Gå til innhold
Arkivverket

[#15508] Engelbrekt Lavransson f ca 1440(bodde i Ål).


Gjest Anne Lise Hovdal
 Del

Recommended Posts

Gjest Anne Lise Hovdal

Via flere slektsgrener kommer jeg ned til Engelbrekt Lavranson som bodde i Ål. Hans mor skal jo være Gudrun Asgeirsdatter som er nevnt Diplomentarium Norvegicum i 1491, men hvem var hans far? Er det Lavran Jonsson som var nevnt i Hove i Fåberg 03.05.1445, som Botolf Baklien antyder at det kan være?Har ganske mye informasjon om han ellers. Han kom til Hallingdalen i ca 1475, og var lagrettemann i Ål til iallefall ca 1510. I 1508 er det fortalt at han har vært i Ål i 33 år. Han var fast tingskriver, og 01.05.1493 kjøpte han Aslaksgarden Nos i Ål. Han er nevnt i Diplomer fra 1478 til 1510, og hadde en sannsynlig bror som het Mons. Mons og Engelbrekt er begge nevnt i samme diplom i 1490. Barn Engelbrekt hadde med ukjent kone: 1)Sigurd Engelbrektson Født: ca 1470. Han er blant mine aner gjennom 2 av sine døtre, som begge het Anne. 2)Tore Engelbrektson. Botolf Baklien er noe usikker på om han er sønn av Engelbrekt, men denne Tore eide Løingen i Hol fra 1545 og skattet av Nedremyr i Hol fra 1560. Har mye mer om Engelbrekt(bl. artikkel fra Årbok for Hallingdal 1987, men dette får holde. Mine spørsmål er altså:1)Kom Engelbrekt Lavranson fra Bergen eller Hove i Gudbrandsdal?2)Var Lavran Jonsen nevnt på Hove i Fåberg i 1445 hans far?Hvis ikke, hvem var far til Engelbrekt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Dere maa ikke ta Bakliens opplysninger for sannhet. Men: jeg finner det sannsynlig at E.L. kom fra Storhaave i Faaberg, men hans far er ikke funnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Botolf Baklien kan sikkert ta feil han også, og han er jo ikke helt sikker på om Engelbrekt var fra Faaberg i Gudbrandsdal. Så jeg kan se bort fra Lavran Jonson som far til Engelbrekt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Pål W. Martinussen

Min kone nedstammer fra Sigurd Engelbrektson`s sønn Magnus. Jeg har ikke sjekket dette sjøl. Her er Engelbrekt`s far oppgitt til Lafrans, tingskriver for Hallingdal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Hei!Jeg vil gjerne se kildebelegget for at det skal ha vært noen fast tingskriver i Hallingdal på 1400- og/eller 1500-tallet. Som kjent ble sorenskriverembetet først innført i 1591.mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Botolf Baklien skriver i sin slektsbok 'Halling- slekter' på side 242: Engelbrekt Lavransson var født ca 1440: Det er mest truleg at Engelbrekt voks opp på godset Hove i Fåberg i Gudbrandsdalen, ifylgje et mellomalderbrev som er prenta i DIPLOMENTARIUM NORVEGICUM bind 21 side 492. Engelbrekt var eidsvoren lagrettemann(domar m.m) både i Valdres, Hallingdal og Numedal. Han var også fast tingskrivar, og gjorde då same tenesta som som der seinare sorenskrivarane. 1. Mai 1493 kjøpte han Aslaksgarden Nos.Engelbrekt er nevnt i 15 mellomalderbrev i D.N. Til slutt står noe om Dølaminne 1987. Dessverre har en del av sitatet fra kopien jeg har kommet bort, men jeg skaffet den nevnte artikkelen i 1999 sist jeg holdt på med mine i Ål. Der står det ikke direkte at Engelbrekt var tingskriver, men denne artikkelen er også skrevet av Botolf Baklien. Her er det henvist til 7 diplomer fra 1478 og fremover til 1491

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ottar Solberg

Dei fleste som har ætt frå Hol og Ål vil finna Engelbrekt Laffranson som ein av forfedrane sine og den vi finn lengst ute i anesirkelen. Han er min 9. tippoldefar minst ein gong og 10. tippoldefar minst 6 gonger. Dessutan er han truleg ein av forfedrane i fleire andre ætteliner som ein manglar mellomledd på.Lars og Sigurd S. Reinton skriv i bind I av 'Folk og fortid i Hol': 'Millom lagrettemennene i Ål og Hol i slutten av 15. hundreåret står Engelbrekt Laffranson i ei serstilling. Han var den faste tingskrivaren, gjorde same tenest som sorenskrivaren seinare. Han gjorde difor og tenest i eit større distrikt. Me finn han millom lagerttemennene både i Valdres, Hallingdal og Numedal. Han fekk stor ætt etter seg i i Ål og Hol. Det gjer at han interesserer i serleg mun. Me finn fyrste gongen namnet hans som lagrettemann i Valdres i 1478, men i 1483 er han på Sindrol i Hol, 1491 i Ål, og i åra nærast etter var han med i Hol, i Uvdal i Numedal, i Gol. Det heitte i ei attest han fekk av folket i Ål og Hol i 1508 at han då 'haffdi varid ner oss 3 (och) XXX år'. Etter dette kom han til prestegjeldet i 1475. - Det må vera same Engelbrekt Laffranson som i 1478 vende seg til kapitel og kannikar ved Kristkyrkja i Bergen for å få attest. 'En Skalk' hadde sett ut det ordet um han at han skulde ha gjort noko som ikkje var retteleg heiderleg og som gjekk hans ære for nær den tid han tente biskop Fintogh. Namnet er sjeldsynt, det er det einaste me har funne frå denne tida, og tida svarar heilt. Det var i og for seg rimeleg at det frå Bergen vart sendt menn hit til å vera tingskrivarar og til å hjelpe bøndene med lovkunne og skriving av dokument. Til dette kjem at etterkomarane hans her i Hol hadde skyldfolk millom framståande folk i Hordaland. Det heitte i 1647 um Johannes Clemteson på Larsgard i Hol, som ætta i fjorde led frå Engelbrekt Laffransson, at han var skyld i fjorde led til Christopher Svalson på Vik i Strandevik i Sunnhordland, son åt Svare Christopherson til Wambem. - I vitnemålet Engelbrekt Laffransson fekk av kannikane og fleire 'dannesveinar' i Bergen, 'som han haffuer hafft umgengilse med oc honom kent haffue ffra bar(n)dom', heitte det, at han hadde tent sin herre som ein tru dannesvein so lenge han var i Bergen, han for derifra med godt lov og minne frå sin herre og husbonde. - Han kjøpte Aslakgard-Nos 1. mai 1493, 16 laupa bol, men han hadde visst alt då butt på garden ei tid. - I 1510 var han enno å finne millom lagrettemennene i Ål i ei sak um Gudbrandsgard. Han måtte då vera ein mann millom 70-80 år. Det er siste gongen me ser namnet hans. Ætta hans vart sitjande etter han på Nos, og spreidde seg derifrå vidt utover både Ål og Hol. Tolleg sikkert er det, at sonen hans på Nos, Sigurd (Siffuer), hadde sønene Magnus og Engebret Sigurdsøner, som sette seg ned på Nedremyr i Hol, og at ætta hans derifrå spreidde seg vidt ikring i Hol'.I Nils Gulbrandsøn Hildeteigens Slægtbog og stamtavler (1904) vert Syver (Siffuer) Helgesøn nordre Nørdstegard (nordre Tufto) i Ustedalen (Geilo) ført opp som etterkomar av Siffuer Engelbrictsøn Nos (son til Engelbrekt Laffransson). Det er truleg rett, men det manglar eit par mellomledd. Eldste sonen til Syver (Siffuer) Helgeson heitte Engebret. Namnet Engebret (eller 'Embrik' i lokaldialekten) er først kjent i Ål og Hol etter Engelbrekt Laffranson. Det er såleis trruleg at dei ættegreinene som har dette namnet, ættar frå Engelbrekt Laffransson.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Tusen takk for lang og interessant informasjon. Jeg har noe av dette fra før, men en god del var nytt også. Igjen tusen takk.Håper jeg kan gjøre noe til gjengjeld for deg en annen gang. Det er fint å få hjelp av andre når man bor så langt unna arkivene. Har jo fjernlånt ganske mye gjennom biblioteket, men det kan jo ta opptil flere måneder fra man bestiller til man får litteraturen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Hei!Da kan vi vel konkludere med at Lars Reinton, Sigurd Reinton og Botolv Baklien alle gjetter på at Engelbret skal ha vært skriver, siden dette tydeligvis ikke går fram av noen samtidig kilde.mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Kanskje det kommer frem at han har vært skriver i DIPLOMENTARIUM NORVEGICUM bind 21 side 492, som er jeg nevner et annet sted her. Det år iallefall ikke jeg sjekket siden jeg bor så langt unna. Kanksje står det noe om det i de Diplomentarium Norvegicum det er henvist til i Dølaminne 1987 også. Det er jo ikke sikkert Botolf Baklien har gjengitt alt som sto i dem ordrett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Diplomatarium Norvegicum kan man lese hvor som helst, så lenge man er koblet til nettet :) LenkeSynd at bind 22 ikke er søkbart, men bind 1-21 er i alle fall på nett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Takk for den lenken. Jeg så litt på de diplomene som Botolf Baklien refererer til i Dølaminne 1987, men ble ikke så mye klokere. Hvis andre har lyst til å lese så er diplomene:-DN bind 2 side 673, og diplom nr. 908.-DN bind 4 side 993-DN bind 9 diplomnr. 375-DN bind 18 nr. 116-DN bind 21(3 diplom): Side 645,651 og 964

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Engebret Lavransson har vel tjenestegjordt for Stavanger bispestol. Hans far er altså fortsatt ukjent, men man kan ikke se bort fra noen som helt Lavrans en generasjon eldre enn Engelbret selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...
Gjest Anne Lise Hovdal

Når jeg nå har kommet inn på Engelbrekt Lavranson som ane på en ny gren, ser jeg at det er noe jeg ikke har forstått helt i innlegg 7 her:Er det Engelberkt Lavranson eller Johannes Clemetson Larsgard som er etterkommer i 4. ledd til Christpoher Svaleson på Vik i Strandvik i Sunnhordland? Johannes er ikke min ane, men det er broren Arne Clemmetson. Arne og Johannes var jo tippoldebarn av Engelbrekt etter mine beregninger( moren Anne Magnusdtr. Nos-Magnus Sigurdson Nos-Sigurd Engelbrektson Nos-Engelbrekt Lavranson).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 måneder senere...
Gjest Jens Petter Nielsen

For å få litt fart i debatten om Engebret Lavransson igjen! Det hevdes til stadighet at han hadde så mange etterkommere, både i Hallingdal og andre steder. Det store spørsmålet blir vel imidlertid: Hadde han noen bevislige etterkommere i det hele tatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 år senere...
Gjest Jon Anders Holtan

Denne saken har vært urørt i dette forumet i noen år. Er det i mellomtiden noen som har kommet noen vei med Engebrets aner?Han skal være en av mine aner også, men jeg har ikke mer kilder enn bygdebøker og liknende, som de andre her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Fint at dette kommer opp igjen, men jeg har ikke noe nytt å bidra med her. Har ikke jobbet med 'hallingene mine' på et par år, for jeg har jo mest slekt på Helgeland og i Trøndelag. Jeg er dessverre litt for lite trent til å lese diplomer o.l enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Anne Lise Hovdal spør i (14): 'Er det Engelberkt Lavranson eller Johannes Clemetson Larsgard som er etterkommer i 4. ledd til Christpoher Svaleson på Vik i Strandvik i Sunnhordland?'I (7) ble det altså sitert fra 'Folk og fortid i Hol': 'Det heitte i 1647 um Johannes Clemteson på Larsgard i Hol, som ætta i fjorde led frå Engelbrekt Laffransson, at han var skyld i fjorde led til Christopher Svalson på Vik i Strandevik i Sunnhordland, son åt Svare Christopherson til Wambem.'Johannes Klemetsson var skyldt i fjerde ledd til Kristoffer Svalesson, dvs at de hadde felles tipp-oldeforeldre. At Johannes Klemetsson ætta i fjerde ledd fra Engebret Lavransson, tolker jeg som en innskutt opplysning fra forfatternes side, dvs at denne opplysningen ikke står i 1647-kilden som angir slektskapet mellom Johannes og Kristoffer. Om deres skyldskap har noe med Engebret Lavransson å gjøre, må derfor ansees som (svært) usikkert. Jens Petter Nielsen antyder (15) at det ikke kan bevises at Engebret Lavransson hadde etterslekt i det hele tatt.Den som vil studere dette nærmere, må kanskje først finne ut hvilken kilde som forteller om skyldskapen mellom Johannes og Kristoffer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Til Kristian: Jeg stilte spørsmålet i innlegg 14 i 2004, og emnet om Johannes Clemetson Larsgard og forbindelsen til Kristoffer Svaleson har vært oppe i et annet emne her på Digitalarkivet senere(hvor blant annet Arne Kvitrud deltok). Det var også en debatt som gikk ganske lenge. Jeg har også funnet noe informasjon om dette på internett. Håper at noen vet mer om Engelbrekt Lavranson.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Jeg så at spørsmålet var gammelt, men som det heter: For eventuelt nye lesere...Kanskje du kan putte inn ei lenke til debatten du nevner? Det er sikkert noen som har fattet interesse for Engebret Lavransson nå som denne gamle debatten er løftet fram igjen, og som ikke kjenner til eller har lest debatten der Kvitrud & co deltok!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jens Petter Nielsen

Ja, da blir vel spørsmålet nok en gang: Hadde Engebret Lavransson noen bevislige etterkommere? Siden jeg stilte dette spørsmålet for over tre år siden, er det merkelig nok ingen som har følt seg kallet til å argumentere for at han hadde det. Hvem vil stå frem og kjempe for en av sine antatte forfedre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ottar Solberg

Engelbrekt Laffranson kjøpte garden Aslaksgard Noss i Ål. Skøytet som er datert 1. mai 1493 er trykt i DN:'Allom godhom mannom thøm som thetta breff se edher høra konnocht gørom wi Olaff Assarson och Ewindh Gwtthomzson Gwdlek Thoweson Narwe Alffzson sworna lagretthis men i Hallingga dal q. g. ok sina med thetta ware oppna breff ath wi wa®om ner hørdom och saagom a handarbande thera Essthen Sewathson och Ragna Assle dotther egen kona hans med thiyi skilorde adh the haffde selt Engilbricth Laffrez- son xvi løøpa bool iordhe i Assl(a)kk gardh som ligger j Noss i Alz kirke sogen i fførenemda Hallingga dal hawom wi ok addernemde hion Essten och Ragna op boride fførsta penigh och øffzsta ok alla ther i mellan som i køøp wart kom ther med borgom wi fførenemda iordh Asslakz gardh ffri och ffrelsa ok allwnggis akeraløsa ffore oss och allom warom erwinggom och hwariom manne och alz affredis jtem hawom wi ok nagar gamwl oddalz breff thøm som høra thil Asslakz gardh tha skola the al wara løss och ledogh i ffraa megh och minom erwingom ok wnder Engilbricth Laffrenzson och hans erwingga thil ewerdelega ega baadde breff oc iordhe med thegom och tillegom med ffiisske ok b.III s.718 fføggle ok med watthne och wedestadom ok med allom thøm lootthom och lonnedom som thil thenne iordhe Ass(la)kz gardhe ligger och legit hawer i ffraa ffonna ok nyia wtthan garz och innan thil retta endamerke en thil mera fforwaringh her wm hengiom (wi) war incigle nedan ffore thetta breff som giort war Philippi et Jacobi apostolorum anno domini 1493o.'Merk setningen '...Engilbricth Laffrenzson och hans erwingga...'I 1515 er Siffuer (Syver) Engilbrechtson Nos nemnd og i 1545 er han med som vitne i ei sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.