Gå til innhold
Arkivverket

[#16599] Vedrørende faddere ved utlegging av kirkebøker på nett/ i database


Gjest Torunn C Ludvigsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Torunn C Ludvigsen

Jeg lurer på, etter å bare ha sett på et par eksempler på kirkebøker som er lagt ut her på Digitalarkivet. ( helt tilfeldig hvem det var . Det var bare 2 stk...), så tenkte jeg: 'Hvor er fadderne?'Ved søk i kirkebok er jo faddere en stor hjelp, ved å avgjøre vedrørende slektskap osv. Men er det en generell regel at dette ikke legges ut?Jeg har ikke sett på alle kirkebøkene, så det kan kanskje være litt tilfeldig om jeg ikke har sett der det er lagt ut, men kanskje dette er noe som er lagt ut i egne lister?Ser av tema 627 Lenkeat noe har vært diskutert her.. Men kanskje dette er litt på siden?Torunn C

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bente Kopperdal

Digitalarkivet sitt system for visning av kyrkjebøker er no endra slik at talet på felt ikkje hindrar oss i å leggja ut fadrar i same fil som resten av dåpsopplysningane.Ei årsak til at det er få databasar som inneheld opplysningar om fadrar er at det er helst få som registrerer desse opplysningane. Særleg gjeld dette kyrkjebøker av 'nyare' dato.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Otto Jørgensen

Da er det nok et mål om at alle som registrerer tar med seg alle opplysningene som står.Det kan faktens være avgjørende opplysninger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Spørsmålet er hvor vi har tenkt oss, og til hvilken kostnad. Jeg har i mange år sett for meg at vi dataregisterer for å få et hjelpemiddel til å håndtere store datamengder. Knytter vi databasene til bilder av originalene får vi både i pose og sekk: registre til å orientere etter, og muligheten til å fordype seg i kildene. Dette kan gjennomføres for rimelige ressurser.Skal man se for seg å totalregistrere alle kildene vil ingen av oss være i nærheten av å kunne oppleve det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Karlsen

Etter å ha organisert registreringsarbeidet i Orkdal kommune i en periode og dermed på nært hold sett det betydelige arbeidet som må gjøres for å kunne dataregistrere kirkebøkene komplett, er det ikke vanskelig å være enig med redaktøren i at en dataregistrering med tanke på registerfunskjon med lenker mot bilder av orginalen er langt mer overkommelig.Hva er status når det gjelder dette og vil det bety at vårt 'store' registreringsarbeid dermed blir fånyttes?Finn K.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Arkivverket hadde ført opp midler til en mikrofilmskanner på budsjettet for 2003. Dette hadde høyeste prioritet, og bakgrunnen var at man ønsket å få satt i gang skanning av samtlige kirkebokfilmer for utlegging på nett. Vi så for oss at konverteringen skulle være ferdig i 2004. Budsjettsituasjonen ødela opplegget for i år. Vi håper å komme sterkt tilbake. Jeg håper og tror vi i løpet av et til to år skal være kommet godt i gang med utlegging og lenking av databaser mot kirkebokbilder. Når vi har på plass kirkebøkene fortsetter vi med pantebøkene, tingbøkene, skifteprotokollene etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Karlsen

Vil det si at registreringsdugnaden i nåværende form er en feilsatsning og at den burde mere rettes inn mot å lage register-materiale for en framtidig bildedatabase (noe som vil gjøre saken veldig mye enklere)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Vi totalregistrerer folketellingene, men vi har aldri lagt opp til at vi skulle bruke våre egne ressurser til en totalregistrering av kirkebøkene, f.eks. med fadderne. Vi har skjema og systemer som kan håndtere utleggingen av slike enorme databaser, og vi kan ta imot og legge ut slikt matariale. Men under henvisning til vår 'visjon', referert ovenfor, og som er mer enn 20 år gammel, vil vi føle at dette kan være 'sløsing' med ressurser.Jeg vil følgelig ikke anbefale at man bruker mye ressurser på en registreringsjobb som kan synes overflødig når vi får på plass det fullstendige presentasjonssystemet. Men for at dette siste skal komme på plass er vi avhengige av velvilje fra bevilgende myndigheter.En løsning som den sist antydede vil også kunne ha betydning for vurderingen av ressursbruken til korrektur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Karlsen

Det jeg da lurer på er hvem er 'vi' i denne sammenheng (det endrer seg riktignok til 'jeg' når det gjelder anbefalingen) og hvilke diskusjoner foregår omkring denne saken mellom de forskjellige aktørene? Det kan jo nå se ut som om det foregår en stor mengde 'bortkastet' arbeid rundt omkring og som kunne bedre vært kanalisert til andre oppgaver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torunn C Ludvigsen

Wow.. her er det jo mye som er virkelig relevante for de som sitter rundt om i Norge for å registrere å få med seg!Er det gjort klart fra Digitalarkivet side til dem som registrerer kirkebøker at det arbeidet de gjør muligens vil være 'overflødig' arbeid senere? For da er jeg litt enig med Finn, at da burde man jo egentlig kanalisert denne dugnadsånden dit hvor det er behov for denne, og ikke dit hvor man føler at det arbeidet man gjør er 'bortkastet'?Jeg har selv meldt meg som kirkebokregistrator, men kanskje jeg heller burde gjøre noe annet?Eller forstår jeg deg rett, at det å registrere faddere er det som er 'bortkastet'? For det å kunne søke i kirkebøkene, er vel en funksjon du vel ikke får til med digitale bilder?Torunn C

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bente Kopperdal

Det å registrera fadrar er ikkje bortkasta, nettopp fordi opplysningane på denne måten vert søkbare. Dette er eit føremon når me seinare får i stand landsomfattande personsøk på kyrkjebøkene. Då vil ein person kunna finnast på eitt søk både som barn, far, fadder etc. Særleg for dei eldste kyrkjebøkene har opplysningane om fadrar stor nytteverdi.Det er likevel mykje arbeid å registrera fadrar, og tida det tar å registrera desse opplysningane må (av registratorane) vurderast opp mot den innhaldsmessige vinsten. Digitalarkivet sin politikk er at registratorane sjølve må vurdera om dei vil registrera fadrar eller ikkje.Me har aldri lagt skjul på at det er eit mål at kyrkjebøkene vert digitaliserte og lenka opp mot kyrkjeboksdatabasane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vidar Holum

HeiFøler det nødvendig å komme med et innlegg i debatten. Jeg ser ikke en fremtidig avforografering/utlegging av av kirkebøken som image som konkurrent til kilderegisteringsdugnaden. Den vil være et supliment som vil gjøre registeringen enda mere værdifull. Ref. visjonen til DIS O/A KROA 3 Visjon: Utvikle et system som gjør at bruker kan få presentert både den dataregistrerte kilden samt at man får se kirkebok originalen slik at det er mulig å vurdere tolkinger og man vil ikke miste følelsen av å arbeide med originalkilden.[url="http://www.kroa.net/kroa/index2.html>http://www.kroa.net/kroa/index2.htmlKROA passerer i disse dager 54.000 linjer på DA/DP og regner med ca 1 mill. 'besøkende' på disse registrene, så maneg finner de nyttige i søk etter slekt i vårt distrikt.Jeg vil hevde at det kun er en fullregistering av kilden som gir brukeren muligheten til et komplett søk.Se for deg den dagen det fremsøkte resultatet i databasen også kan vise deg et bilde av kirkeboksiden. Det blir saker det.Vidar Holum Visegutt i KROA

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torunn C Ludvigsen

Bente! Jeg tror jeg skjønner nå! Jeg ble bare litt forvirret, fordi jeg syntes det ble lagt opp til bare å fokusere på innscannede bilder. Men jeg tror jeg skjønner nå.Det er helt tilfeldig om fadderene er med, og dere ønsker å linke de innscannede bildene opp mot de registrerte databasene.Det var bare at i (8) så kunne det virke som om det arbeidet som ble gjort, ble 'byttet ut' når scanningen ble gjennomført med da har jeg misforstått!til (12) så tror jeg at det du skisserer er hva Digitalarkivet har planer om!Men jeg mener seriøst at scanner burde Digitalarkivet få ressurser til!Torunn C

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Karlsen

Det er vel ingen tvil om at det optimale er en komplett edb-registrert samling kirkebøker med lenker mot innscannede bilder av originalmaterialet og lenker i mellom. Jeg vil vel imidlertid kanskje tro at har man det første, vil den andre delen være et nyttig supplement for de få.Det er også helt klart at vi på lokalplanet vil ha stor nytte av vår 'komplette' database som kan suppleres med andre kilder til en stor database over 'Orkdalinger' gjennom tidene. Imidlertid vil dette med de ressurser vi har til rådighet nå ta ganske mange år - kanskje snakker vi om et 10 års perspektiv. For 'store byer' som f.eks Trondheim blir vel perspektivet enda betydelig lengre før man når fullendelsen.Da dukker i hvertfall i mitt hode fort opp spørmsålet om noen burde tenke litt anderledes for å få et resultat som vil være til hjelp for mange, men som vil kreve færre ressurser og hvor resultatet kan oppnås raskere.Dersom DA kan digitalisere alle kirkebøker i løpet av 2 år, burde kanskje registreringsressursene settes inn på å lage tilhørende registre i løpet av samme tidsperiode. Disse registrene vil selvfølgelig ikke inneholde alt og vil ikke gi mulighet til landsomfattende søk på alle navn, men det vil være en betydelig forbedring i forhold til dagens situasjon.Det kan jo også tenkes at når et slikt prosjekt er ferdig, finnes teknologi som kan OCR-behandle kildematerialet.En vil vel da også på et langt tidligere tidspunkt kunne gå løs på de andre kildene i arkivene på samme måte.Bare noen løselige tanker mens jeg venter på neste bind fra Statsarkivet i Tromsø.Finn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Laila N. Christiansen

Jeg vil like å se det programmet som greier å ocr-lese Ullensakers tidlige kirkebøker.... de er _veldig_ pene kruseduller, men totalt uleselige for de aller aller fleste.. :) Laila

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.