[#15389] Tånevik i Sögne

[Gjest Arvid Andersen]

Takk Kristian og Knut for opplysninger og innpass. Jeg er sikker på at det er flere med meg som setter stor pris på deres kunnskaper både her i dette temaet og ellers om slekt og gårder på Sørlandet. Det er hele tiden noe nytt å lære seg.Jeg har en stund lurt på opplysningen om at Hendse Halvorsen betalte 1 mark gull i Taanevig. Først spørsmålet om hva gårder kostet i begynnelsen på 1500 tallet. For å kunne få svar på det tenkte jeg at det kanskje var viktig å forsøke å finne ut hvilken verdi 1 mark gull hadde. På internet fant jeg blant annet tabellen nedenfor som handler om 1500 tallet:”1 forngild mark = ca. 1/3 mark brent sølv (reint sølv) 1 mark brent sølv = 214,32 g sølv = 8 øyrar a 26,79 g = 24 ertogar a 8,93 g = 240 peningar a 0,8931 g, alt målt i sølv. Berre peningen vart utmynta, men han vart etter kvart så oppblanda med kopar at han tapte sin opphavlege verdi. Derfor: 1 kyrlag = ei lytelaus ku som har hatt minst to kalvar, men er yngre enn 8 vintrar = 1 forngild mark sølv eller 2 1/2 øyrar. 1 kyrlag var òg jamt med ca. 6 sauer eller geiter (seinare også 3 laupar smør eller 3-4 laupar talg). 1 småfe = ca. 1-1 1/2 ertog. 6 alner vadmål (hovudvaluta) = 1 øyre. 15 alner vadmål = 2 1/2 øyrar eller 1 kyrlag.1 mark gull = 120 alner vadmål = ca. 50 småfe = ca. 8 kyrlag.”I Søgneboka, band 2 på side 145 har Kjell Bråstad skrivet at i 1668 hadde de tre brukene på Tånevig til sammen følgende besetning: 2 hester, 20 storfe, 30 småfe og utsæd på 6 ½ tønner korn.Informasjonen om gullverdien og hva som fantes på Tånevig på 1600 tallet får meg til å tro at det som hente 1526 var akkurat som det står skrivet, at Hendse betalte 1 mark gull i gården, altså, han betalte ikke for hele gården, men for en del, mest sannsynlig en tredjedel. Jeg har også funnet en del henvisninger til at gårder er betalt med gull, blant annet denne:”Karl Andresson. Karl Andresson solgte 25/3-1530 - i ombud for sin kone Sigrid og sin værfar Stein Steinsson - halvparten i Sandnes i Halse sogn til Guttorm Gjerulsson for 4 mark gull (DN VI nr. 708, Heddeland i Øyslebø). Karls kone må etter dette hete Sigrid Steinsdotter, se henne.”Jeg er litt usikker på hvor stor Sandnes var. I 1624 eide Rolf Naydsen 3 huder i gården, men hvor mye mer det kan ha vært vet ikke jeg.Mvh Arvid i Lysekil

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Sandnes var i 1647-matrikkelen på 3 huder, så det var nok det hele.Det er imidlertid en interessant ting med Sandnes. Sammen med Skinsnes stenger den storgården Ime (( huder i 47) ute fra Mandalselva.I følge Mandal Bys Historie delte Ime og SKindsnes Gismerøya og har mye mulig vært en gård i hine hårde dager. Jåbekk kommer også inn i denne sfæren.Kan også Sandnes ha vært en del av dette komplekset?, sammen med en del andre 'smågårder rundt Ime-sletta. Det er ikke mye jord til Sandnes så vidt jeg vet.Tilsammen altså rundt +/- 20 huder!Jeg har tidligere nevnt skiftet etter Margrete Petersdotter fra Tønsberg 1325 DN III, nr. 141.Der opereres det med forskjellig størrelse på kyrlagene for gårder i Holum/Halse.Kristian

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Jeg har sett litt på verdien av 1 mark gull. Så langt jeg kan se omsettes 1 månedsmatleie for 1 mark gull etter svartedauen.Så langt jeg kan se tilsvarer 1 hud mellom snaut 4 månedsmatleier og opp mot 6 månedsmatleier.DN II, nr. 694: Fire Mænd bestemme den Mandebod, som Halvard Gunnarssön skal betale for Jon Nikulassöns Drab, til 25 Mark Guld, og give den Dræbtes Fader Valg mellem 20 Mark Guld i gode Penge eller 20 Maanedsmatsbol i Gaarden Espeland i Frodlands Sogn i Nidardal, hvilket sidste denne foretrak.Og DN VII, nr. 800. som gir et forhold mellom mml og huder da det virker som skiftet gjelder hele gårder.

[Gjest Torleif Odland]

Denne Jens på Taanevig er ingen lett person å oppspore. Har i det siste rotet på SAK i gamle papir. Vil tro at dette er kjent stoff. Men det er dokument i begynnelsen på 1600 tallet som klart nevner familien Møll som eiere. En Toleff Mid Møll nevnes i 1625 med 11/2 hud i Taanevig,hvor 2/3 parter var odelsgods. En Aanon Bringsdal har eiet 21/2 engelsk i Taanevig i 1625. Der finnes også en med navnet David knyttet opp til Taanevig i 1625. Aanon er jo tidligere nevnt som navn til Taanevig. Dette navnet ser også ut til å ha eiet Ålo. Herunder nevnes en Tore Anonsen og Torger Aanonsen, det ser ut til at Tore har kjøpt en part i gårdene til Aslak Knudsen Stokkeland. Her er mange løse tråder, men et historisk gått tema å prøve å løse. Mvh.Torleif

[Gjest Knut Fjogstad]

I 'Uradeldebatten' la jeg inn en lenke som gjentas her:LenkeDet går en anerekke bla. til Bjelland og videre nedover til kyststripen igjen - til noen av dem i denne debatten. Etter en eldre muntlig overlegning skal et fransk skip ha strandet ved kysten rundt om 1430-50 og en fransk adelsmann med kapital skal ha blitt 'bonde' i området.Mvh Knut

[Gjest Arvid Andersen]

Vi kan nok være overens om at Jens Taanevig ikke er lett å dokumentere. Jeg har gjort en sammenstilling av hva vi (jeg) vet om ham og de andre tidlige beboerne på Taanevig og gjort en liten tabell:Taanevig nevnes 1526 da Torrolf Tordsen selger gården til Aanon Torgersen Møll og Jens (Hendse) Halvorsen. (Hvem var Torrolf Tordsen?)Kjell Bråstad nevner i Søgneboka at det antagelig har vært tre brukere på Tånevig, David Taanevig, Jens Davidsen og Jens Taanevig som skal ha hatt det største bruket. Vi kan godt lure på om ikke disse tre var slekt men det er ikke sikkert. I neste generasjon er det bare Jens Taanevigs etterkommere som er nevnt.Jens Taanvig nevnes i 1591 som uttatt til å skrive på Hyllningsbrevet til Kristian 4. I følge Kristian Fjeldsgård så skrev han ikke på, han var nummer 13 og bare tolv fikk skrive. En underskrift hadde vært uvurderlig.Sønn til Jens Taanevig, Aadne må ha vært født omkring 1575 om hans eldste sønn, Torkel var født ca 1602. Det betyr at Jens Taanevig i sin tur var født omkring 1530 - 1555. Da kan han ha vært så mye som 71 år gammel i 1591.Det har ikke framkommet skifte etter Jens Taanevig eller Aadne Jensen Taanevig, men det refereres til et skifte etter Aadne og han kone Else Madsdatter i et tvistemål fra 1709 mellom Torkel Aadnesen, Peder Jacobsen, hans brorsønn og Joran Rasmussdatter som var datterdatter til Torkels bror Tomas. Jeg har følgende referat:”Aadne Jensen T. og hustru Else Madsdtr. var begge døde 'for nogen Rom tiid siiden' da skiftet ble holdt i 1668. Det er ikke innført i skifteprotokollen for Mandal sorenskriverembete. De etterlot seg barna Torkild, Thomas, Jacob og Oluf, alle Aadnessønner. Selve tvistesaken er innført i Mandal ekstrarettsprotokoll nr. 2a, side 85A-89A.” Blant annet Petrus Valand har i artikler i Agder Historielags årskrift skrivet om dette. I 1965 års hefte på side 64 og framover skriver han om Hilleborg Hendsedatter som han tror er datter til ”vår”, Hendse Halvorsen og mener at det finns en forbindelse til Tånevig. Han skriver at Austad trolig var Hilleborgs odel og at hun var gift to ganger, en gang med Oluf Grimsson og en gang med Halvard Torgersen. Valand antyder også at Aanon Torgersen Møll kan ha vært gift med Hendses datter, i så fall en søster til Hilleborg. For å dra dette enda lenger så kan i alle fall kronologisk, Jens ha vært Hilleborgs sønn. Da skulle Jens Taanevig og Torgrim Aanonsen Møll kunne være søskenbarn. Fantasi, ja visst men jeg har sett Hillborg referert til som Hilleborg H:datter Taanevig, det har dog ikke gått å få verifisert.I innlegg 49 i denne debatten nevner Kristian gårdene Vatne, Syrdal, Rødberg og Kige. Det er jo ganske interessant at alle de gårdene forekommer hos Else Madsdatter og hennes søsken.Mads Tostensen var antagelig født på Rødberg omkring 1565. Han giftet seg med Ingeborg fra Syrdal. Han hadde tre sønner og en datter som jeg kjenner til. Christen Madsen som ble på Landøy, Tomas som flyttet til Osnes og Oluf som flyttet til Kige foruten Else som giftet seg på Taanveig. Tomas var gift med Allau, datter til Peder Vatne. Hans bror Christen var gift med Anne Pedersdatter men jeg vet ennå ikke om også hun var datter til Peder Vatne. Sønn til Jon Ormestad, Syvert Vige var også gift med en datter til Peder Vatne, Tone.Det bør ha vært en del gods etter Mads og hans kone Ingeborg, så et skifte etter Mads blir en av de sakene jeg skal forsøke å få fram når jeg skal være på Sørlandet to uker i sommer for å se om Else er nevnt og om Gletne og Vasland kan spores den veien.I blant er problemet at det saknes spor og i blant at det finns så mange stier at en går vill. Det hadde jo vært moro med den franske adelsmannen men vi stiler ikke så høyt, på den andre siden burde den slags gamle ”fortellinger” i alle fall skrives ner, sier en som en gang i tiden leste von Däniken med stor behållning.Takk for at dere er interesserte og for deres inlegg, jeg håper at jeg har noe mer å bidra med etter besøket på SAK.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Det er et poeng som jeg ikke har nevnt tidligere, og igrunnen er det bare magefølelse:DN VIII, nr. 425: Tre Lagrettemænd kundgjöre, at Hallkel Asbjörnssön og hans Hustru Atlaa (Aslaug) Aasulfsdatter mageskiftede til Ivar Asmundssön og Ulf Ketilssön 9 Maanedmadsleie i östre Vadeland (Valland) i Holleims Sogn og Kalladlands Skibrede mod 8 Maanedmadsleie i Ödöen (Udöen) og dens Tilliggelser: halve store Sæssöen, Osholmene, Bratholmen, Nautskjær og Prestholmen i Halshaugs Sogn samt 4 Mark i Penge og Odelspaatalen til Djupbu (Dybo); dog forbeholdes i Tilfælde af Salg Ivar, Ulf eller deres Arvinger Forkjöbsret.DN XXI, nr. 1011: Sigrid Olavsdotter selger Åsmund Toresson halvparten i Ødøy (i Halse og Harkmárk).Det er ikke noe annet enn den interesse man ser for 'øyene' og det at iøynefallende disse slektene har for øyer. Det må være fiskeretter som er det avgjørende.Husk at Udøy ligger like utenfor Landøy som er Syrdalgods.

[Gjest Arvid Andersen]

God Jul og Gott Nytt År Takk til dere for interessante og konstruktive inlegg i debatten. Jeg skriver noen ord om status så langt. Selv om ingen avgjørende resultat har nåtts så har de kommet fram en del saker som ikke vær kjente før:Jeg har i dette forumet argumentert for at den første kjente beboeren på Tånevig, Jens Tånevig var etterkommer til en av de tidlig innblandede, Hendse Halvorsen eller Hallvardsson. Denne Hendse (Jens) er i 1526 med og kjøper Tånevig sammen med Anund Torgersen Møll av Torrolf Tordsson. Anunds etterkommere bodde på Møll i Holum, og vi har en teori om at de som blev på Tånevig var Hendses etterkommere. Kristian Fjeldsgård har på en troverdig måte vist at Torrolf Tordsen og Anund Torgersen var slekt, antagelig fettere.Hendse Hallvardsson har vi bare kjent som kjøper av Tånevig i 1526, men Hendse finns også nevnt som far til Sigbiørn Hendsesson som var lagrettemann på Lister i 1554 og det bidrar til at jeg tror at Hilleborg Hendsedatter Austad virkelig var en Hendsedatter og ikke en Hujesdatter fra Foss som iblant blir sagt. Sigbiørn navnet går senere igjen og det kan nevnes en Sigbiørn Halvardsson Vemmestad, født i 1561 som sammen med Hilleborg Hendsedatters etterkommere står som eiere av deler i Stubstad (Stypstad) i Søgne. Stypstad ligger ikke langt fra Tånevig. Ett forsøk til slektstavle: Hendse Halvardsønn, Sigbiørn Hendsesønn f ca 1500. Hilleborg Hendsdatter Austad f ca 1510. Gift to ganger, flere barn. N. Hendsedatter f ca 1505. Antagelig gift før 1526 med Anund Torgrimsson Møll. Evt. hadde Hendse flere barn. Sigbiørn Hendsesønn lagrettemann på Lister 1554. Halvard Sigbiørnsen f ca 1535 (konstruksjon). Sigbiørn Halvardsønn Vemmestad f ca 1561 med gods i Stubstad. Var 104 år gammel 1665.Hilleborgs arvingers gods i Stybstad må ligge lenger tilbake enn som det står i Søgnebøkene, etter som der begynner de i slutten av 1500 med at en datter til Eivind Stybstad gifter seg med Aanon Kvåfjord, men det tales også om en rettssak i 1690 der Hilleborgs barnebarn, Gro og Todne Bjørnsdøttrer viser at de har arvet 3 engelsk hver i Stybstad. Sigbiørn Halvardsønn viste opp et kjøpebrev datert 1624 på 3 og en halv eng. i Stybstad. Det finns altså en ”dokumenterad ?” forbindelse fra Hilleborg og Sigbiørn til Søgne, derimot finns det fortsatt ikke noe bevis for forbindelsen til Jens Tånevig.Fortsatt God Jul Arvid Andersen