Gå til innhold
Arkivverket

[#15651] Savolaxere


Gjest Anne Berit Finstad
 Del

Recommended Posts

Gjest Andreas Snildal

Mener du særtrekk ved savolaxernes kultur og tradisjon, eller mener du særtrekk ved savolaxernes utseende? Dersom det er det siste du lurer på, tror jeg ikke du vil finne så store forskjeller mellom savolaxere og andre finner (selv om det er hevdet f. eks. tavastere skiller seg ut ved å være spesielt blonde).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest Anne Berit Finstad

Hei Line. Ja ,dette er vår felles slekt fra Vinger, som jeg har spurt om.Men responsen har vært dårlig her. Mvh. Anne Berit

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jon Harald Haug

Jeg må presisere at for et øyeblikk siden, da jeg skrev innlegg (6), la jeg ikke merke til at denne diskusjonen er noen uker gammel. Men, siden jeg selv har en tippoldefar fra Austmarka, hadde det vært interessant å få utdypet dette med felles slekt som ble beskrevet i innlegg (5).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Myhrvold

De finske innvandrerne kom ikke bare fra Savolaks, men også fra Karelen og Tavastland. Savolakserne var dessuten en blanding av tavastere og karelere som koloniserte savolaksområdet noen få generasjoner før utvandringen til Skandinavia.Beboerne i Savolaks i dag er etter min mening like vanskelige å sette i bås som nordmenn. Du finner alle varianter av hår- og øyenfarge.Hvis vi beveger oss til Finnskogen og ser på etterkommerne etter finnene, er variasjonen stor. Jeg tviler på at noen kan dokumentere at f.eks. forholdet mellom lyshårete og mørkhårete blant finskættede på Finnskogen i dag skyldes finsk avstamning. Jan

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Forfatteren til Finlands nasjonalhymne 'Vårt land', Zacharias Topelius, gav i denne boken sitt syn på det finske folket:'Detta är en karta över Finlands folk: I östra delen av landet, i Karelen, Savolaks, norra och nordöstra delen av Østerbotten, bo karelare. I västra delen av landet, i Tavastland, Satakunta, Egentliga Finland, norra Nyland och sydöstra Østerbotten, bor tavaster. I Lappland bo lappar. I södra Nyland, vid kusten av södra Østerbotten i Åbo och Ålands skärgård bor ett folk av svensk härkomst. Till södra Finland har ett litet antal ryssar inflyttat......Folket i det ena landskapet skiljer sig från folket i det andra landskapet genom utseende, klädesdräkt, lynne, seder och levnadssätt. Vi kunna lätt skilja en tavastlänning från en karelare, en nylänning från en österbottning......Karelaren är smärt till växten, har brunt, lockigt hår och livliga blå ögon. Jämfört med tavasten är karelaren mera öppen, vänlig, rörlig och företagsam, men också mera pratsam, skrytsam, nyfiken och snarstucken. Han tycker om resor och handel och färdas långa vägar i eget land. Hans lynne är känsligt; han blir lätt sorgsen och lätt glad; han älskar skämt och vackra visor, dem hans egna sångare smida. Därför har man i hans land funnit de skönaste sånger, dem han bevarat i minnet från sina förfäders tid.''Karelaren är', fortsätter Topelius, 'liksom solsidan av det finska folket; öppen, tilgänglig, livlig och lättsinnig, lätt ledd och lätt misslädd, godtrogen som ett barn, icke utan sin andel av finsk envishet, men läraktig och utrustad med gåvor, som endast behöva en god uppfostran för att ställa honom bland de främsta av hans folk.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Andreas Snildal

Men slike 'rasekarakteristikker' skal man være svært forsiktig med, og det er vel en del år siden dette ble skrevet (antageligvis i nasjonalromantisk rus). Karelen ble jo særlig dyrket i den finske nasjonalromantikken (Kalevala, Sibelius mm.).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Andreas Snildal

Ja, Sursill-slekten er spennende. Om jeg ikke tar feil, er Sursill-boken et av de mest omfattende verkene innenfor etterkommerbok-genren i Norden.Hilsen Andreas (dessverre uten Sursill-aner (i alle fall som jeg kjenner til))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Sursill-slekta ble beskrevet første gang i 1850 i Genealogia Sursilliana, og Topelius skrev 'Boken om vårt land' i 1875 (men nå havnet jeg kanskje litt ut på viddene i forhold til det opprinnelige spørsmålet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.