[#15554] Peder Christensen Trane - født 1550

[Gjest arne kvitrud]

Til innlegg (65) om de ''vidløftige efterretninger om Hegelunderne og Tranerne'' - jamfør Rostrup (2002, side 24).I Kiellands privatarkiv (SAS, PA 21, boks 15, løpenummer 66 I) skriver Kielland at i ''Karsten Eriksen: Haandskrift i Universitetsbiblioteket, Add N. 80 findes vidløftige Efterretninger om Hegelunderne og Trane''. Det er trolig en stort materiale, som også omhandler mye mer. 25.4.1893 sendte G C Bjørnsen i Kjøbenhavn en regning for 10 timers arbeid (a 50 øre) til Kielland for å gjennomgå og skrive av fra Eriksens håndskrift.Dette er nok den samme kilden som Rostrup (2002, side 24 oppgir som note 10).

[Gjest Michael Moum]

Karen Jensdtr Trane (1615-1663), datter til Jens Jørgensen og Kirsten Christensdtr Trane. Hun var gift med fogd i Ryfylke Laurits Rasch, d. omkr 1656.Laurits Rasch, var han en Pedersøn [url="http://www.sola.kommune.no/lokalhistorie/TanangersMinne/fogder-i-stavanger-len-1500-1800.htm>Lenke eller Lauritsøn?

[Gjest arne kvitrud]

Randi Rostrup (2003a) mente at Simen Jakobsen kunne ha vært gift første gang med datteren til Mikkel Eskildson. For å supplere de opplysningene hun oppgir med de jeg har; blir det i sum:18.4.1596 (se over - KA – avskrift og Rostrup, 2003) fikk Simen Jakobson med seg penger og et brev fra Mikkel Eskildson på Halsnøy til Morten Nilsson i Stavanger13.1.1597 (Finne-Grønn, 1934, side 139) ble det betalt en mark for gravferden til Simens barn i domkjerka i Stavanger. Det kan ha vært Simen Jakopson. Det kan også ha vært Simon skredder eller Simon Christensen som vi møter i ledingslista i 1602-03. 26.8.1601 ble det avholdt skifte etter Simen Jakobsons første hustru (Erichsen, 1903, side 180). Hun hadde flere barn. 23.9.1605 (Brandrud, 1901, side 149-151) stevnet borgeren i Stavanger Simen Jakobson kapellanen Jonas Jensson for å ha gått til sengs med datteren Margrete Simensdatter. Det er derfor ikke urimelig at det kan ha vært Simon Jakopson som er omtalt i 1597.I 1602-1613 (Kiellands samlinger pakke 3 og NRA, byregnskaper) betalte Simen Jakobson leding for seg, og trolig og for ett par hus i Stavanger. I perioden 1602-1631 betalte han også grunnleie til kongen. 25.5.1608 (Brandrud, 1901, side 174) var Simen Jakobson borger i Stavanger.24.9.1605 (Brandrud, 1901, side 154-155) ba Simen Jakobson og fikk vitnesbyrd om at han hadde skikket seg bra. Hva som var grunnlaget for dette vet vi ikke, men det kan ha vært rykter som gikk på hans person som han ville avlive. Det ser også ut som han var en stridig person. 5.1.1619 (Erichsen, 1903, side 29) stevner Simen Jakobson to mann for slagsmål og 15.1.1619 (Ericksen, 1903, side 79 og Gundersen, 1953, side 5) stevnet Simen Jakopson Henrik skomaker for overfall på hans kone.Vi ser at Simen Jakobson hadde oppgaver for biskop Sclavonius og for domkapitlet. 7.5.1619 (Aurenes, 1957, side 136) møter Simen Jakobson på Avaldsnes på vegne av biskopen i Stavanger. 13.3.1620 (Aurenes, 1957, side 193-194) er Simen Jakobson biskopens fullmektig. 13.1.1621 (Brandrud, 1901, side 321 og Gundersen, 1953, side 10) er Simen Jakobson fullmektig for domkapitlet. 25.5.1621 (Aurenes, 1957, side 214) er Simen Jakobson biskopens fullmektig. 27.4.1626 (Erichsen, 1902, side 138 og Steinnes, 1972, side 11-12) var han i Agder på oppdrag for biskopen for å samle inn oplysninger om antikviteter og runer. Han var da på en rundreise i Rogaland, Agder, Valdres og Hallingdal. Han er den første innsamleren av runeinnskrifter vi kjenner i vår del av landet. Så langt vi vet fant han 16 runesteiner som han tegnet av. I juni 1626 og 7.11.1626 i Stavanger (Brandrud, 1901, side 390 og 400) møtte Simen Jakobson som fullmektig i domkapitlet for folk på Agder.17.1.1622 (Gundersen, 1953, side 13) stevnet Simen Jakobson en mann for gjeld. 10.7.1622 (Kiellands samlinger pakke 4b) hadde Mats Gregerson i 11 år vært i trette med Simen Jakobson og hans kone om en arv.I 1622 (Gundersen, 1953, side 15, Brandrud, 1901, side 345-346 og Erichsen, 1903, side 78-95) var Johanne Pedersdatter – kona til Simen Jakobson beskyldt for trolldom. Hun ble utsatt for pinlige avhør (tortur), dømt og tilslutt brent!18.2.1632 (Erichsen, 1903, side 180) ga Simen Jakobson et gavebrev til Margrete Helmiksdatter på en eiendom i Stavanger. Simen Jakobson var død før 6.11.1634 (Erichsen, 1903, side 180). Margrete Helmiksdatter var enka til Simen Jakobson.Simen Jakobson var altså biskopens og domkapitlets fullmektig ved flere anledninger. Han reiste rundt og samlet inn avgifter til biskopen. På reisene kan han også ha tatt på seg andre oppdrag, som å levere brev og penger, og ordne saker i Stavanger for utenbys folk.

[Gjest arne kvitrud]

I siste innlegg har jeg brukt en referanse som ikke har vært brukt her før, og som burde vært med:Erichsen A E: Optegnelser af presten Oluf Bentsen Mandal for aarene 1625-36, Personalhistorisk tidsskrift, 4V, Kjøbenhavn, 1902.

[Gjest Hans Cappelen]

Sitat: I 1622 (Gundersen, 1953, side 15, Brandrud, 1901, side 345-346 og Erichsen, 1903, side 78-95) var Johanne Pedersdatter ? kona til Simen Jakobson beskyldt for trolldom. Hun ble utsatt for pinlige avhør (tortur), dømt og tilslutt brent!Dette er jo den kjente stamfaren til Wesseltoft-slekten og ektefellen Johanne som det er skrevet mye om. Er det ikke skrevet om disse tidligere her -eller er det i andre debattfora ?

[Gjest Knut Fjogstad]

Jo, bla. i dette temaet:LenkeMvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

Og til sist utførlig her:http://www.historie.no/03-033.htmMvh Knut

[Gjest Randi Rostrup]

Ad innlegg 130: Det var bra du oppga nøyaktig referanse. Det burde du ha gjort langt oftere, for mange av kildehenvisningene dine er kul umulig å finne hvis man ikke kjenner den aktuelle kilden i forveien.Du skriver i innlegg 129: «27.4.1626 (Erichsen, 1902, side 138 og Steinnes, 1972, side 11-12) var han [simon Jacobsen] i Agder på oppdrag for biskopen for å samle inn oplysninger om antikviteter og runer. Han var da på en rundreise i Rogaland, Agder, Valdres og Hallingdal. Han er den første innsamleren av runeinnskrifter vi kjenner i vår del av landet.»Her hevder du at Simon Jakobsen i 1626 reiste rundt i Stavanger stift og samlet inn opplysninger om fornminner på oppdrag av biskopen. Den ene kilden du oppgir, «Erichsen, 1902» var ikke å finne i det hele tatt og i den andre, «Steinnes, 1972, side 11-12», var slett ingen Simon Jacobsen nevnt. Dermed setter du fram en påstand som både er totalt udokumentert og i tillegg uverifiserbar (inntil innlegg 130).Nå kjente jeg selv til Asgaut Steinnes’ lange innledning i boka «AM 370 Fol. Jonas Andersson frå Skånevik om fornminne i Bergen bispedømme 1626», utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap i 1972. For mange andre blir denne referansen temmelig ubegripelig, all den tid det er Jonas Andersson som er forfatter, ikke Steinnes. Søker man i BIBSYS på Steinnes og 1972 får man ingen treff i det hele tatt. I et forum som dette MÅ «Jonas Andersson» (riktig stavet) eller «AM 370 Fol.» være med, så lenge referansen ikke viser til en mer opplysende kilde nevnt i samme innlegg. For artikler MÅ navnet på tidsskriftet være med. Det er ikke nok å skrive «Rostrup 2003a», som er en komplett meningsløs referanse uten navnet på tidsskriftet. Det er mer enn nok å bare skrive «Genealogen 2/2003, s. 46-49» i et forum som dette. Sidetall, så folk slipper å måtte finlese en lang artikkel for å finne noe som kanskje bare er en enkelt setning. Vitsen med referanser til kilder er at folk skal kunne etterprøve påstander som settes fram. Hvis de ikke oppgis på en måte som gjør det mulig for andre å finne dem, kan man like gjerne la være å oppgi referanser i det hele tatt.I Oluf Bendiksen Mandals opptegnelser (Bentsen er feil, jfr. Ætt og Heim 2003, s. 129-130, særlig note 223), står det på side 138 (PHT 1902), under året 1626: «April. 27. Var Simen Jacobsen her hos mig med breffuer fra bispen om alle gamle antiquiteter at utfritte och affritze». Og det er alt som står. Simon fungerer her som biskopens sendebud, en rolle som stemmer vel overens med det vi ellers vet om ham og hans arbeid for geistligheten i Stavanger. Det er uten tvil hr. Oluf, sogneprest i Sokndal (i Rogaland, ikke i Agder, som du skriver) som får biskopens brev med spørsmål om hva som finnes av «antikviteter» (underforstått: i hans prestegjeld). Dette stemmer også overens med Steinnes’ beskrivelse (i innledningen til «AM 370 Fol.») av hvordan dette innsamlingsarbeidet i all hovedsak foregikk, nemlig ved at biskopene sendte brev rundt til sogneprestene med spørsmål om hva de visste om dette. Dermed finnes det ikke noe grunnlag for å hevde at Simon Jacobsen i 1626 var «på en rundreise i Rogaland, Agder, Valdres og Hallingdal» «på oppdrag for biskopen» og enda mindre grunnlag for tillegge ham rollen som «den første innsamleren av runeinnskrifter vi kjenner i vår del av landet.» Biskopen på denne tiden hette for øvrig Scavenius (Skaboe), ikke «Sclavonius» som du skriver i innlegg 129.

[Gjest arne kvitrud]

Rostrup, 2003a er definert i innlegg (128). Jeg trodde vi hadde vært innom Steinnes (1972) tidligere, men det var en annen referanse til Steinnes. Sorry! Til Erichsen 1902 kan jeg ikke godt vise til den overskriften som Erichsen burde ha brukt.Ellers får jeg for framtida prøve å bruke mottoet om å ta med fulle referanser en gang for mye enn en gang for lite!

[Gjest arne kvitrud]

Når det gjelder presten Jens Mikkelson - sønnen til Mikkel Eskildson har jeg ikke så mye å legge til i forhold til det Randi Rostrup har.16.3.1606 (Kjeldeskriftavdelingen i Riksarkivet, regeste, i kronologiske arkivbokser) ga Jens Mikkelson kvittering til Barbra Trondsdatter for betalt grunnleie for huset på Marken, som Nils skredder bor i, og for et stabbur på Arnegård. Et skrivekammer på Arnegård omtales også. Morten Nilsson skrev flere kjente brev på Arnegård, så det er nok hans skrivekammer. Dette er nok ganske sikkert Jens Mikkelson - sønnen til Mikkel Eskildson. Vi ser også fra brevet av 18.4.1596 (innlegg 55) at Mikkels Eskildson leide ut til Morten Nilsson (Barbra Trondsdatters mann).Det som kan være spennende med denne kilden er om en kan bruke den sammen med brevet fra 18.4.1599 og eventuelt andre kilder til å si noe om hvem som arvet Mikkel Eskildson, men det får bli en annen dag....Jens Mikkelsen (Erichsen A E: Samlinger til Stavangers historie, bind I, Stavanger, 1903, side 78-79 og Rostrup Randi: Karine Michelsdatter og hennes to ektemenn Peder Trane og Hans Simonsen, Genealogen 2/2003, side 35) ba i 1622 om et vandelsbrev. Jeg begynte å lure på om grunnen til at han ba om vandelsattest kunne være at han skulle få seg en ny jobb. Etter litt leting dukket det opp en Jens Mikkelson som prest i Kviteseid i Telemark fra 1622 til 1634 (Thrap D: Christiansands stifts prester i det syttende aarhundrede, Christiania, 1899, side 170). Vet vi noe mer om denne Jens Mikkelson? Er det noen mulighet for at skriveren av kirkeregnskapet for Vang i 1621-22 (Rostrup Randi: Karine Michelsdatter og hennes to ektemenn Peder Trane og Hans Simonsen, Genealogen 2/2003, side 36 – jamfør note 30) kan ha skrevet feil?

[Gjest arne kvitrud]

14.4.1509 (Repertorium Diplomaticum Degni Danci Mædiævalis, bind 2 VI, side 369) er Peder Tranæ borger i Viborg.Det er vel den eldste kilden vi har så langt om Peder Trane.

[Gjest arne kvitrud]

Til innlegg (133) om min uforståelige refereranser.Den referansekonvensjonen jeg prøver å bruke er å vise til forfatter, utgiverår og sidetall i teksten. Dersom jeg har mer enn ett arbeid av samme forfatter så nummereres de i tillegg med en bokstav bak årstallet, - som eksempel Rostrup, 2003a, side 36.

[Gjest arne kvitrud]

Til innlegg (133) om Simen Jakobsen og innsamling av runer.I 1626 (Asgaut Steinnes: AM 370 Fol. Jonas Andersson frå Skånevik om fornminne i Bergen bispedøme 1626, Oslo, 1972, side 10) gikk det brev fra kansleren (eller fra Ole Worm) i Kjøbenhavn til biskopene i Norge om å samle inn opplysninger om runer og antikviteter. Vi kjenner ikke innholdet i brevet. Slik vi kjenner purrebrev har det trolig vært en detaljert liste over hva som skulle gjøres, og kanskje også en instruks om hvem som burde gjøre det (en student eller prest ble anbefalt i 1639 – Steinnes, 1972, side 11).Når det gjelder oppfølgingen av brevet kjenner vi best til forholdene i Bergen bispedømme. Biskopen sendte en nyutdannet prest på en reise i bispedømmet. Steinnes viser hvilken reiserute han mener at mannen brukte. Steinnes skriver også at han trolig hadde med seg brev (''føremælingsbrev'' – Steinnes, 1972, side 26) fra biskopen til prestene som han besøkte. Dette brevet eller disse brevene er ikke bevart, så det blir en antakelse – men en rimelig sådan.Fra Stavanger bispedømme kjenner vi så til at det ble samlet inn 16 runeinnskrifter fra flere deler av bispedømmet, som ble sendt til Ole Worm (Steinnes, 1972, side 11-12). Spørsmålet er så hvilken meode biskopen brukte for å løse oppgaven. Han kan ha sendt brev ut til alle prestene og bedt dem sende inn opplysningene, eller han kan ha gjort som det ble gjort i Bergen bispedømme, - ha sendt noen rundt for å samle inn opplysningene.Vi kjenner så til at Simen Jakobsen var i Sokndal i 1626 på vegne av biskopen med et brev om innsamling av opplysninger om runer og antikviteter. Etter mitt hode er den metoden som ble brukt i Bergen bispedømme den mest fornuftige. Biskopen har neppe sendt ut flere folk for å gjøre oppdraget. Da blir Simen Jakobsen den mest sannsynlige innsamleren av opplysningene om runene. Valgte biskopen den andre metoden med å skrive til hver prest, så har Simen Jakobsen bare vært postbud. Opplysningen hos Erichsen (Optegnelser af presten Oluf Bentsen Mandal for aarene 1625-36, Personalhistorisk tidsskrift, 4V, Kjøbenhavn, 1902, side 138): om at Simen Jacobsen var her hos meg med brev fra bispen om å utspørre og tegne av alle gamle antikviteter, er ikke presis nok til å konkludere hvilken av de to metodene som ble brukt.Jeg er således enig i at jeg i innlegg (130) burde ha skrevet det noe mer åpent, - med mulighet for den alternative forklaringen.

[Gjest arne kvitrud]

Seglet til Mikkel Eskildsen av 19.3.1579 er publisert i skisser av Engen (Engen Sigleif: Bumerker og segl fra Rogaland, bind II, Stavanger, 1963, side 186) og 6.4.1594 av Haukanes og Haukanes (Haukanes K og Jon Haukanes: Segl og bumerker fra Hardanger, Oslo, 1944, side 258). Et foto av seglet fra 19.3.1579 er vist hos Rostrup (Rostrup Randi: Karine Michelsdatter og hennes to ektemenn Peder Trane og Hans Simonsen, Genealogen 2/2003, side 43).På Stavanger Museum er det en kiste, med et bumerke og et seglmerke på skjold (Sigleif Engen: Tre bergenske barokkister i Rogaland, Stavanger Museums Årbok, 1956, side 51-53). Ved begge bu-/seglmerkene og over bu-/seglmerkene er det bokstaver som vi må gå ut fra kan kobles til de som brukte dem. Videre står ANNO over skjoldene og årstallet 1674 under skjoldene. Bokstavene er HHSS på det ene skjoldet som viser et bumerke. Over det andre står det HRDS og viser ifølge Engen en okse vendt mot heraldisk høyre. Begge har hjelm, seglet med HHSS har også hjelmpynt, men det er vanskelig å se fra bildet hva det er. Jeg har ikke tatt turen til Stavanger Museum for å se på den.Bumerket med bokstavene HHSS må kunne sies å være likt bumerket til Mikkel Eskildson. Tanken går da til om det kan ha vært noen i slekt på en eller annen måte.Engen identifiserer initialene med Henning Hansson (Smith) og Margrete Rasmusdatter Stud. Engen oppgir at Henning Hansen var sønn av Hans Schmidt i Tønder og Else Pedersdatter. Henning hadde blant annet broren Hans Hansson som i 1676 ble adlet med navnet Lillienschiold. Henning Hanssons sønn Hans Henningsen brukte samme bumerke som faren (Engen, 1954, side 57).Vigerust (Lenke) har ikke med Lillienschiold i ''Samlet alfabetisk fortegnelse over slekter (vesentlig for perioden 1300-1660) som skal medtas i Den norske adels stamtavler''.En mulig forklaring på seglmerkene kan være slektskap. Vet vi noe mer om familiene til Hans Schmidt og Else Pedersdatter, - som vi eventuelt også kan bruke til å si noe om Mikkel Eskildsens familie?

[Gjest arne kvitrud]

Da jeg skrev innlegg (71) har jeg tydeligvis jobbet med Brokkenhus, slik at navnet ble feil. Etter hukommelsen mener jeg at det var Gyldenstjerne, men det må jeg i såfall sjekke igjen...

[Gjest arne kvitrud]

Til (123) om Christen Tranes epitafium.A E Erichsen (Stavanger Byarkiv, Privatarkiv 110, III Norsk og dansk Historie, B, 18, side 212) skriver:''Bibl. Dan. III 1521 ....(ikke tatt med dette)Ib. 1526 nederst: Epitaphium in obitium Chr. Trane, civis Stavangriensis, qui Stavangriæ obdormivit d. 12 juli 1600. 4. 1 Bl. (lidt defekt.)''Kan dette være en annen kopi om Christen Tranes ephitafium enn det som finnes i Povel Tranes stambok?? Hva er ''Bibl. Dan.''?

[Gjest arne kvitrud]

Rostrup Randi: Karine Michelsdatter og hennes to ektemenn Peder Trane og Hans Simonsen, Genealogen 2/2003, side 47 oppgir at Simen Jakobsen hadde sønnen Jørgen Simonsen - som senere tok navnet Wesseltoft.Som det framgår av tema 15080 (Lenke) skal Jørgen Simonsen også ha brukt etternavnet Schee. Jeg ser også at A E Erichsen (Stavanger Byarkiv, PA 110, III Norsk og dansk histore, B, 15, side 97 - med referanse til Cawallen: Lunds Stifts Herdaaeinne, Lund 1854, IV 363) også bruker navnet Jørgen Simonsen Schee.Er det noen som har vært borti dette etternavnet?Jeg ser av Oluf Rygh at det er flere gårdsnavn i Norge som har vært skrevet Schee ved en eller flere anledninger - herunder Skeie (på Hundvåg i Stavanger). Kan så Simen Jakobsen være derfra eller ha en annen tilknytning til Skeie på Hundvåg?Omkring 1590 (NRA, jordebok) og omkring 1620 (Hodne Kåre Oddleif: Grågås, Stavanger stifts og domkapitels jordebok ca 1620, Kristiansand, 1986, side 75) eide Krigen prebende to pund korn i Skeie. I 1620 (Solberg Grete G: Rådmenn i Bergen i Middelalderen fram til ca 1500, Hoveoppgave i historie, Universitetet i Bergen, 1975, side 181 – med referanse til Birger Lindanger) eide Apostekjerka i Bergen i Skeie. Vi ser også at deler av Skeie var i privat eie i ulike dokumenter i DN fra 1379 til 1449.I 1519 (NRJ II side 348) skattet Sten på Skeie. I 1521 (NRJ III side 256) skattet Sten. Trolig er det samme mann. I 1563 bodde Odd på Skeie (NLR III side 4). I 1602 (Bakkevig Oskar: Manntall – Dalane, Jæren, Ryfylke – 1602, 1603, 1613, udatert, side 13) betalte hustru Barbra på Skeie tiende til kongen. 24.9.1603 (Brandrud Andreas: Stavanger domkapitels protokol: 1571-1630, utgivet for Det norske historiske kildeskriftfond, Christiania, 1901, side 471) fikk Barbra Trondsdatter enka etter Morten Nilsson, leie Skeie i Krikens prebende. Knut Mikkelson som var sokneprest i domkjerka hadde rett til å ha tre dyr på en holme på Skeie. Om Barbra Trondsdatter - se blant annet tema 16891, og om Knut Mikkelsen se tema 12052.Jeg klarer ikke umiddelbart å knytte Simen Jakobsen til Skeie, men er det noen som har andre forslag til løsning?

[Gjest arne kvitrud]

Til (123) og (141)I Lauritz Nielsen : Dansk bibliografi 1551-1600, med særligt hensyn til dansk bogtrykkerkunsts historie, København, 1931-1933, side 122 nummer 571 er det oppgitt at en defekt kopi av Kristen Tranes Epitapium finnes i det Kongelige bibliotek i København. Det sies:1 Bl. pat. Kun en Del af Bladet bevaret. Kursiv. Hele Teksten indrammet (af Rammen, der er sammensat af flere Stykker, er kun enkelte Stumper bevaret). Initialer.L.1 (Overskrift): EPITAPHIVM/in obitum/ HVMANISSIMI VIRI,/PIETATE, VIRTVTE, AC RERVM/AGENDARVM DEXTERIATE INTEGERRI - / mi, CHRISTINANI TRANE, civis Stavangerienfis, qui Sta-/vangeriæ intrer pias preces placide in CRISTO obdor-/mivit, anno 1600. die 12. menfis Iulij, cum/expleviffet annum æatis 72/derunder: (Q)Vod cernis faxum, corpus tegit aridum: Olympi/l.41: æternum Conjux officofa vale/ In...amorem(her er det en bokstav som ikke er på mitt tastatur!) per-/ Resten mgl.Forfatteren viser også til L. Nielsen: boghist. Studier S. 114.Så da er det en kopi til av tavlen, men dessverre er denne heller ikke komplett. Den ser likevel ut til å ha med en linje mer enn i Povel Tranes stambok.

[Gjest arne kvitrud]

Til (118) om Mogens Jonsen og Appelone Pedersdatter.Mogens Jonsen og Appelona Bårdsdatter leide altså 17.6.1581 en grunn mot sjøen i Stavanger – som hørte til Krigen prebende.Jeg har nå sett dokumentet, som er i Universitetsbiblioteket i Bergen, diplomsamlingen. Det forteller ikke så mye nytt, men det ble opplyst at de var naboer til Øystein (oftest omtalt som Østen i andre dokumenter) Jonsen og Albert Pedersen (også omtalt som Albert Løn).Vi kan trolig plassere Østen Jonsen i Nedre Strandgate ca nr 1, Mogens Jonsen i Nedre Strandgate ca nr 3 og Albert Pedersen i Nedre Strandgate ca nr 5. Så Mogens Jonsen bodde trolig omtrent der Dolly Dimple i dag holder til i Ankerbygget.

[Gjest arne kvitrud]

På leting etter noe annet dukket det opp to artikler om Trane-familien i Stavanger Aftenblad:Bernh Lund: Jyden Christen Trane, Stavanger Aftenblad, 11.5.1968.Bernh Lund: Kong Christian 4 var gjest i bryllupet til Christen Trane d.y., Stavanger Aftenblad 18.5.1968.Det er ikke mye nytt, men han oppgir at epitafiet etter Christen Trane (d.e.) 'temmelig avgjort' er laget av en utenlandsk skolert mester.

[Gjest arne kvitrud]

Jeg var en tur i Domkjerka i Stavanger igjen i går. Som oppgitt i (104) var det på tavla over Anne Christensdatter Trane et våpenmerke med brunlig bakgrunnsfarge. Når jeg tittet igjen var det også et annet våpenmerke til på samme tavla med en trane. Denne hadde blå bakgrunn.Så både brun (falmet rød?) og blå bakgrunn ser ut til å ha vært i bruk.

[Gjest arne kvitrud]

Til (111) om Kristen Tranes bibel.I 1782 ble altså Kristen Tranes bibel kjøpt av Gabriel Schanche Kielland (Johannes Elgvin: En by i kamp, Stavangers historie 1536-1814, Stavanger, 1955, side 338).Harald L Tveterås: Strandhogg i Rogaland, en antologi med innledning, Stavanger, 1943, side 276 forteller at 30. august 1818 ga G S Kielland en gave til Bibelselskapet. Det var et gammelt og skjeldent eksemplar av den danske bibel av 1589. Det er vel rimelig å tro at det er Tranes bibel.Bibelselskapet må være Det norske bibelselskap, som ble stiftet 1816.Jeg har henvendt meg til Det norske bibelselskap, som har sett gjennom de biblene de hadde, men uten å finne denne.Er det noen som har forslag til hvor den kan ha blitt av videre?

[Gjest arne kvitrud]

Videre om Kristen Tranes bibel.Ser at Kielland Axel: Familien Kielland med dens kognatiske ascendents, Kristiania, 1897 side 73 og 74 omtaler bibelen.Han skriver ikke noe om at bibelen hadde vært innom Bibelselskapet, men forteller at bibelen 'nu' (i 1897) tilhørte fru J M Sømme født Kielland.Fru Sømme er vel Johanne Margrethe Bull Kielland (født 1823) som omtales på side 96, og som var gift med Jacob Jørgen Kastrup Sømme (født 1817 død 1893 på Sølyst). Hun hadde 10 barn.Så da gjelder det å finne ut hvor bibelen kan ha tatt veien videre..

[Gjest arne kvitrud]

Til (122).Jeg har da også vært i det Kongelige Bibliotek i København og sett på Povel Tranes stambok. Som det framgår av innlegg (122), så inneholder siden med Peder Tranes signatur ett ark med noe skrift og med flere innlimte lapper.Arket har en latisk tekst øverst, en tekst midt på (i høyden) og til venstre, samt en tekst fra 19.10.1603 fra Kristen Trane på nedre halvdel.De innlimte lappene er oppe til høyre 'Peder Trane faderbrod.' Bak på denne lappen kan en skimte en tekst, som kan tyde på at underskriften er klippet ut av et brev. Den er ikke datert. Med litt tålmodighet er det kanskje mulig å lese teksten (speilvendt) over tre linjer på den andre siden av brevet.Under denne midt på siden finner vi 'Peder Trane S. faders halffbroder:'. Dette er også et utklipp og vi kan skimte noe mer tekst på venstre side av lappen, slik at vi igjen kan gå ut fra at det klippet ut av et annet dokument. Så langt jeg kan se er det samme håndskrift som på den første lappen. Den er ikke datert.Til høyre for den forrige og ytterst til høyre finner vi 'Kirstens Christens datter egen hand.' Under det finner vi fire bokstaver som viser at det er klippet ut av en annen sammenheng. Også bak denne er det mulig å skimte noen ord på baksiden av arket, men ikke så tydelig som over (speilvendt). Den er ikke datert.Helt nederst er det limt inn en lapp som dekker hele sidebredden: 'Magdalena Christens datter din kærre Syster alltid'. Her er det ikke synlig noe skrift på baksiden. Den er ikke datert.Konklusjonen er at en ikke kan bruke dateringen på denne siden (19.10.1603) til å si noe om alderen på lappene. Lappene er nok limt inn tidligst 19.10.1603, men lappene kan være både eldre og yngre.På noen sider lengre framme i boka er det også en lengre tekst som vi ser baksiden på, så boka kan gi noen utfordringer (og gi oppdagelser?) til den som er har lyst til å lese gotisk skrift speilvendt!

[Gjest arne kvitrud]

Det var ikke tillatt å publisere egne bilder av Povel Tranes stambok på internett, men den fullstendige teksten på side 117 (Chrssten Tranes epitafium) i Povel Tranes stambok er gitt nedenfor. Skråstrek viser til linjeskifte.EPITAPHIVM/ in obitum/ HVMANISSIMI VIRI,/ PIETATE, VIRTVTE, AC RERVM/ AGENDARVM DEXTERITÆATE INTEGERRI./ mi, CHRISTINANI TRANE, civis Stavangeriensis, qui Sta-/ vangeriæ inter pias preces placidè in CHRISTO obdor-/ mivit, anno 1600. die 12. mensis Iulij, cum/ expleviffet annum ætatis 72./Det er så et mellomrom.Q (som en stor bokstav helt til venstre med bladverk rundt)Vod cernis faxum, corpus tegit aridum: Olympi/ Pars nostri melior regna beata tenet./ Donec in bis terris licuit vitalibus auris,/ Summo sic cæli Rege jubente, frui:/ luzticiam colui, virtutis imagine gaudens,/ Numinibusq libens tempora prima dedi,/ Hinc mibi verus honor, decus (ukjent bokstav) laus fulgida surgit,/ Eterris pustquam me Deus ipse tulit./ Nec tædet liquisse solum; nam civis Olympi/ Nunc ego stelliferi sum meliore loco,/ Istic cum curis mihires: hîc peεtore contrả,/ Felix percipio gaudia vera meo./ Pallentes illic tentabant corpora morbi:/ Ast hîc perpetuus me vigor usg beta./ Queg obeunda semel, mors semper terruit istic:/ Parta sed æterna hîc vita salusg mihi./ Hic jam terrigenas mihi cernere duice beatos,/ Aligerumg mihi suave videre chorun./ A facie ad faciem Tridem hîc ego speεto sacratam,/ Hîc Christum in nostra carne videre lubet./ Ergo quos terris Letho cogente reliqui,/ Ne lugete obitus, blanula turba, meos./ Lugeat azt, si quis sortem fortè in videt istam,/ Qua nunc cælicolûm pars quotacung fruor./ Ast tu, stellifera dum Christus ab arce redibit/ In terras judex, blanda caterva vale./ Vxor cara vale, Nati, Natæg valete,/ Donec nos iterum junxerit ista dies./ Lumine qua cassos bustis exire jubebit,/ Ad solij Christus limina clara sui,/ Oiterum nobis mea viscera cara valete,/ Æternùm Conjux officosa vale./Det er så et mellomrom. Vi kan skimte toppen av noen bokstaver nederst, se innlegg (143).