Gå til innhold
Arkivverket

[#15389] Tånevik i Sögne


Gjest Arvid Andersen
 Del

Recommended Posts

Gjest Arvid Andersen

Tånevik i Søgne i V. Agder. Aadne Jensen er den første vi kjenner til som bosatte seg på Tånevik på 1500 tallet. Vi har ikke kunnet finne ut hvor han kom fra men vel at han giftet seg med Else Matzdatter Landöy. Er det noen som vet hvor Aadne kom fra. mvh Arvid Andersen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Det er vel oppgitt endel meropplysninger i bygdebøkene, for å kunne gi bedre startinfo for videre mulig oppklaring?Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arvid Andersen

Takk til deg Knut for snabb replik, men jeg forsto ikke riktigt hva du mente. Det som vi vet om Aadne Jensen er at han ble føtt noen gang på slutten av 1500 tallet, at han kjøpte Tånevik og at han fikk minst to sønner, Tomas og Torkel som ble føtt rundt 1600 kanskje noen år etter. Jeg har forstått av Karl Arnt Skarpeids sider at kona,Else Matzdatter Landøy kommer fra en familie som er bedre kartlagt. Vi har imdlertid en teori om at Aadne kunde ha vært sønn til Jens Bentsen Stausland. Om du eller noen annen vet mer fra bygdebøker eller annet er jeg glad for å få vite så mye som mulig. Det er ikke så lett å få tillgang til all litteratur her fra Sverige. mvh Arvid Andersen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torleif Odland

Dersom en antar at du mener Jens Berntsen Stausland/ Foss 1565- 1645, så nevnes han gift med Gunvor Olufsdatter Hamre. Barn: Knud 1590 til Haave i Birkenes, Jon d. før 1624,og kom til Gjæving i Dypvåg. Bent 1614 til Kvikshaug i Fjære, Anstein d. 1660,Ingeborg gift til Mosby, Gunhild gift med Tore Berntsen Augland i Torridal, en datter nevnes gift med Tarald Ellefsen Kjos, og en datter nevnes gift med Gunnul Elefsen Ryen. Mvh. Torleif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Nå er det i siste innlegg gitt en grei oversikt. Selv kan man ikke se at det forefinnes noe på hvem hans foreldre skulle ha vært sålangt. Mulig at skiftet etter Aadne Jenssen Tånevik, den 12.10.1668. kan fortelle noe mer. Hvilket grunnlag har du for en slik teori?Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Man må påregne at hans ektefelle, Else Matzdtr. Landøy (Halse-slekt), og muligens ham selv, blir bedre beskrevet i den kommende nye bygdeboken:Gards- og slektshistorie for tidligere Halse og Harkmark kommune (forfatter: Dag Hunstad).Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arvid Andersen

Takk for vist interesse. Det er nok rett at jeg får gi meg til tåls til bøkene for Halse og Harkmark blir ferdige. Problemet kanskje er at Tånevik ligger i Søgne, men jeg håper på det beste. Om Aadne kom fra Harkmarksiden så kanskje han finns med. MVH Arvid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Kristian Fjeldsgård

Tånevig er så vidt det er behandlet i bygdeboka for Holum under Øvre Møll s. 458- bakgrunnen er vel om jeg ikke husker feil en Herredagsdom i I. rekke. Har ikke fått pakket ut dette ennå, men jeg antar at at dette er veien man må søke. Saken om Nome og Ramsland gjengitt i Bidrag til Agders historie XVII og folket på Dal og Ås kan også være en innfallsvinkel. (Erik Skjævesland) Else Matsdotter er vel søster til Ole Madsen Kige, i 1617 nevnt Oluff Vadtzøe i Bergen som eier 1 hud 5 eng. i Røberg (Odelsmanntallet for Agder, 2011. og artikler av Petrus Valand om Rødbergfolket og Møllfolket etc.En gjennomgang av skiftekortene for disse gårdene som er nevnt pluss Farestad og Landøy og Lande kan gi yterlige svar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...
Gjest Arvid Andersen

Mens vi venter på at bygdebøkene om Halse og Harkmark skal bli ferdige har vi spurt litt rundt når det gjeller de første bosetterne på Tånevik i Søgne. Agdesidens Dombok 1636 er bestilt og vi har også lagt en bestilling på noe som Petrus Valand skrevet i Agder Historielags årsskrift om ”Den gamle ætta på Øvre Møll”. Slektsforskere på Sørlandet har sagt oss at det nokså sannsynlig må ha vært en forbindelse mellom Møll-folket og den Jens Taanevig som ble nevnt 1591, og en teori som har kommet opp er at Jens Taanevig skal ha vært identisk med Jens Mortensen Lofstad som kjøpte opp gods som Anna Torgrimsdatter Møll hadde eid. Det står i Søgneboken at Jens Taanevig skal ha bodd på Taanevig men bare en sønn nevnes, Aadne Jensen Taanevig. Vi syns kanskje i den sammenhengen at det er litt ”rart” om Else Madzdatter Landøy med den bakgrunn hun tydeligvis hadde gifter seg med eieren til et relativt lite bruk på Taanevig, om denne ikke hadde samme slags bakgrunn som hun selv.Forbindelsen mellom Taanevig og Anna Torgrimsdatter Møll skal være den Aanon Torgersen som sammen med Torulf Tordsson kjøpte hele Taanevig i 1526. Aanon skal ha vært far til Torgrim Aanonsen Møll som i sin tur skal ha vært far til Anna Torgirmsdatter Møll. Derimot er vi ikke helt klar over forbindelsen mellom Anna og Jens Mortensen Lofstad selv om vi sett at en antagelig far kan være Morten Torgrimsen Møll som kanskje var onkel til Anna. Mye kanskje her men det er vår kunnskapsnivå just nå.Foreløpig kronologi: 1526 Aanon Torgersen og Torulf Tordsson kjøper hele Tånevig. I tidsrommet mellom 1526 og 1591 vet vi ingen ting. 1591 Jens Tånevig har den største gården på Tånevig. 1624 Tollef Møll eier gods i Tånevig. 1636 Sak om odel i Tånevig (nevnt i domboken). 1647 I skattematrikkelen bruker arvinger etter Aadne Jensen Taanevig hele Tånevig.Er det noen av dere som kan bringe litt mer ordning i denne oppstillingen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arvid Andersen

Jeg behøver hjelp med å lokalisere en Else Siversdatter som i følge Søgneboken band 2, side 149 i 1628 selger 3 engelsk på Taanevig til sin slektning Torkel Aadnesen. Om det fins opplysninger om transaksjonen, kanskje det går å utlese hvordan de to var slekt, for å derfra eventuellt finne ut hvor Torkels bestefar, Jens Taanevig kom fra. Takk for hjelpen Arvid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arvid Andersen

Else Siversdatter var vanskelig forstår jeg, så jeg forsøker med en annen Else. Else Madzdatter som gifte seg med Jens Taanevigs sønn Aadne. I mine opplysninger står at far til Else var Matz Tostensen Landøy, farfar var Tosten Olavsen Rødberg, farfarsfar var Olav Jonsen Skinsnes og hans far igen skulle være Jon Nilson Skak gm. Ingeborg Gundersdatter Bringsvær. Mor til Else var Ingeborg Gjestdatter Landøy som var datter til Gjest Tomassen Syrdal. Jeg hevder ikke at dette er rett, men om noen kan bekrefte eller avkrefte så er det bra. Jeg forsøker finne ut litt mer om Jens Taanevik. Hans efterkommere spred seg til nesten alle gårdene i Søgne og vi er ganske mange som undrer.Takk for eventuell hjelp Arvid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Jeg har ikke så my ferdi om denne problemstillingen men følgende:DN VII, nr. 715: To lagrettemenn i Undal kundgjøre at Asbjørn Jørundsson (?) paa sin Faders, sin broder Nils's og egne vegne overdrog Amund og og Haarek Hugessøner samt Olaf Thomaassøn hele Gaarden Skoptevik (Skoptelan?) i Valle Sogn til fri Eiendom og modtog Betaling derfor (Skoftevik i Spangereid og dette er Skoftelandsfolk i Sør-Audnedal, Kr.F.)I 1543 (DN 7, nr. 760) en lagrettemann Gest Skopteland.Min antagelse er at Gest har en datter gift med Olaf Thommassen som det er skifte etter 1570, DN 7, nr. 804 hvor Gjest Olafsson får hele Landøy minus en hud som brødrene får, men Gjest og hans etterkommere skal ha rett til å leie Landøy.Så din antagelse om Ingeborg Gjestd. må være rett.Far til Olof Madsson Kige og Else Madsd.,Oluf M. er i 1617 bestmann i 1 1/2 hud i Rødberg som vel stammer fra Lande, dvs kretsen Aslak Stiansson Lande som var gift med Aslaug Olsdotter Spilling av Rødbergætten.En datter av Aslak er gift med en Anon Toftenes.Petrus Valand gikk tilbake på teorien om Jon Nillson Skak som far til Olaf Jonsson SKinsnes og det er vel alment akseptert at det må være Jon Eivindsson Skindsnes som var gift med Ingeborg Gundersdatter Bringsvær. Han sønn av fogden Eivind Ljotsson.Nå er det en stund siden jeg har sewtt på dette materialet og jeg føler behov for å ettergå P. Valand og sette opp Rødbergs-ætta litt mer oversiktlig for folket etter odelssaken i 1564. Det er en del ting i den saka som ikke er skikkelig belyst. Men det må jeg komme tilbake til. Det samme gjelder Torgrimsfolket på Møll.Forøvrig er vi inne på en del av disse problemene i en del av de andre temaene om Agderslekter.En ting at det er vanskelig å orientere seg på grunn av alle inngiftene, men når man går ned på grunnelementene er det kanskje ike så vanskelig allikevel, selv om det kreves mye arbeid fremdeles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Jeg skulle nok sett litt lenger ned på s. 504 i Holumboka. Der oppgis det av Slettan at en Ole Ådnesson bruker 1 hud, svigersønn til Svenke Olsson, antatt å være den samme som var på Grim i Oddernes før 1641.Har ike sett noe nærmere på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arvid Andersen

Takk Kristian for dine svar. Jeg har just fått Domboken for Agder så har vært helt oppslukt ei stund nå. Jeg har ikke Holumboka og fikk ikke helt med meg hvor Ole Adnesen bruker 1 hud. I mine 'ruller' finns han på Trysnes gift med Gunnild, datter til Besse Jonsen Trysnes, men flytter til Eig. Om han har eid noe i Holum åpner det nye muligheter for å finne slektskap med Møll folket. Det står ganske mye i domboken om Tånevik og en sak med just Møllfolket som kanske kan gi en del matnyttig. Jeg skal forsøke meg på en tolkning men det gjeller å holde tunga rett i munnen. Ha en god kveld Arvid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Han var på Brinsdal, som sansynligvis ble utlagt til folket på Grim da Kristiansand ble utlagt til by(!) av Kristian (selvfølgelig Kvart)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Gjest Arvid Andersen

Jeg kan ikke slippe taget i Jens Tånevig. Har lest en del i Agdesidens Dombok 1636 og har okså letet en del i DN uten større lykke. Men en sak som jeg funderer på er at Jens Tånevig skal ha skrivet under hyllningsbrevet til Christian 4 i 1591. Er det noen som vet hvor disse brevene finns og er de publisert. Det jeg lurer på er om det kan finnes et segl eller merke som kan spores. Jeg er taknemlig for et gått råd. Jeg kommer å besøke arkivet i Kr.sand om et par uker og skal bl.a. besøke arkivet. Hilsen Arvid i Lysekil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Gården er Brinsdal.Aktstykker til de norske stændermøters historie 1548-1661, Den Norske Historiske Kildeskriftkommission, 1. hefte.177. Otthernes 17 april (1591: Jens Taanevig er nevnts som nr. 13 av de 35 lagrettemennn og menige bønder som var tilstede ved valg av utsendinger til Christian 4. hyllning.Han var ikke blandt de tolv som forseglet fullmaktsbrevet til utsendingene, så desverre, den veien går ikke. Det er bare forseglernes som har segl, og disse seglene arbeider Norsk Slektshistorisk Forening med å utgi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

En ting til: Ådne=Arne og Ådnenavnet finnes på Ime hvor det vel skulle være samkvem med folket på Møll. Fra meg er det bare en strøtanke, for det er ikke noe jeg har sett på

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torleif Odland

Fra gardshistorien på Stokkeland i Greipstad finner en følgene på side 429, kansje noe på kanten, men navnet Aanesen (Aadnesen) dukker også her opp. Sitat: Men vi hører om Aslak Knudsen Stokkeland alt i 1584. Dette året solgte han en part i gårdene Ålo. Dvalås og Trysnes i Søgne til slekningen Tore Aanensen Ålo. Tore kjøpte året etter også partene i de samme gårdene som Torger Aaneensen i Austviga hadde arvet. Tore og Torger var trolig brødre. Det er da nærliggende å tro at Aslak Knudsen kunne ha vært gift med en søster av Tore og Torger Aanensønner, og at det var hennes arvepart han solgte i 1584. (sitat slutt.) Mvh. Torleif Odland

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arvid Andersen

Forbindelsen mellom Jens Taanevig og Tore Aanensen/Torger Aanensen er kanskje noe langsøkt, men det faktum at Jens sønn hette Aadne Jensen kan jo ses som at Jens fulle navn har vært Jens Aanensen (Aadnesen) Taanevig.Jeg har tidligere ettersøkt Else Siversdatter i dette forumet for å forsøke å finne ut hvordan hun var slekt med Taanevigsfolket. Hun (Else) solgte 3 engelsk til sin slektning Torkel Taanevig i 1628.Else kan ha vært datter til Syvert (Siver) Vige, sønn till Jon Ormestad. Sivers kone, Tone Pedersdatter Vatne var fra Østre Vatne i Holum og de har kanskje eid del i Taanevig som Else så har arvet etter sin mor. Peder Vatne som sannsynligvis er Tones far er nevnt på Heddeland i Øyslebø gard og ætt b.2 s 296-297. Der står at det var Peders mor som førte med seg Østre Vatne, men det står ingen ting om Taanevig i oppregningen av gods som Peder eide eller hadde pant på, men det er jo mulig i alle fall.Om Else Siversdatter er Torkels slektning finns det tre ganske interessante alternativ: 1. Torkels kone, Gjertrud Eriksdatter Frøysland var slekt med, a Siver Jonsen Ormestad/Vige, eller b. tilhørte samme Vatneslekt som Todne Pedersdatter. 2. Jens Tånevig var gift med en slektning till Peder Vatne, kanskje en søster til ham eller til hans far Olav. 3. Torkels mor, Else Madzdatter Landøy hadde en bror, Tomas Madzen Osnes som var gift med Allau Pedersdatter Vatne, datter til Peder Vatne og søster til Tone Pedersdatter som var gift med Siver Vige.Jeg undrer om det siste alternativet kan sies å være i slekt. Jeg hadde foredradd at det var alternativ to som gjelde, for da hadde jeg hatt ett utgangspunkt for å lete etter Jens Tånevigs bakgrunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arvid Andersen

Jeg har fundert på om Jens Taanevigs navn kan ha vært Jens Aadnesen Taanevig alternativt Jens Jensen Taanevig. Kristian Fjeldsgård nevnte Ihme i et innlegg her ovenfor og etter et tips fra Per H. Rosenkilde fant jeg i Paal Sveinalls Gard og ætt i Øyslebø bok 2 på side 134 at Aadne Halvorsen var både på Ihme og Jåbek. Det med Jåbek er interessant etter som det på Taanevig i alle år har sagts at de var slekt med Jåbeksfolket. Det er jo litt tankevekkende at på Jaabech fanns en Jens Jaabech som bør ha vært samtidig med Jens Taanevig – kanskje til og med samme person.Torolf Tordsen selger hele Taanevig i 1526 til Aanon Torgersen og Hendse Halvorsen (Jens Halvorsen). Kan Hendse ha vært en bror til Aadne Halvorsen? Om det var fallet så går det å finne en forklaring som er både logisk og kronologisk rett. Jeg har forresten lest noen plass at Aanon Torgersen kanskje var gift med en datter til Hendse (Jens) Halvorsen og det kan jo være derfra som Jens Mortensen får sitt fornavn.Jeg undrer om Du Kristian kunde se om Jens Jåbek og Jens Tregde også skrev på Hyllningsbrevet i 1591, dette for å eventuelt kunde utelukke at en av dem var identisk med Jens Tånevig.Den teori jeg etter hvert har etablert og som jeg vil forsøke å finne bevis for går ut på følgende: Aadne og Jens Halvorsen var brødre De satt med blant annet Ime og Jåbek. Aanon Torgersen var gift med en datter til Jens Halvorsen. Taanevig var på tre huder. I en sak om Taanevig i Agder Dombok 1636 på sidene 161 – 167 ser det for meg ut til å gjelde en halv hud odel og en halv hud pantgods, altså totalt en hud som er Møllfolkets del i gården. Når Aanon Torgersen kjøper Taanevig betaler Jens Halvorsen 1 mark gull i gården (Agdesidens dombok 1636 s. 162). Kan det være så at Jens Halvorsen beholdt en del av gården som gikk i arv til sønnen/slektningen Jens(Jensen/Aadnesen)Taanevig? Jeg kan ikke utlese noen plass at Möllfolket har satt spørsmålstegn ved den delen av gården som Jens slektninger eier. Hilsen Arvid i Lysekil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Jens Taanevik er nevnt 17 april ved valg i Oddernes, og Jens Jaabeck er nevnt 17. april på Ksllelands ting (Holum) ved valgene i 1591. Så det er to forskjellige personer.Jeg har en del materiale om relasjonene rundt Ime, bl.a. har Petrus Valand skrevet en del om Bjørn Høye/Imes forfedre og det er vel noe av det samme som går igjen I Øyslebø II-Vestre Høye.Nå holder jeg på med noe annet stoff som i og for seg innvolverer de samme slekter. Men jeg skal komme tilbake til denne delen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Gjest Arvid Andersen

Ole Aadnesen har vært berørt i dette tema tidligere og jeg har letet litt etter ham.I følge Søgneboka del 2 så hadde Aadne Jensen Taanevig og Else Madsdatter Landøy følgende barn omtrentlig født: 1602 Torkel, 1604 Tomas, 1610 Jakob, 1614 Ole,Uten at det behøver ha noe betydning- mange barn døde - så heter ingen av barna Jens etter Aadnes far eller Mads etter Elses far. Ingen døtre vises i Søgneboka, men i neste generasjon forekommer Johanne, Anne, Gunhild, Gjertrud, Kari og Else. Om vi tar bort Kari (Karen), Gjertrud og Else så kan kanskje Aadnes mors navn ha vært Johanne, Anne eller Gunhild. Det finns jo også en Anne Taanevig som skall ha levd til 1645, men hun kan knapt ha vært mor til Aadne Jensen som bør ha vært født senest i 1580. I følge Søgneboka: Ole Aadnesen giftet seg med Gunnild Bessedatter Trysnes og fikk disse barna: 1649 Aadne, 1650 Peder, Eirik, Anne,Ole bodde først på Trysnes men flyttet til Eig. Etter det har jeg mistet ham.I følge Holumboken: Ole Aadnesen gift med Aase Svenkesdatter (Vigmostad?) til Brinsdal og fikk disse barna: 1643 Aadne, 1646 Ole, 1652 Knud, Siri, Aase,Ole bodde på Brinsdal, men det finns ingen opplysning om hvor han kom fra. Kan Aadne Jensen Taanevig ha hatt 2 sønner som hette Ole, eller kan Oles første kone Gunnild Bessedatter ha dødt etter at de flyttet til Eig og han giftet om seg med Aase Svenkesdatter?Det som kompliserer litt er att Karin Brinsdal i odelsmanntallet for 1624 har 2 ½ eng. i Taanevig. Det er vel ikke utenkbart at Karin Brinsdal, enten var slekt med Møll folket, eller med Jens Taanevig og at slektskapet gjorde at Ole Aadnesen søkte seg til Brinsdal.Ha det bra i vintermørket Arvid Andersen Lysekil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Har ikke sett på noe men var det ikke en forbindelse Stausland Eig og en av Oddernesgårdene. Gunild kan være oppkalling av Gunild Stausland??? med alle mulge forbehold, Gunhild hadde om jeg ikke husker feil gods i Østre Try, På Vestre Try satt det folk fra Roland i Sør Audnedal

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Det ville vel lette den eventuelle løsning og oversikten en del, hvis noen av dere evnet til å sette opp en liten anerekke for hver av dem med 'løse ender'. Da kan kanskje andre og jeg selv muligens også evne til å inngi noen relevante forhold.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.