[#16490] Veri- eller falsifisering av adelslinje - Haftore-slekt/Rosensværd

[Gjest Tore H Vigerust]

Kenneth, jeg skrev ikke at *du* hadde foretatt klipping, så du har ingen grunn til å beklage.Det med hvem denne Tjøstel skulle være, er (mener jeg) et uløst mysterium.

[Gjest Kenneth Holter]

Jeg forsøker her å komme med en teori om slektskapet mellom Søgård- og Østby-slektene, basert på følgende punkter:- Jeg forutsetter at slektskapet går gjennom Jøran Villumsdatter, slik stevningen av Bård Rolfsens arvinger tilsier, og at slektskapet er (relativt) nært.- Tord Amundsen (Anundby), en av de to som stevner Bård Rolfsens arvinger, nevnes som lagrettemann i 1575 ( http://hem.bredband.net/nygtor/ostfold/907.htm ), og må da være myndig (25 år), og altså født tidligst 1550.- Hans mor Jøran Willumsdatter må dermed være født før 1530, antagelig nærmere 1520.- Uansett er det lite trolig at det er plass (tid) til å plassere henne som barnebarn av Sigurd Rolfsen (f. ca. 1490). Det faktum at de fleste av Bård og Sigurd Rolfsønners barn lever til utpå 1590-tallet, mens Jøran selv er død i 1589, er grunn nok til å anta at hun bør plasseres i samme generasjon som disse.- Den eneste muligheten til nær (nok) forbindelse med Østby-slekten blir dermed at hun er niese av Bård Rolfsen.- Eftersom hennes far (Villum) ikke passer inn, må det være moren som er en Rolfsdatter. Margrete Rolfsdatter skal (i følge en kilde på internett) være gift med en Erik.- Den eneste gjenværende mulighet er da Asbjørg Rolfsdatter. Min teori går altså ut på at Asbjørg Rolfsdatter er gift med en Villum og mor til Jøran Villumsdatter.- Det kan innvendes mot dette at vi ikke gjenfinner Østby-gods i skiftet efter Amund og Jøran, men det er vel nettopp derfor Jørans sønner stevner sin mors søskenbarn?Holder teorien vann?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Det er faktisk Asbjørg Rolfsdatter '(eller en ukjent søster)' som av Kaare Bjerke i ovennevnte artikkel i NST XV s. 210 utpekes til å ha 'den tidligere omtalte etterslekt i Ømark'. Asbjørg var tilstede ved skiftet i 1556, og arvet da 1 pd. i Stabo, 1 sold korn i Markestad på Toten og 1 hud i Bratteberg på Biri. Bjerke har hypoteser om at et par av etterkommerne kan ha vært i Berg og Skjeberg, men indisiene er nokså spinkle.Men denne Rolfsdatteren arvet altså gods, så slik sett behøvde vel ikke barna på Søgård ha noe å klage over, dersom de var etterkommerne hennes. De sees heller ikke med noe av det godset hun arvet.Jeg kjenner til et eksempel fra 1500-årene på at en etterkommer etter en bror som døde tidlig, ble 'glemt' av de gjenlevende søsknene ved et skifte etter foreldrene, slik at etterkommeren (det var bare en datter) etter den glemte senere gikk til retten fordi hun følte seg forfordelt. Man kunne kanskje, HELT HYPOTETISK, tenke seg at noe slikt kunne ha skjedd her også. I så fall snakker vi om en (trolig) Rolfsdatter som ikke er nevnt i 1556.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

På den annen side har vel Jøran på denne tid (i 1556) vært gift med Amund Søgård, og følgelig ikke vært mindreårig (slik den datteren var i mitt eksempel). Amund burde vel i så fall vært på skiftet på sin kones vegne.

[Gjest Kenneth Holter]

Jeg beklager min uvitenhet, men hvordan foregikk disse skiftene, egentlig? Ble alle kjente arvinger innkalt? Fant man tid og sted som passet for alle? Kunne man unnlate å møte? Ville noen ha unnlatt å møte til et slikt skifte?Når Jøran Villumsdatters barn stevner Bård Rolfsens arvinger for Østby-gods, må det altså være fordi hun (Jøran) ikke arvet noe hun skulle ha arvet (eller så mente de, i alle fall). Og eftersom Jøran antagelig var myndig i 1556, må noen ha blitt utelatt fra skiftet på et vis. Spørsmålet er hvordan.Kan den ukjente Rolfsdatteren ha vært uekte? Kunne det da være uenighet om hun skulle arve noe eller ikke?

[Gjest Tore H Vigerust]

Arveskiftene gikk etter Landsloven og forutgående tinglysning. Uektefødte barn tok ikke arv etter far eller mor, men uektefødte barns barn kunne derimot ta arv.

[Gjest Sten Høyendahl]

Jeg har en merknad til et sitat i Østrengs innlegg 37, tredje avsnitt (jeg antar sitatet er hentet fra Fladstads hefte):'Iflg Martha Østensvig var det i bygningsskattemanntallet 1600 over jordeiende bønder i Skiptvedt for bl a Asgaut (Asgud) Skaugs innkomst disse eiendommer: Moum i Borge, Ulleberg og Hornes i Skjeberg. Det er antatt at eiendomsparter fra Østbyætten er kommet til Skog via Gunhild Sigurdsdatter'.Bygningsskattelisten for 1600 inneholder imidlertid bare gårdsnavn. Den første oppgaven over Asgaut Skogs jordegods finner vi i landskatt Martini 1610 for Veme skipreide, og her framgår at Asgaut bl a eier to pund i Moum i Borge og ett pund i Hornes i Skjeberg - men ikke noe i Ulleberg. Asgaut Skog døde rundt 1625 og står oppført i alle landskattelistene samt odelsjordeboken for 1615, men skattet aldri for noe i Ulleberg.Men Martha Østensvig har så langt fra spredt feilaktige opplysninger. Hun har behandlet dette i heftet 'Gården Skog i Skiptvet gjennem 500 år, 1369-1865' (1956), og her viser hun helt korrekt til at bygningsskattelisten av 1600 kun innholdt gårdsnavn. Hun publiserer også Asgauts jordegods i 1610, og hennes gjengivelse samsvarer fullt ut med landskattelisten av 1610.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Dette tyder på at Fladstad bør leses med stor forsiktighet og nøye etterprøving av opplysningene.

[Gjest Sten Høyendahl]

Absolutt, ettersom de samme misvisende opplysningene finnes repetert i Leif Ottar Bergers bok fra 1986 (jf innlegg 39). Det viser at når en feilaktig opplysning først er kommet på trykk, sprer den seg med lynets hurtighet.

[Gjest Kai Werner Østreng]

Jeg er helt enig. Fladstads hefte inneholder mange feil og bør leses med kritisk forsiktighet. Dette gjelder bl.a. anene til Aasa Ulfsdtr og åpenbare feil i de siste 200 sidene der han går mer enn 20. generasjoner tilbake.Noen av feilene kan også ha kommet inn ved maskinskriving av håndskrevet manuskript. Rosensverd har et sted blitt til Rosenberg. Kan Unneberg ha blitt til Ulleberg?Likevel, heftet inneholder informasjon av interesse. Av avskriften av 1596-stevningen fremgår det bl.a. (av påskrift av 25.april 1596) at Arild Tordsen var sønn av Tord Amundsen.Vennlig hilsen Kai

[Gjest Kenneth Holter]

Ad 58: Da kunne jo løsningen være at Jøran Villumsdatter var uekte datter av en av Rolfsdøtrene. Om Jørans mor ikke hadde andre (ektefødte) barn ville arven bli delt mellom de andre Rolfsbarna, og så ville Jørans barn siden(når de ble myndige) kunne kreve denne arven, eftersom de var uekte barns barn.Men det blir vel vanskelig å finne ut av.

[Gjest Tore H Vigerust]

Hvilke kilder oppgir navnet Jøran Willumsdatter? Hvordan kan vi vite at hun har eksistert?

[Gjest Kai Werner Østreng]

Hei, Tore Iflg. Fladstad: 1)Skifte på Anonby,Øymark,etter Amund Gundersen og Jøran Willumsdatter den 20.januar 1589, og 2)i 1596 i tillegg stevningen fra deres arvinger mot Baard Rolfsens arvinger 'paa forlangende av Tore og Gunder Amundssønner og deres medarvinger i Øymark i Marker til at overvære og høre paa nogle prov og vidnesbyrd om Østby og Østby gods som de vil tage paa sin moders vegne, og som de siger de vet og kan berette.'Jeg har ikke sjekket originaldokumentene, men har tilgang til fulltekstene i Fladstads oversettelse.Vennlig hilsen Kai

[Gjest Tore H Vigerust]

Takk, men de utdrag som er gitt her i forumet av 1596-stevningen inneholder ikke hennes navn, så langt jeg kan se. Og teksten 1589 er vel heller ikke gitt - er det noen som har den ?

[Gjest Tore H Vigerust]

Østby-ætten er først kjent bosatt på Østby i 1499, hvis deres adkomst var ved kjøp, og gården da var odel, kunne andre odelsberettigede kreve gården tilbake på odel såfremt kravet ble fremsatt innen 1559.

[Gjest Kai Werner Østreng]

Tore;til ditt innlegg (66): Jeg gjengir teksten fra skifte på Anonby (slik den er oversatt/gjengitt av Odd F. Fladstad), se nedenfor. (Først en digresjon: Midt i 1980-årene og kanskje senere var det stor aktivitet i 'Underhuset' i Rakkestad der Odd Fladstad ledet en stor gruppe slektsgranskende pensjonister fra nærliggende områder. Jeg besøkte dem en gang i 1985 og fikk forståelsen av at de hadde tilgang til mange lokale gamle dokumenter i privat eie. Selv om det er skuffende at Fladstads bok, skrevet i høy alder, inneholder mange unøyaktigheter og feil ville det være interessant å vite hvor hans arkiver befinner seg. Jeg ser ikke bort fra at det kan dukke opp ting som ikke er registrert på RA.)1) SKIFTE på Anonby i Øymark den 20.januar 1589. (Avskrift etter Fladstad inkl. stavefeil):'For alle menn som dette brev kommer i hende eller blir bekjennt, vi etterskrevne - Jens Bertelsen ................ prost til Aremark og Øymark kirker, Syver Holmegil, Klaus Kirkeby, Reier Vagelsby og Erik Lie - lagrettemenn i Marker av år 1589.Mandag nest før Pauli ............. var vi på Anonby, og flere gode menn overværende over et lovlig skifte og bytte imellom Tord og Gunder Amundssønner og deres søsken: Anne, Gunnhild, og Tyrri Amundsdøtre om alt husets løse og faste gods som de arvede etter deres fader og moder ved navn Amund Gundersen og Jøran Villumsdatter, som bodde på Søgård i Øymark sogn, gjorde de seg imellom ved lovlig kontrakt og forlikelse så at hver av dem, og ved hver sin stand og alle deres arvinger og etterkommere skulle nyde og beholde deres anpart som herafter følger:Først skal Tord Amundsen frelselig inngå i Søgård 1 pund og en fjerding, nok i Klemetsby som ligger i Rødenes sogn 1 pund, og ettesom at Tord heholdt hoved-godset har han etterlagt sin bror Gunder 1 lispund i førnevnte Søgård.Likeledes skal Gunder Amundsen frelseligen inngå i Skolleborg som ligger i Aremark sogn 1 tønne korn og 3 settinger, i Klemetsby 1 pund og 7 lispund.Likeledes skal Anne Amundsdatter frelseligen inngå i Lund som ligger i Rødenes sogn et halvt pund skyld, og i Søby som ligger i Øymark sogn 1 hud, og 4 lispund i Søgård etter far og mor.Likeleds skulde Gunhild Amundsdatter frelseligen ingå i Aamodt som ligger i Vigen og i Hodal sogn 1 tønne korn, og 1½ setting i Søby, og ½ pund og 2 lispund i Søgård.Likeledes skulde Tyrri Amundsdatter frelseligen ingå i Anonby 1 tønne korn og 1½ setting, og ½ pund i Søby og 2 lispund i Søgård.Fremdelse har de foran nevnte brødre og søsken fått disse etterfølgende jorder og hjemmegaver: Først fikk Tord i hjemmegave 1 fjerding i Moum som ligger i Borge sogn. Videre fikk Gunder ½ hud i Kilen som ligger i Øymark sogn. I hjemmegave fikk Anne Amundsdatter 1 fjerding i skyld i nedre Sandtorp. I hjemmegave fikk Gunhild 1 fjerding i Ulleberg som ligger i Ullerød sogn og i hjemmegave fikk Tyrri en halv hud i Nakkim som ligger i Degernes sogn. Dermed ble de venner og vel forligte på alle sider om foran nevnte jordskifter både med ja og henderbann og skulde holdes her etter ubrødelig til evindelig eie. Men er det så at noen av foran nevnte bler 'nogen aff them som nu er til bytt medt laugen fraa wunden, thoe ganger usøgt wnligen huer andre sig syskinde imellem uden all kyff och Trette'Til vidnesbyrd om at vi foran nevnte har dette hørt og sett av flere dannemenn overvært. Dette vidner vi med våre innsegl under. Actum Anonby år og datum samt Tord og Gunders segl. '2) STEVNINGEN AV 1596 Det er interessant å merke seg at denne kun gjelder Baard Rolfsens arvinger (forutsatt at Peder Christensen var gift med en Baardsdatter) og ikke arvinger etter Sigurd Rolfsen, Sjøfar Rolfsen, Asbjørg Rolfsdatter og Margrethe Rolfsdatter.3) SKOG I SKIPTVEDT For en tid siden ble jeg fortalt at man hadde kommet over et skifte fra Skog fra siste halvdel av 1400-tallet og at dette åpnet for interessant vurderinger. (Jeg er ikke 100% sikker hvem av dem det var, men mener bestemt at det var Geir I Leistad eller Fredrik Skjørten som fortalte meg dette i en telefonsamtale.)Forøvrig: Asgaut Skog hadde inntekt fra Moum i Borge tidlig på 1600-tallet og Tord Amundssønn hadde fått 1 fjerding i samme i 1589. Om dette er tilfeldig eller har sammenheng kan kanskje eiendomsekspertene Svein Adolf Bjørndal og Stein Høyendahl finne ut av.....:-)Vennlig hilsen Kai

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Vil igjen minne om at jeg ikke har sett noen sammenheng mellom Moum i Borge og Østby-ætten, slik deres jordegods er nevnt i artikkelen av Kaare Bjerke. Også Langekiehl nevner i sin artikkel at det kunne være en sammenheng mellom Søgård og Skog - men han hadde ingen kilder som kunne si hvordan denne sammenhengen evt. hadde vært.Og forøvrig heter jeg Svein ARNOLF :-)

[Gjest Kai Werner Østreng]

Svein Arnolf, jeg beklager så mye at jeg ga deg galt mellomnavn. Det er tydelig at jeg var alt for tidlig oppe uten kaffe idag, da jeg også har kalt Sten Høyendahl for Stein Høyendahl ...:-)Ellers var det greit å få vite at det foreløpig ikke er konkretisert noen sammenheng mellom Moum-parter på Skog og Søgård.

[Gjest sten høyendahl]

Thord Amundsen på Anonby solgte 27. mars 1576 halfgärdshemmanet Trane i Trankil til presten herr Olof i Holmedal.Ifølge Nordmarks härads dombok for 1687, fol. 18, kom Brynte Olsson i Trane for tinget, 'bewijsandes medh ett Kiöpebreff aff dato d: 27: Martij A:o 1576 Contrarium utj Hwilket h:r Oluf för dätte Kiöp Kohrade i Hollmedaal, hwars dotter war Bryntes Farmoder fans hafwa Kiöpt Trana af en Norsk man tord Amundhson på Amuneby i Ömark Socken, ...'Det er jo usikkert om dette var gods som Thord Anonby hadde fra sine foreldre på Søgård, men hvem vet, kanskje det er noe å finne for den som har lyst til å forske i svenske 1500-tallskilder...

[Gjest Tore H Vigerust]

Takk til Kai og Sten for mere kildemateriale.Så spørs det om ikke Jøran Willumsdotter av kronologiske årsaker er for gammel til å være en etterkommer til søsknene som skiftet Østby-godset i 1556. Andre muligheter for slektskap mellom henne og Østby-ætten må tas hensyn til.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Det kunne vært interessant å sett hva dette skiftet på Skog fra sl. av 1400-tallet hadde å fortelle (innlegg 68). Ville det være mulig å finne ut hvor langt man var kommet i å transkribere dette? (Eller hva man nå tenkte å gjøre med det?)

[Gjest Kai Werner Østreng]

Hei igjen Svein Arnolf Jeg skal prøve å få mer info. (Det kan i verste fall gjelde et annet skifte som gir informasjon om personer på Skog.)Tore, jeg er enig i at generasjonene ser korte ut, men ikke umulige, dersom Baard Rolfsen er født ca 1480-85. (Han var vel den eldste av søsknene). Tord Amundsen er neppe født senere enn 1550, med sønn(er) født på 1570-tallet. Det kunne være derfor være greit å få en opprydning i de antatte ektefellene til Rolf Sjøfarsen. (Her har jeg sett opptil 3- 4 stk: Alt fra Anne(?) Baardsdatter Ramstad, usikre oppføringer av Kirsten Limbek Arløse i DAA, Anne(?) Tjøstolsdatter Gerst og en Øysteinsdatter.)Jeg håper og tror at Tore som har jobbet med dette har den beste oversikten og vil dele sin visdom med oss vanlige dødelige ....:-) ? Eller er dette reservert en fremtidig artikkel om Østbyætten?Kan forbindelsen alternativt gå gjennom korte generasjoner fra en ukjent datter av den ugifte Tjøstel Rolfsen som døde før skiftet på Ramstad. Kan dette forklare at stevningen i 1596 kun gjelder arvingene til den som fikk mest av Tjøstels gods ved skiftet i 1556, Baard Rolfsen, den siste gjenlevende av brødrene ?Vennlig hilsen Kai

[Gjest Kenneth Holter]

Når det gjelder sammenhengen mellom Moum-parter i Søgård-slekten og på Skog, kan det være verdt å merke seg at Asgaut på Skog (nevnt 1600-1625) har en sønn som heter Willum og en datter som heter Jøran. En ganske nær forbindelse til Jøran Willumsdatter er vel å anta, selv uavhengig av Moum. Tidsmessig kan han være nevø eller svigersønn av Jøran.

[Gjest Sten Høyendahl]

I Diplomatarium Norvegicum er det gjengitt to diplom som berører Søgård i Øymark: DN XVIII nr 114 (18.1.1490?) og nr 174 (ca 1500). I det ene vitner lagrettemannen Aslak Gundersen om at han i 1576 tjente 'Thørger y Søgaardt'.Brevene er tatt inn i et utrykt diplom av 27.9.1597 i RA. Jeg har ikke teksten for hånden, men har et notat liggende om at Thord Anundby og Gunder Søgård ble tilkjent retten i et jordstykke Valby, som var blitt brukt under Halvorsrud av brødrene Willum Halvorsrud og Peder Nes. Det ikke altfor vanlige navnet Willum kan vel i denne sammenheng være interessant?

[Gjest Sten Høyendahl]

NB - Torger i Søgård var der ikke i 1576, men i 1476!