[#15350] Er en likprediken det samme som en bisettelse ?

[Gjest Grete Bratne]

Er en likprediken på svensk det samme som en bisettelse på norsk eller finnes det en bedre og riktigere oversettelse ?

[Gjest Else B. Rustad]

Syntes det ligner mest på det norske ordet 'gravtale', jeg. Mvh Else B.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Her kan en skille mellom flere ulike seremonier.Begravelsen var å sette kisten ned i jorden. Den skjedde i tidligere tid på landet i Norge som regel uten prestens medvirkning.Så kom jordpåkastelsen, som krevde geistlig medvirkning. For å løse problemet med negravd kiste, og viet jord på kistelokket, kunne man ha stående en stokk fra lokket og opp, og denne ble så trukket opp, slik at det var åpen bane ned til kisten når presten kom på plass. Det kunne gå noen uker, ofte måneder, og noen ganger år, før presten kastet jord på. Det var nok ofte jordpåkastelsen som gav grunnlag for innføring i kirkeboken.Likprekenen var en tale over den døde. Den skulle presten ha betalt for, og noen ganger ble den lang (og dyr). Lenge var det vanlig at nesten alle fikk likprekener, men i første del av 1700-tallet gikk dette av moten i de lavere sosiale lag. Det var litt penger å spare på.

[Gjest Grete Bratne]

Tusen takk for god informasjon !Jeg tar med en liten historie i sakens anledning : Broren til min 5.tippoldemor var sogneprest og når han syntes det ble litt lite med inntekter i prestegjeldet, ettersom mange ikke tok seg råd til en slik likpreken for hjemsendte døde soldater, ble min ane svært oppfinnsom.Han gikk til innkjøp av krabber og satte fast lys på ryggen til krabbene. Deretter, når det var blitt helt mørkt, satte han krabbene rundt gravene og tilkallte 'sognebarna' som ikke hadde tatt seg råd til å betale. Disse kunne så bivåne lysene fra de hvileløse sjelene rundt gravene pga manglende likprekener...!!Dette var helt i begynnelsen av 17-hundretallet. Sognepresten var nok ikke helt god og det var et stygt triks, men man kan jo ikke annet enn å 'humre' over oppfinnsomheten. Og selvfølgelig ble han avslørt ettersom historien har overlevd i dokumenter frem til i dag.