[#15389] Tånevik i Sögne

[Gjest Arvid Andersen]

Takk for innlegg. Knut! Om du sender meg et mail på arvid.andersen@talab.se med noen stolper om hvordan en oppstilling bør se ut skal jeg gjøre et forsøk på en sammenstilling. mvh Arvid

[Gjest Knut Fjogstad]

Svarer her direkte istedenfor pr.mail til siste innlegg, som følgende:Det finnes mange forskjellige måter å beskrive de angjeldende anerekker med 'løse ender'. En kombinasjon med alfabetet og tall kan anvendes. Det kan også enklere utføres, som f.eks. her hentet fra tema nr. 16955 (ref. temaeier: Knut Fasting) utdrag fra innlegg nr. 18:'* Heinrich IV Den Stolte Duke Av Braunsweig (Abt 1100-1139) Gertrude Duchess Av Østerrike (Abt 1105- ) Married 29 May 1127* Heinrich XI Der Löwe Av Bayern (1129-1195) Matilda Plantagenet Av England (1156-1189) Married 1 Feb 1168Heinrich Burwin I Mecklenburg (1136-1227) * Mechtilde Av Sachsen (1172-1209) Married 1166* Heinrich Burwin II Av Mecklenburg (1170-1226) Kristina Sophia Sverkersdotter Married Abt 1200.'I tillegg bør angjelde gårdsnavn taes med: f.eks. født på gården nevnes først og øvrige etterpå såsom: Gård1(født)-Gård2(eier)-Gård1(tilbake pga.odel osv),Gård3(kjøpt pga.osv).osv.Mvh Knut

[Gjest Arvid Andersen]

Vet ikke om jeg skyter over målet eller om jeg i det hele tatt er i nærheten av skiva.Etterkommere til Jens TaanevigJens Taanevig ca 1550 - etter 1591 gm ukjent Var på Taanevig i 1591 Sønn: Aadne Jensen ca 1575 – etter 1614 Else Madsdatter Landøy Bodde antagelig på TaanevigBarn: Torkel Aadnesen ca 1602 – etter 1638 Gjertrud Eriksdtr Frøysland Taanevig Tomas Aadnesen ca 1604 – etter 1654 Karen Ulfsdatter Taanevig Jakob Aadnesen ca 1610 – etter 1664 Ingrid Eriksdatter Frøysland Taanevig Ole Aadnesen ca 1614 – etter 1650 Gunild Bessedtr Trysnes Trysnes, Eig, ?Torkel Aadnesen gm Gjertrud Eriksdatter Frøysland Bodde på Taanevig Barn:Aadne Torkelsen 1638 – 1687 Gunild Knudsdtr Harkmark Taanevig Johanne Torkel Povelsen Harkmark TaanevigTomas Aadnesen gm Karen Ulfsdatter Bodde på Taanevig Barn:Anne Tomasdtr 1655 – 1718 Nai Gundersen Østre Eid Østre Eid Gjertrud Rasmus Røysleand Røyseland Gunhild Jens Hansen Taanevig Kari Daniel Aslaksen Try til ÅloJakob Aadnesen gm Ingrid Eriksdatter Frøysland Bodde på Taanevig Barn:Aadne Jakobsen Føre 1640 Peder 1644 – 1719 Kirsten Madsdtr Osnes Taanevig Torkel Anne I et tidligere innlegg er det nevnt at Peder Jakobsens bestemor, Else Madzdatter hadde en bror, Tomas Madzsen som kom til Osnes. Antagelig er Kirsten et barnebarn til Tomas, noe som gjør Peder og Kirsten til tremenninger.Ole Aadnesen gm Gunild Bessedatter Trysnes. Ole var på Trysnes (ca 1664) finns siden ikke i Søgneboka Barn:Aadne Olsen 1649 – 1709 Adelus Syvertsdtr Eig Eig Peder 1650 – 1708 Torborg Pedersdtr Hallandvig Hallandvig Eirik AnneI 1526 kjøpte Aanon Torgersen Møll og Jens Halvorsen hele Taanevig som var på 3 huder. I 1624 års odelsmanntal står det at Tolle Mid Møll eier 1 hud og har ½ hud pantgods og at Karin Brinsdal har 2 ½ eng. Resten, 1 ¾ hud har jeg ikke funnet i 1624. I 1628 kjøper Torkel Aadnesen 3 eng. av sin ”slektning” Else Siversdatter. Torkels onkel var gift med søster til Elses mor, døtre til Peder Vatne I 1647 års skattematrikkel fant jeg at Tomas Aadnesen skatter for 1 ½ hud, at Christen Kjelland etter sin ”vermoder” skatter for en hud, Jakob Aadnesen skatter for ½ hud og Jens for 3 gsk. Jens er antagelig den Jens Davidsen som nevnes fram til 1664 og som kanskje var David Taanevigs sønn (se nedenfor). I 1661 bruker Mikkel Christensen 1 hud på Taanevig. Mikkel var gift med Anne Christensdatter Østre Sangvig. Navnene på Annes søsken er ganske interessante, Aadne, Ole, Peder, Torkild, Olaug, Maren, Berte, Aase og Tarjer. Likheten med navnene på Aadne Jensens barnbarn er nesten slående.Løse tråder er i første hand Karin Brinsdals 2 ½ engelsk, Else Siversdatters, via Peder Vatne, 3 engelsk og Christen Kjellands svigermors ene (1) hud. I det hele tatt syns jeg at det er for mye gods på for mange hender.Personer som er nevnt på Taanevig er Jens Taanevig som nevnes i 1591, Nils Taanevig fram til 1618, David Taanevig fram til 1624 og Jens Davidsen fram til 1664. Anne Taanevig nevnes fram til 1645.Det går kanskje å ane en forbindelse fra Jens Halvorsen til tre mulige sønner eller sønnesønner, Jens Taanevig, David Taanevig og Nils Taanevig. Ettersom Jens bodde på det største bruket kan man kanskje tro at han var eldst om de var brødre. Anne kan ha vært søster til Jens Taanevig eller muligens datter og gift med Nils, men det er også interessant at Anne kommer igjen som navn på døtre hos Jens sønnesønner. Etter som vi tror at Jens Taanevig er felles faktor for de fire ekteskapene burde det bety at Jens kone har hatt navnet Anne men på samme gang er det ingen sønn vi kjenner til som fått navnet Jens, heller ikke Nils eller David.Jeg har ikke sett skifter etter Jens Taanevig eller Aadne Jensen, men Aadne skal ha eid 10 engelsk i Taanevig. I Søgneboka står at sønnene Torkel, Tomas og Jakob arvet gods etter foreldrene, men ikke hvor mye, men Jakob skatter for en halv hud i 1647. Om de tre brødrene fikk like mye kan det indikere at Aadne disponerte mer enn de 10 engelsk som var odelsgods.

[Gjest Arvid Andersen]

Mitt forrige innlegg ble svært rotete. Jeg 'klistret' in et word-dokument og formateringen og dermed mye av meningen forsvant. Beklager så mye. Arvid

[Gjest Knut Fjogstad]

Takk for informativt oppsett som greit nok viser den status som foreligger.Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Du må lage noen ekstra avsnitt med WordHer har du Tånevig fra 1647:Tanneuig 3 huder. (Tånevig)Jacob och Tomes ibd. 2 huder. Rader bøxlen.Christen Kiellannd och sin wermoder 1 hud.Tomes ibd. 1 1/2 h. 1 gsch.Jens ibd. 3 gseh.Jacob ½ hud.Det er mange gårder hvor ikke alle eierne er med i Odelsmanntallet,. Og det er flere årsaker til det.Det kan være Kron-, Adels eller Krongods som ikke skatter, og derfor ikke ser ut til å ha blitt tatt med i deler av Odelsmanntallet. Det samme gjelder Lensmannsgårder.For det andre er det måten manntallet er tatt opp på. Ser du Odelsmanntallet sogn for sogn vil man se at der er forskjellig hvorledes eiendommene er registrert, men hovedsaklig det sies at i 1624 er hjemstedet utgangspunkt for oppgavene, mens i 1617 er det eiendommene som er utgangspunktet.For det tredje kan det være skattesvindel.Det kan være verdt å undersøke Christen Kielland

[Gjest Knut Fjogstad]

Et relativt (forholdsvis) alment spørsmål:Hva er man særlig egentlig ute etter i dette temaet?Mvh Knut

[Gjest Arvid Andersen]

Takk Kristian for ditt innlegg. Svaret på ditt spørsmål Knut er enkelt men derfor ikke lett. Vi håper finne ut hvem Jens Taanevig var. Min tanke har vært at gjennom å forsøke å kartlegge det som er kjent eventuellt komme fram til et mulig svar på ovenstående spørsmål. Saker som kanskje går å ta rede på er hvem som ved forskjellige tidspunkter eier deler i gården. En person som eier del i Taanevig er Christen Kjelland (1594 - 1670)gjennom sin svigermor. Problemet her er at vi ikke vet hvem Christen var gift med. Det kan ha vært noen fra Møll i Holum eller en datter til Jens Taanevig og søster til Aadne Jensen Taanevig.Jeg har lagt en bestilling på Odelsmantallet fra 1624 hos Agder Historielag, men de andre mantallene og eventuelle skifter, hvor finner jeg dem? Hilsen fra et Lysekil i småregn, Arvid

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Skattematrikkelen 1647 må lånes på Nasjonalbiblioteket (fjernlån til Sverige??)Jeg har med tiden fått kopiert denne for Sogn og Fjordane, Hordaland og Vest-Agder, planlegger Aust-Agder og Rogaland?, men det tar sin tid.Jeg kan gjøre enkeltoppslag for deg, men min erfaring er at det er en fordel å sitte med 1647 når man bruker Odelsmanntallet fra 1624.Skifte- og Panteprotokoller er på Statsarkivet i Kristiansand. De finnes både på Mikrofilm (vel kopier på RA) og kort(bakerst til høyre på lesesalen).Skal du gjøre noe større arbeide bør du regne med noen dager på lesesalen i Kr.sand til sommeren med gode notater for hvilke gårder du er interresert i. Du må også påregne henvisninger til en rekke andre gårder som må noteres for å få sammenhengen.Jeg har noen skifter fra Kige med tilliggende herligheter. Delvis har jeg registrert dem, delvis ligger de for bearbeiding.Jeg skal ha Tånevig i Bakhodet.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Til KnutHva er man interressert i?Innimellom spør du mere enn ti vise kan svare.Arvid har vel funnet en forfar-mor på Tånevig.Min interresse bunner i saken i Dombok for Agder med forbindelsen til Gamle Slekter på Møll som Petrus Valand kaller det i en av sine artikler.Jeg for min del er ute etter forbindelsen mellom disse gamle slektene og de ennå eldre slektene på Møll som er nevnt i to brev rundt 1420-30.Og da finnes det mange omveier

[Gjest Arvid Andersen]

I dette forumet har jeg vært opptatt av å forsøke å finne bakgrunnen til Jens Taanevig, den eldste ”sikre” stamfaren til folket på Tånevig. Selv om det ikke har lykkes så synes jeg at jeg har fått en større forståelse for problemet og kan også ane en løsning.Torolf Tordsøn solgte i 1526 Taanevig til Anon Torgersen på Møll i Holum og Jens Halvorsen. Hittil har jeg og andre som har gransket dette sett på Møll som nøkkelen, men det kanskje er så at nøkkelen isteden fins hos Jens Halvorsen og til del også hos Torolf Tordsøn.Nå er det så at jeg i alle fall i utgangspunktet ikke vet mer om disse to enn om Jens Taanevig. I en artikkel av Asgaut Steinnes i Årskrift for Agder Historielag nr 42 gjør han en analyse av Torolf navnet og konstaterer at det er meget sparsomt brukt og at den største konsentrasjonen finns i vestre Agder og i Rogaland. Jeg har også funnet at Peter Langeland blant sine forfedre oppgir at Tore Hugesen Skaks far het Huge (Hugo) Toresen Taanevig og var sønn til Tore Williamsen. Jeg har forsøkt å få verifisert den opplysningen men ikke lykkes. Konsentrasjonen av Torolf fins i de vestre bygdene i Agder og deriblant på Foss, Torolf Foss, nevnt i 1554,1555 og 1558. Min konklusjon når det gjeller Torolf Tordsøn blir at han kan ha hatt noen slags tilhørighet til Foss eller vestre Agder.Når det gjeller Jens Halvorsen som var med og betalte en mark gull for Taanevig så er min teori at han var bror til Aadne Halvorsen som var far til Bjørn Aadnesen Halvorsrød/Høye som så vidt jeg forstår også eide eller hadde eid Ime, Jåbekk og Høye. Det er jo interessant at på disse gårdene forekommer Jens og Aadne. Det er forresten tilfelle på Tregde også der forresten enken etter Jens Tregde heter Anne, et navn som forekommer ofte blant Jens Taanevig’s etterkommere.Jeg tror altså at Jens Taanevig er etterkommer til Jens Halvorsen og derigjennom slekt med de nye eierne, Møllfolket. Anon Torgersen skal jo ha vært gift med en datter til Jens Halvorsen. Det kan nok hende at Jens var leilending eller forpakter på Taanevig men det kan også ha vært så at Anon Torgersen og Jens Halvorsen eide hver sin halvdel av gården og Jens Taanevig arvet Jens Halvorsens halvdel. Saken i Agdesidens Dombok 1636 på siden 161, gjaldt bara halve gården.Vi kjenner bare til en av Jens Taanevigs sønner, Aadne Jensen og om han vet vi bare at han fikk fire sønner og av dem ble tre boende på Taanevig. Det er jo nokså sannsynlig at både Jens og Aadne fikk flere barn, men hvor de i så fall tog veien vet vi ikke. Men – når jeg gikk igjennom Odelsmanntallet for 1624 så fant jeg en sak som jeg undrer på. På siden 171, sak 1553 som gjeller Wetland ødegård står det at Anders Thenevig eier 5 engelsk. Hvem er denne Anders Thenevig, kan det være Aadne Thanevig? Om det er fallet, hva gjør han i så fall i Eiken?Jeg vil slutte med å ønske alle en God Jul og ett Gott Nytt År og en spesiell takk til dere som har hjelpt til med opplysninger.Arvid Andersen Lysekil

[Gjest Knut Fjogstad]

Vedrørende å anvende Skak (ref. i siste innlegg) istedenfor Skaak, Skåk o.lign., se følgende tema:LenkeMvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Nøkkelen ligger nok i Torolv-navnet, sammen med mye annet. For å nevne først en liten ting: Det er forbindelser på kryss og tvers i hele Agder-området med en rekke forbindelser utenfor.Steinnes foretar en analyse av Torolv(f)-Torrof etc-navnet. Han starter på slutten qv 1400-tallet, men forfedrene til Gunnulf Torolfsson Stokke kan føres tilbake til en Einar født rundt 1300+Denne ætta virker som å være meget sentral.Foreløpig har jeg kartlagt en god del, emn det er en del forbindelser som trenger ytterlige bearbeiding.Jeg hadde håpet å ha en del ferdig i løpet av nyåret, men bearbeiding av stoffet for publisering tar lenger tid enn jeg regnet med, særlig fordi nye muligheter stadig dukker opp.Forbindelsen jeg arbeider med er: Eldre Stokke-ætt, Haddeland/Sodeland, Møll, Skalleberg(Skardeberg)/Mæla(Merdin), Asdal, Haanes, Strømme, og som sentral ætt i Audnedalen Rødberg.En del av dette jeg har kommet frem til bugger på andres arbeider, men vil kaste omkul en del konklusjoner, og når det gjelder Steinnes arbeid omkring Stokke vil det bli ført videre tilbake i tid.Noen ting vil nok dukke opp i løpet av neste år

[Gjest Arvid Andersen]

Var Jens Taanevig sønn til Hendse (Jens) Halvorsen som sammen med Aanen Torgersen Møll kjøpte Taanevig av Torulf Tordsen i 1526?I Agder Historielags Tidskrift nr. 43 s. 64 finns et stykke av P. Valand, Agderproblemer 2, som blant annet handler om Rafoss, men som også tar opp Hilleborg Hendsedatter Austad og der hevder at hun er datter til nevnte Hendse Halvorsen (Jens). Denne Hilleborg har tydeligvis vært gift 2 ggr. Først med Halvor Torgersen Fra Ytre Eigeland (kanskje en bror til Aanen Torgersen Møll som skal ha vært gift med en annen av Hendses døtre) og siden med Oluf Grimsen Austad. Datteren i dette ekteskapet, Audbjørg Olofsdatter ble gift med Bjørn Stenusen Austad fra Vatland i Kvås.Jens Taanevigs sønn, Aadne Jensen som var gift med Else Madsdatter Landøy er i 1624 nevnt som eier av en halv hud i Wetland ødegård (Vatland i Eiken?) og en hud i Gletne i Eiken.Om det som Aadne eier i Eiken i1624 stammer fra Hilleborg Hendsedatter må det stå klart at Jens Taanevig enten var sønn til Hendse og dermed bror/halvbror til Hilleborg eller sønn til en av Hendses brødre, exempelvis Aadne Halvorsen som var far til Bjørn Aadnesen Halvorsrud/Høye. Den senere navnebruken kan tyde på det.Det framgår av Petrus Valands artikler i Agder Historielags årsskrifter at han ser Raudabergsfolket som sentralt i den vestre Agderregionen og han kommer flere ganger tilbake til Tusth som navnet på gammel norsk adel. Han nevner også Taanevigfolket spesielt blant etterkommerne via Mads Tostensen Landøy og dennes barn. I den generasjon som Else Madsdatter Landøy tilhørte så representertes familien (Raudaberg) i alle fall under en periode av hennes bror Ole Madsen Kige.Petrus Valand tar også opp spørsmålet med Mads navnet og mener det bevist at det kommer fra fogden Mads Nilsen Gram som var gift med Elsebe Splid og at Mads far, Tosten Olavsen Raudaberg, var gift med en datter til Mads og Elsebe.Jeg har tidligere skrivet at jeg har vanskelig for å tro at Else, med den bakgrunnen, skulle fått lov å gifte seg med en fattig fisker fra et småbruk. Petrus Valand skriver på en plass at ”bondearistokratiet holdt sammen”. Om det kan vise seg at Aadne Jensen stammet fra Hendse Halvorsen stemmer det også i dette fallet, spesielt om Hendse var bror til Aadne Halvorsen og Imedynastien.Det blir som vanlig mange kanskje, men det er jo vanskelig å få eksakte svar på saker som hendte for 500 år siden og som kanskje var dårlig dokumentert fra begynnelsen. Ut fra det material som vi forfoger over må vi forsøke å dra slutsatser, og så vidt jeg kan se så har Petrus Valand vært spesielt flink til det. Noe som kanskje skiller ham fra mange profesjonelle historiker er at han ikke er redd for å korrigere seg selv om han oppdager at har hadde feil.Jeg venter med spenning på Kristian Fjeldskårs utredning om blant annet Raudaberg og i mellomtiden tar jeg gjerne i mot tips på hvordan jeg kan komme videre med mitt Taanevigsprosjekt.Hilsen Arvid Andersen i Lysekil

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Bare en liten kommentar til å 'gifte seg med en fattig fisker'Hvor fattig Ådne Jensen var, men det som i denne saken er viktig å vite er om Tånevig hadde f.eks. laksefiske?Jeg har ikke undersøkt det, men dersom de har, trenger han ikke være så fattig.En annen side er jo som du selv skriver, at er avstammingen er i orden, kan nok også giftemålet gå i orden.En annen side er at eiendom kan skjule seg bak 'bestmenn'/talsmenn for slekta.

[Gjest Knut Fjogstad]

Mener du at Taanevig var 'laxegaard' (eller en såkallet 'laksegård' - et liten avgrensning på en grunne eller lign.) som diskutert f.o.m. innlegg nr. 37 i vedlagte lenke til tema:LenkeMvh Knut

[Gjest Arvid Andersen]

Takk til Kristian og Knud for deres innlegg! Om Taanevig var en laksegård/laxegård vet jeg ikke, derimot kan det anses helt klart at gården hadde fiske. Det fantes gårder i Søgne men laksefiske men er usikker på om Taanevig var en av dem. En viktig faktor må være opplysningen om at Hendse Halvorsen betalte en(1)mark gull i gården. Var det vanlig at gull ble brukt som betalning for gårder på Sørlandet og var en mark gull mye eller lite? I et privat mail opplyses det at man ikke visste hvor stor Taanevig var i begynnelsen av 1500 tallet. Har noen av dere som eventuelt leser dette kunnskap om bruk av gull, verdi og betaling for gårder på 1500 tallet? Jeg tar med glede i mot opplysninger, også om hvor jeg kan lete. Hilsen Arvid

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

ET skudd i blinde?Odelsmanntallet 1617-24 - 1553: Wetland ødegård 1/2 hudHer udj eyer Anders Thenevig (Anders-Ådne-Arne Tånevig???) 5 eng, och Sone Gletne 5 eng.Sone Gletne (i Eiken) har bortpantet gods med sine medeiere i 1532-34: Øxnedall, Homockland og Øffre STensland (Birkelands manntall)I 1548 Gletne (2 huder) har Aslach Birckeland 1 hud og Odne Timmervig i Mandal 1 hudBåde Thenevig og Timmervig er uidentifiserte gårder i mantallet.Kan en sjekk i 1647-matrikkelen gi noen antydninger om at det er en forvanskning av Tånevig og en del av Timmenes som kalles Timmervik el.

[Gjest Arvid Andersen]

Undres om det kan finnes noe slags forbindelse mellom Sone Gletne og Tånevig. Etter det jeg har fått opplyst så finns det ingen bygdebok for Eiken og opplysninger om gårdene Gletne og Wetland/Vatland/Vassland må søkes på SAK i Kristiansand. Jeg kommer å bruke en uke eller to der i sommer. Om Anders/Odne i Eiken er den samme som Aadne på Tånevig må det være tillatt å spekulere i hvordan gårdsgods i Eiken har kommet i hans hender. Det skal finnes skifte etter Aadne Tånevig på SAK og jeg er meget spent på om det gir noen svar. Hilsen fra Arvid i Lysekil

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Det finnes en god del gods i Hægbostad som er eid av folk østenfra, både i Mandalen og Søgne/Kristiansand.Men det kreves en skikkelig gjennomgang av dette, både 1617 og matrikkelen i 1647 i første omgang dernest må man gå på de enkelte gårder og finne ut hva man har om disse.

[Gjest Knut Fjogstad]

Timmervik stammer vel fra timmer er vel et blindspor v.a.v. Taanevig.Mvh Knut

[Gjest Arvid Andersen]

Det kan godt være at Timmervik er et blindspor, men det er vel i alle fall ganske interessant at Anders Thenevig eier en halv hud i Watland som er en øygard til Gletne og Odne Timmervik eier en hud i Gletne. Som jeg ser det kan begge navnene være tolkningsfeil og må ettersøkes i originaldokument. Kristian spurte tidligere om Tånevig hadde laksefiske og jeg finner i Norges Bebyggelse, Vest-Agder, østre del på side 464 at Tånevig hadde part i Kummelstø Fiskeri som var et laksefiske som er nevnt i alle fall på 1660 tallet. I et lite hefte som betegnende nok heter Søgnes Lille nevnes at hummer var viktig for kystbøndene i Søgne så tidlig som i begynnelsen på 1600 tallet. Arvid

[Gjest Knut Fjogstad]

Man finner endel relevant stoff, navn osv. ved f.eks. søk på Gletne o.a. i Tingbøkenes tekst.LenkeMvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Generelt: Det ligger mange godbiter om kystfolket, både i bygdebøkene og i upubliserte dokumenter, skifter og panteprotokoller.På Flekkerøya finnes det forbindelser fra f.eks Skålevik til Skogsøy, Hogganvik og Skogsfjord.Lindebø hvor Peder fantes fra 1610-30 (Peder Trondsson?) med gods i Mæsel i Finsland og 6 engelsk i Lindebø. Resten ble eid av Holumsfolk, Torjus Ytre Møll, Erik 'Thoffte' og Sigmon Klepp.Berge, hvor bondeparten i gården på slutten av 1500-tallet var Eid av Knud Ås i Harkmark. Knud og hans medeiere var innvolvert i striden om Nome og Ramsland og var etterkommere etter Ulf Laudal død 1507 (vel?).Videre har vi f.eks. Udø i Halse hvor Vatne, Syrdal, Rødberg og Kige-folket er innvolvert.Oppsummert kan jeg si det kort og enkelt:En rekke av storættene i Vest-Agder basserte sin rikdom og posisjon på fiskerier i sjø og innland før tømmeret gjorde sitt inntog som rikdomskilde, og fiskeriene etter edel fisk fortsatte nok å holde sin posisjon også etter den tid sammen med tømmer fram til Kristiansands privilegier langt på vei kvelte de mindre stedene langs kysten.

[Gjest Knut Fjogstad]

Bakenfor 1500-1600 tallet er det i flere tilfelle særlig relevant å granske kildene til de nærliggende 'sjøfartsnasjonene', da flere derfra gjorde mer enn å bare gå i land for kortere tid.Mvh Knut