, hvis du mener alvor i å utgi en bok om den nåværende familieheraldikk i Norge, kan du ha nytte av å se på Hans Cappelens webside om norsk heraldikk, samt på tilsvarende svenske sider - og svenske / skandinaviske bøker, f eks av Jan Raneke.Og: du må belage deg på i innsamle materiale selv. Først da får du en representativ samling. Jeg har to kildetips: Blom resturant i Karl Johansgt. og Blindern studenthjem. Her finner du sikkert et par tusen våpenskjold med farger etc, det meste fra etterkrigstiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Tilføyelse: Til Blindernsamlingen hører det naturligvis et ordensarkiv (for den sosieteten som har stått for våpentildelingene). Her finner du personalia og begrunnelsen for tildelingen av våpnet. (Det hadde jo vært artig å lest juryens begrunnelse for tildeling av våpen til en universitetsansatt med innhold reist penis.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tom Askerøi

Jeg har lenge tenkt å vise at jeg fremdeles leser den debatten jeg startet - OG at jeg fremdeles drømmer om å lage en bok over norske våpenskjold.Og inspirasjonen til å faktisk gjøre det kom med Tores innlegg.Også jeg kunne selvfølgelig tenke meg at det fantes en bok, med beskrivelser, nøkkel og illustrasjoner, helst i farger, med ETHVERT våpen som noengang har vært brukt i Norge. Men rent bortsett fra at jeg ikke er kompetent til å lage en slik bok, så ville jeg vel få store problemer med copyright’en etter ‘avskrift’ av ‘Norske kommunevåpen’, ‘Norske slektsvåpen’, ‘Norske sigiller’ osv., og tenk på hva den ville KOSTE. Å produsere - både i tid og penger - og hva den måtte selges for. Hvem ville betale flere tusen kroner for en slik bok? Jeg VILLE kanskje, men har jeg råd? (En billigere løsning er selvfølgelig en CR-rom, men da begrenser kundegruppen seg til folk som driver med data på fritiden. Og store deler av norges befolkning gjør ikke det. Dessverre.)Men våpen er interessant. Kanskje en bok over AKTUELLE våpen kunne få flere interessert - ikke bare for middelalderske genealogiske spørsmål sin skyld. Men finne våpenføringen i seg selv interessant. Dels er de fine å se på. Men like spennende er det å vite HVORFOR motivet er valgt.Jfr. Tore’s penis-eksempel. Men her kommer vi til et annet problem. Har personen med dette våpenet brukt det selv noengang? Ville han/hun sette pris på - kanskje mange år etter utdelingen - å få det publisert i en bok?Derfor forsøket på å be folk registrere sitt våpen. De skulle jo helst vedstå seg det, også.Selvfølgelig må jeg gjøre en innsamlingsinnsats selv. Det gjør jeg til egen samling. Og, ved hjelp av overnevnte bøker, annonser i Aftenposten, Cappelens hjemmeside, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, Heraldisk Tidsskrift osv blir samlingen overaskende fort firesifret.JEG TAKKER for alle tips. Og skal fortsatt PRØVE å besvare henvendelser av typen hvem hadde våpenet ‘hånd med seks fingre’...Vennlig hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Publikasjonen Skandinavisk Vapenrulla (eller en lignende tittel) har pågodt i omtrent 20 år med publiseringer av moderne slektsvåpen - også en del norske. Illustrasjonene er gode. En del våpen er helt nye og i aktiv bruk. Med andre ord: Tom foreslår å skape noe som allerede delvis eksisterer.Våpnene ¨på Blindern studenthjem (spisesalen) og på Blom er *tildelt* personer ved ulike anledninger, og det blir et stort problem i finne ut om de har vært i bruk utover at de nå henger der de henger. Personvernet tilsier også at en publisering av disse samlingene ikke blir lett. Men det burde ikke være vanskelig å starte en utgivelse i form av en fortsettelse av Hans Cappelens bok om Norske slektsvåpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tom Askerøi

Nå synes jeg du er litt urettferdig, Tore.Jeg har sett en annonse fra noe som kaller seg noe slikt en gang. For å registrere våpenet ditt tok de 1500 (jeg husker ikke hva slags) kroner.Uten at det ga noen rettigheter eller beskyttelse eller noe som helst annet.Rimelig ekskluderende spør du meg. Og letttjente penger?Jeg presiserte at registrering hos meg skulle være gratis slik at alle kunne være med. (Til gjengjeld gir heller ikke jeg noen rettigheter eller beskyttelse, selvfølgelig.)Men prosjektet mitt er nok lagt litt på is i sommervarmen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Da kjente du altså til eksistensen av Skandinavisk Vapenrulla (SVR). Litt ekskluderende kan en kanskje si at SVR er, men disse kostnadene skyldes jo trykkekostnadene, som har vært høye på grunn av fargetrykket (og den kunstreriske utførelsen av våpnene) samtidig som opplaget var lavt. At SVR ikke kunne gi rettsbeskyttelse, skyldes nok at SVR som er privat utgiverforetak ikke er forvalter av off. lover. De lover som vel kan gi rettsbeskyttelse for privatvåpen, er varemerkeloven (neppe patentloven). Utgiver(ne) av SVR har nok også tjent penger på utgivelsene, heldigvis. Gratis registrering hos deg, Tom, bidrar ikke til å løse hovedproblemet: finansieringen av utgivelsene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...
Gjest Tom Askerøi

Til Knut:Tja, kanskje litt. Men interessant og artig. 1000 takk. Ikke uventet på en svensk side var interessen for en norsk utgivelse nokså liten (drøyt 7 %). Hvis flere av oss går inn der og stemmer...(så kanskje jeg 'slipper' å lage boken?) Til Tore: Finansieringen og risikoen er selvfølgelig et problem. Men det skal være UTGIVERS problem - ikke bidragsyternes...Om jeg er villig til å ta den risk'en etter denne debatten, er en annen sak...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kenneth Holter

Hei!Jeg har et spørsmål litt på siden av temaet:Hvor kan jeg henvende meg for å få utformet/laget/kjøpt et familievåpen til min familie? Finnes det folk som driver med dette profesjonelt? Jeg vet jo at en del kunstnere tar oppdrag for kommuner, men hva med enkeltpersoner/familier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Kenneth, det har alltid vært private kunstnere som har tatt på seg slike oppdrag. (og stort sett ingen andre, bortsett fra den tiden da Riksarkivet hadde en heraldiker i stilling, men det er også historie nå). Annonsering i de genealogiske tidsskriftene, f eks, kan være en idé. Men du må da som oppdragsgiver gi kunstneren tilstrekkelig opplysninger om våpnets innhold. Det tidligere omtalte SVR tar også på seg oppdrag med kunstnerisk utførelse. Slike kunstnere kan en også finne via Norsk heraldisk forening og Skandinavisk heraldisk selskab.Til Tom, finansieringen er utgiverens og forlagets ansvar, klart. Derfor gis det også ut få heraldiske bøker i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løkkebø

Husker jeg helt feil eller var det ikke meningen at NSF skulle utgi en stor samling av våpen i forbindelse med sitt jubileum. Eller var det kanskje segl?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Det er snakk om segl fra hyllingen i både 1591 og 1610. Dette arbeides det fortsatt med. Se informasjon om dette i Genealogen.mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 måneder senere...
Gjest Hans Cappelen

Jeg har ikke lest disse innleggene før, men bedre sent enn aldri ... Det er mye jeg kunne ha lyst til å si noe om i de tidligere innleggene, men det vil nok føre altfor langt. Jeg tar derfor bare opp noen av temaene.Først forekomst av privatvåpen: ja, det finnes en stor mengde personlige våpenskjold fra tidligere århundrer brukt i segl. Vi har noen bønders våpensegl i Krags Norsk heraldisk mønstring, og vi finner bondesegl med våpen i bumerkebøkene til Strømme, Haukanes m.fl. Det virker for meg som særlig bondelensmennene hadde våpensegl. Som mange av dere vet, er forskjellen på bumerke og våpen at bumerker består av streker/linjer, mens våpen består av fargeflater. Begge kan ha den vanlige rammen av skjold. Dette betyr altså at den som vil lete etter våpen fra forfedrene, gjerne til illustrasjon i slektsbok,ikke bare må gå etter seglene til embetsmenn, militære, handelsfolk, bruks-/godseiere og håndverkere. Våpen og våpensegl fra de sistnevnte gruppene er lettest tilgjengelige fordi de finnes til dels utgitt; Norske Sigiller (middelaldersegl), Krag, (16600-1700) Cappelen (nålevende slekter), Løvenskiolds Nøkkel (våpensegl i riksarkivets samlinger), Nissen/Aases Segl Trondheim m.fl. Mange, mange andre våpen og segl er ikke utgitt. Selv har jeg en hel del upubliserte i min egen samling av norske person- og slektsvåpen. Betegnelsen 'personvåpen' bruker jeg når jeg ikke vet om det er brukt av mer enn en person - mange av våpnene i seglene er nok av den typen.Så ny utgivelse/bok: Fortsatt er det en stor mengde gamle våpen som ikke er publisert. Idag har vi jo internett og det mest økonomiske er å scanne og legge ut der, fordi bokutgivelse er kostbart og markedet begrenset. Jeg har noen planer, men det vil nok ta tid, særlig dersom ambisjonen skal være å legge ut avbildning, beskrivelse/blasonering, kildehenvisninger og kommentarer.Private ordensvåpen: Ble/blir våpnene på Blom og Blindern brukt av 'eierne' i andre sammenhenger ? Jeg kjenner iallfall ikke til det.Noe lignende er det med våpnene i frimurerlosjen, men flere av disse er også slekstvåpen fra tidligere.Rettsvern for privatvåpen: Om det er rettsbeskyttelse for person- og slektsvåpen i Norge, er nokså tvilsomt. Om dette har jeg skrevet i det skandinaviske Heraldisk Tidsskrift for noen år siden. Noe annet er det når slike våpen blir brukt som kjennetegn for økonomisk virksomhet. Dette er jo tilfellet for mange private, korporative våpen (f.eks. firmaer og idrettsklubber), bl.a. som varemerker. Poenget er at privatvåpen som ikke har denne karakteren, vanligvis brukes bare innenfor den private sfæren og som rene dekorasjoner. Da er det diskutabelt om bruken av våpnene har slik 'rettslig interesse' at de kan gjøres til gjenstand for søksmål ved domstolene.Våpentegnere/-konstruktører: Vi har i Norge mange gode tegnere av kommunevåpen og vi har noen heraldikk-kyndige som også tegner privatvåpen. Det er ikke bare enkelt å lage et godt, nytt våpen f.eks. slik at det ikke blir for banalt (utbrukte figurer som kors,kornaks, tannhjul, sverd, pil osv) eller for symbolmettet/tradisjonstynget (løve, ørn, lilje, rose, øks).dette ble visst veldig langt likevel --- Beste hilsen Hans

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.