[#16265] Får du avslag på din henvendelse til Statsarkivet ?

[Gjest Jan Frode Johansen]

Jeg registrerer at mange får avslag på sine henvendelser til Statsarkivene. Det er forståelig dersom det gjelder omfattende arbeid. Men det å slå opp en side i kirkeboken når du har både fødselsdato,navn og bopæl- da kan jeg ikke skjønne at de avslår din forespørsel. Tenk hvis jeg helt på sørlandet måtte foreta en reise helt til Tromsø for å gjøre et oppslag i kirkeboken-eller måtte leie inn kostbar ekspertise fra Genealoger. Derfor er jeg så takknemlig for at vi har Digitalarkivet med både arkivforum og brukerforum.Hva mener dere meddebattanter om det at henvendelser til f.eks Bergen går helt fint- mens ved Statsarkivet i........ er man ikke så velvillig ? Det finnes jo en felles service ærklering. Sew forøvrig dette innlegget:.Lenke mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Otto Jørgensen]

Jeg kan gjerne skjønne det avvises. For de aller fleste kilder er kildene gjenre tilgjengelige som filmer som kan leses på de fleste bibliotekene.Når du snakker om å reise fra Sørlandet til Tromsø, så er det normal ikke nødvendig. Har du prøvd å ta et besøk på det næremeste statarkiv eller forhørt deg på biblioteket, f.eks. et sted hvor man har leser for filene som jo de fleste kirkebøker er lagt til rette for.En annen mulighet er jo at du tar kontakt med den lokale DIS-forening og ser om du ikke kan ta et tak for å bli med en registreringsgruppe for kilder som ikke er registrert.

[Gjest Tore H Vigerust]

Arkivene burde bruke tiden sin på viktigere ting enn å hjelpe folk med hybbyen sin. F eks trenges det mere ressurser til å ordne arkiver og utarbeide bedre arkivkataloger, samt digitalisering og internettpublisering av arkivkataloger.

[Gjest Torunn Cathrine Ludvigsen]

Er delvis enig i siste innlegg. Det er jo veldig kjekt at det meste blir søkbart og digitalisert for publikum, men kanskje det er litt for lite ressurser ( penger og folk) i Statsarkivene?Kanskje burde Staten erkjenne at det er en større interesse for arkivsaker, og at folk er mer utålmodige enn tidligere, for man forventer seg rask tilbakesvar ettersom man er vant med Internetts alle databaser?Det hadde vært interessant å vite om henvendelsene til Statsarkivene har økt eller minsket?Dessuten, det er en stor ressurs i Studenter!Men så lurer jeg på, hvorfor det koster hele 4 kr pr kopi man får? Er det en generell kostnad i Staten? pga. opphavsrettigheter og lignende?Torunn C

[Gjest Otto Jørgensen]

4 kroner er da ikke noe, hva med papir, sverte, strøm, vedlikehold??Hva betaler man andre plasser man vil ha en kopi ?

[Gjest Jorunn Olsen]

Hei,På Drammens bibliotek koster det også 4 kroner pr. kopi når det er fra kirkebøker men tar du et kopi fra internett koster det 2 kroner.Forstå det den som kan.MVH. Jorunn

[Gjest Astrid Ryen]

Statsarkivet i Bergen er unikt når det gjelder å ha digitalisert og gjort søkbart det materiale som forefinnes innenfor det område de har ansvar for. Ære være SAB for det! De kunne være et eksempel for andre SA.Forøvrig synes jeg det er greitt å betale for tjenester som tar tid. Hvorfor ikke - når den informasjon vi ønsker, betyr noe for oss??

[Gjest Gry Vibeke Ertvaag]

Hei! Jeg har fått noen svar fra ulike statsarkiv, også med kopier. Har da ikke betalt noenting for dette og ble svært positivt overrasket! (Bl.a. kopi av skifte)På biblioteket kan jeg lese mikrofilmer, men jeg må sveive for hånd på en gammel skranglekasse som bråker fælt. Ikke mulig å kopiere, må nok skrive av for hånd.... Skulle med glede betalt noen kroner for muligheten til å få utskrift/kopi. Hilsen Gry V.

[Gjest Torunn Cathrine Ludvigsen]

Nei, det er jo ikke så mye med 4 kr for en kopi. Men det har hendt at jeg har tatt ca 40-50 kopier ( iforbindelse med mikrofilm) og da blir det jo fort noen kroner... ;) Men dere har helt rett.. 4 kr pr kopi er ikke mye...På bibliotek har jeg betalt 3 kr pr kopi.Det som var litt morsomt med de kopiene jeg fikk fra Statsarkivet var at det å betale regningen på Posten kostet mer enn hva kopiene kostet.. Men det er en helt annen diskusjon da! ;)Men jeg betaler mer enn gjerne dersom det betyr at de kronene omsettes i digitaliserng eventuelle søkbare registre!Torunn C

[Gjest Otto Jørgensen]

Når man snakker om digitaliserte arbeider, glemm ikke alle de frivillige som yter en kjempeinnsats.Glem heller ikke den avtalen som ligger mellom DIS og Riksarkivaren om mulighet til å registrere en rekke kilder i ordnede forhold.Så for alle som har tid, hvorfor ikke ta kontakt med den lokale DIS-forening eller med koordinatoren sentralt.Det er sikkert en ledig plass der du bor. :=))

[Gjest Jan Frode Johansen]

Vigerust mener at arkivene bør konsentrere seg om langt viktigere ting enn å hjelpe folk med hobbyene sine. Viktigere for hvem? Jeg mener at slektsgransking er vel så viktig som annet historisk arbeid. Men det spørs jo hvordan en ser det. Det som er kjernen i denne tråden er at SAB har gjort emn kjempejobb i arbeidet med å få kildene digitalisert. En annen ros til SAB. Jeg har alltid blitt hjulpet ved SAB !mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Torleif Odland]

Jeg skjønner gått din frustrasjon Jan Frode,og jeg er enig i din ros av SAB. Men i dette samfunnet dreier alt seg om bevilgninger og penger.Og jeg forstår de av våre arkiver som må si nei til oss slektsgranskere, resursene strekker bare ikke til. Trist er det selvfølgelig å få et avslag, men også en kirkebok, eller et skifte tar sin tid å finne frem. Mvh. Torleif

[Gjest Jan Frode Johansen]

Min erfaring har fortrinnsvis vært god-fordi jeg har hatt mest med SAB å gjøre. Men jeg ser i brukerforumet at det er endel som opplever det motsatte ved andre arkiv.Slik jeg oppfatter det har vel Statsarkivet i Bergen tatt tak i dette med kilderegistrering på et tidlig tidspunkt. Jeg er klar over at DIS har gjort en kjempejobb-men også staben ved SAB har gjort det.Hva kan vi forvente å få se av hovedstadens kildemateriale i nærmeste fremtid? mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Laila N. Christiansen]

Hovedstadens kilder må du nok vente lenge på.For det første er mye av det digitaliserte mat. fra Hordaland gjort av arkivverkets folk. For det andre, har det lenge vært et helt spesielt samarbeide mellom SAB og DIS-Hordaland, etter det jeg har skjønt.I Oslo har vi ingen offentlig ansatte som driver med kildregistrering.Men, vi får se hva som skjer etter ferien, DIS-O/A jobber med å få igang en del. Du må bare huske at dette går på frivillig basis. SOm tidligere spurt, er du med i registreringsdugnaden? :)Laila

[Gjest Jan Frode Johansen]

Som tidlige svart, ja jeg har forsøkt meg men kom til den konklusjon at jeg ikke var kompetent til å tolke skriften fra 1880 i Kb. for Presten. Noe klarte jeg men tidligere har jeg foretrukket klokkerbøkene-det var som 13 årig gutt jeg fikk det råd da jeg satt på SAB sin lesesal i Bergen og var i hundre over å finne mine slektninger for første gang. Jeg hadde nærmere 10 års puse i slektsgranskin g mellom 1990 og 2000Jeg kan gjerne hjelpe til men da må kildene være lettleste.mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Tore H Vigerust]

Digitaliserte oslokilder finnes bl a på http://www.vigerust.net/oslo/osloindex.html (ikke så rent lite heller, hvis en ser nøye etter). Til dere som er uenige i mitt forrige innlegg: selvsagt har arkivenes prioriteringer med ressurser (penger) å gjøre. Arkiver som er utilfredstillende ordnet, er fortsatt utilgjengelige for brukerne. Derfor er det bedre å anvende lønnet arbeidskraft på å gjøre utilgjengelige arkiver bedre tilgjengelige, enn å hjelpe privatpersoner med hobbyene deres. Alle slektsforskere vil tjene på det i det lange løp. Og alle (herunder slektsforskere) vil tjene på at de allerede eksisterende arkivkatalogene blir digitalisert og nett-publisert fremfor - som idag - å kun være tilgjengelige ved arkivenes ekspedisjoner og lesesaler. Arkivene bør bruke ressursene (pengene, dvs bl a lønnet arbeidskraft) på tiltak som hjelper og støtter *mange* fremfor sørvis som støtter *enkeltpersoner*.

[Gjest Otto Jørgensen]

til Jan Frode Johansen Ta kontakt med DIS-koordinator på dette område eller ditt lokale DIS-lag og se om ikke det er hjelp å få til det aller meste.Det gjelder jo også alle andre som har tid, lyst og ressurser til å bidra.Jeg er sikker på at de lokale DIS-lagene tar i mot dere med åpne armer.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg skal gi et eksempel på hvordan ressursene burde anvendes, i stedenfor å hjelpe slektsforskere enkeltvis med hobbyene deres:Riksarkivets lesesal stenger sommerstid kl 1445, med klokkeringing (varsel) kl. 1430, og da må man avslutte arbeidet. For å holde åpent èn time ekstra, kreves to ansatte, en betjent i lavere lønnstrinn og en saksbehandler, arkivar eller førstearkivar i høyere lønnstrinn, ialt to timers lønnsutgifter. I de tre siste ukene har det daglig vært omlag 20 personer (gjester) tilstede ved varselsringingen. De fleste av disse ville være interessert i å fortsette en time til, hvis sjangsen bød seg. (Noen, bl a amerikanere og andre som ikke er godt nok orientert, kommer også sent, daglig kommer folk først ved f eks 13-tiden.) Ved å investere to timers lønnet arbeid fra Arkivverkets side daglig sommerstid i Riksarkivets lesesal, utløses det henimot 15-20 timers effektiv arkivarbeid daglig. Dette er en bedre måte å bruke Arkivverkets lønnsbudsjett på enn å anvende to timer daglig på å hjelpe en, to eller tre slektsforskere.

[Gjest Laila N. Christiansen]

Tore, jeg er helt enig med deg i hvordan arkivet bør prioritere lønningene sine. (Skulle kanskje ønske at lesesalsvakten på RA gjorde noe annet enn å sitte og lese Morgan Kane, men ellers... ja, jeg har sett det!(og, jeg vet at du har masse fint på dine sider, men det er vel i grunnen kirkebøkene jeg tenker på). Laila

[Gjest Tore H Vigerust]

Hvis det er slik å forstå, Laila, at hovedstadens kirkebøker på nett er et spesielt savn, kan jeg jp med tiden legge ut Vår Frelsers (dvs domkirkens) kirkebok 1648-1708, som jeg har digitalisert (nesten) ferdig.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Det er eit paradoks at arkiva stenger så tidlig nettopp i den sesongen då dei aller fleste granskarane har høve til å nytte arkiva, nemlig om sommaren. Særlig Riksarkivet sin praksis er forkastelig; dette skal jo vere eit arkiv for heile landet - og burde dermed vere ope til klokka 2000 kvar dag om sommaren - men stenger altså klokka 1430 (rringrringg), og ''stel'' dermed 4-5 timars arbeid fra folk som har fare både langt og lenge for ørsmå budsjettmidlar. Av alle dei statlige arkiva i Norge 'vinn' RA kampen om å vere det verste for det som gjeld brukartenester. Kvar gang eg skal inn på RA no må eg tenke på palestinarane som skal på arbeid i Israel...

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg har foreslått for RA at åpningstiden sommerstid utvides med en time, men det vil jo gå på bekostning av annet arbeid, f eks åpningstider til andre årstider. Det er ikke brukergrunnlag for kveldsåpent i Riksarkivet sommerstid, men med en times utvidelse om sommeren kommer åpningstiden (nesten) opp på nivå med sammenlignbare arkiver i Nordeuropa.

[Gjest Laila N. Christiansen]

Tore, da skulle jeg ønske du la den ut, søkbar på DA :) du gjør en kjempefin jobb!!Avtalen mellom DIS-Norge og Riksarkivet gjelder nettopp kirkebøkene.Laila

[Gjest Jon Harald Haug]

Jeg synes ikke det er en spesielt god idé å utvide åpningstiden om sommeren på RA/SA. Om sommeren er de fleste likevel opptatt av helt andre ting (hvis de i det hele tatt befinner seg i landet). Tenk også på at RA/SA må ta hensyn til sin egen ferieavvikling. Nei, heller gunstigere åpningstider i vinterhalvåret. Og - et spesielt ønske fra min side - heller én virkelig langdag, f.eks. til kl. 21-22, enn flere dager i uka til kl. 19. Det vil være til god hjelp for alle som bor et stykke unna statsarkivene, særlig oss som i tillegg har rigide arbeidstider som i perioder gjør det umulig å besøke statsarkivene.For øvrig all mulig skryt til servicenivået på statsarkivene på Østlandet. Det eneste negative jeg har opplevd, var at lesesalsvakten på RA nektet meg et par kopier fra en bygdebok fordi klokka hadde passert halv fire...

[Gjest Runar Juvang]

Siden dette nesten ser ut til å bli en diskusjon om åpningstider, har jeg lyst å si meg veldig enig i siste taler. Heller en skikkelig langdag, enn en time histen og pisten. Det er mange av oss som bor et godt stykke unna nærmeste, og som jobber på dagtid. Når du jobber til 4 og har 1-2 timers kjøring blir det ikke mye tid til leiting - selv om det skulle være åpent til 1900 hilsen en i tidsklemma, Runar