Gå til innhold
Arkivverket

[#15508] Engelbrekt Lavransson f ca 1440(bodde i Ål).


Gjest Anne Lise Hovdal
 Del

Recommended Posts

Gjest Are S. Gustavsen

Ottar:Setningsleddet '...Engilbricth Laffrenzson och hans erwingga...' har ingen selvstendig beviskraft, men er en del av det formelverket man finner i alle kjøpsbrev. Denne formelen viser kun at det kan startes ny odelshevd for (parten på) de 16 laupsbol.At Engelbrekt kjøpte 16 laupsbol i gården 1493 koblet mot at vi finner en oppsitter med overenstemmende patronym senere, er et godt indisium på at denne kan være en etterkommer. Noe bevis er det imidlertid ikke.Har du en mer nøyaktig kildehenvisning til hvor Sjur Engelbrektsson er nevnt i 1515 og 1545?Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

'Sywrdh Jngilbrettsson' vitnet 20. desember 1545 om at eierne av Nordre Strand ikke eide noe sør for Bekken, jfr DN IV nr. 1122 (Lenke).Brevet knytter da ikke Sjur Engebretsson til Nos, men så vidt jeg vet er Strand-gårdene i nabolaget til Nos(?), så hvis 1515-kilden ettertrykkelig kobler en Sjur Engebretsson til Nos, er det i alle fall rimelig at det er snakk om samme mann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Noe relevant brev fra 1515 er jeg ikke i stand til å finne i Diplomatariet. Det kan kanskje være snakk om et utrykt diplom?Ellers slutter jeg meg til Ares merknad om at '... Engilbricth Laffrenzson och hans erwingga ...' er en del av et standardformular. Vi må også huske på at arvinger ikke er synonymt med etterkommere. Også barnløse hadde arvinger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg fant noen kilder på min pc om Noss-ætten (inkludert diplomet 1647):Litteratur: Botolv Baklien, Engelbrekt Laffransson på Nos. Ein av våre felles aner, Dølaminne. Årbok for Hallingdal (utgjevar Hallingdal Historielag), 1987, 19. Årgang, s. 7-13.Mindre omtaler: Lars Reinton og Sigurd S Reinton: Folk og fortid i Hol, I. Frå eldste tida til 1815, av Lars Reinton (Oslo 1938), s. 116-118: Han var den faste tingskrivaren, gjorde same tenest som sorenskrivaren seinare. Han gjorde difor og tenest i eit større distrikt. Me finn han millom lagrettemennene både i Valdres, Hallingdal og Numedal. Han fekk stor ætt etter seg i Ål og Hol. .... Til dette kjem at etterkomerane hans her i Hol hadde skyldfolk millom framståande folk i Hordaland. Det heitte i 1647 um Johannes Clemetson på Larsgard i Hol, som ætta i fjorde led frå Engelbrekt Laffranson, at han var skyld i fjorde led til Christopher Svaleson på Vik i Strandevik i Sunnhordland, son åt Svale Christophersen til Wambem. [RA dipl 25 mars 1647] ... Ætta hans vart sitjande etter han på Nos, og spreidde seg derifrå vidt utover både i Ål og Hol. Tolleg sikkert er det, at sonen hans på Nos, Sigurd, hadde sønene Magnus og Engebret Sigurdsøner, som sette seg ned på Nedremyr i Hol, og at ætta hans derifrå spreidde seg vidt ikring i Hol. [Hildeteigen: Slægtbog og Stamtavler, s. 103; O O Bratager: En gammel ålingsætt, Busk. Amtstid. 32 årg. DN XV s. 494., nr 451]Helge Fonnum og Kristen Svarteberg: Aal bygdesoge, I (Oslo 1952), s. 217: ... Han budde eit id på Aslaksgard Nos, som han kjøpte 1493, og der vart ætta hans verande. Han hadde to søner, Magnus og Sigurd. Sigurd er nemnt som vitne 1535 i ei sak på Strand. 100 år seinare sit ætta på Torkjellsgard Nos. 1632 var det eit stort skifte der etter Magnus Sigurdson. Han lot etter seg seks arvingar som delte det rike jordegodset mellom seg. Det var gardar i Ål og Hol og jamvel ein gard på Vestlandet. [RA utrykt doplom.] Ætta etter Engelbrekt Laffransson har spreidd seg vidt både i Ål og Hol.Lars Opsata: Aal Bygdesoge, IV (Ål 1969), s. 508, Bønder i Aslaksgard-Nos (Knutsgarden): 2. Embrik Laffransson. Han var innflutt frå Vestlandet og hans var tingskrivar i Hallingdal. Embrik hadde sønene Magnus og Sigurd (eller Syver). Om ein ikkje er heilt sikker på det, må ein ha lov til å tru at det er sonen hans, 3. Sigurd (Syver) som er nemnd på Nos 1529. (Av andre Bønder på Nosgardar då var Eilev og Olav utan at ein veit kva gard dei hadde.) I 1560 er nemnd, 4. Magnus (Mogens). garden hans skulda då 1 hud og 2 alb. frelse, og må vere Aslaksgard. I 1657 [dvs 1557] fekk han 3 rd. i bot for å ha stukke ein i armen. Magnus kan vera bror til ovanfor nemnde Sigurd. (Dei andre Nosbøndene som er nemnde 1560 skulda berre 6 kalvsk. og 1 eller 2 alb. frelse. det var Sivorth, Bjørn og Torgeir. Om dei veit ein berre at Bjørn var i Torkjellsgard.) I 1593 var det ogso Mogens i Aslaksgard. Han betalte då bygningsskatt til Akershus for fullgard. (Dei andre nosbønder var då Clemit, Turi, Bjørn og Per, dei betalte alle for halvgardar.) Dersom nemnde Magnus (Mogens) skulle vera son til Sigurd (Syver), kan det vera same mannen som er nemnd både 1560 og 1593. Og det er truleg den same som ei tid budde på Torkjellsgard-Nos, og som det var skifte etter der 1632. Magnus var nok død før 1616. (Sjå Torkjellsgard.) I åra 1616-1640-åra var det --- 5. Ola...Hallvard Svello: Boka om Gol, I. Frå busetjing til kommunalt sjølvstyre (Oslo 1961), s. 79 (kun avskrift av Reinton 1938).Botolv Baklien, Hallingslekter (med inngifta ætter frå andre stader). Baklien-ætta, med greiner av ættene Bergsgard, Huus, Sel, Villand, Skarsgard og mange fleire (eget forlag, Oslo, 1987), s. 187, 242.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.