Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Astrid Ryen

[#16262] Anne Margrethe Busch, g. m. organist Johannes Brun (Røros) - hennes opprinnelse.

Recommended Posts

Gjest Astrid Ryen

Johannes Brun, 32 år i MT 1701 for Røros, død 1721, var sønn av Mathias Brun og Magdalene Lorentsdatter, gift i andre ekteskap med organist på Røros Volquart Jøns.Anne Margrethe Busch, født ca 1674, død 1723, var muligens datter av auksjonsdirektør i T,heim (og participant i Røros Verk) Svend Busch og hans første kone Johanna Ditlefsdatter (gift 1674). Disse siste opplysninger om S. B. har jeg fra tema 5923 i dette forum.Skifte 1723 etter Johannes Brun og hans kone er referert i Rørosboka (bind 4, side 105). De fire eldste barna nevnt i skiftet er: Mathias Volquart 22 år, Svend 201/2, Magdalena (Malena) 19, Johanna 18.Jeg ville være takknemlig, om noen 'derute' hadde en kommentar til dette.MVH Astrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leiv Skjerve

Dette blir nok ikke noe kommentar, men nye problemer.Christen Nilsen Brun f kr 1616 var Verksforvalter ved Kvikneverket. Hans datter (Kirsten ?) Christensdatter Brun d ca 1698 var g m Bergskriver ved Undal Verk Svend Rasmusen. De hadde en datter Berit Margrethe f 1697, d samme år.Bergingeniør R.Støren nevner i Kvikne Kobberverks historie av 1946 følgende:'(Verksforvalter)Christen Nielsen Brun. Han var født ca 1650 og hører til samme familie som organist Johannes Brun (ca 1670) der var knyttet til Røros Kobberverk, og 1690 blev gift med Anne Margrethe Steensdatter Busch, født i Trondhjem ca 1670, død på Røros.Deres sønn Mathias Volquart Brun (1702 - 1761), som var overstiger ved Røros-verket, blev g m Marie Borchgrevink, datter av Direktør Borchgrevink, Røros. En annen sønn Svend Busch Brun, kjøpmann i Trondhjem, senere gårdbruker Byneset, var far til Johan Nordahl Brun, biskop i Bergen, og hvis sønn Christen Brun var prest samme sted.Johannes Bruns datter Magdalene blev gift med ovennevnte direktør Leonard Christian Borchgrevink'Er noen slik familietilhørlighet kjendt?Leiv

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Mathias Volquart Brun (oppkalt etter sin farfar Mathias Brun og stefar Volquart Jøns) var, som du sier sønn av Johannes Brun og Anne Margrethe Busch. Mathias Bruns kone Maria Borchgrevinck var datter av Catharina Krag og Hendrick Christian Borchgrevinck (organist i Domkiren), og Catharina ble i andre ekteskap (ca 1712) gift med proviantskriver, senere bergskriver Jens Finne som kom fra Gloppen i Nordfjord,Maria Borgrevinck var bror til Leonard Borgrevinck som fra 1727 var oberstiger, fra 1737 direktør ved Røros Verk. Det finnes ingen Borgrevinck på Røros før Maria og Leonard, som i 1727 ble gift med Malena Brun (søster til Svend Brun, far til J. N. Brun), datter av Johannes Brun og Anne Margrethe Busch. Jeg synes de Brun du nevner på Kvikne og Undalen er høyst interessante. At dette kunne være slekt, er ikke usannsynlig.Hilsen fra Astrid i Tronhjem

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Jeg har før hatt to tema angående Jens Finne og Catharina Krag. Disse finner ved å søke på deres etternavn,

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Kan den Mathias Hansen Brun (organist Tr.hj. Domkirke, skifte 1677) som var g. (ca.1650?) m. Sophia Henrichsdatter Dinclow (skifte 1682) og fikk s. Hans i 1658 (som ble s.pr. i Gildeskål) være den samme Mathias Brun som var g.m. Magdalena Lorentzdatter (skifte 1702) (barn: Johannes f. 1669, Berent, Lorents) ? I så fall må ekteskapet mellom Sophia og Mathias vel ha blitt oppløst før 1669.(Hva slags yrke hadde Sophia's 1. ektemann Hans Carstensen Esche i Trondheim ?)Magdalena Lorentzd. ble 2.g. g.m. Volquart Jøns (organist på Røros, skifte 1694). Hennes sønn Johannes (1669-1721) ble organist og kirkeverge på Røros og ble g. (ca.1700) m. Anne Svendsdatter Busch (d. i 1. ekteskap av Svend Grtesen Busch). Eldste sønn av Johannes og Anne ble døpt Mathias Volquart Brun, vel oppkalt etter farfar og fars stefar.Kan det stemme at Magdalena Lorentzdatter er d. av Folchen Fremmers (ca.1630-1683/86) i hennes 2. ekteskap med president i Trondhjem, Lorentz Frantzen ? I så fall var hun søster av Marie, som ble g.m. toller i Trondhjem, Morten Eriksen Krag, som muligens var foreldre til Morten og Catharina Krag (1674-1758), sistnevnte g. (ca.1695) m. dansken, organist i Nidaros Domkirke, Henrik Christian Borchgrevinck og senere med bergskriver på Røros, Jens Rasmussen Finde (død 1733). H.C. Borchgrevinck skal forøvrig ha vært g. tidligere. Med hvem ?Hvem var forøvrig denne Folchen Fremmers (Tremmer / Femmer / Femersdatter ?) som døde på Dønna gård, før sin 3. ektemann Peder Christophersen Tønder (1641-1694) ?Håper noen kan kommentere eller svare på noe av det ovenstående.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest knut fasting

til Astrid nr. 3:Hvordan kan Mathias være oppkalt etter sin stefar? Her er det noe som er uklart!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Steinar Hansen

Til innlegg 5:Det er jo en spennende tanke at Mathias Hansen Brun (som vel ikke var organist, men nordlandshandler i Trondheim), gift med Sophia Dinclow var identisk med Mathias Brun, gift med Magdalene Lorentsdatter. Men da burde vel strengt tatt levende barn som han hadde med Magdalene vært nevnt i skiftet etter ham. Nå ser det ut til å være slik at det i skiftet nevnes kun antall barn (tre barn arvet 600 rd). Men i skifte etter hans enke Sophia nevnes også navn og alder på de (formodentlig)samme tre: Hans 25, Henrich 22 og Anders 20. Da går vel ikke dette helt i hop?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Broli

Til Per (5)Magdalena Lorentzdatter er antatt å være født ca 1640, så hun kan ikke være datter av Folchen Fremmersdatter som ble gift med Lorentz Frantsen 1654/55. Nå var nok Folchen født noe tidligere enn 1630, fordi hennes datter Tidichen Nielsdatter Lindschow døde i 1733 90 år gammel. Hvis vi skal ta dette bokstavelig er denne da født ca 1643. Man antar jo at Magdalena var datter av den senere magistratspresidenten, og at han må ha vært gift før. Og faktisk skriver Bjørn Sogner i Trondheim Bys Historie II 1962 at Lorentz, som var håndverkersønn, befestet sin sosiale posisjon i byen gjennom ekteskap med en søster av kjøpmannen Marcus Jacobsen Angell. Nå må jo Marcus ha vært svært ung i 1640, men han ble ihvertfall gift med en søster av Lorentz Frantsen (Judith) i 1657. Så ikke vet jeg hvordan dette henger sammen. Organisten Henrich Christian Borchgrevink (ca 1643-1701) var iflg Slægten Borchgrevink av Bj. Borchgrevink (1911) gift første gang med Margrethe Paulidatter Prieur, begravet ca 19/5 1692. Den 31/12 1700 betales det for begravelsen til organistens versøster Maria Prieur. Det er nærliggende å tenke seg at disse to søstrene kan ha vært døtre av den opprinnelig franske miniatyrmaler Paulus/Paul Prieur (ca 1620 Paris-ca 1683 antagelig London). Han arbeidet i flere land i Europa, oppholdt seg mye i Danmark i 1660-årene, og ser ut til å ha bodd fast i København i 1670-årene. Folchen Fremmersdatters mor het Tidichen Eidendatter, bodde i Trondheim og døde rundt 1667. Hun må da antagelig ha vært gift med en Fremmer? Senere var hun gift med Arnt Johansen gullsmed, død før bybrannen 1651. Til sist var hun gift med en Caspar Till som såvidt jeg husker var tilknyttet det militære. Det er antatt at Tidichen Eidensdatter ( også skrevet Titken Iddesdatter o fl varianter) var av hollandsk eller nordtysk herkomst.Mvh Randi

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Steinar Hansen

Til Randi (innlegg 8):Hvordan har du kommet frem til at Folchen Fremmersdatters mor var Tidichen Eidensdatter?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Broli

Til Lars Steinar(9)Det var nå jeg skulle hatt stoffet mitt dataregistrert, og ikke samlet i bunker som snart vokser meg over hodet. Jeg har ingen originalkilder. Det nest beste jeg fant er Norske Kongebrev b. I nr 153, som er sammenfattet slik: (15/6 1668) 'Bevilling for Lorents Frantsen, president i Trondheim, i anledning av hustruens arv etter avdøde ammunisjonsforvalter i Trondheim, Caspar Till og hustru Tideken Eidensdatter. Frantsens hustru skal være Tideken Eidensdatters eneste arving.' Dessuten kan du se på Henry Berg: Trondheim før Cicignon nr 160 og 161. Tidichens begravelse er av Brodahl sammenfattet slik i Vår Frue kirkes regnskaper: 29/5 1667 sl. Thideken, klokkene. Marcus Jacobsen bet. Og så har vi jo navnet på Folchens datter, da: Tidichen Nielsdatter Lindschow. Det var det jeg fant nå.Mvh Randi

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Til Knut Fasting (innlegg 6):Det skal naturligvis være FARS stefar.Til Per Nermo (innlegg 5):I skiftet etter Magdalene Lorentsdatter 1702 på Røros nevnes hennes to 'herværende' sønner Berent (Berndt) og Johannes. Som arvegods nevnes sølv med påskrift Marie Lorentsdatter og Morten Eriksen Krag 1676. Det skulle vel godtgjøre at Magdalene og Marie var søsken eller eventuelt halvsøsken.I skiftet etter proviantskriver Morten (Mortensen)Krag på Røros i 1712 fremgår det at han døde uten livsarvinger. Hans søster Catharina Krag er nevnt samt hans halvsøsken fra morens ekteskap med Ebbe Nielsen. Blant disse er en halvsøster Volqua?n (avskriverens tolkning), et navn som kanskje kunne være Folchen (Volchen), oppkalt etter den nevnt Folchen Fremmers(datter)?I manntallet for Røros er Berent Brun nevnt i skiftet etter sin mor i 1702 40 år, det vil si han er født ca 1660/61. Det betyr vel at han ikke kan være sønn av den Mathias Hansen Brun du nevner, som på det tidspunkt var gift med en Sophia??Jeg har forøvrig et spørsmål i tillegg:En Mette Busch døde på Røros i 1753, 35 år. Hun ble i 1747 gift med Abraham Bredal (sønn av Hans Bredal), og disse hadde barna Abel Rebecca (1748) og Anne Cathrine (1749). Fadder på Abel Rebecca var bl. a. Anne Cathrine Busch. Er det noen som kan sette Mette Busch inn i riktig sammenheng for meg?Jeg setter pris på alle innleggene som er kommet inn under dette tema, selv om man har 'sklidd' noe ut i forhold til mitt opprinnelige spørsmål. Men alle innleggene har absolutt relevans for mange andre spørsmål jeg sitter inne med. MVH Astrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Steinar Hansen

Til Randi (10):Dette var interessant. Jeg tror nemlig ikke at jeg tidligere har sett noe om at Folchen var datter av Tidken.Jeg kjente ikke til det som står i Norske kongebrev. Nå står det jo ikke at de to var mor og datter – bare at Frantsens hustru var eneste arving. Men det med oppkalling styrker jo teorien. Det er ikke akkurat et vanlig Trondhjems-navn vi snakker om.Når det gjelder Henry Bergs ”Trondheim før Cicignon” så er det også en setning der som kan styrke teorien. Om gård nr. 160 heter det at Tidken hadde solgt den til Lorents Frantsen. En slik eiendomsoverdragelse kan jo ha skjedd uavhengig av slektskap eller inngifte. Men om gård nr. 161 står det:”Noen gang i 1650-årene solgte så hans [Arnt Johansen gullsmeds] enke Titken den østre halvpart til Lorents Frantsøn og blev selv boende i den her omhandlede gård. Ledingen 1660-62 fører da også opp Thittken Eidensdatter her. Etter hennes død 1667 ble eiendommen, den 19. januar 1672 av Folken sl: Lorents Frantsøns og hennes mann kommisarius Peder Christophersen Tønder solgt til Laurs Hansen Allerup […]”Lorents Fransen hadde altså kjøpt den østre halvparten (gård nr. 160) av Tidken. Men han hadde åpentbart også hånd om den vestre halvpart, som hans enke Folchen da solgte i 1672. Selvfølgelig kan Lorents Fransen også ha kjøpt denne uten at det står eksplisitt, men kanskje var den også en del av den arven som nevnes i Norske kongebrev?Notisen fra Vår Frue kirkes regnskapsbøker synes jeg er litt problematisk. For hvorfor skulle Marcus Jacobsen [Angell] betale for Tidkens begravelse? Jeg har ikke oversikt over når Caspar Till døde, men det må vel da ha vært før Tidken siden han selv ikke betalte for sin avdøde hustrus begravelse. Men hvis Tidken på det tidspunkt hadde en datter Folchen i live, gift med en så prominent mann som Lorents Fransen – som jo også var i live på det tidspunkt og hadde blitt magistratspresident to år tidligere – hvorfor skulle leieboeren Marcus Jacobsen, gift med Lorets Fransens søster Judithe betale for begravelsen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Broli

Til Astrid (11)Den Mette Busch f ca 1718 som du nevner kan kanskje ha vært en sønnedatter av auksjonsdirektør i Trondheim Svend Gjertsen Busch (1645-1717) som var gift 3 ganger: 1. Johanne Ditlevsdatter som skal ha vært søster av Rørospresten Peder Ditlevsen, og som var enke etter Jon Helm (- skifte 1673). Barn: Anne Margrethe 15 år ved skiftet etter moren 1690. Hun ble gift i Trondheim DK 1699 med organist til Rørøs Johannes Brun. 2. Mette Marcusdt Angell, skifte 1697. Barn: Marcus 6, Gjert 1 1/2, Johanne 4, Cathrine 3. Alle disse barna lever i 1717. 3. Anne Elisabeth Rasmusdt Finde (Finne). Hun skal være død ca 1710. Ved skiftet etter Svend Busch selv i 1717 var barna med henne: Rasmus 14 og Mette Maria 9. Den siste kan jo ikke være identisk med Mette på Røros. Jeg har notert at 2/1 1719 ble i Domkirken døpt en Mette som datter av avdøde Giert Busch og NN (dvs presten har ikke skrevet navnet til moren). Faddere: Madame Lars Pedersen Holtes, Madame Fendrich Nordals, Mademoiselle Sophia Cramer, Hr. Assessor Petter Højer, Lars Pedersen Holt, Monsr. Marcus Busch. Moren introdusert 18/2 1719. Marcus Svendsen Busch (1692- ) var gift 1) med Margrethe Buchhoff som døde 1735, 9 barn. Jeg kjenner ikke til når dette ekteskapet ble inngått, og kan ikke vurdere om Mette på Røros kan høre til her. Til Lars Steinar (12) Jeg er litt usikker hvor mye man skal vektlegge at det var Marcus Jacobsen som betalte for klokkene. Det kan ha vært praktiske årsaker, og trenger vel ikke å bety at det var han som bekostet ringingen. Jeg kom forresten i ettertid på at det ikke er selve begravelsen, men bare klokkeringingen i Vår Frue det er snakk om. Ved mer påkostede begravelser var det nokså vanlig at klokkene ringte samtidig i det andre sognet. Så Tidichen ble sannsynligvis begravet fra Domkirken. Men der begynner regnskapene først i 1679. Jeg kan sitere et annet sammendrag fra NK bind I som kanskje ikke gjør oss mye klokere, men det synes ihvertfall å antyde at Tidichen var gift 3 ganger: 19/11 1664. ÅB osv. 'Konfirmasjon på gavebrev fra ammunisjonsskriver Caspar Till til hans hustru Thietken Eidensdatter. Hun skal etter hans død få følgende: Først fjerdings- og tiendegave av hele den rørlige og urørlige formue. Videre skal hun så lenge hun lever og er enke bo fritt i den gården de eier i Trondheim og hun skal bruke garden Vollan i Leinstrand. Hun skal ha 15 lodd gull og 300 lodd 'gjort' sølv, som hennes forrige mann forærte henne, og 500 dlr. av de penger som står på rente i Holland. Etter hennes død skal alt tilfalle ekteparets arvinger, unntatt Vollan som tilkommer arvingene etter hans hustrus første mann. NI: Gavebrev, dat. Trondheim 3/5 1657, fra Caspar Till bevitnet av borgermester Laurits Bastiansen og rådmennene Erik Blix og Christen Bastiansen og overformynderen Morten Lauritsen.' Her er det altså snakk om 'forrige mann' og 'første mann'. Th. Bull synes i 'Johan Nordahl Brun og hans slekt' (1938) å referere til det samme åpne brev som jeg gjenga sammendraget av i (10): ....Videre at han [Lorentz Frantzen] den 15. juni 1668 fikk bevilling 'om dend arf efter sal. Caspar Thiill' som skal tilfalle ham og hans arvinger, hvis ikke Thiills arvinger melder seg innen 10 år. .... Bull gir ingen forklaring på hvem Thiill var.Mvh Randi

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Etter det som har vært skrevet over om Mathias Hansen Brun og Mathias Brun er jeg selvsagt enig i at det må være to ulike personer (bl.a. med ulike yrker og overlappende ekteskap !).Kjennes foreldrene til den Hans Bredal som var far til Abraham Bredal, g. i 1747 med Mette Busch, som døde på Røros i 1753, 35 år gammel ? (Det virker forøvrig for meg som Mette kan være d. av Gjert Busch, nevnt av Randi Broli).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Til Randi:Takk for ditt utfyllende svar! Hadde Svend Busch flere barn enn Anne Margrethe i første ekteskap? Er det nevnt flere barn i skiftet i 1690?Abraham Bredals første kone Mette Busch som døde i 1753 skulle ifølge Fam. S. være datter av Giert Busch og Anne Cathrine Holthe. Vel - Abraham Bredals datter nr. 2 het Anne Cathrine, og en Anne Cathrine Busch (med mannens etternavn?) er fadder på den eldste datteren Abel Rebecca, født 1748. Abel Rebecca ble tydeligvis gift med Johannes Finne (sønn av Rasmus Finne), og disse bor i 1801 på Bakke gård i Strinda.Abraham Bredal ble i andre ekteskap gift med en Mette Margrethe Busch som ifølge Fam, var datter av Marcus Busch og Margrethe Buchhof, så hans to koner skulle være kusiner eller 'halvkusiner'. Med sin kone nr. 2 hadde han sønnen Marcus, født på Røros i 1758. Abraham Bredal drev gjestgiveri på Røros (Bredalsgården) og døde i følge Rørosboka i 1799. Hans kone Mette Margrethe er å finne hos sønnen Marcus i Strinda i 1801: LenkeTil Per:Om Hans Bredal står det i Rørosboka at han kom fra Jylland. I det nylig utkomne hefte 'Røraas Bergstadt 1718' (Hans Bredal var bergskriver på dette tidspunkt) står det omtrent følgende: Hans Nielsen Bredal, 38 år (ved svenskenes 'invasjon' i 1718) født ca 1680 i Sveistrup på Jylland der faren som var prest, døde tidlig. Han vokste derfor opp hos bestefaren som også var prest. Det var alt om hans opprinnelse - det øvrige omhandler hans liv og virke på Røros.MVH Astrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Jeg har forresten vært borti en Mette Maria Busch som fadder på Røros og har lurt på hvem hun var. Hun er bl. a. fadder på Henrich Chr. Borgrevinck i 1732 (sønn av Leonard B. og Malena Brun).Denne Mette Maria kunne muligens væe den samme som er nevnt i skiftet etter Svend G. Busch i 1717??

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Det er litt vanskelig å tenke seg at Gjert Busch (død 1718) kan være far til Mette dersom han er fra Svend's 2. ekteskap og Mette er født i 1718. Kan det tenkes at Gjert er fra Svend's 1. ekteskap og dermed f. i perioden 1674-90 ?Det fantes en Ellen Dorthea Svendsdatter Busch som i 1696 var i tjeneste hos sogneprest Frantz Cold i Vinger. Samme år ble hun trolovet med Klaus Didriksen Biermann og fikk senere 9 barn med ham. Kan ED være d. i Svend's 1. ekteskap med Johanna Ditlevsdatter ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Er Gjert Busch' hustru Anne Cathrine Holthe datter av trondhjemsborger (i Abelvær, Namdalen), Lars Pedersen Holthe (1657-1725) og Anne Cathrine (Davidsdatter?) Jelstrup ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Per - jeg er nok ikke ikke den rette til å svare på dine spørsmål, men jeg håper at det dukker opp noen som kan.Jeg er svært interessert i hvilke barn Svend G. Busch hadde i sitt første ekteskap. Hadde han f. eks. en sønn PEDER? Dette knytter seg til et uløst spørsmål i min egen anerekke.MVH Astrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Innlegg 16: Denne Mette Maria Busch kan vel være den som ble g.m. Henrik Bastiansen Krenckel og fikk d. Anna Elisabeth Krenckel (1738-1820), g. Didrik Hansen Brun (1724-1803), skipper på 'Jomfru Maria' ? Kan hun være d. av Svend Busch i hans 3. ekteskap, oppkalt etter hans 2. kone ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Broli

Bare for å klargjøre: Min oppstilling av barna til Svend Gjertsen Busch i innlegg 13 er tatt fra Kjeld Bugges utdrag av Trondhjems eldste skifteprotokoller i NST. Anne Margrethe er eneste barn i hans første ekteskap med Johanne Ditlevsdatter. Mvh Randi

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Noen som kjenner foreldrene til den Ellen Dorthea Svendsdatter Busch som er nevnt i innlegg 17 over ? Hun er altså iflg. Kjeld Bugges utdrag av Trondhjems eldste skifteprotokoller i NST ikke barn i Svend Busch' første ekteskap med Johanne Ditlevsdatter. Og fra hans senere ekteskap er hun ikke, siden hun ble trolovet i 1696.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tom Askerøi

Litt sløvt, men jeg har ikke sett denne debatten tidligere, men 'bedre sent enn tidsnok' her er mine notater/kommentarer:(1) Ane Margrethe Svendsdatter Busch, datter av auksjonsdirektør Svend Gjertsønn Busch og 1. hustru Johanne Ditlevsdatter ble f. i Trondheim 4. januar 1676. Hun og Johannes Brun ble viet i Domkirken s.s. 6/12-1699 og hadde barna Mathias Volquart Brun f 22/1-1702, Svend Busch Brun f 2/8-1703 og Magdalene f 6/8-1705, alle på Røros. Johanne var et nytt bekjentskap for meg.(11) Abraham Drejer Bredals 1. kone het Mette Gjertsdatter Busch, døpt i Trondheim 2/9-1719. De ble gift i Røros 9/3-1747. Hun var datter av Gjert Svendsønn Busch og Anne Cathrine Holte. Betaling for deres vielse 'i huset' ble eragt Vor Frue 28/3-1718. Abrahams 2. kone het Mette Margrethe Marcusdatter Busch, f. 1722 i Trondheim som datter av Marcus Svendsønn Busch og 1. kone Margrethe Danielsdatter Buchhoff. De ble også gift 'i huset' og betalte til Vor Frue 6/6-1716.(18) Såvidt jeg vet het Anne Cathrine Holtes mor Abel Clausdatter Holst. Far er vi dog enige om.(19) Jeg har ikke kommet over flere barn fra Svend Gjertsønn Buschs 1. ekteskap - jfr (21) Og jeg har bare en Peder før langt opp på 1800-tallet, en sønn av Gjert Johansønn Busch f. ca 1695. Du kan ikke 'bruke' ham?(20) Ja(22) Iflg 'vanligvis velinformerte kilder' (jeg har ikke sett det selv) skal Hornemanns skrifter inneholde en Dorothea Gjertsdatter Busch - som jo kan rime da Gjerts svigermor het Dorothea Bonekam. Da kan også en trolovelse i 1696 rime. Kan dette være damen???Håper jeg har klargjordt litt - uten å skape alt for mye ny forvirring...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tom Askerøi

Nå ser jeg at denne Ellen Dorthea Svendsdatter Busch har vært etterspurt tidligere - i debatt 4507. Det ble ingen løsning på problemet der heller...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Takk skal du ha, Tom, for svar på et par av mine spørsmål. Jeg har selv ingen aner i disse slektene, men noen i min familie fra Røros har det - gjennom en datter av hyttmester på Dragås i 1801 Johannes Borckgrevinck som giftet seg med en bonde i Ålen.Mvh Astrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.