Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Torunn C Ludvigsen

[#15615] Sira - en geistelig benevnelse?

Recommended Posts

Gjest Torunn C Ludvigsen

Hei! Gjennom lesing har jeg kommet borti betegnelsen 'sira' som står foran et navn. Jeg har ikke sett noen forklaring på dette, men jeg mener at det er i forbindelse med menn som har/har vært prester.Er det noen som har en mer utførlig ( kanskje jeg har helt feil også..) beskrivelse av dette betegnelse?Der jeg har støtt på denne benevnelsen er i blant annet i forbindelse med Rosensverd-slekten. Gjennom Visur mener jeg at jeg har en 'link' dit. Men jeg har ikke undersøkt dette grundig, så jeg vil ikke påberope meg noe slektskap.Torunn C

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Vidar Øverlie

I følge Terje A. Tetmos Ordbok for slektsforskere er:Sira = herre, tittel for høyere geistlige.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Andreas Snildal

Det har vel felles opphav med det engelske 'sir' som igjen har et fransk/latinsk opphav.Mon tro om betydningen 'sira' ikke tilsvarer tittelen 'monsignore' innenfor den katolske kirken.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Andreas Snildal

Dersom man slår opp i et hvilket som helst leksikon, vil man antageligvis finne ut at 'sira' kommer fra latin 'senior', den eldre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Sira (variant sire) anvendt om geistlige i Norge ble avløst av herre-tittelen i løpet av 1400-tallet (heller før enn etter ca 1460). Seigneur og monseigneur (med flere ulike stavevarianter) innføres som titler på embedsmenn og det høyere borgerskap (som står i Rangen) etter innføringen av eneveldet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Andreas Snildal

Ble sira anvendt om alle geistlige (dvs. fra sogneprest til kannik og biskop)?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Her er et eksempel anvendt for en prest.DN nr: 378.Dato: 23 Juni 1411.Sted: Aas (Bergheim).b.VI s.412 Sammendrag: Sira Thord Jonssön, Prest paa Haslheim, og 6 Lagrettemænd i östre Bergheim bestemme ifölge Lagmandens Orskurd og 8 Vidners Prov Grændserne mellem Gaardene övre og nedre Aas i Haslheim Sogn i Bergheim.Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Bergens Musæum (No. 41. 1), ved 6 Segl, hvoraf et mangler,sigillat. forb. m. No. 376 ovenfor. (Brevet er uden Tvivl falskt).Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Og her i bygda i ' dalstroka innafor' er Sira gardsnavn og elvenavn. Post nr 4438.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Sigbjørn:Med din bla. lokalkunnskap for det nevnte området, kanskje du da muligens kan fortelle hvorvidt Tharald bodde i dette område. Det kan tilføyes at hans kone Signy var fra Lyngdal. Til hjelp vedlegges et aktuellt diplom.DN Nr: 740. Dato: 24 Mai 1404. Sted: Lund.b.IV s.542 Sammendrag: To Mænd kundgjöre, at Tharald Uthyrmssön udlagde sin Hustru Signy Styrmesdatter Gaarden Thonstad i Stedet for ytre Sandsmork, som han med hendes Samtykke havde solgt.Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Arendals Museum. Seglene mangle.Brevtekst (fra den trykte utgaven): Ollom monnom þæim sem þetta brer sæia ædher hæra sendir Þorgyls Andresson prester j Stawangræ ok Jngwar Omundar son q. g. ok sina kunnikt gærandhæ at þær varo mæir j *þiia saam handabandh ok hæirdhom ordh þæira Þaraldar Wþyrmis sunar ok Sygny Styrmisdottor at þaugh kendist þes bødhæ a Birkilandhæ sem ligher j Siro kirkiw sokn at wm jordæna Sanzmork yttræ sæm han hafdhæ vth seet j hænnar þinggha vædher ok sældæ sidan medher hænnan godan viilliia j swa matha at færnemfdh Sygny Stirmis dotther skyldæ after taka jordæna Þonstadhar j wædher fyrir maala sin ok addra lausa pæningha ok ængha addra jordh mædhan hon tiil rækker ok tiil sannændha hær vm setto mit okkur inciglæ fyrir þetta bref æn goor var aa Lundæ aa laugardagin nestan fyrir trinitatis anno domini mo quatringentessimo quarto.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Tror ikke han Tharald bodde på Ytre Sandsmark. Eg bor på Øvre eller Indre Sandsmark med underliggende Konstali i mellom Ytre og Indre. I Nesbøkene under Storedrange er litt utgreing om eigedomsforholda her. I Bakkeboka har Lars Ramsli ei utgreiing og konkluderer med at det er lite trulig at Tharald budde her på Sandsmark,han skriv at det er mye som taler for at han budde på Bakke gard,i alle fall for ei tid. Skal tru om dette Diplomet du refererer frå er ei av dei som blei solgt til Arendal av ein Semenarist på Holt,samtidig var der eit Landvistbrev som blei avhenda-dette Landvistbrev har eg ikkje funnet fram til,undrast kor eg finn det.Mvh Sig---

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Da får man enda anta, slik også dr. Per Seland skrev bla. i Sirdal III s. 494, at sannsynlig bosted for en tid var Bakke gård.Imidlertid nevnes en annen viktig opplysning - om denne Semenaristen på Holt og de diplomer som fra ham? ble solgt til Arendal Museum. Hvis han var fra Aust-Agder var kanskje samlingen inkluderende de diplomene vedrørende Nersten - og da har slekten til Tharald bragt dem med seg dit.('På 1400-tallet var gården Nersten i Aust-Agder eiet av Sigurd Eivindsson, nevnt som lagrettemann i 1414 og 1427, og deretter sønnen Eivind Sigurdson. På 1500-tallet kom Eivind Utyrmesson til Nersten. Han giftet seg med en dtr. av Eivind Sigurdson og ble således ættefar til de som etter hvert overtok Nersten. Eivind Utyrmesson hadde en bror Tarald som trolig også slo seg ned i dette distriktet uten at en foreløpig, med sikkerhet, har klart å finne etterslekt etter han.' Problematikk for tema nr. 10457)Når det gjelder Landvistbrevet - fra hvilket år og vedkommende hvem og hva - vites det?(Tar med litt almenn info: 'Kanslerens oppgave var å oppbevare rikets segl og være sekretær for kongen, og å utstede norske grids- og landtvistbrev. Disse dokumentene ble utstedt i kongens navn og beseglet av kansleren. Gridsbrevet ga en drapsmann foreløpig rettsvern inntil hans sak var blitt skikkelig undersøkt, og landsvistbrevet sikret han opphold i landet mot å betale offentlige bøter og erstatning. Kanslerembedet var riksomfattende, noe som betydde at kansleren utstedte slike brev for hele landet. Kanslerens enerett til å utstede slike rettslige brev skapte alvorlige problemer for dem som bodde langt fra Oslo'.)Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Det var ein av sønene i huset til den gamle klokkerslekta på ytre Sandsmark som trong penger og selde gamle brev, han gjekk saman med Arne Garborg på Holt seminar. Då var vel vegen lett opp på loftet og finne noe salgbart. Opplysninger der om har eg delevis frå Grannen Samlingsblad til segn og soga for Flekkefjord og bygdene.Fotografisk nyutgjeving ved Flekkefjord Historielag 1996. Finn ikkje artikkelen i kveld-men skal sjå etter seinare. Der finnest endå gamle skinnbrev på Ytre Sandsmark men dei blir ikkje solgt. Mvh sig---

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Sira var en felles tittel, så det ville ikke overraske meg om en fant det anvendt om biskoper også, selv om dette i såfall var sjeldent. Men biskopene ble selvsagt titulert sira før bispeutnevnelsen. Kannikene var sira før tittelen herre innføres (overlapping av titulatur ved midten av 1400-tallet). Jeg regner ikke med at herre-tittelen ble anvendt om prester som ikke var kanniker, men om disse ble titulert sira lenger hitover i tid enn kannikene, er jeg usikker på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.