Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Jan Frode Johansen

[#16265] Får du avslag på din henvendelse til Statsarkivet ?

Recommended Posts

Gjest Tore H Vigerust

Riksarkivets åpningstid i tomånedersperioden sommerstid (ikke bare i fellesferien) er ca 28,25 timer, for den som utnytter tiden maksimalt - mere enn dette er det ikke mulig å tilbringe på lesesalen for en besøkende. Om kjernetiden er 9-1430, så kan mange ansatte både komme tidligere (07) og avslutte senere, så det utløses ikke overtidsbetaling for minuttene til kl 1545. Nedrebø driver manipulering.Jeg føler meg sammenlignet med hodejegere og menneskeetere, og vil i den anledning tilføye at jeg ikke ellers har støtt på en eneste embedsperson i kongeriket Norge som aktivt bygger opp en egen klientgruppe av ryggslikkere.Kanskje løsningen med åpningstidene blir at lesesalsgjestene får utdelt nøkler og kan gå når de vil ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

Arbeidsmiljøloven har sine regler og de ansatte har arbeidsavtaler i henhold til sin ansettelses vilkår. Dette er tarriffavtaler som er gjeldende. Dette regulerer også lønn.Det er dermed bare med det som utgangspunkt også forhold som man må ta hensyn til. Det synes som enkelte innlegg ikke overhode er interesserte i den ansattes vilkår, kun snakker om å flytte rundt på personer, endre arbeidstid, setter ned lønn etc.Dette synes jeg er meget beklagelig og er vel et typisk tegn i tiden.Og en del av forslagene som f.eks. utlevering av nøkler til lesesalsgjestene er jo forslag som faller på sin egen urimmelighet og vis tydelige tegn på egenegoisme uten å ta hensyn til at det som finnes i RA/SA er vedifulle 'gjenstander' og bør behandles deretter etter sikre regler. Jeg har mer tiltro til at de ansatte på disse stedene vil behandle dette mer 'varsomt' enn en hvilken som helst annen person.I tillegg føler jeg vel at diskusjonen jo er kommet lagt utenfor tema og er blitt mindre og mindre seriøs.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Når man ikke klarer å argumentere på sak, er det en kjent strategi å gå over på personangrep. Tore burde spart seg for å beskylde Nedrebø for manipulering, og for å ”aktivt bygge opp en egen klientgruppe av ryggslikkere”. Litt lattermild må jeg konstantere at jeg nok faller i den kategorien som kalles ryggslikkere. Siden jeg til daglig er kjent for å si akkurat det jeg mener helt uavhengig av hvem jeg snakker med, er dette en karakteristikk som neppe kunne vært mer misvisende i hvert fall for mitt vedkommende.Dette har tvert imot noe med å heve seg utover sine egne, personlige interesser og se tingene i litt større perspektiv. Det har også noe med å kunne sette seg inn i andre menneskers situasjon, respektere dem for det arbeidet som blir gjort – også om noen av og til kan ha en dårlig dag. Arkivverket er, som alle andre, nødt til å gjøre sine prioriteringer. Etter min skjønn er de prioriteringene som er lagt til grunn fornuftige.Forslaget om redusjon i lønn var, for å si det mildt, noe av det mest idiotiske jeg har sett i denne sammenheng. Men jeg respekterer at noen mener det er hensiktsmessig. Derfor prøver jeg å argumentere for mitt syn på en saklig måte. Men det blir jo litt kjedelig når motparten slipper opp for argumenter…….

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Jeg er, som redaktør, enig i at denne diskusjonen er kommet langt ut på viddene, og langt fra det temaet den ble startet som. For ordens skyld kan jeg presisere at jeg IKKE har sammenlignet debattantene med Mandan-folket på Ny-Guinea, men har vist til dette for å forklare redaktørens store toleranse. Flere av innleggene har hatt til dels sterke elementer av angrep på identifiserbar person. Det er selvsagt i seg selv en uting. Når det er redaktøren selv som er skyteskive, tillater jeg imidlertid ytringer jeg ellers ville ha fjernet.Jeg skal forsøke å komme tilbake til noen av de reelle spørsmålene i debatten.Hvorfor kan man få en tjeneste fra Statsarkivet i Bergen som man opplever ikke å få andre steder?Riksarkivaren har gitt strenge regler for håndtering av arkivsaker. Det er nødvendig, og forståelig. For eksempel skal man ikke fotokopiere fra originalkirkebok. Men man kan selvsagt kopiere fra mikrofilm av kirkebok, og ved Statsarkivet i Bergen har vi et utmerket digitalt kamera, og kan altså produsere gode papirkopier uten å behøve å bruke kopimaskinen, som er for hardhendt med arkivsakene.Dersom den kilden man spør om kopier fra ikke er tilgjengelig på mikrofilm, og kan kopieres derfra, eller man kan bruke alternativ og skånsom metode, da SKAL kopier nektes, også ved Statsarkivet i Bergen. Hensynet til arkivsakene går foran!Jeg forstår at dette kan virke uforståelig sett utenfra, mens det sett inenfra gir god mening!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars E. Øyane

Ogso eg har ulik erfaring med service frå ulike Statsarkiv, men sjølv om eg er samd i at Bergen kjem øvst på lista, tett fulgt av eit par andre, so ser eg ingen grunn til å peika ut syndebukkar, bortsett ifrå staten og bevilgningspolitikken derifrå.Det som derimot hadde vore interessant, ville vore å finna innlegg/reaksjonar frå andre Statsarkiv og Riksarkivet enn frå Bergen. Eg reknar med at fleire statsarkivarar enn Yngve Nedrebø må vera interesserte i å følgja ein slik debatt om servicenivå på eigen arbeidsplass, men kanskje er det slik at dei ikkje har tid...?Med venleg helsing,Lars E. Øyane

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jeg innrømmer at det var veldig slemme uttalelser jeg kom med, men har utenom denne ene, forsøkt å argumentere i saken og ikke om personer. Det er viktig, mener jeg, å diskutere slike forhold (sørvisnivå og sørvisinnhold) i etaten, og jeg er *litt* irritert over at dette ikke er så lett å få til, fordi det *alltid* ender i en diskusjon omkring statsarkivet i Bergen - diskusjonene ødelegges når de ender slik. Økt åpningstid i RA sommerstid (en time) er fortsatt på min ønskeliste. Jeg er uenig i at lesesalsbetjentene skal hjelpe brukerne utover det som foretas idag. Gotisk skrift etc får brukerne, ikke minst slektsforskerne, lære seg på forhånd, f eks gjennom slektsforskerorganisasjonene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Utlevering av nøkler: Dette er gjennomførbart på følgende måte: utlevering av nøkler til forskningsceller (for èn, to eller flere personer), nøkler som ikke går til andre areal enn dette rommet og ytterdøra, samtidig som brukerne av cellene har kvittert ut arkivmateriale, som selvsagt etterlates på rommet når det forlates. RA skal bygge ut publikumsområdene neste år, så gjennomførbart ville det være.Manipulering?: De høye lønnskostnadene for førstearkivarer etc på lørdager ble anvendt som argument for å si nei til en times åpning hverdager fra 1445 til 1545 bemannet med betjenter. Når lønnsutgifter flyttes fra en arbeidstagergruppe til en annen på samme arbeidsplass, skulle det ikke være nødvendig å legge til ekstra arbeidsgiveravgifter - disse er jo tilstede allerede.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

Man kan ikke bare gjøre det så enkelt som å flytte lønnsmidler fra en gruppe til en annen gruppe. Lønnsmidler er knyttet til stilling og i disse stillingene sitter sansynsligvis også personer. Dermed vil en aktuallitet først være tilstede ved ledighet eller ved lønnoppgjør, hvor da fordeling av lokale lønnsmidler brukes til de grupper arbeidstakere som man her snakker om.Men det er også klart at dette er ikke bare så enkelt at bruker ark, pen og blekk.Dette tror jeg at man bør tenke igjennom nå man kommer med slike forslag og man innerst inne vet at dette er ikke noe man kan løse på kort tid.De som foreslår dette kan heller øke sin innsats overfor sine politiske partier til å bevilge mer midler til slike tiltak. Jeg er helt sikker på at politikkerne som ellers sier; jo vi har bevilget så mange millioner til RA/SA en økning på %%%, men realiteten er at dette har noen effekt, jfr det som tidligere var nevnt at strømmutgiftene har økt maksimalt og hva skal man prioritere. La arkivsaker forfalle eller benytte ressurser til å gi disse skikkelig pleie og omsorg slik at de fortsatt etterhvert kan eksistere om 40-100 år.Utgangspunktet var respons og service fra vaktpersonalet. I en periode for noen år siden var jeg ofte i Trondheim og vedkommende som hadde vakt i disse tiden, ydet en god service, samtidig som vedkommende også behandlet en rekke innkomne spørsmål. Det er vel på dette området man kan muligens utnytte ressursene mer (muligens), men jeg er usikker her, da jeg ikke vet hvordan dette praktiseres rundt om på samtlige SA/RA.Men det er jo også er stort men; hvor mange av spørsmålene kan løses ved å utnytte det som er digitalt og hva kan også løses ved at man kanaliserer slike spørsmål til personer som muligens sitter med opplysningene tilgjengelig.Her er vel innsatsen og koordineringen mellom våre brukerforeningen (DIS, NLI, NSF etc) kan økes.Hva nå ved at disse kommer sammen og inkludert andre krefter (THV stiller selvfølgelig?) og skisserer og bygger en portal som kan bli et supplement og hvor man også inkluderer SA/RA?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Er enig med Tore i at det er viktig å diskutere forhold i offentlige etater, men da bør det gjøres i fora hvor man utfordrer de som har bevilgende myndighet, som Lars og Otto påpeker. Jeg vil anta at alle arkivene er interessert i brukernes ønsker og meninger, både positive og negative. Men jeg regner med at man setter størst pris på å få slike tilbakemelding direkte, og ikke gjennom et offentlig debattforum - selv om det er arkivverkets eget forum.Men jeg synes ikke noe om å diskutere personlig adferd, arbeidsmiljø og arbeidsvilkår for små og gjennomsiktige arbeidsplasser i et offentlig forum som debattforum tross alt er. Derimot kan det være en ide å forslå et kundepanel hvor man setter av noen timer og kommuniserer direkte med de ansatte på det enkelte arkiv. Da kan det være enklere å finne konstruktive løsninger som alle parter er tilfreds med.Vi er nok mange som deler ønsket om at andre arkiver en SAB skal delta her på Digitalarkivet. Økt digitalisering vil nødvendigvis kreve en omstillingsprosess i arkivverket – slik det gjør i enhver annen virksomhet. Terskelen for å bruke PC og internett varierer for den enkelte. Å uttale seg skriftlig i det offentlige rom på vegne av sin funksjon, er noe annet enn å skrive et innlegg som privatperson. At dette kommer over tid, er jeg ikke i tvil om. Og jeg er heller ikke i tvil om mange ansatte ved arkivene er inne og leser, uten at de nødvendigvis kommer med sine uttalelser. Men dette er jo også et ønske som kan formidles til det enkelte arkiv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Helge Seglsten

Mye tull og mye fornuft i denne diskusjonen. Alt i alt er det vel imidlertid nokså klart at den eneste måten å minske presset på lesesal (og behovet for lengre åpningstider) å digitalisere kildemateriale, slik at behovet for lesesalsplass blir mindre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Mitt ønske om lønnskutt på 1% gjaldt embedsmenn, som tidligere skrevet, og disse er det muligens 10 à 12 stykker av i etaten, blant over 200 ansatte ialt. Disses lønn fastsettes heller ikke ved lokale lønnsforhandlinger. Holder ikke 1%, så kutt 2%. Eller inkludert også mellomledere. Eller reduser antallet av begge. Det var langt færre ledere for 20 år siden, og da systemet ble bygd ut (med flere ledere) kom det høylytte protester fra andre ansattegrupper, ikke minst arkivarene. Klart det kan kuttes i ledelsen, enten i lønnstrinn eller i antallet. Det er også rom for å kutte lønn til førstearkivarer. Alle disse nevnte gruppene ligger lønnsmessig innenfor innslaget til dagens toppskatt.Det er *ikke* nødvendig å bruke ansatte i lønnstrinn 56 for å lære en nyankommen arkivbruker å slå på lyset i mikrokortleseapparatet (som forekommer idag).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

Alt har sine definisjoner. Uansett er det inngått lønnsavtaler med de ansatte uansett hvordan du ser på det. Om det var fære ledere er jo en diskusjonssak. Vi har også flere direktører rundt omkring. Det er nå en gangslik at lønn ofte henger mer sammen med tittel. Slik har det altid vært en sjefingeniør fikk mer enn en ingeniør. Dette kompenserte man i sin tid ved at ingeniører som var spesiellt duktige fikk tillgg på B-regulativet.Men en fortsettelse av en lønnsdiskusjon her er jo direkte bortkastet og den kjepphesten kan man ta mot de ansattes overordnede organer og sette en gang en diskusjon internt i departementer etc.Men det tjener på kort sikt ikke det som er det vesentlige her.Du må bruke de spilleregler som finnes og ikke drive direkte lønnskamp i dette brukarforum. Det hører hjemme andre steder. Du kan jo ta det opp med en eller annen journalist og se om du kan tenne en fakkel der.Lykke til med lønnskampen!!!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Nei, det tjener kanskje ikke noe på kort sikt. Men var debatten ment å kun gi kortsiktige løsninger? Jeg har forholdt meg til diskusjonen som om vi diskuterte langsiktige løsninger. Alt har sine definisjoner, Otto, men noen (som embedsmann) er mere anvendt og utbredt enn andre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

For å hindre misforståelser: mitt forslag om å redusere antallet av etatens ledere skal ikke tolkes dithen at jeg vil nedlegge noen statsarkiv.Når Sissil B Sørensen (innlegg 84) sier at de ansvarlige sikkert ønsker en direkte henvendelse, så er jeg enig, og det er jo kun direkte skriftlige henvendelser som (eventuelt) blir vurdert. Men allikevel er det riktig å diskutere sørvistemaene (med alt det innebærer, som f eks ressursbruken) her i åpent forum.Per H Seglsten (innlegg 85) mener at økt digitalisering vil redusere behovet for åpningstid. En reduksjon i arkivbesøkende de siste årene henger muligens sammen med økt internettbruk. Arkivverket kan f eks foreta brukerundersøkelser for bedre å vurdere om økt tilgjengelighet på nettet gir videre reduksjon i lesesalsbesøk. Det behøver ikke være slik.Otto Jørgensen vil ikke (innlegg 87) ha leserinnlegg i Brukerforumet om reduserte stillinger og lønn, fordi det er politikk, men derimot gjerne innlegg (som innlegg 80) som vil øke ressursene (men det er jo også politikk!)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Organisasjonsmessige forhold og endringer krever langt bedre innsikt i arbeidsoppgaver, funksjoner og målsetninger enn vi på ”utsiden” har oversikt over. For eksempel kan det faktisk være lønnsomt å bruke en ansatt i lønnstrinn 56 for å lære nyansatte å slå på lyset, framfor å ansette en ekstra person med dårligere kvalifikasjoner for å gjøre denne jobben. Endringer i en funksjon eller arbeidsoppgave vil nødvendigvis få effekt på andre funksjoner og arbeidsoppgaver. Alle som har erfaring med organisasjonsendringer vet at det må omfattende totalvurderinger og analyser til i forkant av en endring dersom man skal lykkes. Og at man faktisk har både et lovverk og avtaleverk som regulerer arbeidsforhold. Å diskutere enkeltelementer sett fra ”utsiden”, blir ganske meningsløst. Ønsker man å foreta slike endringer i arkivverket, bør man vel enten sørge for et passende politisk verv, eller satse på en lederstilling i arkivverket. Men begge deler forutsetter en viss kompetanse på området – og takk og lov for det!Men å komme med sine brukerønsker overfor arkivverket bør det være rom for. Og forslaget om brukerundersøkelse - både blant oppsøkende kunder og digitale kunder - er interessant. Det vil kanskje også kunne gi argumenter for økte bevillinger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Det er mulig noen greier å ta de fantasifulle innfallene fra Enerhaugen på alvor, og da vil jeg for ordens skyld vise til gjeldende personalreglement for Arkivverket, som slår fast at etaten bare har ett embete - Riksarkivaren. (De som var utnevnt som embetsmenn før endringen beholder naturlig nok sin tittel og funksjon.)Et spørsmål: representerer Vigerust i sin nye kamp mot embetsmannsstaten sitt regjeringsparti?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

til Tores innlegg (89) da har du nok missforstått mitt innlegg.Debatt om lønn or arbeidsforhold generelt i tilknytting til arbeidsgiveren tar opp i de kanaler som dette er beregnet til. Jeg synes ikke at arkivforum er egnet sted til hverken å nedesette lønn eller avskjedige embedsfolk.Det får man ta på andre steder.Jeg synes at dette forum er egnet for det som skal foregå her, en meningsutveksling om hvordan man kan gjøre situasjonen bedre ut fra de rammer man har. Er det ting som kan effektueres hos vakten eller på andre måter regner jeg dette fanges opp.Åpningstider kan man gjerne diskutere og fremme ønsker om og det har man jo gjordt, selv om dette er som 'sprikende staur'Jeg føler vel at dette har dradd ut lenge og er mindre og mindre kontruktiv i henhold til starten.La det være et tilbakespill til Arkivverket om at de ser på dagens situasjon, vurderer hvordan åpningstidene kan bli, f.eks. ved en lengre dag. Og skulle det bli en lengre dag, så får vi som er brukere innrette oss etter dette og planlegge besøkene ved SA/RA.Men jeg vil forsatt peke på muligheten at vi som har denne hobby, i større grad bistår hver andre og at de tidligere nevnte organisasjoner i samarbeid ser om det kan utvikles en portan som gir den hjelp som her trenges for mange spørsmålDet verste som er, er at personer/organisasjoner sitter på sin egen pidestall og tror at de er beste i verden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Nei Sørensen, det var ikke nyansatte som fikk innføring av folk i høye lønnstrinn i hvordan et leseapparat virker, men nyankomne arkivbrukere. Jeg synes fortsatt slik innføring kan gis av ansatte i lavere lønnstrinn.Nedrebø, da har du altså bekreftet at etaten har ca 10 embedspersoner idag, ikke sant? Heretter er det vel best å bruke betegnelsen *ledere*, og det er altså gruppen av disse som kan slankes. Jeg skriver innlegg her som privatperson, og flere av mine innlegg i denne debatten avviker fra regjeringspartienes syn, hvilket vel ikke overrasker noen.Otto Jørgensen skriver: 'Jeg synes at dette forum er egnet for det som skal foregå her, en meningsutveksling om hvordan man kan gjøre situasjonen bedre ut fra de rammer man har.' Så san så sant. Her kommer mitt forslag til hvordan arkivbrukerne kan få bedre hjelp til å forstå gammel skrift: Etter at etatens organisasjon er slanket og lønnsmidler frigjordt, kan etaten kjøpe tjenester av DIS-Norge. 'Hvis du vil ha hjelp til å tyde skrift, så bare spør personen(e) på lesesalen som går med den hvite DIS-Norge-t-skjorta', kan skrankebetjeningen si til brukerne. Så får DIS får inntekter og brukerne får tettere oppfølging.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

Veldig mange organisasjoner og foreninger, driver med kursing i 'gammel skrift'. Det foregår også kurs i slektsgransking.Så generelt er vel ikke dette vakten oppgave, men hittil har jeg heller ikke hatt problemer hvis jeg måtte spørre, men jeg spurte vel mer i Trondheim hvor besøkene var tetter i en periode og hjelpen var der alltid, blid og hyggelig.Og til nød, kan man jo spørre sidemannen, ikke sant =?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Du unngår saken, Otto. Jeg foreslo at Arkivverket *kjøper* en tjeneste av DIS-Norge (f. eks, eller andre, etter forutgående anbudsrunde, der kvalitetskravene er spesifiserte) med å gi arkivbrukerne lesesalssørvis, *istedenfor* som idag, at tjenesten utføres av ansatte. Arkivverket må ha en garanti (på brukernes vegne) for at tjenesten utføres punktlig og med høy kvalitet. På denne måten vil sørvisen garantert høynes. Og midler må finnes, etter mitt forslag ved innstramminger i ledelsen og de høyeste lønningene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Frode Johansen

Jeg vil lede diskusjonen ut ifra sirkelen rundt lederlønn og inn på min opprinnelige hensikt med denne tråden-nemlig servicenivået ved de respektive arkiver. Det som hadde vært intressant å fått belyst er følgende:*Er det flere Statsarkiver som vil delta i Digitalarkivet-og hvorfor er bare SAB representert?*Vil Dis sørge for et løft til de andre arkivene slik åpenbart SAB har fått fra DIS Hordaland?*Var det ikke mulig å ordne det slik at i Arkivforum kunne en stillt spørsmål til Statsarkivet i Oslo SAB ?*Hvordan stiller de forskjellige arkivasrer seg til en slik ordning? Det hadde vært intressant å fått en kommentar fra flere arkiver. mvh Jan Frode

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Tore H. Vigerust's innlegg nr. 3:'Arkivene burde bruke tiden sin på viktigere ting enn å hjelpe folk med hybbyen sin. F eks trenges det mere ressurser til å ordne arkiver og utarbeide bedre arkivkataloger, samt digitalisering og internettpublisering av arkivkataloger'.Innlegget er etter hva jeg kan se et generelt svært bra innlegg, og det er vel svar godt nok -totalt sett.Etter en tropisk stopp noen dager i Stockholm forleden, vil jeg mene at den lave temperaturen i dype middelalderarkiver og slott også medvirker til øket egeninnsats. Digitalisering er en luksus.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

til (95) jeg har foreslått en portal som dekke opp brukernes behov.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

til (96) Jeg tror oppgavene til SA er forklart tidligere. Jeg tror man må skille litt på hvilke oppgaver de ulike organisasjoner og foreninger har.Kan man enes om felles innsats på en del områder så er jo det kjempe bra. En slik felles innsats er bl.a. det resultat som ligger i avtalen som DIS og Riksarkivaren har inngått. Og så er det opp til alle oss meningmann å bidra til at dette skjer best mulig og hurtigst mulig og med best mulig kvalitet (kvalitet er viktig)Og går dette fra så er det bare til å fortsette.Men tenk igjennom alle de forslag som kastes frem. Ingen forslag er gratis og alle forslag koster innsats i form av penger og menneskelige ressurser. Ser dere litt om før dere krever. Kildene er ikke utømmelige hverken i hard kapital eller i mennesker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Til innlegg 93: Sorry - skrivefeil fra min side. Er ikke uenig i at kompetanse/lønn/arbeidsoppgaver skal samsvare, men jeg mener at vi 'outsidere' ikke har noen forutsetninger til å vurdere den organisasjons- og arbeidsmessige forhold på bakgrunn av enkeltelementer vi observerer.Jan Frode prøver (igjen) å gi debatten et mer positivt innhold. Spørsmålene han stiller ønsker vi vel svar på alle - det er vel her framtiden ligger. Samtidig vil jeg gjerne støtte opp om Ottos advarsel til oss alle '..alle forslag koster innsats i form av penger og menneskelige ressurser. Se dere litt om før dere krever.' Vi bør kanskje noen og enhver stille krav til oss selv før vi stiller krav til andre?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.