Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Jan Frode Johansen

[#16265] Får du avslag på din henvendelse til Statsarkivet ?

Recommended Posts

Gjest Tore H Vigerust

Spørsmålet om hvordan Arkivverket anvender sine ressurser ovenfor brukerne (som åpningstider) er forøvrig et forhold som brukerne har rett (og plikt) til å mene noe om. I Arkivverket - og her sikter jeg til embedsmenn i Riksarkivbygningen, ikke i Statsarkivet i Bergen, - er det ansatte som stadig må minnes om at de er det for brukernes skyld.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Vigerust bommer igjen!Retningslinjer og serviceerklæringer m.m. gir de rammene som er satt.De fleste brukerne er forhåpentligvis fornøyd, et par kasser med takkebrev i mitt privatarkiv kan tyde på det. Noen brukere mener at de ikke får det servicenivået de har krav på. De har rett til å mene det! De har rett til å gi uttrykk for det! De har rett til å få informasjon om hva de har rett og krav på. De har rett til å vurdere sin sak på dette grunnlaget. Og de har rett til å klage!Forvaltningsorganet har selvsagt ikke rett til å styre ytringsretten, og kan selvsagt heller ikke styre klageretten.Jeg har - som statsarkivar i Bergen - ikke noe med å mene om klagene er berettiget eller ikke før jeg eventuelt får det forelagt som en formell klage. Mitt ansvar i denne diskusjonen er å informere. Og mitt ansvar er å ta inn over meg det som måtte komme av konstruktive innspill og forslag. Det er også mitt ansvar er å bringe den informasjonen videre i systemet.Men jeg vil ha meg frabedt kvasilogiske kortslutninger!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Runar Juvang

Når man leser innleggende her, merker man litt temperatur av og til, og det er vel egentlig greit nok. Noen innlegg er ganske detaljerte, og Yngve Nedrebø synes jeg forsøker å holde noe på et overordnet plan. Hovedfokuset er om forvaltningsorganet forvalter sine resurser til beste for brukerne. Dette kan sees gjennom brillene til arkivverket og brillene til brukerne, og svarene er sikkert ikke entydige. Synspunktene finner vi i feks kvartalrapporter som sendes oppover i systemet, og fra brukernes side finner vi dem bla her. Det henvises til en brukerundersøkelse for 10 år siden - kanskje den burde gjøres om igjen - legg den ut på nettet. Dersom etaten ønsker å gjøre en bedre jobb, må det jo være et kvalifisert grunnlag for å vite hva som skal gjøres bedre. Det at ønskene spriker i alle retninger som det står i innlegg 39 er jo bare et uttrykk for at det finnes en mengde ulike behov blandt brukerne. Er brukerne her godt nok definert? Vil tro det er flere brukergrupper som har ulike behov og arkivverket klarer ikke å dekke alles. Noen er selvsagt godt fornøyd og noen er det ikke.Yngve, du henviser til retningslinjer, planer og serviceerklæring. (Er disse lagt ut på internett?) Hvordan er det med måloppnåelsen ift serviceerklæringen?Det her blei litt gpp, men det blir ofte så mye så mye synsing og - lønnskutt for å hjelpe etaten --f....grisen. På den annen side er det skremmede å se at ansatte får lønn for å lese avisen eller Morgan Kane e.l. Det er ikke rart at ideer som effektivisering dukker oppTil slutt en kjempeaplaus til frivillig innsats, bare ikke forvent at alle skal være like frivillige ;-))

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Service-erklæringen ligger på nett:LenkeArkivverkets årsmelding og årsrapport melder om måloppnåelse på hvert enkelt punkt. Det er dokumenter på rundt 200 sider, slik at det er vanskelig å gi et kort resyme.Siden Morgan Kane har dukket opp noen ganger her, vil jeg få peke på at lesesalsvaktene kan ha ulike ansettelsesvilkår. Dersom vedkommende 'bare' er tilsynsvakt (jfr. eksamensvakter), og lønnes deretter, skal ikke vedkommende pålegges andre oppgaver, og kan altså til og med lese 'Morgan Kane', så fremt vedkommende fører det nødvendige tilsyn. Dersom ansettelsesvilkårene er annerledes, vil det selvsagt være forkastelig med et slikt 'innhold' i arbeidet.Som generell regel pålegges medarbeiderne (i hvert fall i Statsarkivet i Bergen) å ikke opptre 'provoserende', og ikke lese avisen, selv om de bare lønnes for tilsynsoppgavene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torunn Cathrine Ludvigsen

Det er vel også kanskje ulikheter mellom servicenivået i de ulike byene?Kanskje noen har dårlige opplevelser i Oslo, og andre igjen har glitrende opplevelser i Bergen f.eks?Men jeg personlig ble helt overveldet da jeg i innlegg 45 så at det fantes en åpningstid til klokken 21 hver kveld tidligere.. ;)Det hadde vært noe det ja! ;)Torunn C

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Det har et par ganger vært spurt om ulike brukergrupper. Sett fra et statsarkiv er brukergruppene grovt sett slik: - vel 50% av forespørslene gjelder fast eiendoms rettsforhold. Det spørres etter rettigheter eller heftelser, og det leveres rettkjente avskrifter, kopier, og det gis skriftlige eller muntlige svar. Ved Statsarkivet i Bergen utgjør dette i overkant av 2000 saker i året. - 5-10% av spørsmålene gjelder personers rettigheter. Det er spørsmål om dokumentasjon av fartstid, førerkort, dåpsattester, eksamensvitnemål. I løpet av et år 2-300 saker. - 25% av brukerspørsmålene er 'hobby'-relatert, slekt, gards- eller lokalhistorie. Dette er spørsmål om kopier fra kilder, eller konkrete spørsmål som kan besvares etter oppslag i kilder, eller de er mer generelle og går på informasjon om kilder. I løpet av et år ca. 1000 saker til Statsarkivet i Bergen. - 2-3% av spørsmålene er fra de mer profesjonelle forskerne eller studenter. I løpet av et år ca. 100 saker til Statsarkivet i Bergen. - de øvrige sakene i journalen er administrative.På lesesalen dominerer de samme gruppene som i journalen, personer som vil ha rettsdokumentasjon, og slektsgranskere.Gjennom Digitalarkivet kommer det om lag 2000 spørsmål til oss i året.Hvert år besvarer vi i DA/SAB rundt 7000 spørsmål.Ved Statsarkivet i Bergen har vi sett en betydelig svingning i publikumsbesøk, og etterspørsel etter materiale, i løpet av de siste ti årene.1) Tallet på lesesalsgjester er redusert til rundt halvparten av nivået i 1997. Det har å gjøre med at mange av de mest etterspurte kildene i januar 1998 ble lagt på nett i Digitalarkivet. Spesielt er det på ettermiddagsvaktene (til 20.00 tre kvelder i uken) vi merker sterkest nedgang. Fra et snitt på nesten 10 personer på hver ettermiddagsvakt er vi nå nede i 3-4, og i mai er vi heldige om det kommer noen på ettermiddagene.2) Tallet på volumer hentet fram til lesesalen er i samme periode redusert fra 14000 i året til 3000 i året. Igjen tillegger vi Digitalarkivet det meste av æren for dette.Vi følger utviklingen i tallet på gjester og forfunne volumer fra måned til måned. Vi mener å vite når vi kan vente at publikum kommer, og når det er bortkastede ressurser å holde åpent.Digitalarkivet er et viktig element i den service Statsarkivet i Bergen og Arkivverket yter, og det vil bli en stadig viktigere del. Der kan vi for små ressurser holde åpent et omfattende tilbud, og vi ser at vi i Digitalarkivet har like mange gjester før nyttårkonserten 1. januar, som det vi får på lesesalen i løpet av et helt år.Jeg er ikke i tvil om at det er de nettbaserte arkivtjenestene som har fremtiden i seg. Der er det åpent 24 timer i døgnet, året rundt, og der spiller det ikke noen rolle om man bor på Christmas Island eller ved Sognsvann.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Frode Johansen

Kjempefin informasjon fra din side Yngve- Det er vel i Arkivverket som i andre bedrifter at selv om man har en felles ærklering så beror nok oppfølgingen både på ledelse og ansatte. Jeg sier ikke dette for å provosere noen-men det virker som om Statsarkivet i Bergen har strukket seg langt når det gjelder service-og enkelte ganger gir man rom for 'unntak fra regelen' prinsippet ved at man bruker skjønn og individuell behandling uten å bryte noen regler-men strekke seg langt. Jeg kan ikke uttale meg om andre arkiver i like stor grad , da det er SAB som har vært min 'Base'.Hvordan kundene blir behandlet på RA og SA (eksempeltvis) det må Vigerust-og alle dere andre brukere av RA og SA vurdere. Men det er riktig som Vigerust påpeker at de skal være til for kundene. Vennlige og hyggelige-hjelpsomme mennesker blir satt pris på- men ledelsen har jo her et ansvar. mvh Jan Frode Johansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Ved ringingen på riksarkivets lesesal idag 1430 satt det 19 arkivbrukere, hvorav sikkert så mange som 15 ville ønske seg en time ekstra. Lesesalsvektene ligger i lønnstrinn 13 til 23, hvorav de fleste i den nederste delen av stigen, eller omtrent kr 100 per time og derover. En time lenger åpent ville idag kostet ca 250 kroner for Arkivverket i lønnsutgifter (lesesalsvakt pluss en person til i høyere lønnstrinn), og ville utløse 15 timers effektivt arkivarbeid på lesesalen. Dette ville ha vært godt anvendte penger. Til dette ressonnement har Jon H Haug (innlegg 33) sagt seg uenig fordi ingen skal gå ned i lønn. Her er det imidlertid snakk om å overføre lønn fra de høystlønnede til de lavestlønnede på samme arbeidsplass. Det er de lavest lønnede i riksarkivbygningen som har lesesalsvakter, og det er dem vi er avhengige av for å få anvendt arkivmaterialet. Skal åpningstiden, og dermed sørvisnivået heves, uten av arkivverket får mere midler (utover dagens 160 millioner), er den beste løsningen å omfordele fra de høyestlønnede (dem som tjener en halv million per år pluss minus, uten å komme i kontakt med brukerne, - og her skriver jeg generellt) til dem som direkte sørver publikum med arkivsaker. Dette er en bedre anvendelse av arkivverkets lønnsmidler, enn å bruke enda mere tid på å besvare enkeltforespørsler for slektsforskere. Den sistnevnte gruppen får idag en helt utmerket sørvis allerede, skal jeg tro alle innleggene det siste døgnet i denne debatten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Frode Johansen

Til Vigerust: Hvis disse tallene dine stemmer-så er jeg langt på vei enig med deg. Kanskje noen frivillig kunne si seg råd til å gå ned 1% i lønn? Ellers må vi som en av mine meddebattanter utrykte det i håp om at Arkivene skal få mer penger. mvh Jan Frode Johansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jeg innhentet talloppgavene hos betjentene på Riksarkivets lesesal idag.Forøvrig inneholdt Johansens opprinnelige spørsmål skryt av Statsarkivet i Bergen og åpnet for debatt omkring sørvisen i de andre statsarkivene. Vi har 8 statsarkiv, hvorav det største holder til i Riksarkivbygningen. Det er visst ikke alle som har fått dette med seg, men en diskusjon om åpningstidene i sistnevnte bygning går selvsagt direkte inn i sørvisdiskusjonen vedr. statsarkivene.Da Statsarkivet i Bergen i alles mening (også min) er beste søster i klassen, burde fokuset i diskusjonen dreie seg om statsarkivene generellt, og ikke statsarkivet i Bergen spesielt - diskusjoner om sistnevnte statsarkivs berømmelige bedrifter har Brukerforumet flommet over av fra før av. Dessverre finnes det debattanter som i ren desperasjon skyver fram Bergen oppatt og oppatt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Runar Juvang

Her må det da være stoff å ta med seg for noen ansvarlige. Men - å foreslå/antyde et prinsipp om at offentlig ansatte frivillig skal gå ned i lønn for at et offentlig tilbud skal bli bedre - er et mildt sagt hårreisende grep for å høyne sørvisnivået. Lønnsplasseringer er et lederansvar, og må lønnskostnadene reduseres er det andre metoder for å få til det. Med de forholdsvis beskjedne summene det antydes her, ville det forundre meg om det ikke på driftsiden ville være mulig å redusere kostnader tilsvarende.Forøvrig har jeg stort sett bare hyggelige ting å si om ansatte der jeg er mest kjent, Oslo og Kongsberg.Men det totale sørvistilbudet handler vel om mer enn det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Frode Johansen

Rett på sak. Jeg bestillte fotokopi av min bestefars dåp i Bodø 1908. Jeg fikk avslag på kopi av kirkebok av vedkommende arkiv. Samme uke mottok jeg fotokopier av 5 personers dåper i Årstad tidsrommet 1901-1909.Førstnevnte Statsarkiv sa at de ikke tok kopier av kirkebøker. Sistnevnte tok rikelig med kopier-og har ALLTID gitt meg kopier ved forespørsel. Samme problemet møtte jeg ved Statsarkivet i Oslo. Likens i Kongsberg. Der ville de ikke engang slå opp i KB for meg. Det er dette jeg mener. Er det da rart at vi skryter Bergen opp i skyene? Hvilket arkiv i Norge har Digitalregistrert så mye kildemateriale som SAB ? Og hvorfor får jeg ikke avslag ved SAB? Jo fordi, de som jobber der er innstillt på god service.Nå måtte jeg sette mer tydelig navn på endel,ettersom temperaturen som sagt har steget i noen innlegg.Er det ikke hyggelig at jeg kan rose noen? Og er det ikke min rett å ytre misnøye? Kanskje din erfaring med OSLO TRONDHEIM KONGSBERG er gode.Kjempefint. Men nå er det MEG som ytrer MINE erfaringer. La meg få høre dine. For 20 år siden fikk jeg foressten kjempeservice ved Trondheim Statsarkiv, likeens i Oslo. Litt ros her på slutten,er vel best... Det er jo ikke for å 'ta' noen vi tar opp dette ,men for å sette fokuset på kundebehandling og service.Kildene er Statens eiendom for det meste.Vi er folket i Staten. Dermed er det vår felles eiendom. Noen er satt der for å forvalte. Vi har alle forskjellige erfaringer med Statens tjenestemenn. Noen yter god service-noen mindre bra-og tenk noen ekstra bra!mvh Jan Frode Johansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Det finnes også andre måter å omfordele lønnsutgiftene på, for å øke åpningstiden: Riksarkivet kan slutte med å la førstearkivarer (lønnstrinn 56 ?) sitte kvelds- og lørdagsvakter til skyhøye timesatser og erstatte disse arkivarene med personer i lavere trinn (sekretærer og konsulenter). Disse er tilstrekkelig kvalifisert. Intet annet arkiv i hele Nordeuropa benytter så høytlønnede ansatte i denne type førstelinjetjeneste. Her skal det spares mye, til fordel for oss brukere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

Leste et forslag som '....beste løsningen å omfordele fra de høyestlønnede....'Er det noen som har glemt hva som er arbeidstakernes krav og rettigheter Det er ikke bare å omfordele lønn fra noen til noen andre. Her er det arbeidslivets realiteter og i denne diskusjonen synes noe å leve i en annen verden'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jon Harald Haug

Ad innlegg (62):Jeg har, som tidligere nevnt, bare positive erfaringer med Statsarkivet på Kongsberg. Senest i går mottok jeg i posten - vederlagsfritt - fotokopier i A3-format av to sider fra en skifteprotokoll fra 1700-tallet. Jeg har innimellom vært litt frustrert over fagkunnskapen (særlig m.h.t. skrifttyding) hos kveldsvaktene, men har samtidig formant meg selv om at 'klager vi, så risikerer vi bare at hele kveldstilbudet forsvinner'. Fotokopier (innen rimelighetens grenser) av bygdebøker etc. er ikke noe problem på Kongsberg, selv ikke på kveldstid. Akkurat der hadde jeg en irriterende opplevelse på lesesalen i Oslo, der vakten forklarte meg at kopier ikke kunne tas etter kl. 15.30. Vakten var ikke overarbeidet på det aktuelle tidspunktet, så på meg virket det hele bare som stivbeint byråkrati. Men, på den annen side så finnes det naturligvis slektsgranskere som stiller urimelig store krav til arkivpersonalet. Vi får nøye oss med å be om enkeltoppslag som er noenlunde raske å finne fram til. Nå vet ikke jeg om det med 'kopiering av kirkebøker' menes direkte kopiering av originaldokumentet eller kopi fra mikrofilm (i den grad sistnevnte er praktisk mulig). På Kongsberg gis det klar beskjed om at det ikke tas kopi av eldre kirkebøker av hensyn til slitasje, og det har jeg full forståelse for.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Dette tror jeg må være den mest utrolige debatten jeg har sett i dette forum. Som alternativ til lønnsreduksjon for de ansatte ved arkivene, foreslår jeg at de oppsøkende brukerne sparer 1% av sin lønn, kjøper mikroficheapparat og mikroficheer, slik at de ansatte ved arkivene får frigjort ressurser til å digitalisere materialet. Dermed tilfredsstilles brukergrupper verden over til alle døgnets tider, framfor å tilrettelegge forholdene for en liten brukergruppe som ikke engang har et ensartet behov.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Frode Johansen

Til Jon Harald Haug:Fint at du har gode erfaringer på Kongsberg-det er mulig jeg har truffet på 'feil' person til 'feilt' øyeblikk. Nå har vi jo en unik mulighet her på Digitalarkivet.Vi har nemlig arkivforum. Hvorfor er det bare til SAB vi kan stille spørsmål på arkivforum? Hvorfor kan det ikke være en link til STatsarkivet iOslo også der de svarer på innkomne spørsmål? Ja for i Arkivforum slår de opp Kirkebøker og andre kilder for en. Hvorfor har ikke de andre Statsasrkivene en slik serviceordning? Ja sier du kanskje-det er fordi mesteparten av kirkebnøkene i Bergen er Digitalisert. Vel,på SAB slår de opp for en i alle mulige kilder som ikke er digitalisert-bare ved å skrive et spørsmål i arrkivforum. Kunne det ikke være mulig å få til en ordning der også andre Statsarkiver kunne bli stillt spørsmål her på DA ?Yngve-hva mener du?mvh Jan Frode Johansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

Har noen stillt seg selv spørsmålet om hvis de selv satt i den posisjon at de var vakt (ansatt) i SA eller var i en annen motsatt situasjon enn hva vi normalt er i som besøkende i SA.Det ser ut som vi forventer at den andre siden skal gjøre alt, være blid og snill og aldri sur (aldri har dårlige dager), kopier, gå ned i lønn, sitte lengre på vakt fordi en person kommer i siste sekund før stengetid. Vet vi i grunnen nok om motpartens side og situasjon.Vi kan ønske at ting var annerledes, men da tror jeg fortsatt dette ligger høyere opp i systemet enn det vi her tror og forventer. Hvor mye er vi villig til å betale over skatteseddelen? Kan vi ikke like godt betale minst 50 kroner hver gang vi går inn i SA, betale 10 for hver film vi skal ha, 20 for hver pakke som må hentes fra magasinet, 5 for hvert spørsmål vi stiller vakten etc. Vi prisetter alt og tar med oss penger. Hvis vi da klarer å stille mange nok besøkende hver eneste dag på SA, klarer vi jo snart å lønne den ansatte evt, bidra sterkt til at dette går rundt økonomisk.Alle som ikke har muligheten, kan kontakte f.eks. DIS og bli med på registreringsopplegget og yte tilsvarende innsats for sine områder. Dette vil bidra sterkt til at ting blir digitalisert og snart slipper vi jo å gå i arkivet, da alt ligger på nettet.Lykke til

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Til min faglige bakgrunn hører et studium i sosialantropologi. Der var målet å tilegne seg kulturrelativisme og toleranse, bl.a. gjennom å prøve å forstå hodejegre og menneskeetere på Ny-Guinea. Jeg har stadig hatt glede av denne bakgrunnen, ikke minst i debatter som den foreliggende!Det 'ville ... forundre ... om det ikke på driftsiden ville være mulig å redusere kostnader', fortelles det i innlegg 61.Må det da igjen være statsarkivaren i Bergen tillatt - ikke for å søke ros - men for saklig å berette om virkelighetens verden: I 2003 startet vi året med å få litt over minus 100 000 kroner på lønnsbudsjettet, d.v.s. vi har en bevilget underdekning på over 100 000 kroner til lønn, og må spare dette på vakanser og mulige sykepenger i 2003. Vi fikk bevilgning til å dekke husleien. Takk for det! Men som noen vil ha oppdaget er kostnadene til energi gått kraftig opp. Vi har langsiktige og ganske gode avtaler på strømleveranse, men hva hjelper det når kraftleverandøren stenger forsyningen og viser oss til å bruke olje, til fem ganger så høy pris! I 2002 brukte vi 270 000 kroner på energi. Jeg vet ikke hvor vi havner i 2003, men før vi var ved utgangen av mars hadde vi hatt høyere kostnader enn for hele 2002! Kanskje får vi merkostnader på å holde statens arkivsaker og lesesalsgjestene passelig varme på 3-400 000 kroner. Vi må greie å spare 4-500 000 kroner i år, eller øke inntektene våre tilsvarende. Det siste er imidlertid farlig. For dersom noen ser at vi har et større inntektspotensiale, vil vi risikere å få de årlige bevilgningene tilsvarende. Kan noen fortelle meg hvordan jeg skal finne gjemte skatter i driftsbudsjettet, mottas disse innspillene med stor takk!En av debattantene i denne debatten har ved tidligere aledninger hevdet at Digitalarkivet har 7-8 millionber kroner til driften. Det stemmer dessverre dårlig! Vi har kr. 50 000. For det skal vi holde servere m.m.Regneferdighetene i innlegg 58 er heller ikke imponerende. Kjernearbeidstiden er i henhold til overordnet avtale 9-14.30. Å holde åpent ekstra timer vil utløse overtidsbetaling, og regnestykket inkluderer heller ikke arbeidsgiveravgift m.m.Åpningstider for lesesalen på Riksarkivet: 15.september - 14.mai: mandag kl 0900 - 1945, tirsdag - fredag kl 0900 - 1830, lørdag kl 0900-131515.mai - 20. juni: mandag - fredag kl 0900 - 1745, lørdag kl 0900 - 131521.juni - 20.august: mandag - fredag kl 0900-1445, lørdag stengt21. august - 14. september: mandag - fredag kl 0900-1745, lørdag kl 0900-1315Selv nå midt i fellesferien er det åpent på lesesalen i nesten 29 timer i uken.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Frode Johansen

Ja jeg er i grunnen enig. Jeg er villig til å godta diverse betalingstjenester. Kanskje en liten sum inngangspenger-slik som de har på museene. Det kunne fort blitt noen kroner. Det kunne jo ha vært en slags bonusordning for dem som benyttet seg mye av arkivene. Kanskje arkivene t.o.m kunne sett seg råd til å lønne 1 ekstra stilling som kun hadde med henvendelser fra slektsforskere å gjøre og intet annet.Jeg tror ikke vedkommende ville blitt arbeidsledig med det første. Hva med å annsette en 'frivillig' medarbeider fra DIS eller private-som kunne sitte på lesesalen og slå opp for slektsforskere-enkle spørsmål-som ofte tar tid for en som har 100 andre ting å tenke på.Du drømmer ,Jan Frode... vel, jeg prøver å være evig optimist. Jeg er fullstendig klar over at man ikke kan 'bygge' på frivillige i en offentlig tjeneste-men kanskje noen ildsjeler-noen uføretrygdede som lengter etter noe å gjøre på-eller noen arbeidsledige ungdommer kunne gå på kurs lære gotisk skrift og ha praksis ved et arkiv-og når tiden var moden kunne utføre diverse enkle arkivoppgaver,som å slå opp i en kirkebok for 1908 en gammel adressebok,etc. Jeg snakker her om en som kun sitter på lesesalen-ikke en som er inne i selve arkivet. Alt vakten trengte var å hente kirkeboken som tar et par minutter om det ikke er kø. Kanskje noen i DIS kunne være intressert? Som dere vet har en uføretrygdet lov til å tjene opp imot ca.50.000 i året utenom trygden-kan det stemme? Hvem skulle lønnet personen? Ikke arkivverket-men brukerne. Betalingstjeneste. Mye billigere enn at 'dyre' genealoger og slektskonsulenter skal ta seg av saken. Det finnes nok noen der ute blant de tusen som er dyktig. Ofte er også eldre personer veldig dyktige. Enda en mulighety hadde vært at DIS fikk muligheter til å innhente kopier og arkivstoff og at DIS ble førsteprioritert. Hvorfor førsteprioritert? Jo fordi DIS har gjort så utrolig mye for å få kilder Digitalisert. Det kiunne jo ha vært 1 kontaktperson for Dis på hvert eneste arkiv-lønnet av brukerne-for å ta seg av slektsgransking. Det vil helt sikkert komme motreaksjoner på dette innlegget-men jeg håper at noen av ideene kan være konstruktive og meningsfulle. mvh Jan Frode Johansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Runar Juvang

Yngve; Jeg ER forundret, og ikke mindre imponert, dersom du har maktet å snu alle steiner for å finne løsninger. Men hovedpoenget i det innlegget var en meget sterk motstand mot prinsippet om at ansatte frivillig skal gå ned i lønn for å bedre sørvisen.Så har jeg sansen for Jan Frodes mange forslag. Utfra tanken om ingen ide er dum, kan man få fram mange ideer og kanskje 2-3 av dem viser seg å ha noe for seg. Kanskje brukergruppen slektsforskere skal ha en egen stilling og må betale litt for tjenestene. Selv om jeg også er redd det kan få en dominoeffekt vi ikke ser konsekvensene av.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Frode Johansen

Det vil alltid være dem som vil benytte enhver mulighet til å tjene noen kroner. Men heldigvis har ikke vi alle dollarglis! Jeg er klar over dominoeffekten-men jeg hadde sansen for det Runar skriver i innlegg 71: Kanskje brukergruppen slektsforskere skal ha en egen stilling og må betale litt for tjenestene.Det er en mulighet. Men det må også fortsatt være rom for gratistjenester. Men dette vet de respektive arkiver bedre hvordan de ville praktisk ordnet det-enn meg. God helg! mvh Jan Frode Johansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Til innlegg nr. 71:Sitat: '....hovedpoenget i det innlegget var en meget sterk motstand mot prinsippet om at ansatte frivillig skal gå ned i lønn for å bedre sørvisen'Mitt oppfatning av Yngves innlegg var tvert imot at SAB forvalter sine midler utrolig godt, til tross for stramme rammebetingelser.Jeg har problemer med å forstå hvordan noen kan foreslå at de ansatte skal redusere sin lønn for å bedre servicen? Dersom markedsmessige prinsipper hadde vært lagt til grunn for arkivverkets arbeid, ville oppsøkende kunder vært B eller C kunder, og dermed hatt langt lavere prioritet enn digitale kunder. Dessuten ville tjenestene vært betalingstjenester, og lønnen til de ansatte sannsynligvis mye høyere skal man dømme etter den etterspørselen produktene har. Men arkivverket drives ikke etter markedsprinsippet - og takk og lov for det.Jan Frode imponerer med sine kreative forslag. Men kanskje ivrige, frivillige heller skulle benyttes til f.eks. scanning av originalkildene? Dermed unngår man også de eventuelle konsekvenser av å drive inntektsbringende aktiviteter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

Det er jo hyggelig at man mener at en vilkårlig person (visse rammer selvfølgelig) skal kunne gå ned i magasinet, hente frem arkivmateriell etc.Jeg er betenkt.Da har jeg mer tiltro til at alle som her sitter med så store ressurser og er villige til å stille både her og der, da også stiller til dugnad.En av disse er å knytte seg opp til noen få primære knutepunkt og stiller sine ressurser til rådighet.Det kan være at man stiller i digitaliseringsarbeidet som feks. DIS arbeider med, stiller sine ressurser tilgjengelig ved at de med utgangspunkt i sitt materiell (mange har utrolig mye i sine hyller) er laglige tilstede og svarer på henvendelser de får.Det er ikke bare via DIS, men også gjennom historielag m.m. dette kan gjøres.Hvis nå alle som sitter på så utrolig mye stiller sine ressurser tilgjengelig, så vil da mye siles ut og SA kan konsentrere seg om de tingene som er litt vanskelig.Glem ikke at filmer også er tilgjengelig på biblioteker m.m.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Margrete Gilhuus

Siden tittelen på innlegget til Jan Frode var: 'Får du avslag på din henvendelse til Statsarkivet?', drister jeg meg til å skrive: det kommer an på på hvilken måte henvendelsen skjer! Jon Harald har bare positive erfaringer m. Kongsberg skriver han, han har da antagelig ikke forsøkt å få kopier av skifter pr. e-post? Jeg har sendt e-post dit 2 ganger.....og fått standardavslag i posten. Siden har jeg ringt, og da har det gått greit, de har slått opp for meg mens jeg ventet ....eller sendt meg kopi. En gang sendte jeg brev, og fikk kopi på 3 sider av auksjoner, jeg betalte litt for de, og det er helt greit! Har hørt om andre som har ringt og fått 2 siders kopier av skifter uten å betale for det. Så nå lurer jeg på om en er avhengig av dagsformen til de som jobber der siden ikke alle der følger samme prosedyre?! Heretter kommer i allfall jeg til å bruke telefonen dersom jeg trenger kopier av bl.a skifter på Kongsberg!Mvh Anne M.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.