Gå til innhold
Arkivverket

[#15445] Snell - dei eldste ledda


Gjest Bjørn Jonson Dale
 Del

Recommended Posts

Gjest Bjørn Jonson Dale

Jan Frode Johansen har starta ei rekke tema som inneheld namnet Schnell i kombinasjon med mange andre namn. Det er komme opp mykje ny kunnskap under alle tema, men no kan det vere på tide å konsentrere (seg) litt. Derfor skal eg prøve å gjøre greie for det vi no veit om dei eldste ledda i (slekta?) Snell. Skrivemåten Schnell er ikkje rett, men ei forvansking som kom inn på 1700-tallet.A ALBERT SNELL fra Rostock tok borgarskap i Bergen 1643. Han var fødd 1615 og døde 1703 (oplyst av Yngve Nedrebø). Kona hans heitte Anne Mauritzdatter (1608-95). Dette paret i Bergen ser ikkje ut til å ha hatt barn (ingen n 1645), men 1683 og 1689 hadde dei husbonden si brordatter Helchie Snell i huset, datter av JACOB SNELL (opplyst 1689). Denne Albert Snell er m.a nemnt i ei gjeldssak i Borgund på Sunnmøre 1667.B HENRIK SNELL fra Rostock tok borgarskap i Bergen 1660. Kronologisk kan ha høve som ein brorson til Albert Snell ovafor. Henrik Snell døde seinast 1675 på borgarsetet Grimmergård i Ålesund. Han etterlet seg enka Breke Lucasdt Holthus, som gifta seg med borgaren Henrik Bromberg. Henrik Snell i Ålesund høver svært godt som far til Hans Snell nedafor.C ALBERT SNELL fra Christiania tok borgarskap som børsemakar i Bergen 1683. Han døde samme året, men var i Bergen seinast 1675, då han gravla to barn. 1676 døypte han sonen Lauritz og 1680 datra Berete. Kona heitte Karen Pedersdt. Eg har ikkje funne vidare etterslekt.D HANS SNELL var fødd i Bergen (etter Ovenstad) 1666/67 og døde som kaptein og sjef for Lusterske kompani 1718. 1696 og før budde han på Sunnmøre. Han var gift med Aseline Corneliusdt (sjå tema om Hans Gyttri, 12584).E Hans Snell sine barn: Barbara Snell 1695-1754, g, Johan Fr Tuchsen, og, ser det ut til Christian Snell på Bolstad i Luster, som m.a hadde sønene Domenicus, Henrik - begge i Bergen - og Jan, far til Asbjørn Snell 1760-1806, meisterbakar i Bergen (opplyst av Lars E Øyane). Regimentskvartermeister Johan Snell i Bergen (1724 sonen Johan) kan også vere son av Hans Snell.F Når Tore Vigerust kjem heim fra Rostock vil vi få vite om han har funne noke om slekta (?) Snell i Familienakten.G Linken mellom Henrik Snell i Ålesund og Hans Snell i Luster ser 'opplagt' ut, men nettopp då skal ein passe seg. Sunnmørskildene er tause her, så då er spørsmålet om ein finn noke i t.d skiftebøkene for Indre Sogn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Frode Johansen

Brikkene begynner å komme på plass. Men som du sier-da skal vi være forsiktige. Er det noen som har evne,tid og intresse til å reise opp på statsarkivet i Bergen,eller Riksarkivet i Oslo for å 'grave' frem skatter gjemt på 'lønnlige' steder så tas dette imot med takk.Vi får se hva Vigerust har med seg fra Rostock. mvh Jan Frode Johansen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Bjørn:Du skriver ovenfor at skrivemåten S_ch_nell ikke er rett og kaller det en forvansking som kommer inn på 1700-tallet. Dette høres (for meg) mer ut som et utsagn fra en målmann enn å være tuftet på empiri. Jeg mener å ha sett flere tilfeller av stavemåten S_ch_nell på 1600-tallet, men dette skulle neppe være egnet til å overraske, med tanke på den tids ortografi.I tillegg til de ovennevnte ved navn Snell (Schnell) kjenner jeg til to-tre stykker fra kilder på Østlandet fra 1650- og 1660-årene. Dette er fogden Johan Snell og dennes enke Mette, samt sorenskriveren Povel (Pål) Snell. Povel Snells underskrift pryder forsiden til de første tingebøker som er utgitt av Ringerike Slektshistorielag. Denne underskriften er som følger 'Poffuell Sneell, Soerenschriffuer'.Johan Snell kalles 5. juli 1652 for forrige fogd over Buskerud og Hallingdal (Slektshistoriegruppa i Ringerike Historielag: Tingbok for Ringerike 1 1652-1653, (Hønefoss) 1988, s. 29). Johan er i hvert fall nevnt fram til 1662, mens hans enke Matte er nevnt 31. januar 1665 på denne måten: 'Mette Sal: Johann Snels (...)' (Ringerike slektshistorielag: Tingbok for Ringerike VI 1665, (Hønefoss) 1999 s. 3). I følge en av sakene på Ringerike må Johan Snell ha vært tilstede senest 1648.Povel Snell skal ha vært sorenskriver 1650-1657 (Arnet Olafsen: Våre sorenskrivere, 1940), og ble senere borger i Christiania, bosatt på Bragernes. Han ble i 1658 gift med Magnild, enke etter borgeren Claus Pedersson, og er senere nevnt i saker i forbindelse med sine stebarn i 1668 og 1673.mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Eg driv ikkje 'målstræv' (eg er ikkje målmann, men skriv derimot ålesundsnorsk), men peiker bare på kjensgjerningar når det gjeld skrivemåten til namnet på 1600-tallet (i Bergens borgarbok 1643: Snell, 1660: Snell, 1683: Snel, i tingbøker og skiftebøker Snell og Snel). Døma dine fra Austlandet stadfestar dette. Det hadde vore artig å finne ut om det var noke samband mellom Johan og Povel Snell, og mellom disse og bergenssnellane. Hilsen Bjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Bjørn:Altså har din konklusjon om forvansking ikke noe med målsak å gjøre, dette var betryggende. Likefullt er slektsnavnet flere steder i litteratuen oppført som Schnell, og selv om jeg i farten ikke har noen kildebelegg for hånden, mener jeg å ha sett stavemåten S_ch_nell. Det er tross dette hyggelig at mine østlandske eksempler kan underbygge din argumentasjon for det motsatte. Stavemåten er allikevel ikke av avgjørende betydning, da vi etter alt å dømme har med samme slekt å gjøre.Når det gjelder mine to Snell'er, så sitter jeg med en følelse av at Johan Snell og Povel Snell kan ha vært brødre, uten at jeg har funnet noe bevis på dette. Det var uansett hyggelig at vi har belegg for at noen samtidige Snell skal være fra Rostock, dette var nytt for meg.Etter Morten Hansen (Norske Slektsbøker) skal også noen ved navn Schnell være omtalt i følgende bøker: (1) Thora Sollied: Stamtavle over slekterne Gade og Wallem, efter optegnelser samelt av fru Ingeborg Gade født Wallem. (II. Slekten Wallem). Bergen 1934. (2) Haagen Krog Steffens: Slægten Aall, Kristiania 1908.Og for de som ønkser å besøke söta bror på andre siden av kjølen, vil man på Anbytarforum finne en diskusjon om slekten Schnell og en tilsvarende for slekten Snäll, uten at disse diskusjonene vil kunne gi noe nytt om våre 1600- og 1700-talls personer.mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Hei!Jeg fikk anledning til å titte litt på Thora Sollieds bok om Gade og Wallem på UBB igår. Referansen til Schnell viste seg å være til en Claus Schnelle på 1800-tallet, og dermed av underordnet betydning for hva vi primært diskuterer her.mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Referansen til Haagen Krog Steffens: Slægten Aall, Kristiania 1908, gjelder (side 504-507)'Slægten Schnell (schnel, Snell) forekommer i Norge allerede før Midten af det 17de Aarhundrede.En Johan Schnell var i 1642 Foged paa Follo og i 1645 i Buskerud. Han var død før 1665 og var gift med Mette Jørgensdatter, der i 1676 ægtede Lauritz Jørgensen paa Hønen i Norderhoug. Hans Søstre har formodentlig været Margrethe Schnell, født i Haderslev 15 Juni 1574 og død i Christiania 1647. Hun var Datter af Borgermester i Haderslev Johan Schnell og Anna Reimers. ....'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Av kronologiske grunner virker det snarere som Johan (fogd i 1642) er sønnesønn av Johan Schnell og Anne Reimers. I så fall stemmer det bedre at hans enke gifter seg om igjen i 1676 (ca. 50 år gammel ?).Det virker som 'Haagen Krog Steffens: Slægten Aall, Kristiania 1908' nevner flere søstre. Hvilke ?Det fantes en Magdalene Johansdatter Schnell (død 1664), g.m. Christiania-biskop fra 1646 Henning Eggertsen Stockfleth (død 1664). Hun er kanskje søster av Follo-fogden ?En Jørgen Schnell var fogd i Telemark. Han var far til Cancelliråd Ulrik Fredrik Schnell (1699-1771), jernverkseier i Eidanger. Samme slekt ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Hattemakar Hans Henrik Schnell (c1670-1755) i Christiania ('stamfar' til hattemakarætta Schnell/Holm) tok borgarskap 1741 under namnet Hans Henrik Hansen, men då han gifta seg andre gangen 1734 er han kalt Hans Henrik Johansen. Han blei gravlagt på Toten 1755. (Opplysningar fra Else Marie Holm: Hattemakere, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXXI, s 1-16). Farsnamnet kan knytte denne HHS til Johan Snell, førenamna til bergensslekta/-ene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Haagen Krog Steffens: Slægten Aall, Kristiania 1908 (side 504-507) fortsetter:'En anden Søster var visstnok Magdalene Johansdatter Schnell, død 1674 og gift med Biskop Henning Eggertsen Stockfleth.En Søn af Foged Johan Schnell var temmelig sikkert Jørgen Schnell, der 1676 blev Foged i Øvre og nedre Thelemarken og var gift med Cathrine Henriksdatter og siden med Magdalene Mathiesdatter.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Hvem av de to konene til Jørgen Schnell var mor til Ulrich Fredrich Schnell (1699-1771), mon tro ?Det virker fremdeles lite trolig at Jørgens far Johan kan være bror av Margrethe, som alstå ble født hele 65 år før Johan var fogd i Follo.F.år for Johan(nes?) Schnell og Anne Reimers i Haderslev kunne vel avklart dette ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Hei!Det er viktig å få frem de ulike Schnell/Snell som er omtalt i litteraturen. Derfor takk til Yngve Nedrebø for gjengivelse av Steffens tekst. Samtidig er det viktig å være klar på hva slags genealogisk litteratur det her er snakk om.Haagen Krog Steffens genealogiske forfatterskap omfatter, foruten artikler bl.a. trykket i det felles dansk-norske Personalhistorisk tidsskrift, en rekke bøker utgitt i tiden 1898-1916. Foruten slektsmonografier (f.eks. Wiel 1900, Stang 1905, Aall 1908), ga han ut samleverkene 'Norske Slægter 1912' og 'Norske Slægter 1915', før han rundet det hele av med 'Kragerø By's Historie, 1666-1916 : Jubilæumsskrift' i 1916. Personlig kjenner jeg best til hans forsøk på gårdshistorie utgitt i 1902: 'Selvig i Hurum : et stykke norsk gaards- og slægts-historie.'Symptomatisk for Steffens og hans samtidige er at deres slutninger ofte er basert på formodninger og gjettverk. Se bare på hans språkføring i det han forsøker å koble sammen de ulike personer ved navn Schnell (ovenfor i Nedrebøs to sitater): (1) 'Hans Søstre har formodentlig været (..)', (2) 'En anden Søster var visstnok (..)' og (3) 'En Søn af Foged Johan Schnell var temmelig sikkert (...).'Formodentlig', 'visstnok' og 'temmlig sikkert' er ord Steffens bruker for å fremsette hypoteser. Disse hypotesene er som oftest kun basert på navnlikhet og kronologi, fra ikke å snakke om den sosiale status til de angjeldende. Allikevel er ordene med på å forlede vår tankegang, selv over 90 år etter at de er fremsatt.Koblingene som er gjort av Steffens kan dermed ikke betraktes som annet enn forslag og som utgangspunkt for videre forskning.Kanskje Per Nermo kan sjekke opp om Magdalena virklig er kildebelagt som en Johansdatter, siden han er nærmere kildene i Oslo?mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

'Abert Schnel' er nemnt i pantebok for Bergen 1680-84, fol 79b. Vidare er 'Adam Snel' (som ellers ikkje er kjent)i pantebok 1688-91, fol 138. Skulle like å vite kva det gjaldt. Takk for registret!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Albert Schnel, borger og innvåner i Bergen, utstedte en obligasjon til Jan Omsen 1. februar 1679. Han betalte renter 14. desember 1680 med 12 Rdr.'Efttersom dend øde Grund i Beligaarden, hvor Adam Snels forfaldne Muur staar paa, har fra Michaelj tid, Ao 69 til Nærværende tid over et og tyve aar, uden dend tilbørlig Grundeleje, Nemblig tre March dansche, afbetalning Aarlig til sin Grunde Herre Sognepræsten ved Domkirchen henligget', ble Johan Elers gitt retten til denne grunnen 23. januar 1691.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Takk for ekspeditt svar og for fantastisk service.1) 'Albert Schnel' i panteboka må vere rostockaren som tok borgarskap 1643.2) Den ellers ukjente Adam Snell hadde ein gang i tida sett opp ein mur, rimeligvis ein grunnmur, på ein grunn i 'Beligaarden' som låg øyde 1691 og som ingen hadde betalt grunnleige av sidan 1669. Adam Snell var nok daud då. Eg har ikkje funne denne Adam nemnt i koppskatten/verditaksten 1645 eller formuestaksten 1657. Grunnleiga (3 mk/år) var ikkje stor, så kanskje var dette ein mann av mindre kår enn Albert.3) Albert Snell var 1692 formyndar for 'Belie' Schnel (opplyst av Yngve Nedrebø i arkivforum). Har dette uvanlig (kvinne)namnet noke med namnet 'Beligaarden' å gjøre? Som nemnt i innlegg 1 ovafor heitte enka etter Henrik Snell i Ålesund 'Breke' (Brejcke, Breche etc) Lucasdt Holthus. Kan 'Belie' vere ei feillesing av 'Breche' (eg trur neppe dette kan vere tilfelle, men lurer likevel).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg skal sjekke paa mandag i arkivet om det finnes noe stoff i Familienakten om slekten Snell (vel stavet Schnell /Shnell /Snehl her ?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Du er ein knupp, Tore! Eg reknar med at den tyske skrivemåten på 1500-1600 tallet var Snell, men du kan jo sjekke Schnell med. (Og kva med Winckell?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Spekulasjonen om namnet 'Belie' i innlegg 16 er avblåst, i det det finst fleire belegg for dette namnet: A Beli Hermansdt ekta DK 1682 Henrik 'Hake', alias vevaren Henrik 'Haek' fra Åbo i Finland, borgarskap 1682. Beli gravlagt ved St Jørgen 1689. B Beli Pedersdt, gravlagt fra St Jørgen 1691, 'fød i Haalan j Amsterdam'. Beli 'Schnel', n 1692, sin lagnad er ukjent. Men kva med 'Beligaarden'? Kor låg han, og kva skreiv namnet seg fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg fant intet i Familienakten, blandt testamentene eller i de yngre borgerbøkene (1656-1803) om familien Schnelle ( Snell. Men derimot noe i kortkartoteket til den trykte litteraturen. I den trykte borgerboka for 1596-1656 var Albrecht Schnelle, skipsreder (skipper) og Bergenfahrer, registrert som rostockerborger i 1610, og bor fortsatt i byen 1620. Han kan være far til den Albert Snelle, som tok bergensk borgerskap 1643, samt hans bror Jacob. Se mine kildehenvisninger på Lenke der Albrecht fødested også oppgis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Svein Rindedal

I Asgaut Steines artikkel i 'Husgrunner og folk på Hollenderstredet i Bergen' i Bergen Historiske Forenings skrifter nr.67, er omtalt Adam Snell og nærmeste familie fra begynnelsen av 1600-tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Rindedal

I nevnte artikkel henvises til 'Mauritz Bostedes Slægtebog' i Personalhisorisk Tidsskrift nr.4 s.233 idet 'Thrin Adam Snells' var fadder til en sønn av Mauritz Bosted i 1628. 5 minutter etter forrige innlegg ser jeg at Albert Snells kone i innlegg nr1 av Bjørn jonson Dale, heter Anne Mauritzdtr, så her er kanskje en sammenheng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Ja, eg tenkte nok på Mauritz Bostede som ein mulig far til Anne, men torte ikkje å sette det på prent av redsel for at folk skulle registrere det som ei kjensgjerning. 'Mauritz Bostedes Slægtebog' skal bli artig å kike på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 måneder senere...

Hvis Anne Mauritzdatter (g. Albert Snell) virkelig var d. av Mauritz Bostede (Busch) (hypotese), så var hun kanskje (?) den yngste d. av første ekteskap med Maren Hermansdatter Gjerding, som visstnok skal ha fått døtrene Margrete Catrine, Else, Dorte, Margreter Catrine og Anne Catrine.Av innlegg 23 kan det se ut som Adam Snell var g.m. en Thrin(e) (Cathrine?) som altså var fadder i 1628 til en sønn av Mauritz Bostede (Busch) som dermed må være fra hans 2. ekteskap. Dette gjør det selvsagt fristende å spekulere i om Adam og Albert var brødre !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.