Gå til innhold
Arkivverket

[#15554] Peder Christensen Trane - født 1550


Gjest Terje Berger
 Del

Recommended Posts

Gjest arne kvitrud

Igjen et lite forbehold - over 'TC'-en i Christen Christensen Tranes segl er det plass til en fugl over bokstavene 'TC' (som i Christen C Tranes segl). Dersom avtrykket av fuglen er svært svak, kan det være at Sigleif Engen har oversett det. Er det noen i Oslo som har anledning til å sjekke avtrykket ved en høvelig anledning??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Rostrup

Til det siste kan jeg minne om at dette spørsmålet er besvart før (privat), nærmere bestemt den 21.12.2002: «Når det gjelder Christen Tranes (d.y.) segl, hvor jeg mener han må ha overtatt farens signet, vil det framgå av min artikkel at jeg har benyttet samme original som Engen. Jeg har altså studert det samme originale seglet som Engen (s. 249) med godt lys og lupe, og mener at selv om det er svakt og utydelig, er det allikevel fullt mulig å skimte konturene av fuglen over bokstavsymbolet, i tillegg til at alle proporsjonene i farens og sønnen segl er identiske. Av den grunn mener jeg å ha min påstand i behold om at sønnen antakeligvis tok over farens signet.»Det er visst ikke bare hukommelsen det skorter på, leseferdigheten er visst ikke heller helt god. I innlegg 21 framgikk det at den fargelagte våpentegningen i Povel Tranes stambok (fig. 8 på s. 33) kunne tilskrives en av tre ulike Christen Trane. Den tredje - og trolig den mest sannsynlige (som også påpekt i teksten) - Høylandspresten Christen Pallesen Trane, er i innlegg 23 helt utelatt som mulig kandidat.Det er visst også på sin plass å minne om at et fotografi av Christen C. Tranes (d.e.) segl er gjengitt på side 23 i den samme artikkelen.At Elisabeth Trane var datter av Christen Christensen Trane (d.y.), framgår av flere samtidige kilder. (Hun er for øvrig også med på slektstavlen s. 32-33.) Man behøver derfor ikke å gå til segl og våpen for å finne indisier på slektskap.Til sist er det på sin plass å minne på hva jeg skrev innledningsvis i kapitlet om Tranefamiliens segl og våpen, nemlig at «borgerlige slektsvåpen ble sjelden brukt gjennom flere generasjoner, i tillegg til at de, i likhet med bumerker og gullsmedenes stempler, var mer individuelle enn slektsbetonte. Av den grunn må man være forsiktig med å trekke slutninger om slektskap på grunnlag av våpen og segl alene.»

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arne kvitrud

Om vi så fortsetter med ”Viborg-sporet”, så har jeg prøvd å sammenfatte det jeg vet om ”Trane-familien” i Viborg fram til 1590.Peder (Jensen?) Trane: Han var borger i Viborg i 1514 (Rostrup, 2002, side 24 – med referanse til Diplomatarium Vibergense, side 358). Det er mulig at det er den samme Peder Trane som var borgermester i Viborg i perioden 1530-32 (Institut for Navneforskning, Københavns Universitet Amager: ”Landbohistorisk Selskab, Adkomstregistrering 1513-50”, internett).Mogens Trane var rådmann i Viborg i 1525 (Rostrup, 2002, side 24 – med referanse til Diplomatarium Vibergense, side 359).Karen Pedersdatter Trane var i 1561 gift med Peder Kristensen Hegelund – tidligere rådmann i Viborg. Hun var datter av Peder Jensen Trane (Rostrup, 2002, side 24 – med referanse til Diplomatarium Vibergense, side 364).Niels Trane var i 1563 rådmann og i 1566 borger i Viborg (Rostrup, 2002, side 24 – med referanse til Diplomatarium Vibergense, brevsamlingen, side 245 og 319). Det er trolig samme Niels Trane som var byfogd i Viborg i 1581-3.12.1582 (L Laursen: Kancelliets Brevbøger 1588-92, København, 1910, side 769). 19.6.1588 (Kancelliets Brevbøger 1588-92, side 31) var Anne enke etter byfogden Niels Trane i Viborg.Skal en foreløpig bare observere i forhold til familien i Stavanger merker en seg at navnet Peder forekommer begge steder. En ser at navnene Niels og Jens var i bruk. Christen C. Trane kan ha vært gift med ei Magdalena, som kan ha vært datter av en Nils Jensen = lagmannen Nils Jensen lagmann i Stavanger? Vi finner også bruken av navnet Kristen, men da ikke før i 1597. Kristen Nielsen Trane var 24.7.1597 sokneprest til Byrum og Vestbø kirker på Læsø (Rostrup, 2002, side 24 – med referanse til Diplomatarium Vibergense, brevsamlingen, side 9).For å gardere meg litt igjen. Det som er omtalt over som 'L Laursen: Kancelliets Brevbøger 1588-92, København, 1910' var fra en bok med teksten 'Kancelliets Brevbøger 1588-92' på ryggen. Tittelbladene på boka manglet. Så resten (forfatter, sted og år) er en gjetting på hvilken bok det var ut fra titler på internett. Ifølge Bibsys har flere norske biblioteker denne serien. Det som er refererert over er skrevet av hastig på biblioteket, uten at jeg har gjort noe forsøk på å kontrollere avskriften etterpå.For å fortsette min spørsmålsrekke:Spørsmål 10: Er det flere kilder om Trane-folkene i Viborg på 1500-tallet?Spørsmål 11: Er seglet til noen av dem kjent?Til innlegg (27): siden det er Randi Rostrup som har undersøkte seglet og ikke jeg - var det ikke rett av meg å offentliggjør det hun har gjort. Jeg prøvde å forholde meg til det som er publisert. Mitt innlegg (26) var formulert slik at det var mulig å gi svaret dersom hun ønsket å gi det offentlig.Jeg velger her å sette strek for min egen del, - i denne omgang. Slik jeg forstår av det som er skrevet over og det jeg ellers vet, vil vi få publikasjoner om Trane-familien som vil bringe oss et stykke videre. Navnet på den tredje broren i 'søskenflokken' vil bli kjent. Seglene til alle tre 'brødrene' vil bli kjent. Vi vil også få vite mer om hvor i Danmark en bør lete etter foreldrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

May, hvilken sønnesønn av Christen Mathisen Thrane var det som ble gm. datteren som Carsten Andersen Bernhoft fikk med sin kone Ermegaaard Jensdatter ? Hva het datteren ? Og hva het Marthe Andersdatter's søster og dennes sønn som var gift med Christen Mathiesen Tranes datter Riborg ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Det fantes en Anne Maria Jensdatter Trane (f. rundt 1680) som var g.m. Ole Jacobsen, bosatt på Selset i Ibestad, foreldre til Anne Marie Olsdatter Trane (1710-82), som 2.g. ble g.m. Ole Andersen, bosatt i Igeland, foreldre til (en ny) Anne Maria Olsdatter Trane (1735-1814).Skal tro hvor denne (mulige) Jens Trane (f.ca.1645 ?) kan passe inn i de nevnte Trane-slekter ? Kan han kanskje også være barnebarn av Christen Pedersen Trane (f.1589) på Henden i Valsøyfjord ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest May Teistevoll

Til Per (29):Så dine spm. først ikveld. Det var Carsten og Ermegaards datter Elen som var gift med Christen Tygesen Trane. Marthe Andersdatters søster, Maren, var gift med Kristoffer Olsen, Ramstad. Deres sønn Anders var gift med Riborg.Apropos til Jens Trane: En Jens Trane, skipper (Fredrikshald) er nevnt i Bergen Borgerbok 3. august 1685. Han passer jo glimrende inn i tid, men jeg har ikke klart å finne ut noe mer om denne skipperen.Til Bjørn (15) : Ditt spørsmål om skifte etter Christen Mathiassen står fortsatt ubesvart. Dessverre er det ingen innskrifter på noen sølvgjenstander i skiftet. Noen tinnfat er merket N.M.S og R.D.D, som vel må stå for Nils Mortensen og Riborg Danielsdatter. Derimot i skiftet etter fogden Andreas Tønder i 1750 dukker det opp sølvgjenstander fra slekten: 1 kanne merket 'Christen Mathiasen og Maren Jensdatter 1681, v. 40 1/2 Lod' ; 1 kanne merket H:I:S:W:K:C:D:T som veide 58 lod 3 qt. ; (dette må være datteren Karen Christensdatter Trane og svigersønnen Hans Iversen Wulff) ; og 1 kanne merket 'Jens Christensen H. og Riborre Danielsdatter', veide 115 Lod. Dessverre gir ikke dette oss nye opplysninger. Mvh. May T.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest May Teistevoll

Kjenner noen slektssammenhengen til disse Tranene?- Jens Pedersen Trane, nevnt 1625 ved avleggelse av 'kapellan-ed' for Nessingh (kilde: Geistlig edsprotokoll for Oslo og Hamar stifter) - Niels Trane g. Karen Sørensdatter (begr. 1676, 84 år) Kilde: Skiens eldste skifteprotokoller (Tidsskrift for Genealogi b.2) - 'Erik Trane paa Moss' nevnt 1601 - (Tidsskrift for Genealogi' b.1 - Karen Trane - nevnt i Halden i 1658 (Laget brennevin for soldatene og fikk utlevert malt til formålet). Hun kan muligens være i slekt med Jens Trane, skipper, fra Fredrikshald, nevnt 1685.mvh May T.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

May, var Ellen (Carsten Bernhoft's datter) født i ekteskapet (av Ermegaard Jensdatter) eller utenfor, av Karen Hveding ? Dine to innlegg (10 og 31) virker litt forvirrende på dette punkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

May, jeg ser nå (omsider) at det er Ellen som er f. i ekteskap (m. Ermegaard)(ca.1700?) og NN utenfor (m. Karen Hveding). Sorry. Hvem er forresten foreldre til fogd Andreas Tønder (skifte 1750) ? (Kanskje har sølvgjenstandene havnet i hans eie som en form for oppgjør, el.l. ?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

May (innlegg 8): 'Ifølge Kielland, s. 255, var Peder Christensen Trane gift med Karine som 'boede 1605 i Stvgr, levede endnu 1626. Børn: ... Pedersdatter Trane g. Hans (utr. Dipl. 20/6 1631).'Hvilken ... Pedersdatter Trane er det snakk om her, og hvem er Hans ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Sjå innlegg 6 ovafor. Brevet fra 1631 gir belegg for at Peder Trane og Karine Michelsdt var foreldre til Margrete gift med presten Christen Lind. Karine hadde så, i ekteskapet med sunnmørsfuten Hans Simonsen, ei datter som var gift med Mathis Hanssen (Tot) i Spjelkavik.Avsporinga (Kinnapel osv) i Trane-granskinga skriv seg fra at ein har villa gjøre Hans Simonsen si datter til datter av Peder Trane, for å forklare at Christen Mathissen kalte seg Trane. Men her bygde ein på ei vill gjetning, nemlig at Christen Mathissen var son av Mathis Hanssen i Spjelkavik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Randi Rostup: I tavlen som er trykt på s. 31-32 i Genealogen 2/2202 lister du 10 barn av Margrethe Pedersdatter Trane og Christen Lauritsen Lind, sogneprest i Hå (ingen Samuel). Fra 1669 til 1701 var Samuel Christensen Lind sogneprest i Vikedal i Ryfylke. Kan han også muligens være sønn av dette paret ? (Christen hadde forøvrig en bror Samuel (1583-1650) som var kapellan i Stavanger domkirke og fra 1614 s.pr. i Finnøy).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Rostrup

Margrete Tranes og Christen Linds ti barn vil omtales i en artikkel med tid og stunder, enten i forbindelse med Peder Trane eller i forbindelse med prestene i Hå. En ellers grei og nogenlunde korrekt oversikt over denne Lind-slekten finnes i NST bd. 3, (1932), s. 216-219. Her finner du Samuel i Vikedal (s. 218) som brordattersønn til hr. Christen på Hå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest May Teistevoll

Siden mitt innlegg (8) er kommet opp igjen, vil jeg bare kort kommentere til Per og Bjørn: Hensikten min med å sitere Kielland ordrett, var å vise at Trane-forskningen kom tidlig av sporet: Kielland trodde at Mathias Hansen var gift med en datterdatter av Peder Trane. Det har alle feilaktig trodd på siden (basert på Kielland), også Kinnapel, som har både Hans Simensen og Peder Trane i anerekken. Derimot har Kielland ingen kobling mellom Mathias Hansen og Christen Mathiassen.May T.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Lind : Jeg forstår det slik at Samuel Lind (1642-1705), s.pr. til Vikedal (1669-1701) er s. av Margrethe Samuelsdatter Lind og Christen Andersen, fogd på Jæren og Ryfylke.Trane : Far til Else og halvbrødrene Christen og Peder C. Trane var altså g. to ganger. 'Noen' har lansert Kirsten Pallesdatter (Splid) (d. av lensherre ov. Halsnøy og Hardanger, Palle Jørgensen Splid og Helvig Mogensd. Krabbe) som hans første kone. Er dette bare en 'konstruksjon', for å kunne plassere også s.pr. til Rennesøy, Palle C. Trane (g. Gro J. Dal) som sønn i 1. ekteskap ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Skrolsvik

Fikk igår kopi av skifte etter Christen Mathiesen (Trane). Det er ett stort skifte med mange detaljer. Han må har drevet ganske så stor handel med Bergen hvor flere kjente Bergens navn nevnes.Bl annet sitat: Johan Ehlers i Bergen inneh en obligasjon og pantebrev copi under Not publ haand dat Bergen 14/9-1709 af salig Mathiesen udgivet til Hillebrand Omsen hans afdøde værbroder lydende paa 1185Rdlr. Bergen 20/9-1708. Christen Mathiesen haand og seigl. sitat slutt.Kanskje det finnes ett segl avtrykk på statsarkivet i Bergen ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Terje: Kan du liste opp arvingene ? Værbror betyr vel 'svoger' ? Framgår det hvem denne Hillebrand Omsen var gift med ? Det fantes en Hildebrand Ohmsen (døpt i Korskirken 1 Nov 1683) som var kjøpmann i Bergen (tok borgerskap 30 Jan 1708). Jeg kjenner ikke hans ev. ektefelle. Han var sønn i 1. ekteskap av handelsmann i Bergen, Johan Ohmsen (død før 1708).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Simon Ellefsen

'Hillebrand Omsen hans afdøde værbroder' - her henvises der sikkert til førstnævnte person Johan Ehlers i Bergen og ikke Christen Mathiesen. Altså Hillebrand Omsen er Johan Ehlers 'værbroder'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Skrolsvik

Enig i at det ikke har noe med svogerskap til Christen Mathiesen å gjøre, men at det muligens ligger ett papir i Bergen med Christens segl påstemplet. Arvingene er Dydrig Maren Jensdatter og paa anden side tvende kuul barn nemlig første sal qvinde,Øllegaard,Ingebor og Tøger alle givte, og med den siste 7 barn, 2 sønner og 5 døtre, Øllegaard givt,Gesken 28 aar,Mathias givt,Maren 21 aar,Ribore og Margreta 12 aar,Jens 10 aar gamle. Enkens laugverge er Sr Rosenvinge. Så nevnes Sr Hans Iversen som enkens svoger ??Hans Iversen Wulf var vel gift med Karen Christensdatter Trane som skal være av første kull, med Øllegaard (hun er ikke nevnt i skiftet), og følgelig blir han vel en svigersønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Karen Christensdatter Trane (fra første kull med Øllegaard) skal vøre død i 1711, samme år som skiftet holdes, så det er kanskje grunnen til at hun ikke er nevnt.Skal teksten 'tvende kuul barn nemlig første sal qvinde,Øllegaard,Ingebor og Tøger alle givte' tolkes dithen at det også vær en datter Øllegaard i første kull, og alle de nevnte 3 barna var gift ? Eller er det den første konens fornavn (Øllegård Tygesdatter) som nevnes ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Skrolsvik

Ikke så godt å si hva som menes. Skiftet startet 19/5-1710 og er underskrevet Skaanland 9/5-1711. Karen er sikkert død før det. Men det står 'alle givte', og da skulle det vel være fler enn to.En annen sak er at i Trondheim før Cicignon,opplyses at Christen hadde en bror Jacob som var gift med Inger Lauritsdatter Green. Noen som har sjekket ut Jacob ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Jacob må tilsynelatende være død før 1658, for da gifter Inger L. Green seg om igjen med kjøpmann i Trondheim, Peder Clausen Lund. Jacob skal ha hatt en sønn Laurids som var umyndig i 1672 (skifte etter hans mormor).Hvis Jacob er bror av Christen Mathiesen Trane blir det 'knapt med tid' for hypotesen om at deres mor skulle være en datter (f.ca.1616/17) av Christen Pedersen Trane på Henden i Valsøyfjord. Jacob kan da tidligst være f.ca.1635 og må dermed ha fått sønnen Laurids og deretter dødd svært ung (ca.23 år).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest May Teistevoll

Christen Mathiesens barn er så godt dokumentert, at vi vet hvem de er selv om det 'glipper' litt i teksten i skiftet. I første ekteskap har han tre barn: Tyge, Karen og Ingeborg. Jfr. bl.a. Overformynderprotokoll nr 1 for Trondheim hvor vi får vite 7/5 1679: ... Øllegård Tygesdtr. død for 8 år siden og g. Christen Mathiesen. Efterlot f.b. Tyge, Karen og Ingeborg.Når det gjelder Jacob, lurer jeg på om han ikke heller var gift med Ingeborg Lauritsdatter Green (og ikke hennes søster Inger). Jeg baserer dette på opplysningene i Overformynderprotokollen ang. søstrenes foreldre: I 1650 får vi vite om Ingeborg, sal. Lauritz Eschildsens, at det er 9 barn, alle nevnt med navn, bl.a. Inger og Ingeborg. Så i 1672 etter Ingeborg, Laurids Eschildsens bakers, er det 8 barn: 2 sønner og 6 døtre nevnt -samt en umyndig dattersønn Laurits Jacobsen. Her er det datteren Ingeborg som er borte, mens Inger g.m. Peder Clausen Flensborger er med og fortsatt levende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Simon Ellefsen

Det er muligt at det skal være Ingeborg og ikke Inger, men Henry Berg har såvidt mig bekendt skrevet at INGER var gift med Jacob Mathiassen - men det kan selvfølgelig være en fejl fra Henry Berg. Der er jo intet i vejen for at Jacob Mathiasen er død tidlig og at så Inger giftet om sig.I skiftet år 1650 efter Laurids Eskildsen (Green) omtales hans børn som 'mesten alle umyndige'. Den ældste datter er Inger, som så sikkert har været myndig, medens Ingeborg nævnes næstsidst af 7 døtre, og altså ikke kan være myndig.Laurids Jacobsen nævnes år 1672 som umyndig barnebarn af Laurids Eskildsen. Dvs. at han tidligst kan være født år 1647 (myndighedsalder 25 år) og senest år 1658, da Peder Clausens søn med Inger Lauridsdatter er født 24 dec. 1658.Og da Ingeborg er umyndig (med flere år?) år 1650 så giver det meget lidt spillerum for at hun kan være mor til Laurids Jacobsen - men udelukkes kan det vel ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.