Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Kenneth Holter

[#16490] Veri- eller falsifisering av adelslinje - Haftore-slekt/Rosensværd

Recommended Posts

Gjest Kenneth Holter

Jeg er veldig klar over at følgende slektslinje mest sannsynlig har 'bullshit' skrevet over seg med store bokstaver, men jeg skulle likt å vite nøyaktig hvor den er sikker og hva som er oppspinn.1. Håkon 5., konge av Norge, fikk et uekte barn med Katharina Sigurdsdatter, datter av Sigurd Lodinsson og Baugeid Steinarsdatter2. Agnes Håkonsdatter, ca.1292-1319, gift med Haftore Jonsson, 1275-1319, sønn av Jon Raud Ivarsson.3. Jon Haftoresson, 1312-1390, gift med Brigitta Knutsdotter Lejon, d.1395, datter av Knut Magnusson Lejon og Cecilia Röreksdotter Grejo.4. Ulf Jonsson Roos, d. efter 1414, gift med en datter av en Ogmund Ansteinsson?5. Åse Ulfsdotter Rose, d. 1433, gift med Oluf Torsteinsson (Gyldenhorn), d. efter 1420.6. Birgitte Olufsdatter (Gyldenhorn), gift med Sigurd Sjøfarsson (Handingmann), sønn av Sjøfar Rolfsson (Handingmann).7. Sjøfar Sigurdsson (Rosensværd), ca.1425-efter 1453, gift med Asbjørg Brynjulfsdatter Kusse, datter av Brynjulf Gunnarsson Kusse og Sigrid Bårdsdatter.8. Rolf Sjøfarsson (Rosensværd), ca.1455-ca.1499, gift med Anne? Tjøstulfsdatter Gerst?9. Sigurd Rolfsson (Rosensværd), ca.1490-ca.155510. Gunhild Sigurdsdatter (Rosensværd), gift med Willum Eriksson (Kamp)11. Jøran Willumsdatter (Kamp), gift med Amund Gunnarsson Søegaard12. Tyre Amundsdatter Søegaard, gift med Amund Aarnes, lensmann i Øymark, død efter 1613 (et annet sted har jeg sett henne gift med Amund Harilstad, sønn av Engebret Leikvam/Fogne, hva er rett?)13. Ingebret Amundsen Lie, Øymark, død ca. 1650, gift med Karen14. Amund Ingebretsen Moseby.---Jeg vil gjerne høre fra ekspertisen her, så jeg kan få ryddet opp en gang for alle.mvh, Kenneth Holter

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Det har igrunnen ikke vært noe galt med denne, før nå i de siste månedene. En ung historiker ved navn (KD) har nemlig innlevert av avhandling til doktor-filosgraden ved Univ. i Oslo. I en liten bit av avhandlingen, som vedrører eiendomsforhold på Romerike, har han klippet av slektsrekken mellom nr. 4 og nr. 5.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kenneth Holter

Men er ikke Åse Ulfsdatter likevel barnebarn av Jon Haftoresson? Jeg mener nemlig å ha sett to versjoner, en hvor hun er sønnedatter som her og en hvor hun er datter av en annen Ulf og en datter av Jon Haftoresson. Jeg mener også å ha lest at det var enten eller, altså at det var helt sikkert at hun hadde slektskapsforholdet som nevnt.Jeg er også særlig interessert i den siste delen, problemet i generasjon 12.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Nå er det jo flere som forsker på nettopp dette problemet med Åsa Ulvsdotter, så tiden vil vise . . . avhandlingen jeg røpet innhold fra bryter båndet til Jon Havtorsson. Men disputasen har ikke vært ennå . . .

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest knut fasting

Jo, det finnes andre teorier ute på internett om slektskap mellom Åse Ulvsdatter Lejonbalk og Jon Havtorson, nemlig at Åses foreldre er Ulf Holmgeirsson Lejonbalk og Cecilie Jonsdatter, datter av Jon Havtorson og Birgitta Lejon.Tore kan sikkert kommentere om denne muligheten er realistisk.Ellers kan vi jo avvente disputasen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest knut fasting

En 3 mulighet er at Åses foreldre er Ulv Jonsson og Margrete Pedersdatter Bonde.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Mens man venter på disputasen (se innlegg nr. 4) kan det vel være noe informativt å lese litt omkring personene, i stedenfor å gå løs på anerekken uten dokumentasjon hertil.Havtoresønnene hørte til lendmannsadelen, Norges gamle høyadel. Slekten ble etterhvert så fornem at medlemmene søkte utenfor landets grenser for å finne jevnbyrdige ektefeller. Jon styrte Borgesyssel og bodde dels på Borregård, dels på Huseby. Jon og hans bror Sigurd kan ikke ha vært voksne da faren døde i 1319 eller 1320. De synes ikke å være født enda i januar 1312, da kong Håkon ga Borregård til Havtore og «hans lovlige arvinger». Den endelige deling av arven har nok derfor først funnet sted senere. Herr Jon nevnes i et dokument første gang i 1337 og var da allerede «herre», altså ridder. Få år senere giftet han seg med den svenske adelsdame Birgitta Knutsdatter.Birgitte var av svensk adelsslekt. Med henne fikk Jon gods i Sverige, bl.a. Hamarö i Värmland (i dag er det bla. et fint fuglereservat ytterst på øyen like før den gamle fyrlykten) som Birgittes far, herr Knut, hadde kjøpt av hertuginne Ingebjørg. Hamarö byttet han bort i 1350 til Kong Magnus Eriksson mot en rekke gårder i Borgasysla. Senere, da eiendommen i 1366 var blitt skjenket til domkapitlet i Skara, fant han imidlertid påskudd til å ta den tilbake. Først i 1414, mange år etter hans død, lyktes det domkapitlet å vinne eiendommen igjen.Birgitte og Jon hadde følgende barn: Cecilie, gift med Ulf Holmgeirsson, død 1411. Ulf, gift med Märtha, død 1414. Haakon, gift med Margrethe Eiligsdatter. Ivar. Brynjulf, norsk ridder, gift med I. Ukjent, II. Ingeborg Bengtsdatter. Ulv ble ættefar for den svenske adelsslekten Roos til Ervalla, mens Haakon døde barnløs.Birbitte døde på Huseby i 1395. Dette fremgår av et gammelt skinnbrev som også inneholder hennes testamente.I et dokument etter 1395 er det tilfeldigvis fortalt at Jon en gang holdt et høstgilde, et «skurdøl» på Elin. Der gikk det ikke bedre til enn at en mann som het Helge tilføyde en av de andre gjestene et knivstikk, og for det ble han bundet og satt i mørkestue («myrka stufuo»). Det fremgår også av det samme dokument at Jon hadde begynt å samle jordegods i Onsøy. Jons sønn Håkon var på tale som konge etter Olav Håkonssons død i 1387.I 1331, sannsynligvis på høstparten, ble Magnus Eriksson erklært myndig. Det var en ungdom på bare femten år som overtok regjeringsmakten i de to unionsrikene. Magnus var fra nå av personlig ansvarlig for styret. Formynderregjeringens funksjonstid var formelt ute.En islandsk annalist forteller under året 1333 at Erling Vidkunsson, Havtoresønnene og Ulv Saxesson hadde inntatt Tunsberghus og nektet å utlevere borgen til dens rette herre.Dette var opprør. Noe senere gjorde de imidlertid avbikt og oppnådde kongens nåde. Bare Ulv Saxesson unnlot å gå kong Magnus til hånde, istedet flyktet han fra landet. 15.08.1343 utstedte Erling Vidkunsson, Sigurd og Jon Havtoresssønner, Ivar Ogmundsson, Håkon Ogmundsson, Ogmund Guttormsson, Ulv Saxesson, Bjarne Erlingsson,Ogmund Finnsson, Gert Smidsson og Eilif Eilifsson, alle de verdslige riksrådsmedlemmene, følgende brev:«Herved vil vi gjøre kjent at i året 1343 etter Herrens fødsel på jomfru Marias himmelfartsdag var vi samlet til drøftinger på Varberg slott med vår herre Magnus, Norges, Sveriges, Skånes og Hallands konge. Han lot oss vite at han ville gjøre sin yngre sønn junker Håkon til konge over Norge. Dette hadde vi selv tenkt å be ham om. Derfor beskikket kong Magnus, ledet av den himmelske nåde og for å trygge freden mellom sine sønner og Norge og Sverige, Håkon til konge over Norge og Skattlandene med all den heder og alle de rettigheter som tilkommer Norges konge. Vi sluttet oss med glede til kong Magnus' avgjørelse og tok junker Håkon til vår konge, likesom vi ved dette brevet tar ham til konge over hele Norges rike.»De norske prelatene avga en lignende erklæring. I 1343 var det rådet som sammen med kong Magnus gjorde Håkon til Norges konge. Riksrådets handling ved denne anledning var klart rettsstiftende, i faktisk forstand kan den karakteriseres som et kongevalg. Avstanden til Sverreættens automatiske arvekongedømme var åpenbar. Begivenhetene på Varberg demonstrerte samtidig at rådet hadde vunnet en selvstendig forfatningsrettslig posisjon.Tre år senere kom det til strid mellom kong Magnus og Havtoresønnene om de sistnevntes rett til å besitte Borgesysla. Havtoresønnene hadde i sin tid blitt forlenet med Borgesysla av Håkon 5. Spørsmålet var om en konge kunne gi slike forleninger utover sin egen livstid. Problemet hadde stor prinsipiell interesse, og det ble overlatt til riksrådet å dømme i saken. Rådets kjennelse gikk i kongens favør. I 1347 falt det altså naturlig at riksrådet dømte i saker som angikk kongedømmets, det vil si rikets, rett. I 1349 undertegnet Jon kong Magnus' norske testamente, i 1357 deltok han i et politisk møte som en av kongens tillitsmenn og i 1370 ble han oppnevnt til å delta i et møte i Sverige angående en fredsslutning. Ca. 1380 trakk han seg tilbake fra det offentlige liv, men deltok i 1388 i riksmøtet i Oslo angående riksstyret og tronfølgen.«Aschehaugs Leksikon», 1974: Sudreim:Sudreim-ætten, norsk lendmannsætt. Som stamfar har vært regnet baronen (lendmannen) Jon Raud Ivarsson på Sudreim (i Sørum herred på Romerike), men nyere forskning mener å kunne følge ætten 4 slektledd bakover til lendmannen på Romerike ca. 1150, Aale Varg, gift med en datter av Harald Gille. En sønn av Aale skal etter dette være far til Olav Mok (død 1224), sysselmann på Hedmark, og dennes sønn Ivar av Skedjuhof (ca. 1240), far til hr. Jon Ivarsson Raud (død ca. 1314). Sistnevntes sønn Havtore Jonsson (1275 - 1320) var gift med Håkon V's uekte datter Agnes. Hans sønn Sigurd (ca. 1315 - ca. 1392) giftet seg til Giske- og Bjarkøy-godset. Sigurds eldre bror Jon (ca. 1312 - ca. 1390) hadde sønnen Håkon, som var på tale som konge etter Olav Håkonssons død i 1387, og en datter Cecilia. Hun ble gift med den värmlandske ridder Ulf Holmgeirsson, stamfar til den svenske adelsslekt Roos af Hjelmsäter. Til denne slekt hørte bl.a. friherrene og offiserene Carl Gustaf Roos (1655 -1722) og hans sønn Axel Roos (1684 - 1765) som begge utmerket seg under Karl XII's felttog.I Norge lever tusenvis av mennesker som stammer fra Sudreim gjennom kvinneledd. I henhold til «Gyldendals store konversasjonsleksikon» 1972 var Jon Havtorsons sønn Brynjulf Jonsson (død ca. 1420) anfader til adelsslekten Roos av Hjelmsäter. I Norge død mannslinjen tidlig ut, men det finnes en tallrik kognatisk etterslekt. I Sverige lever fremdeles en agnatisk gren som stammer fra Jon Havtoreson via hans sønn Brynjulf Jonsson (Ref.: G. Elgenstierna: «Svenska Adelns ättartavlor», Bind VI, 1931). Cecilia var antagelig gift med den värmlandske ridderen Ulf Holmgeirsson av Lejonbelk.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest knut fasting

I mellomtiden la oss se om Tore eller andre har noe å tilføye.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Lars Olof Larsson disputerte i 1964 på en avhandling om Det medeltida Värend. I en ekskurs gjennomgår han en del adelsslekters genealogi og jordegods, og ved hjelp av hans opplysninger er det helt på det rene hvem som var Ulv Holmgeirssons arvinger. Det var alt annet enn den Åsa Ulvsdotter som bodde på Elin. Så hun er ikke barn av Ulv Holmgeirsson. Idéen om at hun skulle være det, stammer fra H J Huitfeldt-Kaas' slektstavle i Personalhistorisk tidsskrift bind I, 1880. Men det går altså ikke - etter 1964.Knut Fjogstads lange innlegg inneholder opplysninger som er greie nok, selv om de ikke bygger på kilder direkte. Men de vedkommer jo ikke saken, hvis saken er å finne forfedrene til slekten Rosensverd. Men noen gamle artikler i Romeriks Ættehistorielags årsskrift fra 1940- og - 50-tallet viser veien løsningen - for dem som er interessert.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Hvis det forholdt seg slik, at herr Jon Havtoresson virkelig holdt skurøl på Elin, ville dette være et utmerket argument for at Åsa Ulvsdotter var hans barnebarn. Men hvem har lest kilden . . .

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Jeg leste den for lenge siden, her en henvisning:DN Nummer: 673. Dato: 28 Mai 1423. Sted: Hauge.b.II s.501 Sammendrag: Tre Mænd kundgjöre, at velbaaren Mand Peder Ulfssön kjöbte af Thrond Halvardssön og Hustru Gaarden Gilberg i Odensö, da han ei kunde faa oplyst, hvorledes Hr. Jon Hafthorssön i sin Tid havde tilvendt sig Gaar- den fra Helge Ölverssön, som paa anden Maade for Hr. Jon havde ud sonet et Knivstik i et Skurdöl (Höstgilde) paa Elin-Gaard.Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Seglene mangle.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Det der var ikke kilden. Det der var et sammendrag forfattet på 1800-tallet. Men hva sier kilden ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Man antar at det nå vel foreligger en annen tydning av originalkilden enn hva som fremkommer vedlagt, og merker seg at seglene 'mangle'.Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Seglene mangle.Tar med kopi av brevteksten til opplysning.Brevtekst (fra den trykte utgaven):Ollom monnom þeim sæm þetta bref sia ædher høyra senda Þordher Pædersson Andres Anundasson ok Pedher Arnesson quediu guds ok sina kunnikt gerande at wi warom j mædalgardenom j Hoghe a rætta by(g)dha stempno som ligher j Odensö (j) Kolbergssokn j yttra lutanom j Borgasysloo fredaghen næst firer trinitatis messo a xiiii are ok xxa rikis wars wirdalix herra herra Erekx mæd gudz nad Norekx konongs saghom ok hørdom af eino halfuo welboren man Pædher Wlfsson æn af annare halfuo Þrondher Haluardsson ok Steinor Helga dotter eighin kona hans selde ok afhende fyrnemdhom Pædhre Wlfssyni iiii ørtogha boll mindre æn marka boll j sydra Gilberghe ok half marka bol j nørdra Gilberghe som liger j fyrnemd Odensø mæd ja ok han darbande ok allo odhale frialst ok heimholt firer hwariom manne wttan gardz ok jnnan mæd allo til leghu ok engho wndhan þakno mæd all þen rættogheith som fyrnemd hion hafdo til fyrnemt Gilbærgh. køpt(e) Pædher optnemd for þen skuld at han kunne æi finna bref ædher skæll hworo þet war komet wndir herra Jon Haftorsson. jtem lædhe Pædher Wlfsson samstundis ij skilrik witne wm tiidnemt Gilberg ær sua æita Anundh Niclisson ok Gudrwn Olafsdotter ær suoro a bok mæd fullom æidstaf at þaug wiste æi annat firer gudi æn Helge Olfuarsson atte ok fadher hans firer honom akæralaust firer huariom manne ok wiste wi æi huoro þet gek wndhan honom ok æi mannen sakandhe meir æn han stak eit knifslag i eino skurdarole j Eline ok war grippin ok bundhin ok *stetter j myrka stofuo. jtem ledhe ok Pædher Wlfson eit witne er sua either Arne Jngulfsson ok a bok suor mæd fullom æidstaf faders-b.II s.502 sins ordher at han gaf fyrnemdom herra Jone Haftorsyni ein gran hest som han war bistandande efter ok løpp eina ræso for fru Byrgitta jn til Suerikis ok jgen. Oc mannene heim komande þa leet æn herra Jon grippa han wppa ny j geen oc bad þa fru Byrgitta han kuittan oc lid- ughan oc *bøoghe þa mannen a fyrnemda Gilbergh sidhan han kuitter ward til þes han wart þa slaghin j heell litla stund þer æfter. Jtem kuade oc krafde Pæder Wlfsson wmbodzman a sama by(g)dha stempno j fyrnemdo Hoghe Magnus Hakonsson ædher hans loglighen wmbodz man mæd sit prof oc skilrike som han hafde firer tiidnemt Gilbærg kom þa huarket Magnus ædher hans loglighin wmbodzman. ledhe þa Pedher Wlfsson wmbodz man fyrnemdher ij skilrik witne som sua æitha Biorn Byrgirsson oc Hinrik Hunsson ok a bok suor mæd fullom æidstaf at Magnus Hakonsson war stempder mæd allt sit prof ok skilrike som han hafde til optnemd Gilbærg wm han kunne hafua funnet æder fænghet nokor bref eller sell æfter herra Jon mer æn tiidnemdher Pædher hafde firer tiidnemt Gilberg. Til sanida her wm sette Þrondher Haluardsson sit jncigle mæd warom jnciglom firir þetta bræf giort war a deghi ok are som fir seghir.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Løberg

Denne slektsrekka ble falsifisert av Arne Lund allerede i 1951. Han påviste da at Åsa var søster av Arnstein Ulfsson, som av ulike årsaker umulig kan være barnebarn av Jon Havtorsson. Lund hadde imidlertid ingen alternativ kandidat som far til søsknene. Jeg tror nå at denne kan identifiseres, men jeg vil komme tilbake til dette spørsmålet på vårparten neste år.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Kilden som gjorde Hr. Ulf til Aases far finnes følgende sted:'H.J.Huitfeldt-Kaas i en artikkel i Dansk-Norsk Personalhistorisk Tidsskrift for 1885'.Det var vel slik at han 'lette' etter en Ulf som 'passet', og således finnes intet belegg m.h.p. kildekritikk.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Knut Fjogstad skriver i innlegg 9 at (herr) Jon (Havtoresson) en gang holdt skurøl på Elin. Kilden som skulle berette om dette, fra 1423, er nå lagt frem. Kan Knut eller andre nå redegjøre for hvor i denne teksten det skulle stå at herr Jon en gang holdt skurøl på Elin?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Jeg kan ikke se at det i kilden er angitt at det var (herr) Jon (Havtoresson) som holdt skurøl på Elin.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Det kan ikke jeg heller. Men jeg også har tidligere trodd at jeg så en slik dokumentasjon i dette 1423-brevet, men tok feil. Under et skurøl på Elin hadde Helge Olavsson knivtukket av annen (muligens til døde), og ble for dette bundet og fengslet. Herr Jon Havtoresson kan ha opptrått på kongens vegne i saken, og lagt under seg Helges del av gårdene Gilberg. Herr Jona arving, Peder Ulvsson, gir eierne betaling for gårdene, siden d eikke fant noe tidligere hjemmelsdokument som viste at herr Jon hadde mottatt gården i sakefall. Gårdene Gilberg er senere en del av Huseby-godset. Brevet kan anvendes til å forklare at knivstikkingen på Elin skjedde på den tiden da herr Jon Havtoresson fortsatt var i live, dvs innen begynnelsen av 1390-tallet. Men brevet av 1423 opplyser ingen ting som helst om hvem som arrangerte skurølet, eller hvem som eide Elin, det opplyser ikke engang at herr Jon var til stede på dette skurølet. Dette er det imidlertid mange som har hevdet tidligere, muligens fordi folk flest ikke forstår språket i brevet. Det tidligere argumentet om at herr Jon arrangerte skurølet, var igjen argumentet for at han eide gården Elin, som så var argumentet for at han måtte være en ane til Åsa Ulvsdotter på Elin, for sistnevnte hadde uttrykkelig odel til Elin (nå Elingård, Onsøy). Når brevet av 1423 ikke lenger bør tolkes som at herr Jon arrangerte skurølet, bortfaller det ene argumentet (hovedargumentet) for at Rosensverd stammer fra slekten Rose (Roos).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Granly

Tore, kan du forklare for oss ferske og uvitende den siste setningen i innlegg 20:Hva er hovedargumentet og hvor blir da brudd i rekka i innlegg 1.mvhTore (også fra Heistad)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Hei Tore Granly, bruddet er slik jeg skrev allerede i innlegg nr. 2 -- mellom ledd nr. 4 og nr. 5. Personen nr. 5 het Åsa Ulvsdotter, og nevnes 1433, da med gården Elin som sin odel. Hun tilhørte ikke slekten Rose (Roos) (= Sørum eller Sudrheim-ætten) og het følgelig heller ikke Roos ol til etternavn. Argumentet *for* at hun skulle tilhøre slekten Rose (Roos), skulle være at gården Elin senest omkring 1390 var eid av herr Jon Havtoresson (Rose eller Sørum-ætten). Og siden odelstiden er 60 år, måtte isåfall Åsa Ulvsdotter være etterkommer til herr Jon. Derfor gjettet H J Huitfeldt-Kaas i 1880 på at hun var herr Jons datterdatter. Undertegnede har i 20 år hatt kjennskap til Lars-Olof Larssons avhandling fra 1964 (nevnt ovenfor), som utelukker at Åsa Ulvsdotter kunne være datterdatter av herr Jon. Derfor har jeg anntatt at hun kunne være herr Jons *sønnedatter*. Slik tabellen i innlegg 1 viser. Men brevet av 1423 som skulle være beviset for at herr Jon eide Elin, gir ikke et slikt bevis. Argumentasjonen for at Åsa dermed tilhørte denne Rose-ætten, bortfaller. I Romerike Ættehistorielags årsskrift har derimot Lund påvist at Åsa er søster til Arnstein Ulvsson. Sistnevnte er jevngammel med Ulv Jonsson (innlegg 1 nr. 4). Ergo kan ikke Åsa Ulvsdotter var herr Jons etterkommer. Høres det uklart ut?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Granly

Mange takk, dette var veldig avklarende. Når jeg sitter og forsøker å følge med, klarer jeg ikke bestanding å koble riktig (pga manglende kjennskap til alle disse slektene). Jeg koblet ikke Åsa Ulvsdatter bruk av Rose til Jon Havtoresson, så jeg trodde det var et annet brudd etter Åsa. Men nå datt ting på plass. Så igjen mange takk for svaretmvh Tore G

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Hvorvidt det også er et brudd ved person 12 (jfr. innlegg 3), vet jeg ikke i farten, så hvis noen andre har kjennskap til denne slekten, sier de vel ifra.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest knut fasting

til nr 1. 7.ledd: er det flere barn i dette ekteskapet? Jeg har registrert en datter gift med Torgils Eivindsson Skjør og en bror Truels, g.m. Siri Calips.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sten Høyendahl

Mulig jeg melder meg på i seneste laget, men her er det faktisk ingen som har satt spørsmålstegn ved Villum Eriksson Kamp, en hypotetisk person som så vidt jeg vet ble konstruert av Ludvig Algrim (Runar 1/1982) for å få Jøran Willumsdatter på Søgård på plass i en linje tilbake til Østby-ætten. At Jøran stammet fra Østbyætten er det neppe tvil om (jf et dokument fra 1596, så vidt jeg husker i farten).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Osvald Rydjord

Hvilken Amund var (13) Ingebrets far? Er det noen som kjenner til dette? Siden ingen har kommet med motforestillinger, betyr det at det var Amund Aarnes som var faren?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.