[#16083] Navnemoter på 16/1700-tallets Røros

[Gjest Olaf Larsen]

Jeg har slekt i Røros-området som brukte etternavnet Waar eller Vår som vi skriver i våre dager. Hvis man ser i tilgjengelig skriftlig materiale finner man svært mange etternavn som tydeligvis er 'kunstige', og uten tilknytning til gårder eller steder som var det vanlige, det var vanlige arbeidere fra smeltehyttene som hadde disse etternavnene. Er det noen som vet noe om dette fenomenet, var det en slags mote å lage seg et litt stilig etternavn på 16-1700 tallets Røros, og forekommer dette andre steder også?

[Gjest David Widerberg Howden]

Slektsnavn var jo vanligvis ikke bare konstruert av gårdsnavn-de ble konstruert etter gårdsnavn,yrkesbetegnelse og tilnavn.Mange av disse navna som ike er relatert til noe som har med en gård å gjøre er ofteyrkesnavn så som Lerche,Smed og Beckmann.ellertilnavn(ofte soldatnavn) som Skakk Krok og Munn.Eller så var det relatert til slektens våpenskjold.så som Skaktavl Løvenskiold og Monrad.

[Gjest Laila Kornstad]

Jeg tror ikke at folk bare tok seg slektsnavn på den tiden. Navnet Waar finnes bl.a. i Nederland og Tyskland, og har kanskje kommet til Røros med noen utenlandske arbeidere. Til å begynne ble det nok også i Norge uttalt med lang a, og jeg tror ikke det har noe med det norske ordet 'vår' å gjøre.Det kan også være folk som har kommet fra andre steder i Norge og har beholdt sin tidligere adresse som slektsnavn. I FT 1801 finnes det en gård som heter Waaer i Tinn i Telemark og fem gårder som heter Wahr i Stokke i Vestfold.Hilsen Laila Kornstad.