Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

[#15590] 'Myndige kvinner' i 1669

Recommended Posts

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Viser til tema 5918 hvor myndighetsalder/-lovverk ble tatt opp.Jeg har i et skifte for 1669 funnet at to døtre fra et ekteskap (det var bare de to) ble sagt begge å være 'myndige'. Det er ikke sagt noe om at de var gift. Er det underforstått, siden kvinnene blir benevnt som myndige, og at mennenes navn bare ikke er nevnt, eller er forklaringen en annen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Hei!Kvinner på 1600-tallet var ikke 'myndige' i vår moderne betydning av ordet. Dette med myndighet, i ditt tilfelle, spiller antagelig hen på at de var gamle nok til å ta arv, men da representert av deres respektive lagverger. Også enker måtte ha lagverge i forbindelse med skifter. Som lagverge ble som oftest nærmeste mannlige slektning oppnevnt. I sin enkestand hadde dog mange enker sin største frihet i dette mannsdominerte samfunn.Kanskje du kan gjengi innledningen til dette skiftet fra 1669, da det er der alle aktørene presenteres?mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Skiftet ble holdt 13/5 1669 på Ekren i Gjemnes, Nordmøre etter Arne Olsen Ekren, hans enke Else Ellingsdtr. De hadde barna Marit og Tørri Arnesdøtre som begge var myndige. Skiftet var videre etter Ole Olsen Ekren, som også hadde vært gift med Else, og der var hans far Ole Søvik av Romsdal rette arving etter ham. Så møtte enkens festemann Peder Tørrisen 'paa Enchens Sidde', dvs. som hennes lagverge. Det står ingen ting om noen som møtte på de to døtrenes vegne eller som var deres formyndere.Jeg har gått gjennom skiftene før og etter for tidsrommet 1668-70, og jeg har funnet to andre tilfeller som er identiske med dette, dvs. der noen møter på enkens vegne, men ingen på vegne av de myndige døtrene. Det er imidlertid ingen tvil om hva som er hovedregelen: Datterens mann, sønn eller slektning forøvrig møter på NN NNsdatters/-døtres 'Sidde'.Hvordan skal vi forklare de uvanlige tilfellene? Er det uteglemmelse fra rettens side i føringen av protokollen?Hvor gammel måtte barna forresten være på denne tid før de kunne ta arv? Var denne alderen evt. lik for menn og kvinner?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Dette var jo interessant, og jeg skal ikke si noe skråsikkert, men det virker som myndig her må forstås som at døtrene har oppnådd myndighetsALDER.Videre må en kunne si med ganske stor sikkerhet at ingen av døtrene var gift. Det er ihvertfall mi erfaring at gifte blir representert ved mannen. Men av og til skjedde det unntak.Barna kunne ta arv fra fylte 18 år, men da under tilsyn av en kurator. I praksis ser dette ut til oftest å komme til anvendelse på gutter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.