Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Line.M. Grønvold

[#16332] Sille Olsdatter fra Våler omkring 1800

Recommended Posts

Gjest Line.M. Grønvold

Noen som har ideer? Følgende tipp-tipp-tipp har det vært artig å spekulere omkring, men hun er fortsatt et hinder så lenge mine antagelser ikke er blitt styrket av ytterligere historiske kilder.Sille Olsdatter ble i november 1806 viet til Arne Arnesen Butteberg, Våler i Solør. Hun døde etter kort tid, skifte etter henne ble holdt i mai 1809. Hun fikk to barn i ekteskapet - Anne 1 1/2 år og Helvig Sofie 1/2 år ved skiftet. Silles alder står ikke oppgitt i skiftet eller i kirkeboken (ifbm hennes vielse/begravelse). Skifteprotokollen for Solør og Odal viser en interessant og forholdsvis rik liste over innbo og løsøre (bl.a. hadde hun silketafttrøye).Spørsmålet er, hvem kan ha vært hennes foreldre? Ved ekteskapsinngåelsen var hun oppført som Sille Olsdatter Magnæs. Evt kom den ene forloveren også fra Magnes. I 1801-tellingen var hun ikke der.Vi ser imidlertid av 1801-tellingen og skiftesaker fra årene omkring, at det fantes en Sille i riktig alder på Lundeby (gården på øst- eller vestsiden?) Sille Olsdatter Lundeby hadde forøvrig en mor og søster med samme navn (Helvig/Sophie) som døtrene til Sille på Butteberg. Oppkalling var jo vanlig, og jeg tolker derfor dette som et spor i riktig retning.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Silles alder er oppgitt ved begravelsen, og hun sies å ha blitt 28 år. Etter alder passer derfor Sille på Lundby dårlig - hun var 15 år 1801.Den som passer best med hensyn til alder er Sille Olsdatter på Elset - 20 år 1801, uten at jeg vil påstå hun er den rette.Finner du ingen spor i skiftet? Ingen slektninger nevnt?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Line Monica Grønvold

Har ikke tidligere notert meg noen oppgitt alder for den Sille som ble begravet 24.april 1808. Er du sikker på at vi sikter til samme begravelse? Forøvrig mener jeg at navnelikheten jeg påpekte er mer enn tilfeldig, ettersom Helvig Sophie ikke er blandt de vanligste navnekombinasjonene en finner.Hva hendte forresten med familien som ble oppløst på Lundeby?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Jeg sitter ikke med begravelsesdatoen akkurat nå, men dødsdatoen på Sille Olsdatter Butberg er 13.04.1809. Og hun ble 28 år. Mener du din Sille Olsdatter kan være en annen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Line Monica Grønvold

Hvis det står fullt navn, dvs inkl. gårdsnavn, på den Sille som begraves i 1809, må jo det være den riktige oppføringen.Når det gjelder navneskikker, er det skrevet om dette - at førstefødte på gårder helst fikk navn etter farfar og nestemann i barneflokken skulle kalles opp etter sin mormor. Det var også viktig å ta opp navn etter avdøde familiemedlemmer, etter et spesielt system (rangering). På denne bakgrunnen, ser jeg muligheten av at folkene på Butteberg har kalt opp sine to døtre etter samme prinsipp: førstefødte etter gubbens far (Arne blir Anne) og neste barn etter fruens mor (Helvig Sophie blir Helvig Sophie).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Jeg er i utgangspunktet enig i dette med navnene, og at man bruker det til å sette spørsmålstegn ved om hun fra Elset er den rette.Men derfra er det langt å ta navnene som bevis på slektskap. Studerer en navnene i de forskjellige familier finner en fort ut at det er drøssevis av avvik fra 'vedtatte' navneskikker. Det er ikke noe som hindrer Arne Arnesen Butteberg å kalle barnet sitt Helvig Sofie.Etter navneskikkene skulle første jente kalles opp etter farmor, som i dette tilfellet var ei Ragnhild. Det har ihvertfall ikke skjedd. At Arne kunne bli oppkalt i form av Anne, er nok et seinere fenomen. Det er mitt inntrykk at oppattkalling på den tida her gikk på hele navnet uforandret.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Line Monica Grønvold

Ja, men hva skulle nå stakkaren gjøre da - det ble vel ikke sønner i ekteskapet med Sille. Skuffet og lei, som Arne kanskje ble over at førstefødte ble et pikebarn, kunne han gå til en midlertidig løsning og gi pikebarnet et navn som lignet farfars! Kanskje Arne var rettferdig herremann og viste ærbødighet overfor hustruens slekt - og derfor kalte opp datter nummer to etter mormor. Farssiden hadde jo allerede hatt førsterangen i oppkalling. Flere muligheter er det, selvsagt. En Arne kom imidlertid med et av Arne Butteberg (jr)'s senere ekteskap.Uansett er det selvsagt avgjørende å støtte enhver arbeidshypotese i dokumenterbare kilder for å komme videre til sikrere spor. På den annen side, kan man aldri stole på skriftlige kilder heller, opplysningene der kan være feil referert eller ført på falske premisser (f.eks. kan kvinnen oppgi feil/usikker far til hennes dåpsbarn eller presten fører feil)I mitt tilfelle med Sille Olsdatter, er jeg stadig interessert i tips for om mulig å styrke/verifisere mine antagelser om hennes bakgrunn. Og jeg vil takke for konstruktive og fine tilbakemeldinger så langt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Jeg tror du bør forholde deg til de navnetradisjonene Arild nevner. Når eldstejenta heter Anne kan det jo tenkes at Arne har vært gift før? Et annet moment er at navnet Sille heller ikke er av de vanligste. Du skal ikke se bort fra at de to Sille'ne er i slekt med hverandre, og at navnene Helvig og Sophie er navn som går igjen i slekten. Å følge begge disse kvinnenes slekter litt bakover og i bredden (søsken o.l.) kan kanskje gi deg noen svar.Det kan selvsagt forekomme feil i skriftlige kilder, men i utgangspunktet bør du kunne stole på kildene. Om presten fører feil navn i kirkeboken, vil man som regel oppdage det der vedkommende er registrert andre steder (folketellinger, andre kirkelige handlinger). Å spekulere på om kvinnen har oppgitt feil/usikker far til dåpsbarnet virker også litt søkt, og forekom nok i de aller færreste tilfeller. Forholdene i Norge var små, og det var ikke så lett å skjule et forhold. Hvis det var så enkelt å oppgi feil far, hvorfor var det da så mange kvinner som ble straffet for 'ulovlige' forhold? Jeg tror du bør satse på at de skriftlige kildene er korrekte, og ta utgangspunkt i dette når du går videre. Lykke til!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Line Monica Grønvold

Takk for kommentarene om navneskikk og tips om mulig felleslinje! Skal tenke på det. Ellers ligger det nok i min bakgrunn og utdannelse at jeg er kildekritisk..Forøvrig tror jeg det finnes en god del tilfeller der barn kan ha fått en annen far på papiret. Ungpiker i tjeneste kan ha ligget utsatt til for sin arbeidsgiver! De kunne nok kjøpe seg fri, mens en annen påtok seg farskapet. Bortlån av navn mot en pengesum. Kan hende, var det også den gang slik som referert i nyhetene forleden, at mange barn vokser opp med feil far. Jenta selv kunne nok være usikker. På seteren kunne vel litt av hvert skje, uten at det var oversiktlig for andre i bygda. Skikken med nattefrierferder for de unge var kanskje ikke alltid sømmelig, heller - med en lett roterende virksomhet og veksling av sengekamerater. Forøvrig ble praksisen med leiermålsstraff lempet på i perioder, men innskjerpet på nytt etter som det viste seg at allmuen utnyttet friheten (f.eks. sent 1700-t).Noen flere meninger og råd?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Jeg tror ikke helt vi deler oppfatning når det gjelder å være kritisk til kildene. Min erfaring er at dersom man gjennomgår et stort nok materiale, vil man eliminere de fleste 'feil'. Jeg har opplevd at presten har ført inn feil navn i kirkeboken, at skattematrikler kopieres fra årene før og at døde personer betaler skatt, men som regel er det andre kilder som kan balansere bildet.Men jeg undrer meg på hvorfor du ikke er mer kritisk i din vurdering av at feil far blir oppgitt? Min erfaring fra kildemateriale er nemlig helt motsatt. En mann kunne avlegge sin ed på at han ikke var barnefar - han trengte ikke kjøpe seg fri. Utallige menn mistet halve boet fordi de ikke holdt seg borte fra tjenestepiken, andre mistet livet fordi de ikke kunne holde seg borte fra stedøtre, svigerinner o.l. Og hvilket grunnlag har du for å si at almuen utnyttet 'friheten' på sent 1700-tall? Tror du at Sille fikk sitt første barn med en annen mann enn Arne?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

I teorien er det mange muligheter, men i dette tilfellet synes jeg kildene er klare på en del punkter.1. Utifra kildene er det ikke noe grunnlag for å betvile at Arne Arnesen og Sille Olsdatter Butteberg er foreldrene til jentene Anne og Helvig Sofie.2. Silles alder - 28 år ved død 1809, 25 år ved vielse 1806 virker rimelig. Sille på Lundeby er 15 år 1801.3. Arne Arnesen Butteberg var 17 år 1801, og ekteskapet 1806 hans første. Han 'burde' kalt første barnet Ragnhild hvis han var opptatt av oppattkalling.4. Et kjedelig faktum er at jeg ikke har klart å skille Sille-kandidatene fra 1801 utifra vielser/død. Dessverre er det heller ikke konfirmasjonsopplysninger på denne tida.Til Line - siden du har sett skiftet etter Sille - finnes det ikke der noen spor til Lundby eller Elset?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Line M.Grønvold

Først et svar til Sissil: Du mener at dersom man gjennomgår et stort nok materiale, vil man eliminere de fleste 'feil'. Det kan hende, men et stort problem er blant annet i tilfeller hvor det ikke er mange/andre kilder å ta av. For eksempel å finne/undersøke fakta om kvinner rundt år 1800, en periode og et objekt det finnes få kilder til. Kvinner er iblant så anonyme at de ikke engang er blitt registrert i kirkebøkene som mor til egne dåpsbarn, heller ikke når datoen for barnemorens introduksjon (første kirkegang) etter fødselen står registrert samme sted!Forøvrig har man muligheten av at flere kilder bygger på et felles, usikkert utgangspunkt og på hverandre. Forskere, saksbehandlere, registratorer og andre kan også ha gått til sekundærkilder og til mangelfulle samtidsregistreringer.Når du spør om grunnlaget mitt for å uttale at allmuen utnyttet 'friheten' på sent 1700-tall, så vil jeg anbefale å ta en titt i A. Kiils innholdsrike bok om Statsarkivene, der fremgår det blant annet forklaringer på hvorfor straffereaksjonene for leiermål ble innskjerpet på ny. Du hevder at utallige menn mistet halve boet fordi de ikke holdt seg borte fra tjenestepiken. Ja det kan vel også ha hendt. Men det var nok i unntakstilfeller at jenta gikk til det skritt at hun våget å ta til motmæle - da som nå. Antagelig vil de færreste forførte eller voldtatte ungjenter ha vært i stand til reise sak, eller å hevde sin rett på annet vis, overfor myndighetspersoner.Det er interessante og engasjerende tema vi berører her. Men misforstå meg ikke - jeg antyder ikke at Sille fikk sitt første barn med noen annen enn sin ektemann. Mitt poeng, med å så tvil om skrevne kilder, var å fremheve at slektsgranskning (så vel som flere andre varianter av historisk forskning) i bunn og grunn bygger på kjeder av 'usikre' opplysninger. Vi kan lete frem offisielle sannheter. Hvem som egentlig delte sengehalm med moren i det avgjørende øyeblikk, er noe vi aldri får verifisert. I nyere tid vil for øvrig ethvert barn født i ekteskap automatisk bli døtre og sønner av morens ektemann, offisielt og i juridisk forstand, selv om moren skulle ha vært 'på vift' med andre i den aktuelle perioden. Så også morgendagens slektsgranskere vil møte utfordringer og måtte lese sitt kildemateriale med en 'klype salt', og vel så det.Så, litt mer kortfattet til Arild: Hvordan tror du det kan finnes spor til hennes farsgård i skiftet etter Sille? Tenker du da på gjeld, fordringer, gjenstander eller andre arvinger, for eksempel? Jeg har dessverre ingen kopi av skiftet, har utelukkende notert fra det, men dette kan kanskje være verdt å undersøke nærmere.Ditt punkt 4 forstod jeg ikke, tror jeg. Tenker du på at ikke alle Sille-kandidatene kan spores fra sin farsgård og videre til bosted ved vielse og død?Når det gjelder ditt punkt 3, så synes jeg det virker vel så logisk dersom Arne kaller sitt første barn for noe som ligner både hans eget og farens fornavn - selv om det er en jente og det blir til Anne. Moren Ragnhild døde vel samme året som han giftet seg. Hun var knapt kommet i jorden og navnet tilhørte fremdeles henne, eller kanskje hun hadde styrt ham med så klam og hard hånd, at han unngikk oppkalling etter henne!For øvrig - hvorfor mener du oppkalling bør gå i rekkefølgen som du viser til? Du kjenner antagelig hva Per Sæland har skrevet om dette. Har du undersøkt selv, i så fall generelt eller for dette distriktet? Jeg spør fordi jeg mener en gang å ha lest omvendt, hva gjelder mormors og farmors navnerangering. Og i familier hvor det ikke er sønner, som her, vil jeg gjerne tro at rekkefølgen for oppkalling kan være mindre 'fastspikret'. For øvrig, hvis Arne Butteberg var en som fulgte oppkallingsskikken så systematisk som vi gjerne vil oppfatte den - hvorfor fikk han ikke oppkalt sin avdøde kone, Sille, med det første barnet i neste ekteskap?...Ellers er det noe mer ved disse menneskene som jeg stusser over - kanskje andre vet noe mer: Den 6. mars 1809 ser det ut til at en mann ved navn Arne Butteberg i Våler får døpt en datter, kalt Olia. Er mine observasjoner riktige? Kan dette være samme mann? Hvordan forholder i så fall dette seg til skiftesaken for Sille, den 6. mai samme år?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Jeg er helt enig med deg Line i at dette er et veldig spennende tema. Ofte spinner tankene lenge rundt enkeltkvinners historie når man støter på triste skjebner i kildematerialet.Jeg holder fremdeles fast på at man kan eliminere de fleste feil ved å gjennomgå tilstrekkelig mange kilder, og på 1800-tallet er det generelt sett ganske godt med kildemateriale i forhold til tidligere tider. Som Arild påpeker, er det ihvertfall minst 3 registreringer på Sille, i tillegg til mantallet 1801. Skiftet etter Sille var i utgangspunktet en fordeling av midlene mellom Arne og barna. Dermed vil det sannsynligvis være noen tilstede som ivaretar barnas interesser i denne fordelingen, og ofte vil det være en mannsperson fra kvinnens familie. Dette vil i såfall stå oppgitt i skiftet.Når du snakker om 'usikre kilder', og 'kilder som bygger på hverandre', antar jeg at du mener sekundærkilder. Jeg referer kun til primærkilder når jeg snakker om kildemateriale.Jeg har ikke lest A. Kiils om Statsarkivene, men forholder meg igjen til min erfaring med primærkilder når jeg spør om bakgrunnen for å hevde at 'almuen utnyttet friheten'. Jeg har nemlig problemer med å se at løssluppenheten er større på 1800-tallet enn den f.eks. er på 1600-tallet, men hevder ikke dermed at den IKKE er det. Men jeg kunne som sagt tenkt meg dokumentasjon/argumentasjon for påstandene.Utallige var nok et litt drøyt ord, men at mange menn (og også noen kvinner) mistet halve boet på grunn av hor, er ikke noe jeg hevder. Det var lovfestet, og kildematerialet (igjen primærkilder) viser at det var en del forekomster av dette. At graden av frivillighet varierte da som nå, er det vel liten tvil om selv om det neppe kan dokumenteres. Men æresbegrepet og behovet for et godt rykte var langt større tidligere enn nå, og dette var utvilsomt også en drivkraft for kvinnene til å oppgi korrekt far til barnet. Og de fleste tilfeller av leiermål gjelder jo såkalte 'vanlige' folk - og ikke embetsmenn.Jeg er helt uenig i at man skal ta de fleste kilder (igjen primærkilder) med en klype salt. Tvert imot tror jeg at man bør ta utgangspunkt i at det aller meste som står i primærkildene er korrekt. At man derimot skal være kritisk til sekundærkilder er jeg helt enig i, og her avhenger det jo hva slags type sekundærkilder det er snakk om.Oppkallingsreglene Arild henviser til er de som i hovedtrekk var gjeldende over hele landet. Men som han også sier - det forekommer unntak. Jeg har 'samlet' på en del tilfeller av unntak, og forsøkt å analysere eventuelle årsaksforhold til unntakene uten at dette er systematisert. Det kan virke som om det ofte var en form for logikk bak unntakene. Men på dette tidspunktet er det vel ikke logisk å anta at eldste datter er oppkalt etter farfar. Det er nok mer korrekt, som Arild påpeker, at Arne og Sille ikke følger reglene for oppkalling. Du sier jo også at han heller ikke kaller opp sin første kone. Dermed kan det jo være rimelig grunn til å anta at heller ikke datter nr. 2 er oppkalt (ergo øker sannsynligheten for at dette kan være Sille fra Elstad). Som sagt tidligere tror jeg at det kan være hensiktsmessig å søke litt i bredden for å finne opphavet til Sille - altså faddere/forlovere til søsken og søskens barn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Svarer punktvis. Noe blir naturlig nok en gjentakelse av det Sissil skriver.1. Spor i skifte. I de aller fleste skifter jeg har sett, nevnes de som møter ved skiftet. I dette tilfellet naturlig at Arne Butteberg møter. Men det kan og tenkes at en nær slektning av Sille møter på vegne av barna - han vil da bli nevnt, og ofte også hvordan han er i slekt med barna. På slutten av skiftet oppnevnes verger for barna, og det trenger ikke være den samme som møter ved skiftets begynnelse. I dette skiftet er det vel sannsynlig at faren blir verge, men spørsmålet er likevel - var det slik? Hvis det ikke var slik at faren ble verge, kan du være heldig å få et spor til eventuelt Lundby eller Elset. Med andre ord en mulighet som ikke må være uprøvd.Andre spor en kan finne i skifter, kunne være at Sille hadde tilgode arv fra hjemgarden.2. Jeg uttrykte meg kanskje noe uklart når jeg sa at jeg ikke hadde greid å skille ut Sille-kandidatene. Det jeg tenker på i dette tilfellet, er eliminasjonsmetoden. Når man har flere likeverdige kandidater må man prøve å eliminere noen av dem. Det kan f. eks. skje ved død eller vielser. F. eks. kunne man tenke seg Sille på Lundby gift 1807. Da ville hun vært eliminert som kandidat til Arnes hustru. Men jeg blir ikke med sikkerhet kvitt noen.3. Et viktig punkt. Jeg synes nok du har vært noe unøyaktig med faktaopplysninger. Et par ting er påpekt tidligere, og i siste innlegg kommer du med to opplysninger jeg ikke finner dekning for.Den kanskje sterkeste oppkallingsregelen, er å kalle opp igjen en død ektefelle. Det er ikke slik at Arne ikke følger den regelen. Av barn i Arnes andre ekteskap har jeg notert Ole 1810 - Sille 1812 - Martenus 1815. Som du ser - første jente i andre ekteskap blir oppkalt etter første ektefelle - helt etter boka.Jeg kan heller ikke finne noe barn Olia av Arne Butteberg døpt 6. mars 1809. Det blir ikke foretatt noen dåp 6. mars 1809. Kan du gi sidehenvisning, eller var dåpsdatoen feil?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Har prøvd eliminasjonsmetoden ved å se på skifter, og kom et skritt videre.I skiftet etter Sille Olsdatter Butteberg fant jeg ingen spor etter hvor hun kan komme fra.Derimot viser skifte på Elset i 1811, etter Sille Olsdatter Elsets mor Siri Olsdatter, at Sille Olsdatter Elset var i live, og var 29 år og ugift. Dermed skulle hun være ute av bildet.Ei Sille Olsdatter Øverby, gift med Halvor Pedersen Øverby dør 1815 - 34 år. Skiftet etter henne viser at hun er identisk med Sille Olsdatter fra Elset.Dette må vel tolkes som en styrket mistanke om at Sille kan være fra Lundby, men kun navnene blir litt for tynt. Sille død 1809 - 28 år, Sille Lundby skulle vært 23 år. Tallene 3 og 8 kan i noen tilfeller feilleses så jeg har sjekket kirkeboka, men det er uten tvil at det står 28 år.Det er også en kandidat i tjeneste på Stræte - 18 år 1801. Men Sille trenger nødvendigvis ikke være fra Våler. Derfor trengs flere indikasjoner på at hun er fra Lundby.En kunne tro Sille på Lundby ikke trengte ta seg tjeneste (at hun var på Mangnes 1806 tyder på at hun var i tjeneste der), men omstendighetene tvang henne å ta tjeneste. Faren solgte Lundby i 1801 for 6000 riksdaler, og ved skiftet etter ham 1803 er han hos et av barna på Snarhol, og Lundby blir overtatt av 'fremmede'. Det er derfor ikke urimelig at Sille kunne være kommet i tjeneste på Mangnes.Jeg kjenner ikke skjebnen til barna Anne og Helvig Sophie, men hvis de giftet seg og fikk barn, kan det tenkes at Silles søsken stiller opp som faddere (som barnas onkler og tanter - de var i alt 7 søsken). En del arbeid, men det kan være et spor å følge. På samme måte også hvem Silles søsken bruker til faddere - noen fra Butteberg?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Line Monica Grønvold

Hei igjen! Svarene jeg har fått er både artig og veldig interessant lesestoff! Og jeg setter stor pris på alle konstruktive tilbakemeldinger og alt oppsporingsarbeidet som er gjort. Har Arild direkte tilgang til de aktuelle skifteprotokollene og kirkebøkene, tilgjengelighet via nettet, evt er skiftet filmet?Dessverre har jeg for tiden lang vei til å studere både originaler og filmer av aktuelle kilder. Tid er også vrient. Mine notater har jeg ikke tilgjengelig her og nå, bare 'innføringen' med helt klare fakta og dertil kildehenvisninger, dessuten noen riss av observasjoner/poenger som med tid og stunder skulle sjekkes videre. Deriblant et rent tilfeldig funn av dåpen til en Olia Arnesdatter Butteberg. Det er sannsynlig at jeg i forbifarten har gjort høyst foreløpige notater av dette funnet (det er lenge siden nå) men jeg erindrer likevel å ha undret over fars- og gårdsnavnet, dessuten tidspunktet. Tankene spant straks til mulige årsaker til Silles tidlige død, men det spørsmålet forblir nok for alltid uoppklart.Hva angår navneoppkalling etter Sille har jeg ikke avvist dette på noen måte, jeg har vært oppmerksom på tredje barnet i annet ekteskap. Men jeg har bemerket at Arne Arnesen Butteberg ikke kalte opp Sille med det allerførste barnet (evt. sønn) etter hennes død, slik jeg hadde forstått skikken.Arne Arnesen selv levde lenge og gården Butteberg skal være solgt til svigersønn i hans tredje ekteskap, mens eldste datter og eldste sønn fant seg annen levevei. Når det gjelder skjebnen til Arne Buttebergs eldstebarn, Anne, så er noe undersøkt. Bl.a. ble Anne i 1835 viet til ungkarl og jeger Ole Marcussen. Parets forlovere var (pussig nok ikke hennes far, som fortsatt var i live og gift for tredje gang), noen jeg har lest som Ole Olsen Graver og Ole Olsen Snekker. Foruten Annes sønn Martin, har jeg foreløpig ikke undersøkt hennes barns dåp (ant.bl.a. Serine, Oline, Hanne og Agnete).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Ja, jeg har tilgang til mye av stoffet på film. Har også blant annet skrevet av døpte 1790-1816 for Solør Slektshistorielag, uten at jeg har registrert ei Olia Arnesdatter Butteberg født 1809. Ved avskriving, er det lett å overse noe, men de som har lest korrektur på mi avskrift har heller ikke notert noen mangel på Olia Arnesdatter 1809.Men problemet for deg blir tross alt å identifisere Sille Olsdatter. For øyeblikket ser jeg ingen annen løsning enn det som er antydet.Når døde Arne Buttebergs andre kone? Siden Arne giftet seg en tredje gang må det ha vært holdt skifte etter andre kone. Det kan være håp om at det blir nevnt noe i forbindelse med barna fra første ekteskap. Muligheten bør ihvertfall prøves.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Line M. Grønvold

Arne Buttebergs kone nr. 2, Olia Olsdatter, døde ca. 1830 (mangler nøyaktig dato). Skiftet etter henne skal være avsluttet pr. september 1831. 'Som Frendeskifte' står det. Tre barn skal være oppført i denne forbindelse: Ole(a??)21, Martinius 16, Sille 19.Arne Butteberg ble viet til kone nr.3, Berthe Nielsdatter Riisberget, allerede i november 1830.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Har sett på skiftet, men finner ikke noen opplysninger om første kone, annet enn at dattera Ane/Anne lever, og Helvig Sofie må være død.Og Arne har etter søknad sittet i uskiftet bo etter at Olia døde 02.05.1819 - 36 år gammel.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Line M. Grønvold

Hjertelig takk for alt oppsporingsarbeidet omkring Sille og Arne på Butteberg! Jeg (og sikkert flere) har fått mange interessante opplysninger, og tråder å nøste videre på.Forbausende lang tid mellom kone nr.2 og 3, forøvrig. Uten å ha sett nærmere på dette, kunne man jo anta at skiftet hadde funnet sted straks etter at kone nr.2 døde.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Apropos 3. kone Berte Nilsdatter. Hvorfra kommer opplysningen om at hun er fra Risberget?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Line Monica Grønvold

Angående opplysningen om Riisberget, ser jeg ingen konkret kildehenvisning til kirkeboken (vielse). Således er dette ikke noe jeg har sjekket ut selv, men bare notert i mitt eget sammendrag om Arne Butteberg. Dersom det ikke kan leses i den gamle bygdeboken, må det være fra et sett med muntlige opplysninger gitt i møte med en femmenning som har nærmere tilknytning til Bertes datter Oleane og Butteberg. Mitt referat av dette får jeg dessverre ikke sjekket, her jeg sitter nå.Er det generell interesse ifbm ditt arbeide, eller er du beslektet kanskje? Har forøvrig helt tilfeldig møtt et par femmenninger tidligere, som også er av Arne Buttebergs etterslekt - av grener som ikke har vært i kontakt på generasjoner!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Berte oppgis med Butteberg som bosted ved vielse, og har kanskje vært husholderske hos Arne etter den andre konas død? Hennes far het Nils Knutsen.I Ft. 1801 finner jeg ei Berte Nilsd. med far Nils Knutsen på Sjøli i Åsnes. Det utelukker selvfølgelig ikke at hun er fra Risberget, men det hadde vært artig å vite hva som er kildebelegget for Risberget.Min interesse er bare å finne ut hva som er riktig. Har vært litt borti Arnes svigersønn Knut Halvorsen som tok over bruket. Det i forbindelse med hjelp til dagens Arne Butteberg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.