Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Jan Helge Trelsgård

[#15715] Fisketiende

Recommended Posts

Gjest Jan Helge Trelsgård

Jeg har gjennom arbeid med dokumenter fra 1600-tallet kommet over en avgift kalt fisketiende. Det ser ut til at tienden var en avgift som yrkesfiskere måtte betale av den fisk de fanget. Er det noen som vet hva slags tiende dette var, eller som vet om dokumentasjon som belyser dette ? Hva slags fiske de betalte avgift av, og til hvem avgiften ble betalt ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Tiende var ei avgift som ble betalt til Kirka. Fisketiende er ikke merkeligere enn at denne avgifta ble betalt i fisk. På østlandet var det vanlig med korntiende.Anbefaler at du slår opp i Historisk Leksikon, der står det en del under Tiende.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Skorpen

Var det ikke slik at etter reformasjonen gikk all tiende til staten (kongen) og ikke til kirka?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Du har vel selfølgelig søkt på Google etter både korntiende og fisketiende. Sig---

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Helge Trelsgård

Hei Sigbjørn. Ja jeg har søkt med diverse søkemotorer og også lest en del i leksikon, men har ennå ikke funnet ut hva slags fiske man måtte betale tiende av og til hvem man betalte den.La meg forklare bakgrunnen til spørsmålet litt bedre. Jeg har funnet flere rettsdokumenter som viser til en 150 år lang strid mellom sogneprest og allmue om den nevnte fisketienden. I dette tilfellet ble altså tienden betalt direkte til sognepresten. Jeg synes det er underlig at man stadig førte rettsaker om betalingen av denne tienden og bakgrunnen for den dersom den var en tiende som ble betalt av alle fiskere langs kysten. Jeg synes derfor at det virker som om dette tilfellet er spesielt, og er derfor på utkikk etter informasjon om innholdet i den vanlige fisketiende, altså hva slags fiske man betalte tiende av og til hvem man betalte den.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Peter Wiborg

Hei, I bygdeboka til Karlsøy i Troms kan man lese litt om tienden som ble betalt der. http://karlsoy.com/bygdebok/ Periode IX 9.Omsorgsvesenet.'Til Helgøy kirke kom i 1827-30 tiende fra [Rasmus] Trane i Nord-Grunnfjord, av sei, lange og uspesifisert fisk, trulig torsk. I 1827 er oppgitt 20 våg, i 1829-30 12 våg torsk og 2 våg lange til verdi av 7 spesiedaler. Dette var altså tiende for fisk som Trane hadde kjøpt fra Helgøyfiskere. Til Karlsøy kirke kom det fra Trane i 1827 16 våg fisk og 3 våg mel, og året etter 3 spesiedaler for sei, råskjær, titling og lange i tillegg til litt råfisk til russen.Fra 1839 til tienden opphørte i 1851 var det gjestgiver Peder Nilsen på Helgøy som gjorde rede for den lokale fisketienden der. Den lå på 13-14 spesiedaler årlig, med 10 i gjennomsnitt. Det var nokså jamne tall, bortsett fra 1848-50, da fisket har svikta betraktelig, især 1849.'Jan

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Til Jan Helge -Leser du svarene? I innlegg 2 svarte jeg på hvem tienden gikk til, - og ga også kildehenvisning til hvor du kan lese mer. Er svaret i Historisk Leksikon for lite utfyllende, blir det der henvist til mer utfyllende litteratur.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Helge Trelsgård

Hei Arild. Takk for svaret, og ja - jeg leser svarene.Hvis du leser min kommentar til Sigbjørn sier jeg der at den fisketienden jeg har kommet over ble betalt direkte til sognepresten. Det var altså presten som hevdet sin rett på tingmøter og i rettsaker og ikke kirken som institusjon. Ditt hint om å sjekke Historisk Leksikon er det beste til nå og jeg skal sjekke det ved første anledning. Jeg kan også nevne hva slags fiske man betalte tiende av i dette tilfellet (som gjelder Hidra sogn i Vest-Agder): 'En aarlig villighed aff huis fisk de fiskede met snøre, huer effter som hand fiskede thill'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

At presten hevdet sin rett er ikke merkelig. Men han hadde ingen rett til tiende som privatperson - det var som prest og representant for Kirka han kunne kreve tienden. Det var med andre ord Kirka som hadde retten. Hvem som var prest hadde ingenting med den retten å gjøre.Jeg har dårlig kjennskap til fiske og hva man betalte tiende av, men prinsippet blir vel det samme som med korntiende - man betalte 1/10 av årets avling. Det samme blir det vel og med fiske.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Helge Trelsgård

Arild, generelt er jeg enig med deg. Som kirkens mann var det jo i prestens interesse at tienden ble betalt. En ting som imidlertid får meg til å tro at det i dette tilfellet virkelig var betaling til presten, er teksten som står foran den det jeg skrev om fisket i forrige innlegg: 'Disligeste ocsaa effterdi forne mend (ALLMUEN) icke kand benecte at de jo haffuer giffuet forne her Jacobs (PRESTEN) formand her Morthen, en aarlig villighed aff huis fisk de fiskede met snøre .....'Det siste blir egentlig en avsporing av debatten om den vanlige fisketienden. For å forstå årsaken til at allmuen i kirkesognet i løpet av 150 år var innblandet i omkring 10 rettsaker med presten om 'fisketienden' er det imidlertid nødvendig å finne ut om denne tienden er den vanlige fisketiende, eller en spesiell tiende som kun var pålagt dette sognet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Tienden var jo i praksis betaling til presten siden han fra gammelt av skulle ha sin del,biskopen sin del, sognekirka sin del, og den fjerde delen til sognets fattige.I tillegg til denne pålagte tienden, er det jo som du antyder, mulig at prestene har fått hevd på ei ekstra betaling. Noe slikt er det vel bare et nøye studium av rettssakene som kan gi svar på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Halvor Aaby

For Fosen fogderi er det bevart et par regnskap over fisketienden fra 1600-tallet. Her står det nøyaktig hvor stort antall hver fisker(bonde) betalte i tiende, f. eks. 101 tall fisk eller 34 tall. I tillegg kommer ofte en mindre del angitt med vekt i pund og mark, kanskje fiska på sommeren. Fisketienden gjelder fisk som blir tilvirka og omsatt for salg, f. eks. som tørrfisk eller råskjær. Det som står i fogderegnskapet er den tienden som skal gå til Kongen. Jeg er ikke sikker på om prest og kirke fikk sin del av det fogden krevde inn, eller om de måtte kreve sitt eget. I de store sildefjordene, f. eks. Bjugn, ble det krevd inn egen sildetiende på stedet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.