Gå til innhold
Arkivverket

[#16074] Hvordan kvalitetssikre opplysninger fra bygdebøker?


Gjest Jon Harald Haug
 Del

Recommended Posts

Gjest Jon Harald Haug

Jeg har i det siste hatt stor nytte av bygdebøker i arbeidet med å finne slektslinjene bakover. Naturligvis er jeg klar over at bygdebøker inneholder mange feil, og jeg har derfor sjekket alle opplysninger om fødsel, død etc. med kirkebøkene i den grad de foreligger. Sjekkingen av enkeltbegivenheter fungerer fint, men et verre problem er det å finne sammenhengen mellom disse begivenhetene der opplysningene i kirkebøkene er sparsomme, og det er mange kandidater med samme navn.Hvordan kan man f.eks. vite at Marie Pedersdatter Skinnes født i 1726 er identisk med en Marie Pedersdatter (gårdsnavn ikke oppgitt) som giftet seg i 1751? Skifteregister er naturligvis en mulighet, men hva hvis man ikke finner noe skifte på Maries foreldre? Hva slags kilder baserer bygdebokforfatterne seg hovedsakelig på når de setter opp folks (særlig kvinnenes) flytting i forbindelse med inngåelse av ekteskap etc., og hvordan kan vi lesere kikke forfatterne i kortene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Bjørnaas

HeiEn mulighet er å se hvilke personer som var forlovere da de giftet seg. En annen måte er å sjekke faddrene til evt. barn. Det er ikke nødvendig å finne skifter etter kvinnens foreldre. Andre skifter kan også si noe, f. eks. skifter etter kvinnene selv, deres mann, eller deres barn. Eller noen av hennes potensielle slektninger for den del.Beste hilsen Inger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Du har et problem som ikke er lett å hanskes med. Dersom du ønsker å titte bygdebokforfatterne i kortene, er du nesten avhengig av tilgang til arkivene deres. En del kommuner har som oppdragsgivere også fått seg overlatt forfatterens underlagsmateriale, og i en del tilfeller er jo forfatteren fortsatt i live og kan spørres. Men selv om du skulle ha slike muligheter til å titte forfatteren i kortene, vil resultatet ofte være nedslående. For når kirkeboka ikke gir entydig identifikasjon, er det ofte magefølelse hos bygdebokforfatteren som ligger bak resultatet.Nå skal det sies at bygdebokforfatteren fordi han har jobbet systematisk med underlagsmaterialet har et vesentlig bedre grunnlag for sin magefølelse enn oss andre, men oftest må du gå ut fra at det bare er gjetning som ligger bak. Hadde forfatteren hatt bevis, ville nok det kommet fram i en bisetning i teksten.Du nevner selv skifter som den viktigste kilden, men du er ikke nødvendigvis avhengig av å finne skiftet etter Maries foreldre. Hun kan f.eks. være arving etter søsken eller til og med etter enda fjernere slektninger. Slike skifter uten livsarvinger er gjerne vesentlig viktigere for å identifisere 'gårdsnavnsløse' bruder på 1700-tallet. Dessuten kan jo panteboka ha opplysninger om overdragelser av arveparter i Skinnes til eldste bror selv om det ble holdt privat skifte.Jeg vil generelt advare mot å basere seg på forlover- og fadderinformasjon. Min erfaring er at forloverne i regelen ikke var slekt. Du finner derimot ofte slekt blant fadderne, men dette er uansett bare et hjelpemiddel til å finne gode kandidater, ikke slektskapsbevis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Som et tillegg kan tilføyes at svært mange slekter tidligere fulgte opp navnetradisjonene.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Dessverre synes jeg at det i mange tilfeller IKKE er oppført kilder i gårdshistoriene, selv om forfatteren har bevis. Det hender at jeg har kommet over disse kildene etter mye leting, og det er selvfølgelig hyggelig, men jeg synes noen fotnoter ikke hadde vært av veien, spesielt hvis det er snakk om påstått slektskapsforhold på 1600-tallet eller tidligere.Når det gjelder forlovere, er jeg i hovedsak enig i at disse i de fleste tilfeller ikke er slektninger, men i noen distrikter ser det likevel ut til å ha vært en tradisjon for at de var det. Man må nesten kjenne området man arbeider med ganske godt, se 'mønsteret' og studere sidegrener og deres giftermål over en lengre periode for å kunne bedømme det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Som Knut også nevner er navnetradisjonene som regel sterke i begynnelsen av 1700-tallet. Navn på barn og til og med barnebarn kan gi viktige indikasjoner på slektsskap. Blant fadderne til det eldste barnet er ofte en eller flere av besteforeldrene. Går man systematisk til verks, har man ofte god oversikt over bygda, og hvilke barn foreldrene selv er faddere til kan også gi en pekepinn om slektskapsforhold.Men det finnes også andre kilder enn kirkebøkene; tingprotokoller, fogderegnskap, skattematrikler, oversikt over førstebygsler for å nevne noen. Dersom en bygdebokforfatter skal ramse opp alle kildehenvisningene, ville vel bygdebøkene bli tunge å lese?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Kilder som nevnt under (6) er greit nok, men det finnes mange eksempler på: 1. Kilder som ikke ligger innenfor det naturlige underlagsmateriell, burde absolutt oppgis. 2. Avskrifter i en eller annen grad av eldre utgivelser (f.eks. tidligere bygdebøker) uten kontroll av opplysningene - dette vises når feil gjentas. 3. Eller deler jeg Lars Løbergs oppfatning om 'kvalifisert gjetting', men dette bør gå frem av teksten som f.eks. 'trolig datter av' e.l.Generelt er det stor forskjell på de ressurser som stilles til rådighet for bygdebokforfattere, dette inkludererer også tidsfaktoren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars E. Øyane

Sissil tok ordi or munnen min. Det har aldri vore tradisjon i Noreg for å skriva bygdebøker med detaljerte kildetilvisingar. Skulle me gjera det, ville bøkene verta svært so uoversiktlege med kan henda ei til to tilvisingar på kvar linje...!Som bygdebokforfattar ser eg heilt klart veikskapen i samband med oppsetjing av ætterekker og skyldskap på 1600- og dels på 1700-talet, men, som det òg kjem fram i eitt eller fleire av dei andre innleggi; når du har arbeitt med ei bygd og heile ''populasjonen'' i denne bygdi i mange år, so får du sjølvsagt ei heilt anna oversikt over mogelege ættelinjer og samband mellom gardar og grender i bygdi enn til dømes ein ættegranskar som i løpet av nokre dagar eller veker ønskjer å konstruera ei ættetavle og som kanskje aldri har sett ein fot i den bygdi dei arbeider med!Når det er sagt, so vil eg understreka kor viktig det er at bygdebokforfattarar aldri fastslår skyldskap utan at dei er ganske so overtydde om påstanden dei kjem med. Om dei ikkje er det, so må det merkast av i teksten med ord som til dømes ''truleg'', ''kan henda'' eller ''mogeleg''. Eg trur nok at ein del yrkesbrør har noko å læra her...Det er ingen skam for ein bygdebokskrivar å ikkje finna svar på ein ''floke''. Før eller sidan dukkar kanskje svaret opp gjennom studier av ætter i til dømes nabobygder, eller rett og slett gjennom tilfeldige hendingar! Ei bygdebok og særleg ei ættesoge vert aldri ferdigskrive! Sjølv kjem eg stadig over nye opplysningar om ætter eg har omskrive i bøkene mine, og eg er alltid takksam for feil eller ufullstendige opplysningar som lesarane oppdagar!Med venleg helsing,Lars E. Øyane Luster kommune

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Bjørnaas

Jeg mener selvsagt ikke at forlovere og faddere kan legges til grunn for å stadfeste opphav. Men det kan absolutt være med på å finne spor videre. Det er ofte man må gå mange bakveier for å finne slektskapsforhold, og det kan dukke opp mye i slektningers skifter f.eks., men da er det jo en fordel å ha noen som man kan 'mistenke' for å være en slektning. Noe som er helt klart er at det er en stor fordel å være kjent i området, både med forskjellige slekter og steder. Man skal IKKE godta antagelser som fakta. Hvis man er usikker på en persons opphav bør man i alle fall opplyse skikkelig om dette. Jeg har hatt selv hatt stor nyttte av å se på både forlovere og faddere, selv om det selvsagt ikke alltid har løst gåten.Beste hilsen Inger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.