Gå til innhold
Arkivverket

[#15583] Odelsretten - kan den ‘tynes’ i det uendelige - eller er det en grense?


Gjest Tom Askerøi
 Del

Recommended Posts

Gjest Tom Askerøi

Jeg synes dette med odelsrett er litt vanskelig, jeg. Hvordan ‘regnes det ut’ hvem som har odelsrett?Gitt en gård hvor dagens bruker sitter på gården som odelsbonde. Det har også hans far, farfar, farfars far osv gjordt i uminnelige tider - f. eks. i 12 generasjoner bakover. Dagens bruker er altså 13. påviselige generasjon på gården. Nå ønsker dagens bruker å selge gården. Kan da en hvilen som helst etterkommer av brukerens 7 x tipp-oldefar hevde forkjøpsrett på en (bitteliten) odel, f. eks.?Eller går det en grense et eller annet sted? Ved 6-menninger, f. eks.?Bare for å være nysjerrig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Se f eks Christian Spangens artikkel 'Genealogi og arverettsregler' i Norsk slektshistorisk tidsskrift XII (1950), s. 341-351, som er særlig opplysende om alle odelsberettigede inntil innføringen av Norske Lov i 1604.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tom Askerøi

Tusen takk til dere begge. Jeg ble endel klokere nå. Men for å ta det siste først: Er arv og odelsrett det samme, Tore?Og generelt: uttrykket ‘...for etterkommere må enten foreldre, besteforeldre (osv) HA EID EIENDOMMEN MED ODEL’ forvirrer meg dog litt fremdeles. For hvis X antall søsken arver 1/X av eiendommen, så HAR de vel EID (en del av) eiendommen ‘til odel’? Og hvis odelsgutten/jenta ikke har greid å løse ut medarvingene kan vel dette ‘eierforholdet’ bli ganske utvannet? Eller er det ikke det som ligger i uttrykket?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Eg er bonde, ikkje jurist, men trur eg forstår det nokså bra likevel.. Har garden vore i slekta i lang tid, går grensa ved at besteforeldra må ha hatt garden. Men er det foreldra dine eller ein onkel eller ei tante som har kjøpt garden, følgjer ein same reglane - altså som om der var eit besteforeldrepar som hadde hatt garden. Innvikla forklart?Døme frå min eigen gard: Dersom eg vil selje, kan syskena mine og deira etterkomarar kome med krav, fordi deira far/bestefar har hatt garden. Vidare kan syskenborna mine kome med krav (i rekkjefølgje etter syskena mine), fordi deira bestefar hadde garden. Men borna til syskenborna mine kan ikkje gjere det, for dei må tilbake til sin oldefar for å finne ein odelseigar, og det er for langt.Når det gjeld det du skriv om brøk av arv og odel, blandar du nok litt saman. Ein syskenflokk kan arve ein gard i lag, men odelsretten deler ein ikkje opp. Den eine kan overta garden og løyse ut dei andre, og han/ho er då blitt odelshavaren. Dei andre kan berre bli odelshavarar dersom den fyrste ynskjer å selje garden.Odelsretten har sin bakgrunn i den tida då ein gard var ettertrakta og nærmast ei forutsetning for å klare å overleve. I dag kan han verke litt malplassert, når mange ikkje ynskjer å overta gardane, men kven veit, tidene kan forandre seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Nei, arv og odel(srett) er forskjellige forhold. Og odelsretten har endret seg siden middelalderen, først fra 80 års odelstid (odlingstid) til 60 år og nå til 20 år etc, samt senere tids innføring av arealgrense.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Birger Forsmo

Det er mulig jeg misforstår det som Tore H Vigerust skriver, men for at ein eier skal opparbeide seg odelsrett må han ha eigd garden i 20 år. Odelsrett kan kun oppbarbeides på en gård som er på minst fem mål. Slik var det i alle fall så lenge jeg eigde garden. Hvis en gård skulle selges til 'fremmede' måtte den eldste (som var den første odelsberrettige) fraskrive seg sin rett på odelsgarden. Om den ble solgt så kunne nærmeste arving ta gården tilbake enten på takst eller hvis der ikke var gjeld på garden, på Åsetetakst som var en rimeligere pris.Jeg er ikke jurist, men har vært gardeiger, og jeg kjenner til i alle fall en som fikk garden på Åsetetakst fra den som hadde kjøpt den.Kanskje er reglene forandret i dag, men slik var det på den tiden som jeg overlot den til tre av barna. Elstemann fraskrev seg odelsretten.Mvh. Birger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Hei!Dette med opparbeidelsestid av odelsrett har, som Tore Vigerust sier, endret seg med årene. Jeg er litt usikker på hvor Tore har dette med 80 år fra, men inntil 1604 var opparbeidelsestiden 60 år, mellom 1604 og 1687 30 år og deretter 20 år.mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Det var 80 år før det ble 60, og nå som kjent 20, og de fem målene som Forsmo nevner, er det den arealgrensen jeg siktet til -- denne grensen vil altså nå i løpet av få år bli utvidet til 50 eller 100 mål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Hei!Jeg er fortsatt usikker på hvor Tore har dette med 80 år fra, da dette fortsatt ikke er opplyst.Om det noen gang har vært 80 år, må dette i så fall være fra før 1274, da hevdstiden (og løsningsfristen) ved Magnus Lagabøters landslov ble satt til 60 år. Dette holdt seg til innføringen av Christian IVs norske lov av 1604, hvor både hevdstid (og løsningsfrist ble satt til 30 år). Ved Chr. Vs lov i 1687 ble hevdstiden 20 år.I 1771 ble hevdstiden satt ned til 10 år og løsningstiden ble 15 år. Ved en forordning av 1811 ble odelsretten forsøkt avviklet, men i 1814 ble hevdstiden igjen satt til 10 år og løsningstiden til 5 år, og endelig ved lov av 1857 ble hevdstiden satt til 20 år og løsningsfristen til 3 år, hvilket fortsatt gjelder i dag (Kilde: Rolf Fladby, Steinar Imsen og Harald Winge: Norsk historisk leksikon, 2 utg. 1990, s.240).mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Utan at eg har tilgang til Gulatingslova her og no meiner eg nokså sikkert at i følgje denne lova måtte slekta ha ått garden i seks generasjonar før ein fekk odel. Magnus Lagabøte reduserte altså perdioden dramatisk; frå borti 200 år til seksti, eller frå seks til to generasjonar. Men det kan sjølsagt ha vore onnorleis andre stader i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tom Askerøi

Det ble jammen en lang og interessant debatt av dette her etterhvert.Iflg min slektsforskning er jeg 7-menning med en kar som sitter med en gård, som har gått fra far til sønn i 11 generasjoner, oppi Lom.Det jeg lurte på - HELT TEORETISK - var om jeg, dersom denne karen skulle finne på å selge gården ut av slekten, kunne ta den på odel hvis ingen andre, nærmere slektinger gjorde det.Det fikk jeg forsåvidt greit - og negativt - svar på. Men jeg ble litt forvirret av ordlyden 'eid til odel' - det er altså bare BRUKEREN som har eid den til odel, hans evt (eneste) bror har altså bare eid 1/2 parten 'ikke til odel'. Hadde det stått noe slikt som 'sittet med gården på odel' hadde jeg ikke hatt noe problem i det hele tatt.Enda jeg verken er bonde eller jurist...Men takk skal dere ha alle sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Skorpen

Svaret du fekk oppfatta du vel greitt og rett, men eg forstår du vart forvirra. Eg arbeider med landbruk og er til tider borti odelslova, og tolkningar av lova har overraska meg før, men likevel tør eg påstå at forvirringa di er resultat av ein misforståelse.Odelsrett vert ikkje delt, jf innnlegg 5, men mange kan ha odelsrett samtidig (sjølv om nokre står framom andre i odelsrekkjefølgja). Likevel: Dersom to personar eig ein eigedom i lag, fører begge odelsretten vidare til sine etterkommarar, sjølv om berre den eine er aktiv bonde mens den andre leiger sin part bort til den første.Ein annan ting er at etter dagens lov er det knytt ein driveplikt til odelsretten, jf lenken i innlegg 2. Men det skal ikkje ha betydning for sjølve odelsretten.mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Solberg

Jeg trodde at arealgensen for odel var den samme som konsesjonsgrensen, og jeg mener at den er på 20 mål, ikke 5.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helga Kallevik

Til Knut (innlegg 16).Kva om 2 søsken eig og driv jorda saman og berre ein av dei har barn? Er det då desse barna som er først i odelsrekka eller kjem andre søsken av dei som eig eiendommen inn i bilete her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Erik Døving

Odel eller arv: Odelsrett er (idag) berre ein forkjøpsrett, dvs at den som har odel har første rett til å overta garden. Vanlegvis vil den som overtar då måtte betale for garden etter markedspris eller takst. Dersom vedkommande ikkje betalar vil det vere ei stor gåve som det må betalast arveavgift for (forskot på arv). Dersom forrige eigar har andre arvingar, må desse uansett løysast ut fordi dei har like stor rett til pengeverdien av gardseigedommen. Dersom gardsbruket blir gitt ein høg pris (til dømes ved takst), kan det vere svært kostbart å gjere bruk av odelsretten. Odel og arv er altså nokså ulikt.Ellers har eg høyrt at odelsretten tidlegare var uendeleg (eg er heller ikkje jurist og veit ikkje dette sikkert), vi forstår alle kva problem dette kunne skape.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Skorpen

Helga (18) minte meg på eg fekk eit svar eg fekk av vår juridiske konsulent ein gong eg stilte eit liknande spørsmål: 'No er du inne på bruk odelsrett i sameigeforhold, og det er noko av det mest kompliserte innan odelsretten.' Og når tilhøva vert kompliserte, finst det ikkje fasitsvar - om slike saker kjem opp for retten, ser vi jo at til og med juristar har ulik meining.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.