Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Terje Berger

[#15554] Peder Christensen Trane - født 1550

Recommended Posts

Gjest arne kvitrud

For å fortsette med Mikkel Eskildsen har vi vel nå fått framlagt det vi i dag kjenner av kilder om ham. Vi har fått forskjellige tolkninger av kildene, - om hvilken knytning det er mellom ham og Trane-familien.Det en vel kan være enige om og som er av betydning her er at Peder Trane var gift med Karine Mikkelsdatter. Videre hadde Karine Mikkelsdatter en bror som het Gabriel Mikkelson. Mikkel Eskildson hadde sønnen Jens Mikkelson som var prest i Vang i Valdres. Dette er med rimelighet vist i tidligere innlegg og av Rostrup (2003a).Vi kan da sette hypotesene opp mot hverandre. Hypotesene og begrunnelsene for hypotesene er da:Hypotese 1: at Mikkel Eskildsen var bror til Christen Trane. Det er bygd på at Chrsten Trane kaller Mikkel Eskildson for ”broder” – se Arne Kvitrud: 'Christen C. Tranes bror – Mikkel Eskildsen Jude', Sydvesten, nr. 3, 2003 og i noe utvidet versjon i innlegg (61).Hypotese 2: at Mikkel Eskildsen var Peder Tranes svigerfar – det er basert på summen av flere indisier. Det framkommer i: Rostrup Randi: Karine Michelsdatter og hennes to ektemenn Peder Trane og Hans Simonsen, Genealogen 2/2003, 2003a. Rostrup Randi: Christen Trane og Michel Eskildsen var ikke brødre, Sydvesten, nr 4, 2003b = innlegg 96 over. Rostrup Randi: Michel Eskildsen, fogd over Jæren og Dalene 1578-1591, Sydvesten, nr 4, 2003c.Indisiene på hypotese 2 er slik jeg leser Rostrup:a) at Gabriel Mikkelson var i Vang i Valdres i 1621-22, og fikk betalt for å dra til biskopen i Stavanger med et brev (?) om at soknepresten i Valdres var død (Rostrup, 2003a, side 35-36).b) at Peder Trane hadde lovet lagmannen Morten Nilsson at han skulle leie Mikkel Eskildsons hus (trolig i Stavanger), under forutsetning av Mikkels samtykke (Rostrup, 2003a, side 37-38).c) at Kristen Trane i 1579 'kierligen' ba Michel Eskildsen om å medforsegle kontrakten med kannikene om laksefisket på Sele. Rostrup (2003b) mente at om de hadde vært brødre i bokstavelig forstand, skulle Kristen Trane også her kalt Mikkel Eskildsen 'broder'. Rostrup skriver at Peder Trane må ha giftet seg med Karine Mikkelsdatter rundt 1584 eller litt før. Kristen og Mikkel kan derfor ikke ha vært besvogret i 1579.Hypotese 3: at 'broder' skal forstås som 'svigerbroder'. Denne hypotese har både jeg (se innlegg 61) og Rostrup (2003b = innlegg 96) vært inne på. Begrunnelsen for hypotesen blir da det samme som for hypotese 1, men med en noe annen tolkning av kilden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Ad hypotese 1: Ein må sjå heile uttrykket under eitt, og Christen skreiv altså ''mynn broder och gode wenn'' i boka han fikk av Michel Eskildsen. Han hadde neppe skreve ''gode wenn'' dersom dei var kjødelige brør.Familienemninga ''broder'' kunne i seg sjøl tyde både a) heilbror, b) halvbror og c) stebror på denne tida, men nemninga blei stundom nytta i overført tyding, som ''felle'' (jamfør ''staldbroder'') eller ''kollega'' eller ''medlem av samme kollektiv'' (jamfør ''losjebror'').Det er jo klart at Michel Eskildsen korkje var heilbror eller halvbror til Christen Trane, for han kunne då under ingen omstende gifte datra si vekk til halvbroren sin halvbror. Dermed står bare relasjonen ''stebror'' igjen, og dei andre tydingane av ''broder''. Men då blir heile hypoteseringa her overflødig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Rostrup

I innlegg 101 er en del av mine synspunkter noe villedende framstilt i forhold til det jeg skrev i artikkelen i Genealogen nr. 2/2003. Fakta er følgende: Det er bevist at Jens Mikkelsen, sogneprest i Vang i Valdres, var sønn av Mikkel Eskildsen. Likeledes må det anses for bevist at Peder Tranes kone var Karen Mikkelsdatter og at hennes bror var Gabriel Mikkelsen. Indisiene går først og fremst på hvorvidt man kan anse Gabriel og Jens Mikkelssønner for å være brødre, slik at også Gabriel og Karen er barn av Mikkel Eskildsen. Dette finnes det (foreløpig) ikke direkte bevis for, men derimot flere indisier.Indisiene for at Jens og Gabriel Mikkelssønner er brødre er mange og entydige: Både Gabriel og Mikkel opplyser selv at de er født i Stavanger. Ut fra deres livsløp må de begge være født i første halvdel av 1580-årene. Jens ble prest og Gabriel gikk på latinskolen i Stavanger. Følgelig må også Gabriels far ha hatt en stilling med status godt over gjennomsnittet. Gabriels søster ble gift med en fogd, et indisium på at faren også må ha tilhørt embetsstanden. Jens’ far, fogden Mikkel Eskildsen, vet vi bodde i Stavanger i 1580-årene. Hvis Gabriel IKKE var Jens’ bror, må det ha vært en annen Mikkel med høy sosial status i Stavanger samtidig. Noen slik person er ikke kjent. Som om ikke dette var nok, finnes det i tillegg en opplysning som gjør det klart at Jens og Gabriel Mikkelssønner kan knyttes til hverandre, ved at Gabriel var hos Jens i Vang i Valdres da Jens døde. At Gabriel hadde en bror i Valdres og en søster på Sunnmøre forklarer dessuten også hvorfor det ble sagt at han «for omkring i landet». Dette er således atskillig flere indisier enn det ene som er gjengitt i punkt a) ovenfor. Med så mye utelatt, blir måten jeg refereres på heller tendensiøs. Her er det så mange faktorer som alle peker i samme retning at jeg mener det blir lite rom for tvil om at de faktisk var brødre, og dermed blir også Peder Trane Mikkel Eskildsens svigersønn. Å trekke inn tolkningen av uttrykket «mynn broder» i denne sammenhengen blir derfor, etter min mening, bare villedende.Ovenstående går direkte på spørsmålet om Gabriel og Jens var brødre. I tillegg kommer så flere indisier som kan tyde på at Mikkel Eskildsen og Peder Trane hadde såpass nær kontakt at foruten å være fogdekolleger, kan Peder gjerne kan ha vært Mikkels svigersønn. Isolert sett er dette imidlertid langt svakere indisier, men de støtter allikevel opp om hovedsaken, at Gabriel og Jens var brødre. Skal man forsøke alternative forklaringer, må man først begrunne hvorfor disse to ikke kan ha vært brødre og i tillegg finne en passende far til Gabriel og Karen, en Mikkel som bodde i Stavanger i 1580-årene og som mest sannsynlig var en embetsmann.Jeg vurderer alle disse indisisiene sammenlagt som bortimot fullgodt med bevis, fordi de alle peker i samme retning. Dette også fordi det – slik jeg ser det – ikke finnes et eneste godt argument for hvorfor det ikke skulle være slik. Dette kommer fram både i teksten og ved at jeg i slektstavlen på side 48 ikke fører Karen, Jens og Gabriel opp med spørsmålstegn, slik jeg gjør med de to døtrene jeg (foreløpig) anser for å være usikre, på tross av flere indisier. Da er det heller ikke riktig å si at jeg setter fram hypoteser, for i artikkelen har jeg alt trukket den konklusjonen at slektskapet er bevist. Dette kan man selvsagt være uenig i, men da må man, som sagt, først argumentere for at Gabriel og Jens ikke var brødre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest arne kvitrud

Til innlegg (83).Jeg var en tur i Stavanger Domkjerke i dag og tittet på våpenmerkene.Elisabet Christensdatter Trane hadde en gull trane på blå bunn. Som hjelmpynt er det noe som kan være en knokkel, som står vertikalt.Anne Christensdatter Trane hadde en gull trane på brun bunn. Hun hadde også en gull trane som hjelmpynt. Den brune bakgrunnen kan nok ha vært en annen farge en gang i tiden...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest arne kvitrud

Wegener C F: Aarsberetninger fra Det kongelige geheimearchiv, indeholdende bidrag til dansk historie af utrykte kilder, andet bind, Kjøbenhavn, 1856-1860 side 21-22 gjengir et dokument på latin fra 1.7(?).1377 ('die prima Julii (?) 1377 data').I et lang opplisting av danske 'armigeri' (lavadelsmenn) dukker navnet 'Ywarus Trane' (Ivar Trane) opp.Det må være den eldste kilden vi har så langt - til at noe har brukt Trane-navnet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest arne kvitrud

Et søk på internett etter Ivar Trane brakte meg til et spørsmål på det svenske Anbytarforum:'Sender denne melding og søker opplysninger om slekten/familie Trane som levde på 1300-tallet i område Halmstad/Halland. Dette var: Ivar Terkelsen (Torkild) Trane, død 1366, Væpner/Ridder, Hans sønn Ivar Ivarsen Trane, væpner (1377). Sigvid (Terkelsen?) Trane, død 1362, som var gift m/Merete Filipsdotter, som enke ble gm Mathias Håkonsen. Trane familien eide gårder i Ekange torp og Lumnes og Odensö mølle. Dette gav de senere til Søndrum kirke. Der hvor også deres foreldre var begravet. Er takknemlig for opplysninger om denne slekt. Helge Pettersen'Er det noen som kjenner kildene til disse opplysningene, eller noe mer om disse personene?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest arne kvitrud

Hos Erslev Kr og W Mollenrup: Kong Fredrik den førstes danske Registranter, Kjøbenhavn, 1879 er det gjengitt sammendrag av fire kongebrev som omtaler borgermester Peder Trane i Viborg. Dokumentene er ikke daterte, så dateringen er omtrentlig.I september 1530 (Erslev og Mollenrup, 1879, side 362) er Jens Stinger og Per Trane borgermestre i Viborg. Per Trane er her listet etter Jens Stinger.I mai og oktober 1532 (Erslev og Mollenrup, 1879, side 424, 476, og 476-477) var Per/Peder Tranne og Jens Stynger borgermestre i Viborg. Per Trane er her listet foran Jens Stinger.Brevskriverne i Kjøbenhavn har nok vært usikre på hvem av de to borgermestrene som hadde høyest rang. Dokumentene faller inn i en periode vi allerede vet at Peder Trane var borgermester i Viborg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest arne kvitrud

Jeg ser at Tore Vigerust nå har inkludert Trane mellom de som skal medtas i ’Den norske adels stamtavler’ - se Lenke.Hvem av de norske Trane-ne vet vi er adel?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest arne kvitrud

Jeg vil benytte anledningen til å etterlyse Kristen Tranes bibel.I 1782 ble Kristen Tranes bibel kjøpt av Gabriel Schanche Kielland (Johannes Elgvin: En by i kamp, Stavangers historie 1536-1814, Stavanger, 1955, side 338).Er det noen som vet hvor den befinner seg? Finnes der i så fall håndskrevne tekster på omslagssidene som kan fortelle noe nytt om Trane-familien?Jeg har lett litt på internett og ser at det er en god del eksemplarer av Fredrik IIs bibel fra 1589 rundt om i landet, som i Norsk Folkemuseum (NF.1903-0121), Sannikedal Kirke, Røyken kirke, St. Magnus' loge i Fredrikstad, Kjøllefjord kirke, Gjerstad kirke, Vikøy Kirke og Østre Fredrikstad kirke. Har noen sjekket disse biblene for slektshistorisk stoff?Jeg har spurt etter Kristen Tranes bibelen hos to med store private samlinger i Stavanger, men uten hell.Jeg har også gjennomgått alle 1500-talls bøker i Stavanger bibliotek (ca 25x), i Stavanger Museum (1x) og forespurt hos Misjonshøgskolen (0x). I tillegg har jeg sett gjennom en god del 1600-tallsbøker i Stavanger bibliotek og i Stavanger Museum. Uten å finne håndskrivne tekster i bøkene som forteller noe om Trane-familien.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest arne kvitrud

Til innlegg (102) om kombinasjonen av bror og venn.Ved søk på DN etter år 1500, endte jeg opp med en god del dokumenter som har både ’broder’ og ’venn’. Ved en gjennomgang av de endte jeg opp med følgende som aktuelle der ordene bror og venn står sammen i en tiltaleform. Jeg er likevel ikke helt sikker på at jeg har fått med alle.13 August 1530 i Alckmar (DN XII nr 467) skriver erkebiskop Gustav (Trolle) av Uppsala til sin slektning Hr. Klaus Bilde: 'kære her broder suager ock (gode) ven'8 Juli 1533 i Kjöbenhavn (DN XI nr 594) skriver biskop Ove Bilde av Aarhus til erkebiskop Olaf i Trondheim: 'Kierre herre broder oc sønderlig gode wenn'29 Novbr. 1531 i Oslo (DN XII nr 485) skriver Hans Reff, biskop i Oslo til en dansk biskop (Joachim Rönnow?): 'Kiere herre broder oc besynderlig gode wen'30 Mai 1535 i Oslo (DN XII nr 611) skriver biskop Hans Reff af Oslo til biskop Mogens av Hammer: 'Kiere herre broder besunderlige gode ven'.8 Juli 1533 Kjöbenhavn (DN XI nr 594) skriver biskop Ove Bilde av Aarhus til erkebiskop Olaf i Trondheim: 'Kierre herre broder oc sønderlig gode wenn'17 Mai 1535 i Oslo. (DN XV nr 508) skriver söndenfjeldske riksråder til erkebiskopen: 'Høgwerdigste fader y gwd Kiere nade herre broder oc synderlig gode wenn'.25 Februar 1532 Stenviksholm. (DN IX nr 692) skriver erkebiskop Olaf i Trondheim til biskop Mogens i Hammer: 'Kiere her broder och besynderlige gode wenn'.7 Decbr. 1535 i Trondheim (DN XII nr 558) skriver erkebiskop Olaf i Trondheim til biskop Hans Reff i Oslo: 'Kiere herre Broder och besynderligen gode wenn'.8 Septbr. 1535 i Trondheim (DN XVI nr 579) skriver erkebiskop Olaf af Trondheim til biskop Ove Bilde i Aarhus: 'Kere herre broder och wbekende gode wenn'.8 Septbr. 1535 i Trondheim (DN XVI nr 580) skriver erkebiskop Olaf til den utvalgte biskop til Roskilde, Joachim Rønnow: 'Kere herre Broder och besynderlig gode wenn'.Jeg ser at kombinasjonen av bror og venn forekommer i flere dokumenter. Jeg kjenner ikke personene godt nok til å si noe om noen av dem faktisk var brødre. Vi ser likevel at kombinasjonen kun er brukt til eller fra geistlige og kun i den romerske katolske tradisjonen.Siden Kristen Trane trolig var dansk, hadde også ordbruken i Danmark vært av interesse. Hvordan en dansk tradisjon av kombinasjonen av bror og venn har vært vet jeg ikke. Trolig er den nokså lik den norske?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Takk for interessant gjennomgang av diplomtilfanget. Dette viser bruken av ''broder'' i overført tyding, slik vi også finn han langt seinare, t.d sist på 1700-tallet, då medlemmane av noke så prosaisk som eit landhusholdningsselskap omtalte kvarandre som ''broder''.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest arne kvitrud

Så langt jeg nå kan se av de dokumentene jeg har fra Stavanger, skulle grunnleie i Stavanger by uten unntak betales ved Mikkelsdag (29. september). Jeg går ut fra at det måtte også Peder Trane og hans kone.I regnskapsåret 1602-03 (Axel Kiellands avskrift i håndskriftssamling i Stavanger Bibliotek, pakke 3) betalte 'Karine Peder Tranes' grunnleie i Stavanger til kongen på to riksdaler. Skrivemåten 'Karine Peder Tranes' viser til at Karine var enke etter Peder Trane. Regnskapsåret gikk fra 1. mai til 30. april året etter.Det betyr at for regnskapsåret 1602-1603, må Karen Mikkelsdatter ha betalt grunnleien til kongen nokså nær 29.9.1602. Randi Rostrup (Rostrup Randi: Karine Michelsdatter og hennes to ektemenn Peder Trane og Hans Simonsen, Genealogen 2/2003, side 39) skriver at navnet Peder Trane finnes i Povel Tranes stambok, hvor den første innførselen er fra 20.9.1602. Dersom Peder Trane i Stavanger egenhendig har skrevet seg inn i Povel Tranes stambok tidligst 20.9.1602, gir det at Peder Trane må ha dødd i perioden 20-29.9.1602.En kan nok også lure på om Karine Trane har vært sent ute med betalingen, men i lista er hun ført nokså nær midten, men i første halvdel av de som betalte dette året. Det tyder nok på at hun har betalt når hun skulle. Jeg har da forutsatt at lista er ført etter hvert som folk kom til byfogden og betalte.Så er spørsmålet om det er noen andre enn Peder Trane selv - som har ført inn navnet i Povel Tranes bok. Det kan en kanskje se av håndskriften (sjekk mot DN IX nr 788?)?Dersom navnet i 1602 er skrevet av noen andre enn Peder Tranes selv, er nest siste gang han er omtalt 27.6.1600 i Stavanger (Brandrud, 1901, side 115). Peder Trane møtte da i domkapitlet på vegne av sin bror Kristen Trane. I så fall døde Peder Trane en gang mellom 27.6.1600 og 29.9.1602.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest arne kvitrud

Til innlegg (4), (5) og (53) om Trane-navnet kunne være fra Tyskland.I Raneke Jan: Svendska medeltidsvapen, bind I, Lund, 1982, side 359 er det gjengitt et seglmerke som til forveksling er lik det flere i Trane-familiene brukte i Norge. Det er en trane med en stein i en løftet fot.Seglmerket har tilhørt en svensk slekt som het Kurk og som holdt til i Uppland i Sverige, men av finsk opphav. Kurk er et finsk ord for trane.På tilsvarende måte hadde nok Trane-familien hatt et tysk navn (Kranich) dersom dersom den var fra Tyskland.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Fra Svenskt diplomatariums, År:1349 Brev nr.: 5823 hentes følgende:'Vittnesskrift av Jakob Anderson, innehållande Trugoti Tranes och Pehr Eskilssons skötebrev åt Bosjö kloster på en gårdsdel i Foteriidh i Höör socken.'Kjenner man mer til Trugoti Trane?LenkeMvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Løkkebø

Hei. Vil bare høre om det er noen som kan si om denne rekka er feil eller riktig. Holder på med så mange forskjellige ledd at jeg ikke har hatt tid til å studere den veldig nøye:Peder Christensson Trane - Karine MichelsdatterIngeborg Pedersdatter - Tyge NilssonØllegård Tygesdatter- Kristen MathiassonTyge Christensson - Helvig RasmusdatterRasmus Tygesson - Anne Katrine NilsdatterTyge Rasmusson - Karen EllefsdatterOpplysningene til denne rekka har jeg blant annet fra Slekten Trane fra Viborg av Kinnapel, NST XVI, Folk og slekt i Trondenes, Astafjord bygdebok og fra nettsiden til Simon Ellefsen.Lars Løkkebø

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest arne kvitrud

Til innlegg (18)I 1581 (A E Erichsen, Privatarkiv 110, pakke 20, Stavanger Byarkiv – med referanse til et dokument i Bergen Museum) hadde borgeren Mogens Jonson og hans hustru Appelone Bårdsdatter leide en grunn av Krigen prebende i Stavanger.Det er nok uvisst om det er den samme Mogens Jonson, som vi møter fra 1599, og da gift med Else (Trane). Om det er samme mann må han ha vært gift tre ganger.Har noen vært borti Appelone Bårdsdatter før? Jeg kan ikke se at det er noen høvelig Bård i Stavanger, så hun må ha vært tilflytter. I såfall kommer kanskje både Mogens og Appelone til Stavanger omtrent samtidig med Kristen Trane. Kristen Trane møter vi også for første gang i Stavanger i 1581.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest arne kvitrud

Opplysningen over hjelper oss også til å komme videre med saken fra 8.11.1628 (Gundersen, 1953, side 35) – se innlegg (60). Vi får der vi vite at avdøde Mogens Joensen og avdøde Mogens Nielsen hadde fått bygd en stol i Domkjerka i Stavanger. De hadde også bekostet en stol på kvinnesiden. Disse stolene var siden gått i arv. Albert Mogenson og Jesper Kristenson ble stevnet av Anna enka til Brynill Nilsson. Hun mente å ha retten fra sin avdøde far og etter sin brors hjemmelsbrev. Anna fikk ni slette mark.Jesper Kristensen var far til Appelone Jespersdatter (Erichsen, 1903, side 331).I en annen avskrift hos Erichsen får vi vite at Jesper Kristensen var gift med Eline Mogensdatter. 11.3.1643 (Erichsen, PA110, IV) ble en sjøgrunn skiftet som tilhørte domkapitlet. Den lå mellom Jokkum Kirseboms grunn på den ene siden og Karsten Løtkes grunn på den andre. Skiftet var mellom Olav Antoniussen, Else Antoniussdatter, Apellone Jespersdatter og Mette Jespersdatter. Det var arv etter deres mor Eline Mogensdatter. Jørgen Pedersen var gift med Else Antoniussen, Jakop Davidsen var gift med Mette Jespersdatter, Oluf Antoniussen, Jockum Lamb var gift med Apelonne Jespersdatter. Eline Mogensdatter hadde da vært gift to ganger, først med en Antonius og så med Jesper Kristensen.Appelone er et ikke helt vanlig navn. Det er ikke urimelig å tro at hun er oppkalt etter mormoren, og at Eline da var datter av Mogens Jonson og Appelone Bårdsdatter.Hvem Anna - enka til Brynill Nilsson, var datter til er fortsatt uvisst.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Stian Svarholt

Hei!Satt og bladde litt i NST, Bind 24 i dag. Kom tilfeldigvis til å bla opp på en side der det stod skrevet om Justisråd Jacob Juel, Christiania og det slektsvåpen som ble brukt under begravelsen hans i 1800. Det var en trane som holdt en sølvkule i ene kloen. Dette våpenet hadde også hans far og farfar brukt. Sånn bare av nyskjerrighet, var det mange familier som brukte trane med en sølvkule i ene kloen?Med vennlig hilsenStian Svarholt

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest arne kvitrud

For orden skyld så er ikke Jesper Kristensen omtalt i dokumentet fra 1643. At Jesper Kristensen og Eline Mogensdatter var gift, er min tolkning basert på at Appelone var datter til både Jesper Kristensen (Erichsen, 1903, side 331) og Eline Mogensdatter (Erichsen, PA110, pakke IV).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest arne kvitrud

For å bruke litt tid på Povel Tranes stambok, så kan jeg starte med å si at jeg ikke har sett originalen!Originalen er det Rostrup (2002, side 27 – note 21) gjengir som ''Thott no 1848 4to'' og Erichsen som ''Thott. Mskr. 4to 1848''. I A E Erichsens og Axel Kiellands etterlatte samlinger (Stavanger byarkiv og SAS) finnes det noen dokumenter knyttet til stamboka. Erichsen har tatt en ikke fullstendig avskrift 17.1.1870 (Stavanger Byarkiv, PA 110, III Norsk og dansk historie, B, 12), mens Kielland har basert sin kunnskap på to brev fra København. Ulempen med Erichsens avskrift er at den ikke er helt fullstendig. Fordelen er at han knyttet merknader til avskriften underveis og i margen. Stamboka er ellers omtalt av Randi Rostrup (2002), som har brukt en avskrift av Brinchmann fra 1899 i NRA. Erichsen skriver at stamboka etter ''Budst. III 340'' synes å ha vært kjent av J C Berg. Han viser også til ''ibid 309' for Povel Tranes levnetsbeskrivelse. Han skriver også ''tror jeg at huske at L Daae har en Opskrift el Uddrag deraf''.Erichsen beskriver boka slik: ''Bogen er smukt og solid indbunden i helt Skind med Guld paa Ryggen. Indbindingen har sommesteds bortskaaret lidt av Skriften. Bogen bestaar af Skrivepapirblade, der er sat foran, i mellem og efter en trykt Billedbog med Porttræter af Samtidens Berømtheder. Det er den Merkelighed ved denne Stambok, at vedk. Ikke alene har skrevet, men og leveret større og mindre Tegninger (for det meste kolorerede) til Minde om sig.''I Erichsens avskrift er det 129 navn, men han skriver at han ikke har tatt med 3-4 av de tyske navnene. Ved de fleste navnene er det en dato, men ikke på alle. Han forteller ikke hva som står på hvilken side, bare i hvilken rekkefølge navnene kommer i. Datoene ser ikke ut til å komme i noen bestemt rekkefølge. Det er datoer fra 1602 til 1699. Så noen av innskriftene må være fra etter Povel Tranes tid. Om det opprinnelig har vært en bok som folk har skrevet seg inn i, så må en ha stokket godt om på det før innbindingen, eller en har valgt seg selv en ledig side og skrevet inn, eller så er det er mange løse ark som tilslutt har blitt bundet inn. Opplysningen fra Bruun om at det er klistret inn små lapper, gjør vel at det også kan være utklipp fra brev og liknende som er satt sammen.I et brev fra Chr Bruun i København av 2.5.1877 (SAS, PA 21, boks 15, legg 66III) til Axel Kielland forteller han om Povel Tranes stambok. Slik jeg leser Bruun forteller han om siden som har datoen 19.10.1603. På siden er det klistret inn flere små lapper med bemerkninger. Han gjengir tekstene med Peder Trane, Kristen Trane (dy), Magdalena Kristensdatter og Kirsten Kristensdatter, og sier at de står på samme side. Han har så med en kortversjon om teksten på motstående side om Kristen Trane (den eldre). Peder Trane har tilsynelatende skrevet seg inn på en side fra 19.10.1603, på et tidspunkt hvor han (vi får i utgangspunktet gå ut fra at det er Peder Trane i Stavanger) åpenbart var død.Erichsen (side 146) gjengir teksten som : ''19. Peder Trane, S. Faders halvbroder 20. Frati sus amanlissimo P.T. amoris ergo relinquebam Rostock. Die 19/10 1603 Christianus Tranius Stavang. Norttuaget. 21. Magdalena Kristens datter din kjære Syster altid. 22. Kirsten Kristensdtr''. Nummereringen er rekkefølgen i boka. Hva betyr den latinske teksten ved Kristen Trane?Jeg har ikke tidligere lagt merke til Bruuns opplysning om at tekstene om Peder Trane og Povel Tranes søsken opplyses å være på lapper som er limt inn i boka.Dersom opplysningen om lappene er rett, kan lappene godt være eldre enn boka – for eksempel klippet ut av brev? Jeg ville da ikke vektlegge dateringene i boka i forhold til Peder Trane, og gått ut fra at Peder Trane døde en gang mellom 27.6.1600 og 29.9.1602 – jamfør innlegg (114). Men er opplysningen om lappene rett? Verken Erichsen eller Rostrup nevner dette.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest arne kvitrud

For å fortsette med Povel Tranes Stambok.Erichsen skriver om neste side ''23. Derefter er indbundet med : et trykt Blad, hvoraf den bagre side er blank. Titelen er ..'' Ordet trykt er understrekt. Nummeret er fortsatt rekkefølgen i boka. Her er det et trykt Epitaphium om Christian Trane død 12.7.1600 - med alder 72 år.Teksten slik Erichsen (side 146) gjengir samsvarer med Epitafiet (veggtavlen) som Rostrup (2002, side 28 – figur 3) viser bilde av. Som også Rostrup (2002, side 28 – note 23) oppgir, er de ikke helt like. Det er satt inn en linje i den trykte utgaven mellom linje 1 og 2 med teksten: ''in obitum''. Videre slutter den med ''ætabis 72'' i stedet for ''æt. 67''. Den siste forskjellen er vesentlig da Kristen Trane da enten var 67 eller 72 år gammel.Videre gjengir Erichsen begynnelsen og slutten av den trykte teksten under - som:''quod cernis faxum, corpus tegitaridum : Olympi / Pars nostri melior regna beate tenet. / Donec in his terries licnit vitalibus auris,/ summo sic cælni, Rege jubente frui: / Justitian colni, virtutis imagine gandens, / Numinibusq: tibens tempora prima dedi. Osv.Slutningen lyder saa: Vxorcara vale Nati, Natæg: valete, / Donec nos iterum junxerit ista dies. / Lumine qua cassos bustis exire jubebit, Ad solij Christus limina clara suix, / O iterum nobis mea viscera cara nalete, / æternum Conjux officiosa vale.''Erichsen tilføyer til slutt at det har stått en underskrift, som bokbinderen har skåret bort.Er det noen som vet hva den latinske teksten her betyr. Sier den noe om Christen Trane?Alderen på Christen Trane er altså forskjellige i de to kildene! De to tekstene er så like at de må ha samme opphav. Så er spørsmålet hva er originalen? – og så om det er originalen eller kopien som har rett?Den trykte teksten kan være laget til gravferden – et minneskrift eller gravtale? Vi kjenner ikke noe trykkeri i Stavanger på denne tiden, så den kan neppe ha vært delt ut som et program under gravferden. Vi kjenner en tale (Jørgen Ericksøn: En lig predicken: som bleff predicket vdi erlige velbyrdig, gudfrycktige oc salige Frue Elisabet Pedersdatters Erlige oc velbyrdige Henrick Brockenhusis Hustruis Begraffuelse, København, 1578. Stavanger Bibliotek har ett ekspemplar.) for Henrik Brokkenhus' kone Elisabet Pedersdatter som ble gravlagt i Stavanger i 1578. Gravtalen ble trykket i Kjøbenhavn. Vi kan se for oss at den kanskje ble delt ut til de mest prominente gjestene og slektninger som ikke kunne være tilstede ved gravferden i ettertid. Vi kan nok se for oss noe tilsvarende for Kristen Trane også.I tillegg til gravtalen for Elisabet Pedersdatter ble det også laget en veggtavle som ble satt i Domkjerka. Det er langt mer tekst på den trykte, enn på Kristens Tranes veggtavle. Veggtavlen for Kristens Trane har en kortere versjon enn den trykte teksten, men har i hovedsak de samme ordene i samme rekkefølge. Under koret i Domkjerka var det plass for å sette inn gravkister for prominente personer. Det var tidligere lufting fra kjelleren for å få vekk stanken. Kistene ble fjernet på 1800-tallet. Det er mulig at Kristen Trane ble gravlagt her, uten at vi vet det sikkert. Hvor veggtavlen har stått i domkjerka opprinnelig vet vi ikke, men den kan ha vært en slags ''gravstein'' inne i kjerkerommet over plassen der kista sto. Den kan ha vært ferdig til gravferden, men det er kanskje mindre trolig. Arbeidet er utført av en møbelsnekker og en maler. Trolig har en måttet til Bergen for å finne egnede håndverkere? Jeg ser for meg at den er plassert i Domkjerka en tid etter.Har veggtavlen en forkortet versjon av den trykte teksten – eller har den vært den opprinnelige teksten, som siden er blitt utvidet i den trykte utgaven? Det mest naturlige er vel at den trykte utgaven, som er lengst er den eldste. En har så tatt med begynnelsen på veggtavlen?En av kildene må være feil, men hvilken? Den malte teksten kunne enkelt vært rettet ved å male over om en oppdaget feil. Den trykte teksten var nok kostbar og verre å gjøre noe med når den først var trykket, men Povel Trane kunne ha rettet teksten med en penn i sin kopi. En nærmere studie av veggtavlen kunne kanskje avdekket en overmaling. En annen mulighet kan være om det var flere kopier av den trykte teksten, og så sett på om den var rettet. Dersom vi hadde funnet en rettet kopi – eller om noen hadde funnet en rettelse i Povel Tranes kopi / veggtavlen, kunne vi ha konkludert, men inntil videre må vi vel leve med at Kristen Trane enten ble 67 eller 72 år gammel?Den trykte siden om Kristen Trane er vel den eldste daterte delen av Povel Tranes stambok?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest arne kvitrud

Til innlegg (79) om Søren Jensson.Slekten til Søren Jensson har Jo Rune Ugulen beskrevet i: Bidrag til slekts- og personhistoriske utgreiingar i Sogn. 1. Kring Amla-godset i Sogndal, NST 36, side 242-245. Da jeg nylig var en tur i Kjeldeskriftavdelingen i Riksarkivet fant jeg et regeste av et skifte mellom Søren Jensson og hans søsken. Det sier ikke så mye nytt, men bekrefter noe av det Ugulen har funnet fra andre kilder og det han har kunnet resonere seg fram til. Regestet opplyser ikke hvor originalen befinner seg. Originalen er på pergament. Seglene mangler. Kortvarianten av regestet er:21.10.1601 i Bergen skiftet Mats Jensson – sokneprest på Voss, Søfren Jensson og Henrik Jensson – sambårne søsken og deres søster Euphemia Jensdatter etter deres avdøde foreldre og søsken. Avtalen ble gjort blant annet i nærvær av deres morbror Hans Hess – sokneprest til Lindås. Mats og Euphemia fikk de ytterste sjøhusene i Arnegården i Bergen. Søren og Henrik fikk hus og hagerom på Stranden. Det er gitt flere detaljer om eiendommene. Eufemia måtte ut med 50 gamle daler til Søren og Henrik for å få like mye som Mats. For løsøret med mer gjorde brødrene Eufemia brodergild, og de delte alt på fire.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Rostrup

En mer detaljert sammendrag av dette diplomet ble publisert alt i 1937, i Bergens Historiske forenings skrifter nr. 43, side 8, et tidsskrift som er lett tilgjengelig på de aller fleste større bibliotek.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.