[#15687] 'Kjørekarl'

[Gjest Gry Vibeke Ertvaag]

Ofte møter man yrkesbetegnelsen kjørekarl. Da tenker jeg meg en kar som skysser folk eller gjenstander rundt med hest og vogn....Men hva er egentlig en kjørekarl? Hva betød det på landsbygda i 1850-årene kontra Kristiania rett før århundreskiftet?Hadde en kjørekarl egen 'doning', eller var han ansatt hos andre? Hvor vanlig var det at folk brukte andre til å transportere ting for seg?Kunne en kjørekarl f.eks. være enn kar som kjørte gras/håy i slåtten?Her trenger jeg noen med litt historisk kunnskap...:) Mvh. Gry

[Gjest Ketil Harbek]

Jeg er ikke sikker på om det er noen entydig betydning av 'kjørekarl'. I FT 1865 er det som yrke oppført bare i 26 tilfeller, fordelt på 4 byer og 10 landkommuner på Øst- og Sørlandet. Det finnes mange andre yrkesbetegnelser som begynner på 'kjør-', mest brukt er 'kjører', med 304 oppføringer.Noen stikkprøver i FT 1865 viser at mange av dem med 'kjørekarl' som yrke bor i tilknytning til f.eks. kjøpmenn, fabrikanter, bønder, og synes å være ansatte/tjenestefolk hos slike.Yrket 'vognmand' finnes i 506 tilfeller, og det forekommer nesten bare i byene - over hele landet. Disse eide nok doningen, og hadde eventuelt folk til å kjøre for seg.Her kan det åpenbart forskes mer - et enkelt Google-søk førte meg ikke til noen avhandling om betegnelsen 'kjørekarl'.

[Gjest Ingrid Berg Skodje]

Hei, kusine! Har ikkje svar på spørsmålet,men nå har eg lese noko av det du har spurt om og alt andre har svart. Eg er heilt imponert. Takk til alle som har svart Gry Vibeke. Tippar at Vognmand er 'finare' språk, litt meir danskprega, mens kjørekarl var bygdatittelen. Det var nok ein som hadde rett å frakte folk og ting, dei hadde tilgang til eller eigde hest og vogn. Dei kunne sikkert vere både tilsett hos nokon eller sjølvstendige. 'Alle' hadde gard og det å køyre høylass kunne neppe forsvare tittelen kjørekarl.

[Gjest Idar Loe]

Det er litt viktig å se ditt spørsmål i riktig tidssammenheng. Fordi yrkesbetegnelser veldig ofte endres med tiden, Akkurat slik vi opplever i vår samtid. Mens det arbeidet de utførte kan hele tiden godt ha være det samme. Fra 1860/70 og fremover var det mange familier som flyttet fra en overbefolket landsbygd og som søkte et utkomme i de større byene. Det var derfor ikke uvanlig at en vognmann var sjøleier av hest og doning, mens han hadde innleid hjelp: 'kjørekarl'. (Odelsguttens yngre bror fikk hest og vogn av far sin, med beskjed om: lykke til!) Ut på 1900 ble det jo flere vognmenner som også fikk automobil og de mest driftige fikk til og med egen Vognmandsforretning. Min tippoldefar var 'Vognmann med egen hest' og hans sønn ble skrevet som kjørekarl. Senere finner jeg sønnen som 'Vognmann med egen bil!' M.a.o. her er nyansene ganske små. Men ganske tidsbestemt. Kanskje det også er litt avhengig av: hvilken 'posisjon den skrivende hadde'! Var det en prest eller en folketeller du sikter til? Eller var det den angjeldende personen, sjøl? Hvor mange ganger har ikke jeg, ved innsjekking på hotell o.l. i rubrikken: 'stilling' skrevet 'stående' eller 'skrivende'! Dermed havner vi kanskje borti et definisjons behov for 'yrke' -'stilling' -'næring' osv. Men det er en annen sak. Variantene du spør om er mange og innholdet tildels ganske lokalt definert. Men mest avhengig av tidspunkt.MVHIdar Loe

[Gjest knut fasting]

Ikke glem den betydelge transporten av trelast og malm. Vognmann var val pendenten tl dagens drosjesjåfør?

[Gjest Gry Vibeke Ertvaag]

Hei kusine :) og dere andre, takk for svar!Jeg har funnet benevnelsen i kirkebøker - ved vielser og barnedåper, og både i by og på landet. Men etter å ha lest hva Idar skriver, tror jeg jammen at jeg har enda et par vognmenn/kjørekarler i slekta mi! Tønnes og Amandus Maudal, medeiere i Drammens første automobil - brødre til min oldemor, som også var en tur innom Enebakk (se annet innlegg...)