Gå til innhold
Arkivverket

[#16179] Anne Pedersdtr. Espelundeie, f. 1792


Gjest kai m kveum
 Del

Recommended Posts

Gjest kai m kveum

Søker foreldre til Anne Pedersdtr. Espelundeie, f. 1792 som 23/5-1816 ble gift med Hans Olsen øvre (søre Plassen), f. 1787. De ble husfolk på Søre Plassen. Espelundseie skal etter sigende være under Faukstad Uppistugu eller sygard. I 1666 er det en Lars Anderson, 28 år som er husmand på Espelundeie under Faukstad. Navnet er forsvunnet, men noen eldre folk i Heidal tror det kan dreie seg om Hjelet/Gjelet. Takknemlig for opplysninger. kai

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Turid Christiansen

Hei Kai. Jeg har vært inne på Family Search og fant bare en Anne Pedersdatter som var født i 1792. Hun var født 27.12.1792 og hennes far var Peder Rydningen. Det var alle opplysningene. Jeg prøver også å finne ut hvem som er hennes foreldre, idet dette er min manns familie.Vennlig hilsen Turid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest kai m kveum

I noen lister jeg har laget har jeg 2 Rydninger: G.nr. 7 b.nr. 1 som tilsvarer vågå og g.nr. 132, b.nr. 1 som også tilsvarer Vågå. Det finnes også et navn som ligner: Rødningen g.nr. 179/1 og 177/3. Disse ligger nærme/eller i Heidalen.Antagligvis ligger de i Skogbygden nær Fjordungrein og Kaggerud. jeg har søkt på Kvikne, Fron og resten av landet uten å finne henne. Når du nevner Rydningen så vet jeg at jeg har lest om det ett eller annet sted og at jeg har notater som nevner Rydningen. Jeg skal søke i mine notater og komme tilbake med resultatet. kai

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest kai m kveum

Jeg har som fadder til barna til Peder Slåen en: Peder Rødningsen, fadder i 1757, Knud Rydningsen er fadder i 1787 og Peder Rydningsen og qv. er faddere i 1790. Er det mulig å utrede disse litt nærmere? kai

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Turid Christiansen

Hei Kai. Man må vel ta for seg kirkebøkene for å komme videre med denne saken, ellers blir det vel gjetning. Jørgen Espelund skriver også at det er usikkert om det er Anne Pedersdatter eller Hans Olsen som opprinnelig var fra Søre Plassen.Det hadde vært artig om man hadde kommet litt lengere bakover. Jeg skal nå oppover å feriere i Heidalen. Vi har hytte på seterstulen til Søre Plassen på Høgsetrene. Min manns mormor het Oline og kom fra Søre Plassen, datter av Petra Pedersdatter og Ole Olsen.Turid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Gjest kai m kveum

Din Oline er vel den samme som Oline olsdtr., f.1887, g.m. Hartvig Nordby? Jeg har vært i Nordalsarkivet for 14-dager siden og prøvd å søke etter Anne pedersdtr. Hun er nevnt sammen med Rydningen, men en tilføyelse sier at hun antagelig ikke hører til denne familien. Bladde gjennom 3 permer med Peder og fant: Peder Espejordet g.ca. 1750 m? Barn. dpt. 20.02.1757 Mari Pedersdtr. d. 1 juni 1765. Så langt er det da identifisert 3 personer på Espelunden/jordet. Det er for mange år i mellom til at en konklusjon kan trekkes, men muligheten er til stede bare man er tolmodig og blar lenge nok. kai

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest kai m kveum

Det er ikke min familie selv om jeg via en oldefar fra Lysaker kommer inn på en sidegren. Jeg har snart sluttført en liten slektsbok på ca. 150 sider for en Vineshaugen i Heidal som omhandler både Heidal og Vågå. For å få den mer fyldig har jeg prøvd å etterrekke de fleste barna i hvert slektsledd. Noe som har medført at man raskt kommer innom de fleste slektene i området, ogswå din. De innhentede opplysningene har vært til stor hjelp i utredningen av min egen herkomst fra Heidalen. kai

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...
Gjest kai m kveum

På tide å vekke diskusjonen til live igjen. På Haugen under Aaseng finnes det en Peder Johannesen f.1756, gm Mari Pedersdtr f.1763. Han døde på Espelundeie i mai 1821. De hadde barna: 1. Anne Pedersdtr f.1782 og 2. Peder Pedersen f.1788 Er det noen som sitter inne med flere opplysninger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Turid Christiansen

Hei Kai. Jeg har fått disse opplysninger av Gunnar Ottosen. Han har tilknytning til Norddalsarkivet.Han skriver:'Hun er jo nevnt som Espelundeie ved giftemålet i 1816, men har ikke funnet noen koblinger dit, og hun kan ikke være født under Espelund, da Espelund ikke hadde husmannsplasser før etter 1801. Eneste funn som passer inn er:Anne Pedersdatter f. 27.12.1792, døpt HK 24.01.1793. Far: Peder Rydningen (Rønningen) I tillegg er det registrert en bror til Anne: Peder Pedersen døpt HK 06.03.1796, der faren igen står som Peder Rydningen. Denne Peder må være Peder Pedersen Rønningen f. på Rønningen 10.09.1758.Som nevnt er Anne Pedersdatter koblet til Espelundeie når hun gifter seg i 1816. Man må regne med at eventuell familie trolig kom dit noe før den tid. For å underbygge dette har jeg funnet, mest sannsynlig broren Peder: Vigd 23.06.1822 ungkar Peder Pedersen Espelundeie, 25 åt gammel og pige Ingeborg Hansdatter Fougstad, 19år gammel. (hun døde 22.01.1854. De bodde på en plass under Espelund som heter Espejordet de første åra. Hvis man sammenligner navnebruken på barna til Anne og Peder, går de samme navnene igjen'.Dette er de opplysninger jeg kan bidra med, og de virker sannsynlige.Mvh Turid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest kai m kveum

Jeg tror Espelundeie har eksistert før 1801, men da under Faukstad. T.H.Vigerust har i ”Folk i Heidal”en Lars Andersen, 28 år i 1666, husmann under Faukstad, Espelundeie. Det er mange likheter mellom ”dine folk” fra Rødningen og ”mine” fra Haugen under Aaseng. Peder Johannesen døde på Espelund i mai 1821. Når han kom dit er for meg ukjent, men han kan godt ha kommet dit før 1816 da Anne gifter seg. Kanskje var han før det på Rydningen/Rønningen. Kanskje er mine fødselsår for Anne og Peder gale. Nå skal jeg snart oppover igjen og da skal det bli en tur innom Nordalsarkivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Rydningen (Rønningen) ligger et stykke unna Faukstad, og er selvstendig matrikulert i 1865. Naturlig eierbøle ville ha vært Bilben nedre. Åseng er 1,5 mil unna (jfr. Haugen eller Svarvarhaugen som du vel sikter til). Vedkommede kan forøvrig være født på et Fougstadeje og flyttet til Rydningen i voksen alder. Det er nå engang slik at husmennene tok navnet der de flyttet til. I et tidligere innlegg nevntes en Rønningen som en fadder til Slaaen, men det måtte ha vært den nedlagte husmannsplassen Rønningen som hørte til og lå inntil Heringstad. Hilsen Helge Hålåsæter, oppr. Heidøl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.