[#15554] Peder Christensen Trane - født 1550

[Gjest Tore H Vigerust]

Fikk du lov til å ta egne bilder ?

[Gjest arne kvitrud]

Ja, jeg fikk lov. Jeg tok bilder, men kun uten blitz, og kun til bruk på egen PC.Skulle jeg publisere måtte jeg kjøpe dem.

[Gjest arne kvitrud]

En annen forutsetning var at jeg måtte bruke digitalt kamera.

[Gjest Tore H Vigerust]

interessant for jeg hadde med digitalkamera dit (Det kgl bib) i august i fjor men jeg fikk ikke lov til å ta bilder, selv ikke til eget bruk, - de har tydeligvis lettet noe på restriksjonene

[Gjest Kurt Østbye]

Til innlegg 142:I Skien/Porsgrunnsområdet levde i 1757 brødrene Jørgen og Zacharias Simonssønner (Wesseltoft) ifølge nedenstående utdrag av gavelisten for Vestre Porsgrunn kirke fra 1757.1. Mottatt af de Herrer Jørgen og Zacharias Simonsønner (Wesseltoft) en Klokke som udi Taarnet er ophængt hvori findes deris Navn paategnet og Aar 17572. herr Hans Christian Arveschougs det store Jernspir og samme bekostet Beslaget paa Taarnet.3. Herr Simon Zachariasøn Simonssøn givet Kalk og Disk samt en Æske med Oblater, alt af Sølv og meget smukt forarbeidet og forgylt og hvori hans Navn udi Træk er ansat med S.Z.S.(Jeg vet at nålevende Wesseltofter prøver å finne ut hva deres slektninger het før de tok navnet Wesseltoft).

[Gjest Terje Berger]

Da jeg kom med spørsmålet for over 4 år siden, regnet jeg med noen korte svar og greit nok med det. Selv om jeg ikke stammer fra mr.Trane, så er dette interessant lesing. Jeg må studere nærmere om Hans Simonsen på Sunnmøre. Kanskje finns det noe matnyttig der. Men gi ikke opp om mr.Trane. Jeg vil vite mer.

[Gjest arne kvitrud]

Videre på side 119 i Povel Tranes stambok finner vi øverst en tekst på latin. Det er så en latinsk innskrift nedenfor og noe til høyre for denne fra 10.2.1608 fra Joannes Mubachs. Så følger et fargelagt våpenmerke for Tranefamilien med blå farger (se innlegg 90), og med tekst under fra Christen Trane med egen hånd. Under signaturen er årstallet 1616. Ser en på skriften og sammenholder med årstallene hører de to øverste latiske tekstene sammen, og så kan kanskje våpenmerke og Christen Tranes tekst høre sammen.Når en eller to Christen Trane har skrevet seg inn på to steder (innlegg 149), er det fristende å sammenlikne om det er den samme Christen Trane begge steder. Setter en bildene av signaturene ved siden av hverandre, er det åpenbart ikke like signaturer. Imidlertid er de tilhørende tekstene på de to sidene skrevet på henholdsvis latin og norsk. Vi vet blant annet fra domboka til Morten Nilsen at han skrev dokumenter på latin og norsk på ulike måter, så jeg vil ikke helt utelukke at det kan være samme person. En bør nok finne underskrifter fra de Christen Tranene en kjenner, og som er skrevet sammen med en norsk tekst for å være sikker.

[Gjest arne kvitrud]

Til (1) og (145) om Bernh Lunds artikler i Stavanger Aftenblad. Han skriver at at epitafiet etter Christen Trane (d.e.) 'temmelig avgjort' er laget av en utenlandsk skolert mester.Robert Kloster: Stavangerrenessansen i Rogalands kirker, Dreyer forlag, Stavanger, 1936 skriver på side 5 at furu ble brukt av norske snekkere, mens andre nordeuropeiske snekkere nesten uten unntak brukte eik. I arbeider av eik kan en utvilsomt se rester av de innvandrede snekkeres arbeid.På side 153 beskrives den som: 'Understykke av epitafium av eik, med fornemt komponert og utskåret kartousjverksramme rundt innskriftsplate som viser at epitafiet er reist over Christen Trane i år 1600. Fra Stavanger Domkirke. (Nr 2967).', og på liknende måte på side 24 med ordene 'uvanlig elegant' og 'kvalitetsarbeide'. På side 24 skriver han at en rekke slike epitafier forekommer i danske kirker. Det vistes også til liknende eksemplarer fra Ålborg og Lubeck.Så Lund har nok belegg for at det 'temmelig avgjort' er laget av en utenlandsk skolert mester.Når dette er et understykke, så må det også ha vært en overdel. Det finnes noen epitafier som en ikke uten videre kan koble mot kjente personer (jamfør også Aurenes Ola: To ukjente epitafier på Stavanger Museum, Stavanger Museum Årbok, Stavanger, 1937-38).Er det noen som har prøvd å finne overdelen til Christen Tranes epitafium?

[Gjest arne kvitrud]

Som det framgår av innlegg (73) så kjøpte rådmann Kristen Trane og hans kone hustru Karine Povelsdatter 18.3.1593 en odelsgrunn som var halvparten av ytre Skagen. Samme dag på Skutegjerdet på Finnøy solgte Lauritz Andersson på Få på Finnøy en odelsgrunn som ble kalt for Ytre Skagen til Kristen Trane.Vi kjenner møter eiendommen igjen 21.5.1702 (SAS, Pantebok for Stavanger 1695-1713, side 93b og Erichsen, Samlinger 1906, side 524), da solgte Tormod Torfeussen sin sjøgrunn på Skagen til Jens Østensen Tasta. Tormod skriver at han hadde fått to pergamentbrev av sorenskriveren som omhandlet denne eiendommen. De var fra 1559 og 1593. Den siste der Lauritz Andersen på Få solgte eiendommen til rådmann Kristen Trane.Vi ser så at Jens Østensen Tasta 8.5.1706 solgt eiendommen som sine barns verge, til Johan Seehusen for 40 riksdaler. 19.3.1738 var det også avsagt en dom i Overhoffretten om den samme eiendommen. Jens Østensens barn ble tilkjent eiendommen for 42 riksdaler av Johan Seehusens dødsbo. 24.12.1739 fikk Lars Windius skjøte av Jens Østensens arvinger, og reiste så bort. Kaptein Just Ely kjøpte eiendommen på offentlig auksjon av sin svigerfar Johan Seehusens dødsbo. 15.9.1744 fikk kaptein Just Ely taksert eiendommen. Hans Onsorg kjøpte så eiendommen av Just Ely, men ville ikke betale 100 riksdaler på grunn av mulige hefter ved eiendommen. 1.2.1751 dømte byfogden at Windius skulle ha 83 riksdaler av kjøpesummen.16.7.1776 (Kiellands samlinger pakke 2-3, side 52) skjøtet Hans Kristoffer Onsorg til sin sønn Børge Onsorg våningshus med sjøhus og sjøgrunn for 400 riksdaler. Børge Hansen Onsorg var døpt i 1748, borger 1769, omkom på reise i 1795. Skifte i 1797 (Kielland, Borgerbok).16.12.1797 (Kiellands samlinger pakke 2-3) ble det gitt auksjonsskjøte til skipper Nils Matias Laland på branntakstnummer 336 på Skagen for 402 riksdaler. Nils Martinius Laland finner vi fortsatt på samme sted i 1807.I 1807 har denne tomta branntakstnummer 348 (Næss, Samlinger, 1971), som tilsvarer det senere nummer 428 fra 1827 (Bergsgard, SMÅ, 1995). Branntakstnummer 428 tilsvarer så Skagen 28 (Rygh, 1974).Så om Tormod Torfeus hadde rett, så omfattet den eiendommen Kristen Trane kjøpte i 1593 trolig Skagen 28 i Stavanger. Vi finner der i dag blant annet restaurangen 'Saken er biff'.

[Gjest Olav Vidar Landsverk]

Et portrett av Ellen Christensdatter Trane, malt 1687, henger i Gjerstad kirke. På bildet er også malt våpenskjoldet hennes - kanskje noen har interesse av det:

[Gjest arne kvitrud]

Fotografiet er av samme motiv som det Randi Rostrup har tegnet en skisse av [url="http://picasaweb.google.no/Blegubben/Heraldikk02/photo#5123861335346100994>Lenke. Hun gir også noen opplysninger om Ellen Kristensdatter Trane. Se forøvrig de andre merkene om Trane-familien(e) som er nylig er lagt ut:

[Gjest arne kvitrud]

Til (145).Bernh Lund (Kong Christian 4 var gjest i bryllupet til Christen Trane d.y., Stavanger Aftenblad 18.5.1968) skrev at epitafiet etter Christen Trane (d.e.) 'temmelig avgjort' er laget av en utenlandsk skolert mester.Hans kilde kan være Thor B. Kielland: 'Stavanger Domkirke en historisk-arkeologisk utredning', 1933, side 12 der han skriver at epitafiet ser 'ut som om det er skåret direkte efter et stikk av en av de hollandske mestre Cornelis Floris eller Vredeman de Vries.'

[Gjest arne kvitrud]

16.3.1606 (Kildeskriftavdelingen ved Riksarkivet, regeste) ga Jens Mikkelsen kvittering til Barbra Trondsdatter for betalt grunnleie for et hus på Marken og for et stabbur på Arnegård. Han lover å flytte skrivekammer på Arnegård når hun ønsker. Jens Mikkelsen var sønn til Mikkel Eskildsen og Karen (Mikkelsdatter) (Erichsen, Samlinger bind I, 1903, side 78-79), og var prest i Vang i Valdres fra ca 1607. Han har i 1606 tydligvis eid Arnegård eller hatt rett på grunneleie fra Arnegård.11.12.1634 (Erichsen, Samlinger I, 1903, side 182 og Gundersen, Samlinger III, 1953, side 42) tapte Henrik Hermansen på Arnegård huset til Kristen Trane (d.y) på grunn av manglende betaling av grunnleie. Kristen Trane har i 1634 tydligvis eid Arnegård eller hatt rett på grunneleie fra Arnegård.Er det noen som vet om det kan være noen slektsforbindelse mellom disse to som kan forklare eierskiftet (bortsett fra et mulig brorskap mellom Mikkel Eskildsen og Kristen Trane d.e. jamfør innlegg 61 med flere)? Kan Kristen Trane ha arvet Jens Mikkelsen i 1622 eller 1634 (jamfør innlegg 135)?

[Gjest arne kvitrud]

Til (163):Ser av en yngre kilde - 25.9.1745 (SAS, PA 11, pakke 10A) at Morten Henrik Petersen solgte halvdelen av Arnegård med kornlade og grunner i Stavanger til sin svigerfar Laurits Smith for 250 riksdaler. Det var etter kongens skjøte av 7.8.1741. Det var tidligere tillagt Svanenhjelm.Kan jeg tolke det som at det egentlig var kongen som var grunneier, og at Kristen Trane, Severin Svanenhjelm og andre da bare hadde Arnegård i forlening?

[Gjest arne kvitrud]

Hadde Severin Svanenhjelm livsarvinger? Noen som vet hvem som arvet ham?

[Gjest arne kvitrud]

Ser at Axel Kielland (SBA, samlinger pakke 2, legg 3, side 108) skriver at fru Alida enke etter Svanenhjelm oppebar avgiften av Arnegård, men uten å oppgi noe år.

[Gjest Terje E Skrolsvik]

Til 165: Det er notert 4 barn: Elisabeth f ca 1690 g Hans Hvid. Etterslekt. 2: Morten g Cecilie Kristine Lilienskiold . Barn. 3: Alida g Leonhard H Weiner. Etterslekt. 4: Egte g Wilhelm Hansen .Etterslekt.g 2. Jacob N Weinwich. ikke notert etterslekt.Mvh Terje

[Gjest Terje E Skrolsvik]

Hei . I skiftet etter sal Matrone Elen Hartvigsdatter sal Madtz Homles, kom jeg over dette: Tomling m navn CTM MJDH 5 1/2 lod verdsatt til 2-4-8. Slik jeg leser dette står det her Christen Mathisen Trane som da var gift med Maren JensDatter Hveding. Kan ikke tenke meg at Hr Christen Mathisen titulerte seg selv som Trane uten at han var av Traneslekt ?? Salten skifteprot nr 1 1701-1744 side 225b.http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/25144/168

[Gjest Terje E Skrolsvik]

LenkePrøv denne

[Gjest Terje E Skrolsvik]

Det ble litt stokkete i initialene. Står: CMT MJDH

[Gjest Arnstein Rønning]

Det var interessant! Var det en grunn til at Elen Hartvigsdtr skulle ha en tomling etter Christen Mathisen?

[Gjest Terje E Skrolsvik]

Ja. Christen Jensen Hveding var g.2 1693 med Elen Hartvigsdatter. Hun ble g 1703 med Mads Olufsen Homble . Christen Jensen Hvedings søster Maren Jensdatter Hveding var g med Christen Mathisen (Trane). Det var og et sølvbeger med initialer: HMOH AHDK. De står for Hr Mads Olufsen Homble og førstekonen Ane HansDAtter Kruse.

[Gjest Arnstein Rønning]

Veldig interessant, dette! Christen Mathisen var en forfar, det samme var forresten far til Mads Homble.

[Gjest May Teistevoll]

Flott at du har gjort oppmerksom på dette skifte. Enig i at dette må være Christen Mathisen Trane, og første gang han er dokumentert med 'T' ?. Christen Jensen Hvedings besteforeldre var Daniel Rasmussen/Maren Jensdatter. Ser en Daniel Rasmussen nevnt blant sølvsakene, sannsynligvis er dette morfaren. Ifølge Robelin var Maren Jensdatter en 'Skanke' med stefar Lauritz Mogensen Blix. Dette er vel ikke helt bevist, men interessant at også Blix-navnet dukker opp i dette skiftet: H.H.L. Blix. Hvem kan dette være? Maren Jensdatter skal ha en halvbror, presten Hans Lauritzen Blix, kan det være han? Eller kan Blix-navnet komme inn via andre slektsgrener?

[Gjest Terje E Skrolsvik]

Hei. Det er nok Hr Hans Lauritzen Blix det står. Har sett at de flere steder benytter en H for Hr forran navnet i de skiftene. Det er i alle fall spennende å gå på 'skattejakt' blandt skiftene. Skulle gjerne laget et eget tema som kan ta for seg slike godbiter.