[#15942] Stedsnavn Dovredistriktet

[Gjest Erik Stensland]

I forbindelse med søk etter forfedre fra Dovreområdet og bruk av søkbare kilder fra Arkivnett Oppland, har jeg støtt på bosteder som jeg ikke klarer å finne igjen i matrikler eller på kart. Kanskje noen lokalkjente kan hjelpe meg? Det gjelder følgende bosteder (husmannsplasser?): Lidsøverjordet Workindshaugen Ruskedalen Wigerust Ødegaard

[Gjest Ragnhild Simenstad]

Først Wigerust, denne garden ble også kalt Øygarden eller Ødegård.Kalles i dag Vigerust.Lidsøverjordet var en husmannsplass under garden Li, Vorkindshaugen var sannsynligvis en husmannsplass under garden Vorkind.Ruskedalen var også husmannsplass, den er nå nedlagt.Det er nettopp kommet ut 1. bind av Bygdebok for Dovre, der er Lidsøverjordet nevnt. Det vil komme tre bind til og dermed kan vi regne med at du får greie på de andre plassene etterhvert.MVH Ragnhild

[Gjest Erik Stensland]

Takk for hjelpen. Hvis du har den nye bygdeboka: står det mer konkret hvor Lidsøverjordet lå rent fysisk i forhold til hovedbruket?

[Gjest Andreas Snildal]

'Lisøverjordet var ein umatrikulert hasmannsplass under Li. Bruket lå synst og øvst i Lisjordet, og grensa sørover mot Øvre Hjelle' kan man lese i bygdeboken. Det sier deg kanskje ikke så mye, men på kartet over Li, ser det ut som om Lisøverjordet lå noen hundre meter øst for hovedbruket Li, og på den østre siden av riksvei 491 (hovedbruket på den vestre siden). Lisøverjordet ble ryddet på 1820-tallet, og folket på gården flyttet til Nord-Trøndelag på 1880-tallet.Mvh. Andreas Snildal

[Gjest Erik Stensland]

Takk skal du ha, dette var svært nyttig for meg! Jeg vet at de i 1885 bodde i Sona i Stjørdalen. Jeg er svært interessert i folkene på denne gården, da kona er direkte etterkommer av dem. Har du mer informasjon, vennligst kontakt meg på erik.stensland.@helse-bergen.no. På forhånd takk!

[Gjest Andreas Snildal]

Det står ikke så mye om Lisøverjordet i bygdeboken, siden den var bosatt i knapt 60 år, så jeg kan likegjerne gjengi det som står om plassfolket:Ola Pedersson, 21.7.1798-1853, frå Furuhovde i Folldalen, g. 1824 m. Ragnhild Kristoffersdotter, 10.3.1787-1868, frå Søre Hågå.Barn:1. Marit, 25.2.1824, d. 1828.2. Ola, 22.9.1827, d. 1858.3. Marit, 4.10.1831, elles ukjent.4. Kristoffer, 11.11.1834, tok over. Kristoffer Olsson, 11.11.1834-?, g. 1862 m. Gunnhild Olsdotter, 28.5.1830-?, frå Vorkinnsengen. Ho hadde med Jon Gundersson Øyen frå Folldalen dottera Kristine, 6.8.1854, elles ukjent.Barn:1. Ragnhild, 12.9.1862, d. i Trøndelag(?) 1943.2. Oline, 28.10.1864, d. 18653. Marit, 6.5.1866, g. m. Ole Halvorsson Frol frå Levanger.4. Ola, 31.1.1870, g. m. Nikoline ? frå Kvikne. Til Trondheim, dei fekk 10 barn.5. Hans, 12.4.1873, d. 1941, g. m. Karen Reistadmo(?), busette seg i Verdal, 6 barn.Videre kan vi lese at sønnen til Hans besøkte heimplassen til faren i 1983.Ola Pedersson var som sagt fra Folldalen, og utenomekteskapelig sønn av Marit Furuhovde og Per Kristoffersson Molykkja fra Lesja.Ragnhild Kristoffersdotter var datter til Kristoffer Hågå og Ragnhild Jørgensdotter fra Rudi.Det ser ikke ut som om du vil finne så veldig mye mer om denne slekten i det ene bindet av bygdeboken for Dovre som er utgitt, men du kan sikker finne en hel del i Arkivnett Opplands kirkebokdatabaser for Lesja (som Dovre var anneks til frem til 1861).Mvh. Andreas Snildal

[Gjest Andreas Snildal]

Arkivnett Opplands databaser: http://www.arkivnett.ol.no/dbsok/nkb.aspDessuten bør det være mulig å finne mer om anene til Ola Pedersson i bygdebøkene for Folldal og Lesja.

[Gjest Erik Stensland]

Takk for god hjelp! Dette var svært nyttig for meg!

[Gjest Tore H Vigerust]

Selv om gården Vigerust, som lå øde i senmiddelalderen, ble kalt Øygarden (f eks omkring år 1700), er det ikke sikkert at den gården eller plassen som kalles Wigerust Ødegaard i en senere kilde er identisk med matrikkelgården Vigerust. Navnet WØ kan vise til en senere plass under gården (og opprinnelig et middelalderbruk).

[Gjest Erik Stensland]

Jeg har ikke detaljkunnskap om gårdene i området, men jeg har også tolket kilden slik, siden de menneskene som omtales etter alt å dømme er husmannsfolk. Kilden er jo kirkebok fra 1820-tallet, og da ville vel matrikkelnavnet blitt benyttet for matrikkelgården.