[#16397] Transkribering av skifte etter Niels Muus, noen som vil gjøre det i felleskap?

[Gjest Torunn Cathrine Ludvigsen]

Hei Randi!Jeg så ikke spørsmålet ditt i (21). Nei, det var ikke meningen at 1 person ga en facit! :) Jeg hadde vel håpet på ( i min lille naivitet) at dette kunne inspirere flere til å komme med innspill!Takker og bukker for at du har kommet med innspill på skrifttydning, men du må ikke føle at du skal levere en facit!Som du kanskje legger merke til, så har jeg fått en bedre forståelse, og lært masse.Kanskje redaktøren kan komme med innspill på hvordan han ønsker det, ønsker man at det skal legges ut sammen med bildene? Og hvordan vil eventuell korrekturlesing foregå?Uansett. Håper flere kan komme med innspill! Kjempefin jobb du har gjort iallefall Randi! :)Torunn C

[Gjest Bente Kopperdal]

Avskrifter kan leverast til oss i kva som helst tekstformat, gjerne som word-dokument.For ordens skuld: Me plar ikkje lesa gjennom alle innlegg i brukarforumet. Ynskjer de å vera sikre på å nå oss med spørsmål eller beskjedar bør de difor leggja det inn som eige tema i Arkivforumet eller senda oss ein e-post.

[Gjest Randi Rostrup]

Ad innlegg 26: Nei da Torunn, jeg føler ikke at jeg verken må eller bør noe som helst, men det er enklere og langt mindre tidkrevende å skrive av noen hele linjer enn det er å kommentere enkelte utelatte eller ufullstendige ord. Når man har holdt på med gamle tekster en stund, går det temmelig raskt å skrive av, med unntak av enkelte ord som av og til kan volde litt hodebry (oftest rare eller ukjente person- og stedsnavn). Reint pedagogisk sett er det nok vel så bra, ja kanskje bedre, å heller svare på konkrete spørsmål, fordi den som spør er veldig motivert og supermottakelig for svar og ny lærdom. Men jeg har jo en forhåpning om at også andre sitter rundt omkring og benytter anledningen til å prøve seg på transkribering, selv om de ikke er så modige som deg, som tør å vise det fram. Det var vel så mye disse jeg hadde i tankene med spørsmålet om det var ønskelig med en «fasit» etter en stund. Til nå har det vært veldig få som har ytret seg i akkurat denne diskusjonen, men etter besøkstallet å dømme, skulle nå interessen være der. Så hvis noen gjerne vil ha enkelte deler transkribert fullstendig, får de heller si fra. – Dermed har jeg ikke avgitt noe løfte om en fullstendig avskrift! Det er rom for mange andre her.I likhet med Torunn, så jeg gjerne flere innspill. Hvis jeg selv skriver av eller forklarer noe feil eller ufullstendig, håper jeg da inderlig at det blir påpekt. Selv kunne jeg godt tenkt meg synspunkter f.eks. på problemet med v og V. Det har jeg ennå ikke blitt helt klok på selv, verken i 1600- eller 1700-tallstekster. Hva med v’ene i dette skiftet? Bruker f.eks. denne skriveren w?

[Gjest Torunn Cathrine Ludvigsen]

Hei Randi! Fint at du klarlegger! Jeg er veldig enig i at det hadde vært kjekt med flere innspill! jeg tenkte med å legge ut det jeg hadde transkribert så kanskje noen kunne kommentere feil eller mangler.. Som du jo sier, så er det kanskje da enklere å transkribere det selv... Men jeg har hatt stor nytte av det du har skrevet i forbindelse med det jeg har lagt ut! (Du ser kanskje at det er litt færre streker igjen! )Det jeg stopper opp på, er vel kanskje mye av det samme igjennom hele dokumentet. Men jeg skal kikke litt nøyere igjennom, og komme med mere konkrete spørsmål, slik at det da kanskje er enklere for andre å 'komme inn ' i diskusjonen også.Torunn C

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Ad V og W:I skiftet etter Muus ser eg bare enkelt-v'ar mellom dei små bokstavane. Derimot kanskje ein W først i namnet Varbierg. Min eigen transkriberingsregel for v/w er å skrive v med mindre det dreier seg om ein tydelig w.

[Gjest Bente Kopperdal]

Me har vorte oppmoda om å gje tilbakemelding i denne debatten om utlegging av materialet:Digitalarkivet foretar ei redaksjonell vurdering av alt materiale me får tilsendt, og det må gjerast også her. Me må vurdera kvaliteten og kvantiteten på det arbeidet som er gjort, og me må vurdera nytteverdien av materialet opp mot den tida det vil ta oss å leggja det ut. Dette vil me gjera også i dette tilfellet.Helst ser me at heile protokollen vil verta skriven av før me evt. legg det ut fordi den då kan leggjast ut som eitt dokument, noko som er lite arbeidskrevjande for oss. Me vil likevel vurdera å leggja ut eitt og eitt skifte (jamvel om me elles seier nei til å leggja ut ekstrakt av kjelder). Då kan me leggja ut side for side med lenke frå sida med det digitaliserte biletet. Problemet med denne løysinga er at den vil kreva ein del arbeid frå vår side, og som sagt må me her føreta ei vurdering av forbruk av tid versus nytteverdi. Uansett bør avskrifta innehalda opplysningar om sidetal (lett synleg, helst formatert som feit skrift).Digitalarkivet har ikkje kapasitet til å lesa korrektur på materiale som me får tilsendt. Statsarkivet i Bergen vil heller ikkje ta på seg dette arbeidet. Materialet vert difor lagt ut i den form me mottar det, og det vil gå klart fram kven som har gjort arbeidet og har rettane til det.

[Gjest Randi Rostrup]

Til Bjørn (innlegg 30): Eg nyttar også ein liknande regel om at under tvil vel eg v framfor w. Eg er samd i at det nok står «Warbierg», men dei små bokstavane er latinske og W vert vel då eit døme på ein latinsk W. På same måte er vel V i ordet Vice-Pastor på fol. 35a (linje 6) eit døme på stor latinsk V. Men kva med skilnaden på liten og stor gotisk v og V hjå denne skrivaren? Eg har no saumfart alle ord som byrjar på v/V i dei første 20 linjene på den første sida (fol. 38b) og har funne desse 12 orda: 1. vare, 2. vi (1. linje), 3. vegne (3. linje), 4. vurdere, 5. vellærde, (6. linje), 6. Vestby (9. linje), 7. vegne (13. linje), 8. var (linje 14), 9. vegne (linje 15), 10. vegne (linje 17), 11. vegne (linje 18) og 12. vurderet (linje 20). I tillegg kan ein samanlikna desse med ordet Vadbech i underskrifta på fol. 40b., ein bokstav som vel også må vera stor.Eg merka alle desse v’ane med ein merkepenn for lettare å kunna samanlikna og har kome til at der er nytta (minst) 2 ulike teikn. Nr. 1, 2, 3 og 8 meiner eg er like og må vera liten v, for dei samsvarer med v’ane inne i orda. Nr. 6 er eit stadnamn og ein må vel gå ut i frå at denne bokstaven er stor. Denne bokstaven er identisk med nr. 4, truleg også med nr. 5 og 10 og med V’en i underskrifta. Då står nr. 7, 9, 11 og 12 att, men eg er tilbøyeleg til å sjå desse som variantar av nr. 6. Er dette stor V og bør desse teikna i så fall transkriberast som det?

[Gjest Torunn Cathrine Ludvigsen]

Hei!Når det gjelder transkribering ( og husk på at jeg er en fersking!) av gamle skrifter som dette her er snakk om, er det da en regel at man skal beholde gamle tegn ( f.eks ö istendefor ø o.l.) eller er det iorden å modernisere.Dette gjelder også disse morsomme s-ene... :)Hva er generelle retningslinjer for dette? Blir det noe annet enn å transkribere, dersom man skulle modernisere f.eks ø?Hadde vært kjekt å høre hva det menes der ute!Torunn C

[Gjest Elin Galtung Lihaug]

Jeg synes dette er et flott tiltak, Torunn! Det er sikkert mange som ønsker å lære å lese gotisk skrift, og jeg håper noen vil ha nytte av å se den transkriberte teksten.Jeg er også i startfasen og synes det er spesielt vanskelig å se forskjell på store og små bokstaver.Siden du allerede har lagt ut s. 38b, 39a og 39b, tenkte jeg at du holder på med s. 40a. Derfor har jeg valgt s. 40b - og mitt forslag er som følger:Skifte etter Niels Muus, fol. 40b:7. Bleff Hr: Niels Pedersön Pastor loci tilspuurt, om hand endten paa sinlön eller andet i Sterbboët effter Sl: Prousten hafde at prætendere:hvor til hand svarede, at alt hvad hans ærværdige fader og hannemvar imellem endten paa lön, laante Penge, sin Sl: kiæristes klædersom dend Sl: Mand til sine Börn igien bekom, eller andet, bleff liqvideretmod dend transport paa 14 liespd: udi dend gaard Østre Tvetenog det ½ skippd: udi hans paaboende gaard Grav, hannem af dend Sl:Mand gifven Ao: 1670 d. 1. May, som Hr. Niels Pedersön og fremvisteaf dend Sl: Mands egen Haand og Sigil bekrefftet, og til Tinge publi=ceret d. 8. Juny Ao: 1673. Men hvad prætention hand ellers i saa maadekunde haffve fra dend tid hidindtil, som vel var baade vitlöfftig og stor, sagdehand for fællis og indbjuedis Svogerlig og Broderlig kierlighed gandsche ateffterlade, i henseende og Hans Paal--- var en Medarffving formodendisat de hans ærbödige Affection kiærlig anseer og erindrer.Præsteboletz godtz og Inventarium bleff richtig ved fortegnelse og Perselering?specification Hr: Niels Pedersön offverlefveret. 8. Bröstfældigheden endelig paa Præstegaarden angaaende og dend Sl: MandProusten vedkommende, da effter got eragtende var alt dertil deputeret50 Rixdlrs udleg aff Sterbboët; men som Hr: Niels foregaff, at dend ganschegaard effter hans Excell: Høyædle Hr: Statholders befalning endelig förlougligen, som sidste Kongl: forordning mælder, schulde besigtis? bevoor? detdidindtil, saa hand for bröstfældigheden hand naae? sin vedbörlige fornøyelseaff needsens? aaretz indkomst, hvorfor indtat af dend Sl: Mands effterlatteboës middel dendgang dertil bleff udlagt og dermed bleff denne Arffve=deelning sluttet i Herrens nafn.At saaledis paa forschrefne Arffve=skiffte er passered og forrettetbekreffter jeg med min egen haand som selff var offverværendisHans Berthelsön WadbechHvis noen har lyst til å se over dette og forklare ordene hvor jeg har satt spørsmålstegn (og andre ord jeg kan ha misforstått), vil jeg sette pris på det!Elin Galtung Lihaug

[Gjest Elin Galtung Lihaug]

Randi har allerede korrigert og transkribert hovedteksten fra s. 38b (se innlegg 12 og 21).Her er mine rettelser og tilføyelser til listen nederst på s. 38b:Høyre kolonne: Sølff, Thinn, Messing, Malm, Kaabber, Jern=tøy, Gevehr, Benche=klæder, Senge=klæder, Lin=klæder, Gang=klæderVenstre kolonne: Korn=vahre, Creaturer, Træverch, Bøyer, Fastgodtz, Landschyld=restantz, Tiende=restantz Summarum summaTallene dine ser ut til å stemme bra, bortsett fra Jern=tøy hvor det skal være 44,, 3,, 8,, og Gang=klæder som jeg mener skal være 36,, 1,, 12,,Mvh Elin

[Gjest Torunn Cathrine Ludvigsen]

Elin! Jeg skal se litt på det iløpet av helgen, kommer da også tilbake med 40a !! :)Torunn C

[Gjest Elin Galtung Lihaug]

Fint det, Torunn!I mellomtiden har jeg også sett over ditt utkast til fol. 39a, og her er mitt forslag:2. Bleff boens? bortschyldige gield effterseet, og befantis effter affregning imellemArffvingerne og Creditorerne at være hos effterschreffne, som følgerHøyre kolonne ............................... dlr. - marktegn - ßFogden Sr: Christen Knudtzön................ 34,,__,,__,,Raadmand Christen Eschildsön............ 149,, 1,, 12,,Dend Sl: Mands begraffvelse.................. 17,, 3,, __,,Rolff Hoveland ....................................... 10,, _,,__,,Hr: Jörgen paa Rödenæs ......................... 4,, _,,__,,Olluff Hypvorn?......................................... 6,, 2,, 12,,Rasmus Larsön......................................... 2,, 2,, 8,,Obr: Leut: Rhode...................................... 3,, __,,__,,Thomas Heinsön....................................... 1,, 2,, __,,Stephan Skræder...................................... 4,,__,, __,,Hans Jörgensön........................................ 3,, 3,, 10,,Carsten Hauridtz ....................................... 7,,1,, __,,Anders Andersön Trögstad ................... 200,, _,, __,, Venstre kolonneKaren Pedersdaatter .............................. 10,, _,, _,,Guri Koch ................................................. 1,, 3,, 8,,Ingeborg Stu[e]pige .................................. 1,, 1,, _,,Martha Pedersdaatter ............................... _,, 3,, 8,,Olluff Arbeidsdreng ................................... 2,, 3,, 4,,Ambiør Poulsdaatter ................................. _,, 2,, _,,Corporal Emmiche Jörgensön ................... 8,, _,, _,,Sr: Jens Biering ......................................... 1,, 3,, 12,,Summarum summa ................................ 471,, _,, 2,,------------------------------------------------End derforinden bleff forlodsud? en deel aff Börnene deris Möderne=Arff og hiemmengafve tillagt og udtagen som følger.Sønnen Bent Muus udi Möderne=Arff .... 200,, __,, __,,og til hiemmengaffve ................................ 60,, __,, ___,,Daatteren Berte Maria udi Möderne=Arff ..100,, ___,, ___,,og til hiemmengafve ................................. 170,, ___,, ___,,Daatteren Anna Muus udi Möderne=Arff .. 100,, ___,, ___,,Hr: Niels Pedersöns Daatter paa sin Sl: Moders vegne udi Möderne=Arff ............... 100,,___,, ___,,Sr: Niels Thomasöns Börn paa deris Sl: Moders vegne udi Möderne=Arff ............... 100,, ___,, ___,,Msr Jochum Tönnesöns Sl: Hustruis Möderne=Arff befandtis imod Affkald udi Aschimb at være fornøyelig? clareret. Til sammen 830,, ___,, ____,,Som det fremgår er det noen spørsmålstegn her også, og det er fint hvis noen kan gjør denne siden helt ferdig!Mvh Elin

[Gjest Randi Rostrup]

Det var storartet at også andre ble med på avskriften, velkommen og takk til Elin. - Her et forsøk på svar på innlegg 33, om hva slags tegn man skal (eller bør) bruke for f. eks. ö og ÿ. Tar man utgangspunkt i eksisterende og velkjente transkripsjoner, som vel nærmest må kalles profesjonelle, som f.eks. DN, Norske lensreknskapsbøker 1548-1567, Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundre, Herredagsdombøkene, Stavanger og Oslo Domkapittelprotokoller, ser vi at ö skrives ø og ÿ skrives y. Dette er logisk nok, for det er nøyaktig samme tegn og lyd, men som skrives på en annen måte i dag. Insisterer man på ö og ÿ, må man vel også - for konsekvensens skyld - skrive ú i stedet for u, noe jeg faktisk har sett at enkelte (uerfarne) har gjort. For disse tre tegnene tror jeg få vil være uenige i at ø, y og u er de riktige tegn å bruke i dag. Når det gjelder oe med to prikker over, som forekommer i dette skiftet, har jeg kommentert ovenfor (21) at dette markerer lang o-lyd og at det blir villedende for leseren å skrive dette som ö.Skillings-s, ß, er derimot et tegn som ikke lenger er i bruk, og som det egentlig ikke finnes en entydig erstatning for, for tegnet betyr både ss og skilling, det siste oftest transkribert som sk. dersom man velger ikke å bruke ß. Her er det imidlertid ulik praksis, også i de ovennevnte publiserte kildeskriftene. ß i betydningen skilling er ofte gjengitt med ß, mens det samme tegnet i et ord noen ganger er gjengitt med ss. Ettersom man ofte kan finne et ord skrevet f.eks. Hansßen, et ord som i en avskrift ikke ville skrives Hansssen, men Hanssen, samtidig som man andre ganger måtte skrive sk. når det samme tegnet stod for skilling, finner jeg selv ß mest hensiktsmessig, fordi jeg da slipper å gjøre slike avveininger og kan gjengi originalen korrekt. Om dette er det imidlertid delte meninger. En annen grunn til at det er greitt å bruke dette tegnet er at det er tilgjengelig i alle data-tegnsett. Det er dessverre ikke marktegnet, som jeg ofte har savnet som et eget tegn i data-tegnsettene. Dette står ikke bare for pengeverdien og vektenheten mark, men også for pengeverdien ort. For å vite om man skal skrive dette tegnet som mark (mk.) eller ort, må man begynne å regne dersom det finnes summer i det dokumentet man skriver av, eller man må undersøke hva som var vanlig i bruk på det aktuelle tidspunkt og distrikt. Og ikke nok med det, marktegnet brukes også rett som det er inne i ord, f.eks. i navn som Sandsmark og Hammersmark. Hvordan skal det da transkriberes, som -mark, -marck eller -march? I en del eldre publiserte avskrifter (f.eks. i begge bd. 1 av tingbøkene for Ryfylke og Jæren & Dalane) er det benyttet et eget marktegn. (Som en kuriositet kan nevnes at i det siste bindet av NRJ er det faktisk i enkelte dokumenter differensiert mellom lav og høy s.)Andre tegn som bør kommenteres er = som benyttes på nøyaktig samme måte som man i dag bruker vanlig bindestrek. Ser man i trykte skrifter fra 1600-tallet, finner man at både ved orddeling ved linjeskift og i et sammensatt ord benyttet man et skråstilt =, som egentlig ikke samsvarer med dagens likhetstegn. Jeg mener at man i dag bør skrive det samme tegnet som - altså vanlig bindestrek, med samme argumenter som for ø, y og u. Et lignende tilfelle finner vi ved tegnene /: og :/ foran og etter en setning. (Dette finnes det ikke eksempler på i akkurat dette skiftet, men forekommer f.eks. på fol. 36b.) Disse ble brukt på nøyaktig samme måte som vi i dag benytter parentes. Jeg ser ikke noen grunn til å ikke benytte vanlige parenteser som ( og ). På disse to sistnevnte punktene kan det nok være delte meninger. Jeg hører gjerne andre synspunkter på dette.

[Gjest Randi Rostrup]

En rask selvkorreksjon: Et eksempel på tegnene /: og :/ foran og etter en setning finnes jo visst i dette skiftet, nemlig på den første siden (38b), linje 8.

[Gjest Randi Rostrup]

Kommentar til innlegg 34: I punkt 7, linje 6 mener jeg det første ordet er «med» og det siste «Tvete», ikke Tveten. Linje 12 og 13: «... og indbiurdis Svogerlig og Broderlig kiærlighed gandsche at effterlade, i henseende og hans Daatter var en Medarffving». Siste ord i linje 15 er «Perselernis». Persel er tysk og betyr stykke, vareslag. Her kan det vel leses som «tingenes» eller «sakenes» spesifikasjon.Punkt 8, linje 5-7: «... schulde besigtis, Beroor det didindtil, saa hand for brøstfældigheden kand naae sin vedbørlige fornøyelse aff naadsens Aaretz indkomst, hvorfor indtet af dend Sl. Mands effterlatte boes middel dend gang der til bleff udlagt...»Ad innlegg 35: Det fjerde siste ordet i høyre kolonne er «Bøger», ikke «Bøyer».

[Gjest Tore H Vigerust]

En kommentar til Randis innlegg nr. 38: jeg foretrekker selv å gjengi kildenes 'ö' med 'ö' og ikke med 'ø'. Grafemet 'ø' brukes i Norge mellom reformasjonstiden og ca 1800 nesten utelukkende i store forbokstaver, så selv om 'ø' er fast staveform idag, er det ihvertfall ikke ukorrekt å bruke 'ö'. Så tar en også litt hensyn til utenlandske lesere.

[Gjest Tore H Vigerust]

For å utdype mitt forrige innlegg: I skattemanntallene fra f eks Bergen fra årene 1700-1730, som jeg har publisert på min webside (www.vigerust.net) er kildenes 'ö' og 'ó' gjengitt 'ö', slik at brukere fra hele verden får bedre treff på f eks tyske for- og etternavn. Görz og Górz i kildene transkriberes Görz og ikke Gørz, på den måten får brukere av f eks Google treff ved søk på Görz.

[Gjest Elin Galtung Lihaug]

Kommentar til (40):Fint, Randi - jeg var litt i tvil og hadde først skrevet «med» før jeg rettet det til «mod» :-)På min PC ser jeg en utydelig «n» i Tveten, bare slutten av streken sees helt tydelig.Ellers takk for fine rettelser og forklaringer! Nå forstår jeg meningen med de andre setningene også!Mvh Elin

[Gjest Per B. Lilje]

Jeg tenderer til å være enig med Randis innlegg 38. Transkripsjon vil jo nettopp si å best mulig erstatte tegnene fra ett alfabet med tegnene i et annet alfabet, f.eks. de gotiske bokstaver brukt i et skifte fra 1685 med latinske bokstaver brukt i dag. Jeg synes det er en selvfølge at man transkriberer det som på gotisk skrives som en y med to prikker over som bokstaven y og ikke som ÿ, det siste er jo ikke transkripsjon! Vi bruker da heller ikke ikke-eksisterende bokstaver i vårt alfabet når vi skriver f.eks. russiske navn som egentlig er skrevet med det kyrilliske alfabet. På samme måte vil jeg foretrekke ø og ikke ö, i hvert fall når det dreier seg om annet enn klart tyske navn/ord. Det er denne bokstaven vi har i vårt alfabet i dag, som er det alfabetet vi bør transkribere til. Men jeg ser at Tore har et stort poeng, og er ikke få skråsikker på det. Å bruke forskjellige tegn (til dels ikke-eksisterende i vårt alfabet) for transkripsjon av de forskjellige tegn man i det gotiske alfabet har for s-lyden synes jeg i det minste virker merkelig, er det egentlig transkripsjon? Skulle man være helt konsekvent, måtte man jo da heller transkribere til gotisk trykkskrift og ikke latinsk skrift, det ville virke noe komisk...

[Gjest Torunn C Ludvigsen]

Elin! ( Og alle dere andre! ) Jeg fikk ikke mulighet til å gjennomgå 40a i helgen, men kommert tilbake så fort jeg får sett på det!Torunn C

[Gjest Elin Galtung Lihaug]

Helt i orden det, Torunn!I mellomtiden har jeg også sett over din transkripsjon av s. 39b - den er svært mye bedre enn de første par sidene du skrev av!!! Her er det jeg kom frem til:Forschrefne bortschyldige gield med Børnenis resterende Møderne-Arff og tillagde hiem-mengafve giør en fuldkommen Summam af sig paa ........ 1301 Rixdlr: 2 sk:Hvilche naar de decurteris fra Boëns formuffve paa ........ 1756 Rixdlr: 3 mark 8 sk:Bliffer igien samptlige Børn og Børne-børn til deelning ... 455 Rixdlr: 3 mark 6 sk:Hvoraff beløber paa en Broderlod ................................... 130 Rixdlr: 22 sk:og 5 Søstre-lodder, hver Søsterlod udregnet til .............. 65 Rixdlr: 11 sk:For offvenschreffne resterende Møderne-Arff og nu tilfaldne Fæderne-Arffscheede strax richtig og fornøyelig udleg aff Sterbboëtz faste godtz og løsøre saavelfor de myndige Børn som for de Umyndige Børne-børn effter oprettet og til svaraf Hanem udgiffne lod-Zedlers indhold som Skiffte-breffvet videre beviser.Dette angich saavit Boëns Registering, gieldens clarering og Restens deelning:Hvad der ellers à parte paa Arffve-Tompten bleff forrettet, Skiffte-for-rettningen vedkommende, indføris og saa kortelig til richtig effterettning.1. Der fremlagdis nogle Missiver og acter om noget Jordegodtz paa 7 tr: Sæduden for Warbierg effter dend Sl: Mands Søsters bekiendelse at være Sl: Proustensarffvelig tilfalden, men som ingen richtig effterrettlighed i denne post befandtiskunde det iche heller anseis i deelning at komme Sterbboëd til gode, menvedkommer arffvingerne self her udi at lade sig informere og underrette,om de ellers achter at søge noget der paa staden i sin tiid.2. Hr: Even og Anders Andersønners giffven affkald for deris 3de for-faldne Arffve-lodder aff dato d. 18 Novembr: 1674 bleff og anviist, hvorudibefandtis, at Anders Andersøn hafde forschreffvet sig til at svare og betaletil sin Sl: Broder Lauridtz Muus 50 Rixdl: som hand effter paafordringschulde betale hannem; men som hand, førend hans Sl: Fader ved dødenaffgich, saa formeente arffvingerne samme 50 dlr: at komme Sterbboët tilgode, efftersom Faderen er Sønnens arffving, med mindre Anders Andersønkand bevise med Sl: Lars Muuses haand eller nogen anden richtig beviis,at hand hannem samme 50 dlr: huc cententerit; hvortil Anders Andersønreplicerede med eed, om hand iche andet til beviis kand føre, at hand offver200 Rixdlrs værdi Sl: Lars Muus haffver fornøyet.Lykke til med s. 40a, Torunn!Mvh Elin

[Gjest Randi Rostrup]

Ad innlegg 37 (fol. 39a): Jeg tror det femte navnet i venstre del av lista skal være Nyqvern. I den første setningen etter lista mener jeg det står: «End derforuden bleff forlods ud en deel aff ...» osv. Ordet «forlods» (adj./adv.) er dansk (norsk: forlodds) og betyr «før utlodningen av boet». I dag er dette et juridisk uttrykk som betyr forskuddsvis. De to navngitte døtrenes navn mener jeg er «Bente Mariæ», ikke Berte (jfr. «Bent» like ovenfor) og «Annæ». æ’en i slutten var den latinske måten å skrive kvinnenavn som ellers sluttet på e eller a (– tror jeg). Spørsmålstegnet i nest siste linje kan tas bort, for det står «fornøyelig». Det ser jo rart ut, for i dag oppfattes dette ordet som «morsomt», men her har det sammenheng med å være fornøyd. Ordet fornøye ble brukt i betydningen gjøre tilfreds. Her kan vel «fornøyelig» leses som «tilfredsstillende». Det latinske ordet benyttet for «fornøye» var «contentere» (jfr. content på engelsk), som også forekommer flere ganger i dette skiftet. I den samme setningen forekommer ordet avkall («Affkald»), som ofte blir misforstått i dag. Før i tiden hadde dette ordet flere betydninger enn i dag, blant annet betydningen «kvittering (for mottatt arv)». Det er denne betydningen som gjelder her. Innholdet i den aktuelle setningen kan da leses omtrent slik: «For Jochum Tønnesens avdøde kones morsarv ble det lagt fram en kvittering om at arven var mottatt i Askim og tilfredsstillende oppgjort.»Ad innlegg 43: Gården Tvete eller Tveten? Jeg er enig i at det er uklart og at det kan være begge deler. Dette kan imidlertid lett avgjøres ved å konferere med andre kilder, både ang. odel og eiendom og andre gårdslister for det aktuelle området. Dette finnes det helt sikkert andre av de som leser dette som har god greie på og som kan avklare for oss. Selv har jeg bare sett etter i Rygh ( http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html ) og konstaterer at det finnes bare én gård Tveit... i Trøgstad prestegjeld, nemlig Østre og Vestre Tveiten. Da er det vel «Tveten» som er riktig.Ad innlegg 46 (fol. 39b): I første ord i 4. linje mangler en v, «bliffver». Siste ord i linje 8 og andre ord i linje 9 skal være hhv. «hver» og «dennem» (jfr. skrivemåten av «de» i linjen over), slik at det står: «... og til hver af dennem udgiffne ...». Siste ord i linje 13 har stor E og to r’er: «Effterrettning». Siste ord i linje 14 skal antakelig være Prousten (uten s på slutten). Her mangler siste del av ordet, men ut av sammenhengen blir det etter min mening feil med genitiv. I 4. linje nedenfra mener jeg det står «Muises». Det ser ut til at denne skriveren er konsekvent med å skrive «Muus» i genitiv som «Muises». I 3. linje nedenfra må det vel stå «... 50 rdl. har contenterit». Hvorfor det (muligens) står «hâr», har jeg ingen god forklaring på. I siste linje mener jeg det står 100 Rixdlrs, ikke 200.

[Gjest Elin Galtung Lihaug]

Tusen takk for rettelsene og de flotte kommentarene, Randi!Du sier på slutten ... I 3. linje nedenfra må det vel stå «... 50 rdl. har contenterit»,... men du mener sikkert «... 50 *dlr.* har contenterit». (Jeg tenkte litt for mye latin med «huc contenterit» og overså at setningen måtte ha et verb!)Mvh Elin

[Gjest David Widerberg Howden]

Ifølge Ordbok for slektsforskere.av Terje A.Tetmo.Så må rdl bety Riksdaler.

[Gjest Elin Galtung Lihaug]

Forresten, er det ikke 200 Rixdlrs i siste linje (innlegg 46 og 47) likevel? Jf. de andre 1- og 2-tallene han har skrevet. Selv om de er nokså like, ser det ut som om 1-tallene alltid har en strek til venstre nederst mens 2-tallene ikke har det (akkurat som Courier-fonten).Mvh Elin