Gå til innhold
Arkivverket

[#15963] Sigurd Bjørnson Bonde,Dølaminne 1976


Gjest Anne Lise Hovdal
 Del

Recommended Posts

Gjest Anne Lise Hovdal

En av mine aner het Sigurd Bjørnson Bonde, og det skal være gjengitt skiftebrev etter han i Dølaminne 1976, og skiftet skal være fra 1482. Det hadde vært interessant å se dette skiftet, og jeg lurer på om noen med tilgang til Dølaminne 1976 kan scanne inn og sende meg på mail? Mailadresse: anlih@online.no. Hvis dette ikke er mulig, så er det fint om noen kunne ta kopi og sende i posten, og jeg betaler selvfølgelig det som det koster. I såfall send meg en mail, og du får adressen min. Sigurd Bjørnson Bonde ble født ca 1412 i Gulsvik i Flå i Hallingdalen, og Botolf Baklien nevner at han kanskje kan være etterkommer av greven Clemmet og grevinnen Belju, som kom fra Skottland. Bevis for dette mangler.Botolf Baklien antyder også i sin bok 'Hallingslekter', at Sigurds første kone kan være datter av adelsmannen Guttorm Rolvson på Kirkeberg i Øvre Eiker i Telemark, og hans kone Asgerd Aslaksdatter. Botolf Baklien understreker flere ganger at bevis mangler, men noen har kanskje forsket på dette og har mer sikre svar nå? Ellers hadde han 3 barn, og det er mest sannsynlig at det var Sigurds første kone som var deres mor: Guttorm(min ane),Torgunn og Erlend.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Slik eg les dette skiftet, hadde ikkje Sigurd Bonde barn, dersom ikkje dei nemnte arvingane var barnebarna hans, då. Men helst ser det ut til at det kan vere tale om t.d brorbarn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Hvis Sigurd Bjørnson Bonde hadde noen barn som levde, ser det noe rart ut at det var andre arvingar: Unne Vebjørnsdtr. og tre brødrene Germund, Kjetil og Bjørn Hallvardson.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Takk for interessant informasjon her. Jeg kan jo gjengi noe av det Botolf Baklie skriver i 'Hallingslekter': Sigurd Bjørnson Bonde på Gulsvik var født ca 1412m skifte 03.02.1482. Han eide gården Gulsvik, Trommald og Roppe i Flå. Sigurd var sannsynligvis gift 2 ganger. I skifebrevet 1482(gjengitt i Dølaminne 1972 s 37), er nevnt enken Unn Vebjørnsdatter, som visstnok var av Ringnesslekten i Krødsherad. De 3 barna Sigurd Bonde etterlot seg, var sannsynligvis med den første kona. Barn: a)Guttorm Bonde Om han står det blant annet at han ved skiftet etter faren 03.02.1482 overtok farsgarden Gulsvik.b)Torgunn fikk gods i Roppe etter faren, var gift og hadde sønnen Helgec)Erlend fikk gården Trommald etter faren, og han bodde der i 1499.Det står om Sigurds bror Hallvard: Han eide Nedre Ringnes i Krødsherad. Sammen med kona hadde han sønnene Bjørn, Kittil og Gjermund Hallvardssønner, og disse var med på skiftet etter farbroren Sigurd Bonde 03.02.1482. Det er jo litt rart som det sies her, at disse skulle være med i skiftet når han hadde 3 barn. Barna hans kunne jo være døde, men da var det jo rart at ikke disses etterkommere arvet. Så her er det noe som ikke stemmer. Det er jo ikke sikkert hele skiftet er gjengitt i Dølaminne i 1976?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Tusen takk for den linken, men jeg fant dette på googlesøk tidligere. Har ikke fått lest alt, men Tore Wigerust skriver iallefall at min ane Guttorm er sønn av Sigurd Bonde, og det er jo det viktigste for meg iallefall. Jeg har virkelig funnet mye i Hallingdalen nå etterhvert syns jeg, og det med god hjelp fra blant annet dere her. Tusen takk til alle som har svart. Nå gjelder det bare å få full oversikt over alle anene her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Det hjelper ikke stort om Tore Vigerust skriver det aldri så mye, så lenge det ikke kan belegges. Skiftebrevet fra 1482 tyder i hvert fall ikke på at det er riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thorleif Solberg.

Jeg henviser til et vitneprov i tingboka for Ringerike og Hallingdal 16.september 1633: 'Forbemeldte Olluf Gabkind, en gammel blind mann på alder over ett hundre år, dog ved sin fulle vett og fornuft, provet at hans fader Wegger Gabkind sa for ham, at i hans tid bodde på Gulsvik, først en mann Sigurd Bonde kaltes, han brukte mens han levde Roppe under Gulsvik som nu omtvistes. Og efter hans død fulgte og brukte fornevnte Sigurd Bondes barn, hans sønn Guttorm Bonde og hans datter Torgund Sigurdsdatter, og efter dem Helle Guttormsen Roppe under Gulsvik ....' Jeg vil henvise til Terje Østros første bok fra Flå, som omhandler Gulsvik, og som utkommer i løpet av første halvdel av juli. Vennlig hilsen Thorleif.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Nå har jeg fått lest skikkelig igjennom det Tore Wigerust skriver, og han refererer blant annet til det vitneprovet fra 1633 som du skriver om. Han tilføyer også blant annet: ' Vitneprovet inneholder hva som i samtiden ble kalt et ættelegg, og oppramsing av etterkommer etter en navngitt person. Som ættelegg er dette et klart filiasjonsbevis, eller bevis for slektsmessig avstamning fra Sjurd Bonde til Helge eller Helle Guttormsnon.Han skriver også: Una Vebjørnsdatter må utvilsomt ha vært enke etter Sigurd Bonde, og siden de 3 nevnte menn ga henne kvittering for arven, har de opptrått på vegne av boet for Sigurd Bondes rette arvinger. Disse arvingene var følgelig ikke barn av Una Vebjørnsdatter. Av Ætteleggen 1633 går det fram at Sigurd Bonde var far til Guttorm Bonde Sigurdson i Gulsvik(nevnt ca 1520-20, død før ca 1520), og hans søster Torgunn, og disse to må ha vært barn av Sigurd i et tidligere ekteskap. Guttorm og Torgunn var sannsynligvis umyndige i 1482, slik at bobrødrene var deres offentlige verger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Eg er usamd i Tore si tyding av brevet. Una Vebjørnsdatter fikk halve buet, dei tre brørne Kjetil, Gjermund og Bjørn Halvardsøner, og kanskje noken andre, resten. Todelinga av buet tyder på at Una på den eine sida og Halvardsønene på den andre representerte kvar si likeverdige grein i arven. Dersom Una hadde vore enke etter arvelataren ville buet neppe blitt delt på dette viset.Tingsvitnet fra 1633 er i seg sjøl ikkje noke prov på at Sigurd bonde hadde barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Anne Lise:For ordens skyld: Tore staver navnet sitt med V, ikke med W.Det vil også bli spennende å se hva Terje Østro er kommet frem til i sin behandling av Gulsvik-ætten. Det blir å vente i ulidelig spenning.mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Jeg sender opplysninger om kilder angående Gulsvikslekten til min tremenning i Oslo, og jeg håper at han etterhvert kan skaffe oss(han og meg noe av det). Skal tipse han om bygdeboka for Flå også, som kommer ut snart. Han har greid å skaffe ganske mye av litteratur opp igjennom årene fra 1996 da jeg begynte, og Gulsvikslekta blir jo også av hans aner. Jeg har jo nettopp oppdaget at jeg har aner i Gulsvikslekta, og har derfor mye spennende litteratur å lese. Jeg må nok prioritere bare noe av det. Det eneste jeg har fått lest av litteratur angående Gulsvikslekten er 'Hallingslekter' av Botolf Baklien, og artikkelen 'Gulsvikætten' av Tore Wigerust.Ellers skal jeg huske at Tore skriver etternavnet sitt med V. Jeg hadde håpet at han så dette, og kunne svare her.Det er ikke bare Tore Wigerust som har lagt skrivet eller brevet fra 1633 til grunn for å hevde at Guttorm Bonde var sønn av Sigurd Bonde, men også Botolf Baklien som Tore henviser til som kilde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jo Rune Ugulen

Med omsyn til tingsvitnet frå 1633 har det jo eitt stort problem, nemleg kronologi. Vitnet er sagt å vera over 100 år gammal -- om det er heilt sant kan sikkert diskuterast, men då er han fødd kring 1530. Far hans må likevel ha vore i 60-70-åra då han vart fødd, av di den Sigurd som alle gjerne vil ætta frå, er død i 1482. Skal Vegard sjølv ha hugsa noko som helst om denne Sigurd må han vera fødd seinast i første del av 1460-åra, og deretter ha vorte far til Ola i 1530-åra. Særleg sannsynleg er det ikkje.Det som kan vera ei meir sannsynleg løysing er at denne Sigurd Bonde som vitnet i 1633 fortel at far hans hugsar, var ein mann som var kalla opp att etter den Sigurd Bonde i Gulsvik som døyr i 1482 eller noko før. T.d. ein nevø eller noko slikt. Det vil høva betre med kronologien. I alle høver bør ein nøye undersøkja det ein veit om dei to neste generasjonane på Gulsvik, nemleg Guttorm Bonde og Helle Guttormsson. Sistnemnte er i live i byrjinga av 1600-talet så vidt eg veit, og det er ikkje akkurat med på å styrkja hypotesen om at Sigurd Bonde nemnt i tingsvitnet er identisk med Sigurd Bonde som døyr seinast 1482. Eit anna argument er sjølvsagt forklåringsproblema med det ein veit om skiftet etter Sigurd Bonde, kontra det ein påstår om at han hadde born.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Du er inne på noe der, men det er fullt mulig å bli far som over 70, og jeg har i min database en som er 78 som far. Har han som døpt i 1746, og barnet som døpt i 1824. Ellers er jeg enig med deg i dine betraktninger.Jeg skulle gjerne ha fått undersøkt de 2 neste generasjonene etter Sigurd på Gulsvik, men det tok 2 1/2 måned fra jeg bestilte Botolf Bakliens 'Hallingslekter', og til jeg fikk den. Når man må vente så lenge så mister iallefall jeg motet på å bestille for fjernlån. Er det noe som er å få kjøpt, om opplysninger innen Gulsvikslekten før 1600?Jeg skal ned på slutten av 1500-tallet før jeg kommer inn i denne slekten, med Torand Guttormsdatter Gulsvik som ble født i 1590-årene, og som ble gift med Asle Syverson Rime fra Ål. Har en teori om en linje annen linje ned til Gulsvikslekten. Det kan hende jeg kommer inn med Ingrid Jonsdatter Gulsvik født ca 1566, hvis Gunbjørg Torsteinsdatter Nos er mor til Ivar f ca 1615 og Herbrand fca 1626 Anfinnssønner Rotneim i Gol. Det er ulike teorier ute og går, om hvem som er mor til disse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Jeg får ta på meg skylda for å ha forledet Jo Rune til å plassere Helge Guttormssons levetid til ut på 1600-tallet. Det er sønnesønnen Helge Jonsson vi finner da. Helge nevnes i hvert fall fra 1524 og er død senest 1563, muligens allerede før 1555. Hans far er trolig Guttorm Sjursson, som vi må anta at er død senest 1524.Dette reiser igjen spørsmålet om troverdigheten til vitnesutsagnet i 1633. Vitnet var trolig født før 1550, men ikke mye før. Wegger skulle dermed normalt være født rundt 1510, +/- noen år. Minnesspennet det er snakk om kan ikke gå mye lengre tilbake enn 1520. Spørsmålet er derfor om den Sigurd Bonde det her er snakk om er vår venn fra 1482 eller en senere oppkalling.Anne Lise Hovdal viser til ekstreme tilfelle for å muliggjøre et tidsspenn tilbake til 1482, men så gamle fedre er ikke spesielt vanlig og enda mindre vanlig er det at odelsgutten først kommer i slik alder. Viktigst er likevel at vitneutsagnet av 1633 tilsynelatende står i motstrid til ordlyden i 1482. Jo Rune gir en forklaring som gjør at begge kildene kan være korrekte, men det blir i så fall to forskjellige Sigurd Bonder å forholde seg til. Jeg tror også at det er mest sannsynlig her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ellef Ellefsen

Tilbake til vitneprovet fra 1633, gjengitt i Gjallarhorn nr.19 (Tidsskrift for Vestfold- og Buskerud Slektshistorielag).Slik jeg tolker vitneprovet sier ikke Olluff Gabkinnd at hans far Vegger Gabekind levde på samme tid som Sigurd Bonde. Derimot har faren (Vegger) fortalt at den første bruker av Roppe han har hørt nevnt, var Sigurd Bonde som brukte Roppe under Gulsvik. Vennligst hilsen Ellef Ellefsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jo Rune Ugulen

'provet at hans fader Wegger Gabkind sa for ham, at i hans tid bodde på Gulsvik, først en mann Sigurd Bonde''i hans tid' er ikkje mogleg å tolka annleis enn at det var medan Vegard sjølv var i live.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Det er kommet mange interessante synspunkter på emnet Gulsvik-ætten, så det er kanskje duket for artikkelskriving til Norsk slektshistorisk tidsskrift ? Jeg skal ihvertfall studere kildene en gang til og utdype mitt standpunkt nærmere - siden. I tillegg til min artikkel i Gjallarhorn (som forøvrig IKKE har Botolv Baklien som kilde) bør den som vil forske videre, sette seg inn i personnavnmaterialet fra Modum, Sigdal, Eggedal og Krødsherad fra middelalderen, f eks i den utgaven jeg har gitt på NSFs webside http://www.genealogi.no under Kilder og artikler. Mitt familienavn kommer forøvrig fra en gård på Dovre, som som oftest ble stavet med dobbelt-w i eldre kilder, så bare fortsett med det - -

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thorleif Solberg

Terje Østro har bedt meg om å sette inn dette innlegget: 'Problemet Sjugurd Bonde og livsarvingar er konstruert og eksisterar ikkje i kjeldene. Brevet 1482 fortel ikkje ein einaste bokstav om livsarvingar etter Sjugurd. - Det er ei skiftekvittering som helst går på eit tidlegare bu. Livsarvingane (borna) etter Sjugurd er godt dokumentert i eit brev tidfesta til ca 1510-20, og tingsvitnet 1633. Desse to kjeldene samsvarar så godt, at det ikkje er plass til nokon ny og ukjent Sjugurd Bonde.' Innholdet i det nevnte brevet fra 1510-20 er gjengitt i Terje Østros nyutkomne Gards- og slektshistorie for Flå i Hallingdal: 'Guttorm er ikke nevnt i noe dokument i si samtid. Men han er nevnt i et som er tidfesta til 1510-20. Der heiter det at Helge Erlendsen ga Helge Guttormsen stadfesting på det 'kiøp myn moder Torgunne sywrdzdotter giorde med gudttorm sywrdsson saa møghen andel som hwn otthe i ropper a fløde soknn...' (Guttorm hadde kjøpt Torgunn sin arv i Roppe. Vennlig hilsen, Thorleif.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Hva er det som 'motsies' her ? At det fantes en 'Sjugurd Bonde' ? Er det åpenbart at 'Torgunne sywrdzdotter' og 'gudttorm sywrdsson' er søsken ? Denne 'sywrd'/Syver/Sjugurd/Sjur/Sigurd, var han g.m. NN Guttormsdotter og Unna Vebjørnsdotter ? Var omtalte Helge Guttormsen sønn av 'gudttorm sywrdsson' ? Ev. hva er det man er uenige om ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Er den nye gårdshistorien for Flå kommet i salg ennå? Hvor kan man evt. få kjøpt den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thorleif Solberg

Den nye bygdeboka for Flå er nå kommet. Det er to bøker som nå er utgitt, den første omhandler 'Søbygda' med Trommal, Medbøen, Sønsteby og Oppsal. Den andre omhandler Gulsvik. De kan bestilles på Flå kommunekontor. Vennlig hilsen, Thorleif. Jeg vil anbefale alle å lese og sette seg inn i hva som står i boka. D.s.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Børn Jonson Dale

Dersom Østro meiner at det bare var éin - 1 - Sjur Bonde på Gulsvik på 1400-tallet (som også Tore Vigerust har meint), må han ha funne nye dokument. Så langt dokumenta vi kjenner viser, fanst éin Sjur Bonde, som hadde ei rekke etterkommarar i fleire greiner. Denne Sjur kan ha vore fødd kring 1430, og det er han som er omtalt i tingsvitnet 1633, som ein mann som Vegard Gapkjenn kjente.Ugulen og Løberg har lagt fram dei kronologiske argumenta for at denne Sjur Bonde må ha levd ein god del lenger enn den Sjur Bonde det blei halde skifte etter 1482. Sjølve skiftebrevet (eller ei stadfesting av eit meir detaljert skifte) viser i seg sjøl at far til Guttorm Sjurson ikkje var med mellom arvingane til Sjur Bonde 1482.Eitt siste poeng: Dersom far til Guttorm Sjurson skulle vere lik Sjur Bonde 1482, måtte ein ha venta at eit dokument om arven var blitt igjen i Gulsviksamlinga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thorleif Solberg

Slik som debatten har utviklet seg, synes jeg det er riktig å gjengi hele ættleggen som Ola Veggersen Gaptjern provet om på tinget på Nes den 16.sept.1633. Forbemeldte Olluf Gabkind, en gammel blid mann, 'dogh wid sin fulde Wiid och fornuft', provet 'Att hans Fader Wegger Gabekind sagde for hannem Att der i hans tid Boede paa Gulsuigh først en Mand Syuord Bunde Neffndtis hand brugte imedens hand leffuede Roeppe under Gulduig Som nu ombtuistis och epter hans døes fulde og brugte forne. Syuord Bundes børn hans Søn Guttorm Bunde och hans datter Thorgund Syuordtzdotter, Och epter denom Helle Guttormsen Roeppe wnder Gulsuigh Som dj paaboede en huer deris Allers roelige /: jndtill dieris dødedagh:/ Och Siden Som hannom Mindes Joen Gulsuigh i sin Allder Och Guttormb hans Sønn epter hannom udi lige maadde fullde och brugte forne. Roeppe wnder Gulsuigh Saasom for dieris paaboennde gaardhz lunder .....' Det er 5 generasjoner som her blir navngitt i denne ættleggen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.