[#16397] Transkribering av skifte etter Niels Muus, noen som vil gjøre det i felleskap?

[Gjest Torunn C Ludvigsen]

Jeg har lyst til å transkribere skiftet etter Niels Muus. Er så smått igang, men så tenkte jeg at det kanskje er flere som gjør det samme. [url="http://da2.uib.no/asp/akerskift/>http://da2.uib.no/asp/akerskift/ Skal vi gjøre det i felleskap under dette temaet?Redaktøren har gitt grønt lys, og ettersom mitt forrige tema

[Gjest Randi Rostrup]

Om dette skulle bli noe av, hadde det vært bra å få slike avskrifter lagt inn i menyen under den enkelte prest. Jeg hadde alt transkribert ett skifte fra denne protokollen (Peder Kraft, sogneprest i Nes i Hallingdal, fol. 35a-36b). Nå er dette riktignok bare fire sider, men det er da bedre enn ingenting. Det jeg har gjort etter at Torunns utmerkede forslag kom opp, er å konvertere det til html, har satt inn et par fotnoter med ordforklaringer og har laget et kort sammendrag innledningsvis, hvor blant annet alle navngitte personer nevnes. Denne filen sender jeg gjerne til DA. Dette reiser imidlertid en rekke spørsmål: Hva skjer så videre? Bør avskriften kontrolleres? Finnes det ressurser til det? Eller er kommentarer i dette forumet en god nok korrektur? I så fall, skal den som er ansvarlig for avskriften også være ansvarlig for de eventuelle rettelser som da måtte komme? Skal denne da rette og så sende inn den korrigerte filen på ny? Alt dette er praktiske spørsmål, men ting som det antakelig er nødvendig å avklare før en felles avskriftsdugnad kan bli noe av.Ellers et spørsmål til de(n) ansvarlige: Hvorfor kalles det «Akershus stift»? På siste side i protokollen står det «Christiania stift», et navn som – så langt det har vært mulig å se i tilgjengelige kilder – ble benyttet kontinuerlig i hvert fall til 1866.

[Gjest Tore H Vigerust]

Inntil midten av 1600-tallet (fra etter reformasjonen) het det Oslo og Hamar stift. Idag Oslo bispedømme mm.

[Gjest Randi Rostrup]

Jeg oppdaget etterpå at jeg kanskje misforsto litt, og at det antakelig ikke var snakk om å legge ut «autoriserte» avskrifter i DA sammen med bildene. Denne forståelsen var nok helst et resultat av ønsketenkning fra min side..... Men jeg står ved at jeg gjerne sender fra meg den nevnte filen til noen som vil legge den ut. Det er jo samme person som har skrevet hele protokollen, så det kan kanskje være greitt for de ferskeste avskriverne å ha noen eksempler å sammenligne med.

[Gjest Randi Rostrup]

Til Tore (3): Ja visst, men den aktuelle skifte protokollen er fra 1683-1688, altså etter den periden du nevner (midten av 1600-tallet), og i selve protokollen står det «Christiania stift», et navn som ble benyttet i hvert fall til etter 1866 (ut fra det jeg har funnet på historiske kart og i leksikon). For meg som holder på med prester (riktignok nesten ikke i Oslo/Christiania/Akershus stift) er det alltid forvirrende når man bruker andre navn enn det som faktisk var i bruk på det aktuelle tidspunktet. Så lenge stiftgrensene ikke var konstante, sier navnet, kombinert med tidspunktet en hel del om hvilket område som er dekket og dermed en hel del om hva slike kilder innholder. I hvilken periode ble navnet Akershus stift (eller bispedømme) benyttet og hvilket område dekket dette? Dette er ikke et retorisk spørsmål, jeg vet ikke svaret. Jeg har slått opp tre-fire steder her hjemme, men finner ikke betegnelsen «Akershus stift» noen steder. Og nettopp fordi dette er en opplysning som åpenbart ikke er helt enkel å finne, er det rart at man velger å bruke denne tittelen på protokollen. Det var dette som var bakgrunnen for mitt spørsmål ovenfor. Det burde jeg kanskje ha tatt med der.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg antar at den eller de som har gitt denne digitale utgaven dets navn, har blandet sammen stiftets navn og stiftamtets navn - det het jo Akershus stiftamt, men dette er altså ikke det geistlige stiftet.

[Gjest Randi Rostrup]

Du er nok inne på noe der. Tanken streifet meg faktisk ikke at det rett og slett kunne være feil, i hvert fall ikke fra akkurat den kanten.... Det ville i hvert fall være en god forklaring på hvorfor navnet «Akershus stift» til nå har vært umulig å finne.

[Gjest Torunn C Ludvigsen]

Jeg synes ikke den idéen din var så dum, jeg, Randi. Men det kreves jo naturligvis at DA da tar styringen og forteller hva de vil ha, og på hvilket format.Dette temaet kan jo forsvinne ganske fort, og da hadde det vel vært greit for DA å ha det tilgjengelig ved siden av de aktuelle skiftene.Og det du nevner i (2) virker jo for meg som en grei standard, men selvfølgelig bør DA gi da en eventuell beskjed om hvordan de ønsker å ha det!flott at noen har vært inne på samme tankegang som meg da!Skal kludre litt til, og kommer til å legge ut det jeg har iløpet av kvelden..Torunn C

[Gjest Torunn Cathrine Ludvigsen]

Mitt første spede førsøk på Niels Muus folie 38b: Anno 1685 -- 25 Maÿ ---- -i offer--- J-ns Cr--- jøn Sogne Prosttil Spydeberg p-- ----- P---- Hr. Pe--- ---- og --- ------- Ingelbret –ngelberg Sogne:Præst til Askim: --- og H--- ------- -- --ÿ—forodrnert geistlige ---skifte: skifter paa Trøgstad:Præstegaard efter de --- lovlige --- forsamlede til at registere og---- --d --- --lige og ---- -- Salige --- -- --:Niels Muuses efterladter gods og Løsøre, som ---- 15. Junÿ, samme aarEfter begjiæring |: -a --- bort---- g--- frist --- ---:| aff mig PederP---- commi---- Præ---- og Sogne:Præst til ---: Preste--- ti------- fe---e mens paa ----:---- vigtig ---- sk--- og –im--- --: P---- ---- Børn og Børnebørn som ---- og-- arfvinger --- en Søn fra----, ---- le---- ----- -----di- og tr--- --: affdøde ----- ÿ--- Børn, paa --- -gne----- for en – af ---- --- off---- til at ---- --- -- a----- vet nemlig Hr. Niels Pedersøn Pa--- Loci paa sin Datters vægne,--: H-- ----- ---- Notari--- og ---- i -------emb paa –b---- og ---- fuldmagt paa Søn--- Bent Muuses vægner ---: Jo---T---- paa sin Søns v---, --- da --- ----- ---- til---Aff -- --- fo--- som følger;Ti Bleff ---- ---- effter --- registeret og --- og –---efter specificattion og værdi: som f—undertegnet ---- Høyre Kolonne: ---- -- --- Sølff....................................... 178,, _,, 4,,T inn...................................... 48,, 3,, 8,,Messing................................. 11,, 2,,14,,Malm..................................... 10,, _,, 8,,Kaabber................................. 31,, 3,, 20,,Jerntøy................................... 22,, 3,, 8,,Ger—.................................... 3,, _,, _ ,,Ben --- : Klæder..................... 40,, 2,, 7,,Senge: Klæder....................... 66,, 2 ,, 8,,Lin: Klæder........................... 43,, 1,, 1,,-eng: Klæder.......................... 36,, 1,, 22,, Venstre Kolonne: --- -- ----Korn:---................................ 45,, 3,, _,,Creaturer............................... 108,, 2,, 4,,Træ---................................... 53,, _,, 8,,Bøyer—................................. 38,, 1,, 16,,Fastgods............................... 947,, 2,, _,,Land/----............................... 48,, _,, 4,,Tiende:................................... 10,, 1,, 6,,Summ--- summa 1756,, 3,, 8,,

[Gjest Torunn Cathrine Ludvigsen]

Kort forklaring: er det streker er det noe jeg ikke har tydet. Er det en strek 'i', etter eller før bokstaver ( som henger sammen med bokstav) mangler jeg deler av ord. Streker som står frittstående indikerer et ord, men sier ingenting om antall bokstaver, eller hvor langt et ord er.mvh Torunn C

[Gjest Torunn Cathrine Ludvigsen]

En liten opplysning til:Jeg har tatt for meg linje for linje slik det kommer på folien!Torunn C

[Gjest Randi Rostrup]

Dette var en bra begynnelse! Jeg har fullført de første 11 linjene:Anno 1685 d. 25 May vare vi effterschrefne Hans Lauridtzøn Sogne-Præsttil Spydeberg paa den Constituerede Præpositi Hr. Peders Pharonii og mine egnevegne Jngelbret Dringelberg Sogne-Præst til Aschim-Meenighed, og Hans BertelsønWadbech Kongl: Mayts: forordnet Geistlige Arffve-Skiffte-Skriffver paa Trøgstad-Præstegaard effter de Interesseredis loulige tilkraff forsamlede til at registere ogvurdere dend ærværdige hæderlige og Vellærde nu Salige Proustes Sl: Hr:Niels Muises effterlatte godtz og løßøre; Som dend 15. Juny i samme aareffter begiæring /: da dend bortschyldige gield først var clareret :/ aff mig PederPharonis committered Præposito og Sogne-Præst til Vestby-Præstegeld, tillige medoffvenbemelte hæderlige Mænd, paa Arffve-Tompten richtig bleff skifftet og deeletimellem Sl: Proustens effterleffvende Børn og Børne-børn som Arffvinger ogNoen kommentarer: Når det står ÿ kan det ofte være vanskelig å avgjøre om det skal være y eller ij. Det som kompliserer saken er at disse bokstavene som regel ble brukt om hverandre i samme sammenheng. Akkurat denne skriveren ser ut til å foretrekke y framfor ij, men uten at jeg tør å påstå det skråsikkert. Bokstavkombinasjonen «sch» er ofte trukket sammen, slik at det ser ut som «sh». Denne er allikevel lett å skille fra k og K. Det er ofte vanskelig å skille mellom liten og stor v/V, fordi også den lille v’en ofte ble skrevet like høy som f.eks. f, h og høy s. Står v’en inne i et ord, er det som regel greitt nok, men i begynnelsen av et ord er det av og til nesten umulig å vite sikkert. Store gotiske bokstaver var de jeg selv fant det vanskeligst å lære. Men tro meg: Øvelse gjør mester! Jo mer du transkriberer, jo lettere vil det bli, det har du mitt ord på. Som sagt: En god begynnelse.

[Gjest Torunn Cathrine Ludvigsen]

Wow.. :)Imponernde. Et spørsmål: Når ser jeg forskjell på: ff fft ft?Syntes dette var litt vanskelig å se forskjell på.Torunn Cathrine

[Gjest Randi Rostrup]

Kombinasjonen fft er så vanlig at den nesten kan betraktes som et eget tegn. Akkurat denne skriveren har en variant som ser ut som tre f’er etter hverandre, men hvor den tredje loddrette streken ender i en sving til høyre. Kun ft finnes det ikke eksempler på, i hvert fall ikke på den aktuelle siden. Forskjellen på ff og fft er antall loddrette streker. Ellers kan det ofte være god hjelp i å ta en utskrift av originalen og sammenligne med avskriften, og så merke av med merkepenn i originalen alle forekomstene av f.eks. fft med en farge og alle ff med en annen farge. Man må trene opp øyet til å se litt annerledes enn ellers og en slik merkings-strategi er nyttig for å skille ulike bokstaver eller bokstavkombinasjoner fra hverandre.Jeg tror forresten at jeg har funnet forskjellen på y og ij. Når streken under linjen i ÿ’en er rett strek, er det ij og når den har en krøll på seg er det y. (Dette på grunnlag av at bokstaven j på andre steder i protokollen er skrevet som en rett strek.) Det innebærer at måneden mai i første linje skal være «Maij» og måneden juni i linje 7 skal være «Junij». Alle de andre ÿ’ene i de første 11 linjene er y.w og v kan også noen ganger være vanskelig å skille fra hverandre, likeså V og W. Det som antakelig er et relativt sikkert eksempel på V, er «Vestby-Præstegeld» i linje 9. At det her er benyttet både gotiske og latinske v’er kompliserer saken i dette tilfellet. Det kan jeg gjerne komme tilbake til – hvis det da er ønskelig med «fasit» underveis og forklaringer til påbegynt transkribering.

[Gjest Tore H Vigerust]

Protokollens signatur er Statsarkivet i Oslo, 'Den geistlige jurisdiksjon, A. Skifteprotokoller, Stiftet, nr. 1, 1683-1688'. Protokollen bærer ikke selv opplysninger om stiftets navn. Vi vet ellers at det het Christiania stift i den gjeldende perioden, så det må her dreie seg om en navneforveksling som gjør at den har fått navnet Akershus stift. Det er prisverdig at dere har startet dugnad på transkriberingen!

[Gjest Randi Rostrup]

- Takker for interessant opplysning. Navnet «Christiania stift» står faktisk i protokollen, men på den siste siden (se her: ). Der står følgende tekst:«Denne Schiffte Bog Indeholder / Eet Hundrede Halffemtessinds Tiufve / oc Eet Nummererede oc Jgiennem dragne / Blade, Huorudj dend Af Hans Kongl: Maytts / Allernaadigste dertill Beschikede oc forordnede / Skifte skrifver, Hans Bertilssøn Wadbech, / Rigtig hafver at Skrifve oc Jndføre, alle de / Arfveskifters forhandlinger, efter de afdøde / Prester, oc Geistlige paa Landet, som hand Wor- / der fordret till at forrette, Oc deri / denne dertill JndRettede Protocol ved daug / oc Datum Jndføre, Alt huiß paa Eet huert / Skifte her udj Christiania Stift, Af / Provstenn oc Wedkommende forrettedt Worder, / (Som hoß Bispestoelenns Brefve oc Bøger, Saa / ofte hand dennd iche till Skifterniß forret- / ning behøfver, schal forvahres) efter hans / derom Allernaadigste Meddiehlte Bestahlung, / ....hsen(?) oc Kongl: Bogstafvers tilhold, i alle / Maader, som det sig bøhr, Oc hand Agter / Ansuahrlig at Wedstaa, Aggershuus dend / 2 Marty Anno 1683 /// Udj Hr: Secreterers Absentz / Beful[d]megtiget / ..... »– Så var samtidig den siden transkribert, men med unntak av ett ord som jeg ikke helt forstod (det første ordet i fjerde linje nedenfra). Kan det være et personnavn?

[Gjest Randi Rostrup]

Beklager, lenken ville ikke komme med. Prøver igjen:http://da2.uib.no/asp/akerskift/aker184.jpg

[Gjest Torunn Cathrine Ludvigsen]

Her er folie 39a, side 2 av skiftet ( følger samme tankegang som første siden)Bleff --- bort-ÿldige girld effterseet, og befan—effter affregning imellomArffvinger og Creditorene at være – effterskreffne, som følgerHøyre Kolonne ---------- Fogden S- Christen Knudszøn................ 34,,__,,__,, Raadmand Christen ---.......................... 149,, 1,, 12,, -- H: mand begraffelse. ......................... 17,, 3,, __,, Rolff Hopeland ....................................... 10,, _,,__,, Hr. Jørgen paa Rødnes ............................ 4,, _,,__,, Olluff Hÿ-vern.......................................... 6,, 2,, 12,, Rasmus Larsøn.......................................... 2,, 2,, 8,, Ob: Leut: R-ode......................................... 3,, __,,__,, Thomas Heinsøn........................................ 1,, 2,, __,, Sk—Skraser............................................... 4,,__,, __,, Hans Jørgensøn..................................... 3,, 3,, 10,, Carsten Ha--- ........................................... 7,,2,, __,, Andr-- --søn --- ......................................... 200,, _,, __,,Venstre KolonneKaren Pedersdatter ............................... 10,, _,, __,,---i Løij ................................................. 1,, 3,, 8,,Ingeborg H--- ....................................... 1,, 1,, _,,Martha Pedersdatter .............................. _,, 3,, 8,,Oluff --- ................................................ 2,, 3,, 4,,Ambiør .---- .......................................... _,, 2,, _,,Corporal ---- Jørgenssøn ...................... 8,, _,, _,,--- Jens Biering ...................................... 1,, 3,, 12,, Summ --- summa 472,, _,, 2,, --------------------------------------------------- -rf—bleff forl--- m Jord aff Bø--- dens m--- =Arff og – gafer til—og --to – som følger.Sønnen Bent Muus – møderen = arff 200,, __,, __,, og til --- 60,, __,, ___,,Datteren Berte Marie – mø--- = arff 100,, ___,, ___,, og til --- 170,, ___,, ___,,Datteren Anne Muus – mø--- = arff 100,, ___,, ___,,Hr. Niels P-- -aa—paa s—Sl: Moders vegner – møder--= arfS- Niels –søns Børn paa -- Sl: Moders vegne --- møder=arff 100,, ___,, ___;;Mrs Jochum Tønnesøns Sl: Hus—møde---=arffbefattes med A-- -- A—at --- cl--- Tilsammen 830,, ___,, ____,,Torunn C

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Hei Randi! Det første ordet i fjerde linje nedanfrå er 'recessen' -- sjølvsagt med latinske bokstavar, og med to variantar av 's' like etter kvarandre.

[Gjest Randi Rostrup]

Eg takkar og bukkar, Jo Rune! Uforståelege ord lèt seg ofte forstå ut av samanhengen, men denne gongen gjekk det visst litt for fort, så eg ikkje rakk å tenkja skikkeleg etter.... Og det var no ein merkeleg s óg då. Ingen av dei andre latinske s’ane på same sida såg slik ut. – På den andre sida, det gjorde ikkje h’ane heller (ro, ro...). Takk skal du ha uansett!

[Gjest Randi Rostrup]

Til Torunn: Jeg mener at jeg ser færre «streker» på din annen side enn din første. Det må vel tolkes som at det går framover? Jeg har imidlertid ikke helt fått med meg om det er ønskelig med en «fasit» etter en stund og noen forklaringer på ting som er litt rart eller uforståelig. Tanken med den forrige transkripsjonen (innlegg 12), var at det kunne være nyttig etter at folk hadde fått prøvd seg en stund selv, og at det sannsynligvis (eller forhåpentligvis) ville lette det videre arbeidet. Her følger i hvert fall resten av hovedteksten på folio 38b, med noen forklaringer:Medarffvinger Sc: en Søn fraverendis, tvende leffvendis Døttre nærværen-dis, og trende Sl: affdøde Døttres igienleffvende Børn, paa hvis vegne,Faderen for en hver af dennem var offverværendis til at observere deris Arffve-lods ret, nemlig Hr: Niels Pedersøn Pastor Loci paa sin Daatters vegneSr: Niels Thomæsøn Stads Notarius og Byschriffver i Trundhiemb paa sinebørns og effter fuldmagt paa Sønnens Bent Muisis vegne Msr: JochumTønnesøn \aff Christiania/ paa sin Søns vegne, hvor da under saadan Arffvingernis tilstandaff os bleff forrettet som følger;1. Bleff Sterbboëtz mobilier effter angiffvelse registeret og vurderet og befandtiseffter specification og værdi som undertegnet staar.Kommentarer: Tegnene oë eller öe, altså bokstavene oe med ¨ over, må ikke oppfattes som ø, som ble skrevet som o med en eller to loddrette streker over. «oe» med to prikker over i ord som «Boe» eller «Broe», ble av enkelte skrivere benyttet for å markere lang o-lyd. I mine egne transkripsjoner utelater jeg som regel prikkene, fordi de lett kan misoppfattes som ø. Ovenfor tok jeg dem med for eksemplets skyld.Både i denne og andre tekster er det mange latinske ord. Disse ble vanligvis skrevet med latinske bokstaver, likeså egennavn (som ble vanligere fram mot 1700-tallet) men ikke alltid helt konsekvent, slik at noen ganger kan man finne en blanding av både latinske og gotiske bokstaver i samme ord. Akkurat denne skriveren bruker også en del latinske bokstaver i andre ord. Ett eksempel på en slik blanding finner vi i linje 7 ovenfor (18 i originalen), det femte ordet «vegne», hvor den første e’en er latinsk og den siste gotisk. Jeg tenkte ikke over dette da jeg først begynte å transkribere fra denne protokollen, men ser jo nå at dette kanskje ikke er den enkleste teksten å øve seg på når det er to ulike tegnsett å forholde seg til....Forklaring til noen av de latinske ordene: Præpositus = prost; Notarius = tingskriver (ulike endelser ved forskjellige kasus). Pastor loci = residerende kapellan. Forkortelsen Sc. = sciliet = nemlig. Ordet Pharonis er litt spesielt. Det er en latinisering av det norske ordet Farsson, altså «Fars sønn». Dette ble siden til slektsnavnet Pharo. Sagnet forteller at den første med dette navnet var den foreldreløse gutten Ole som en prest tok til seg. Siden han ikke visste navnet på sin far, kalte presten ham «Farssen» som ble latinisert til Pharonis da gutten ble prest. Den i teksten nevnte Jens (Pedersen) Pharo menes å være sønnesønnssønn til den farløse Oluf «Farsson».Forkortelsen Mr. eller Msr. = Monsieur, benyttes om yngre menn av bedre stand og kår, oftest ugifte, men ikke alltid. Sr. = Seigneur og benyttes som tittel på litt eldre (oftest gifte) menn av bedre stand og kår. Disse titlene ble omtrent aldri benyttet om bønder.

[Gjest Torunn Cathrine Ludvigsen]

Hei Randi!Jo det går kanskje litt enklere etter noen tips? :) Men denne siden var jo forsåvidt greiere. Et spørsmål. Hva står det over de ulikke kolonnene med tall?f.eks. på side 1 over Sølff- tallene?Regner med at det er em slags verdifastsettelse, men klarer ikke helt å få tak i hva de ulike skribleriene betyr. Det er tre stykker som står over 178,,___,,4er det Kr. øre og?Eller noen annen betegnelse? Det er vel såpass Lenge siden aat det ikke er gjeldende?Og står det Summarum summa til slutt på side 1? Bare de innspillene jeg har fått har hjulpet meg mye med å forstå bedre gotisk skrift! Moro! Men det er jo litt som å begynne på nytt, da man får en annen tekst skrevet av en annen person da.. men likevel er det mye jeg kan ta m videre...Torunn C

[Gjest Torunn Cathrine Ludvigsen]

Folie 39b Side 3 av skiftet. Følger samme mal som over. Forskrefne bortskyldige, gield med Børn---- resterende Mødem_- Arff og tillagde ---------gaf---- giør en fuldkommen Summam af sig paa 1301 ______ 2 Sl:H—lise ---- de de----ter--- fra Bøens for--- paa 1756 ______ 3 ___ 8 __Bliffer igjen sanmptlige Børn og Børne-børn til –ning 455 ______ 3 _ 6 __------ beløber paa en Broderlod 130 ______ 22 _og 5 Søstre-lodder, fra Søsrerlod udregnet til 65 ______ 12 __For effterskreffne referende Møderne-arff og nu tilfaldne fæderne-arffs—fr- rigtig og fornøyelig i--- aff Sterbboëtz faste godz og løsøre saavelfor de myndige Børn som for de Umyndige Børne-børn effter oprettet og til svaraf ----- indgiffne lod--- indfold som skiffe-breffvet videre beviser.Dette angig saavit Böëns Registering, --l--- clarering og Refern –bning:Skab der eller ä pante paa Arffe-Tompten bleff ---ettet, skiffte-for-Rettningnen ved Komm---, indfør-s og saa Lov—lig til rigtig effter—ing.1. Der fremlagdes –ule Mis—oer og a-ten om noget Jordegodz paa 7 t- Sæd--- for Warbierg effter dend Sl: mands Søsters be---- at --- Sl: Pr---arffvelig tilfalder; men som ingen rigtig effter---- i den--- post befandtis---- det i-- --ller an--- i ---- at kommer Sterbboëd til gode, menvedkommer arffvingene |-- for udi at ladt sig informere og underettet,om de ellers agter at søge noget der paa --- i sin tid. 2.Hr. Even og Anders Andersønner giffver affkald for --- 3 – for-falder arffve-lodder aff dato --- 19 Novembr: 1674 bleff og anvist, sv---befandtis, at Anders Andersøn --- fraskreffevert sig til at --- og betali-til sin Sl: Broder Lauridz Muus 50 Rigsdl: som –and effter paafordringsk—lt --- -----; men som –and, førrend --- Sl: Fader ved dødenaffgiv--, saa for--- arffvinger samme 50 : at komme ---ët tilgode, efftersom faderen er sømand arffving, med mindre Anders AndersønKand bevise med SL: Lars M--- -aand eller nogen anden rigtig kan beviis,At –and –an—m –ommer 50 --: får contenteri-t; hvortil Anders Andersø-Replicerede med –d, om --- i.. and—til beviis kand føre, at --- ----- ---- --- SL: Lars Mu-- --- fornøyet.Torunn C

[Gjest Randi Rostrup]

Svar til 22: Over kolonnene står det «dlr. - marktegn - ?. Dlr. står for daler (egentlig riksdaler, ofte skrevet Rdr. eller Rdl.) og ß står for skilling. Tegnet ß kalles faktisk for skillings-s. Marktegnet er et eget tegn som ble benyttet for mark både som pengeverdi og som vekt. Men dette tegnet ble også benyttet for ort, som er det aktuelle myntslaget i dette tilfellet. Ort betyr ¼, og innebærer at det er alltid 4 ort i en daler. Den ble tatt i bruk i Norge i 1628. I tiden 1625-1816 var det 96 skilling i 1 daler, og dermed 24 skilling i 1 ort. I det samme tidsrommet var det 6 mark i en daler og 16 skilling i en mark (men på Østlandet ble visst mark regnet som ort). For å vite om marktegnet skal leses som mark eller ort, må man nesten regne sammen noen summer (men hvis det finnes eksempel på et skillingsbeløp høyere enn 16, er det som regel ort). Man må imidlertid også vite hvilket sted og hvilket tidspunkt det dreier seg om, for før 1625 var antall skilling i en daler høyst varierende. I Norsk historisk leksikon finner man svar på det meste av dette ved å slå opp på daler, mark, ort og skilling. Og ja, det står Summarum summa for sluttsummen.

[Gjest Torunn Cathrine Ludvigsen]

Apropos Summarum summa. I dagligtale sier vi jo 'Summa Summarum' Men det korrekte utrykket er altså det motsatte?Og nå føler jeg at det minker med streker i oversettelsen! :)Torunn C