Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Jan Frode Johansen

[#16703] Rodenummer bare i Bergen ?

Recommended Posts

Gjest Jan Frode Johansen

Er det bare i Bergen man hadde roder? eller finnes slikt i andre Noske byer? mvh Jan Frode Johansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Bergen var Norges suverent største by på 1600-tallet. Rodeinndelingen var militær. Hver rode skulle stille en tropp til borgervæpningen. Det var nok tilsvarende militær inndeling i en del andre norske byer, men tallet på roder var langt lavere, og i de andre byene tok man s vidt jeg har kunnet observere i bruk gatenavn langt tidligere enn i Bergen, der det skjedde på 1880-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Brit Høiland Fjellberg

Min tippoldefar Henrik Martin Kristiansen var innskrevet i 'Rode No 2 af Throndenæs Thinglag'.(Harstad)Jeg siterer noe fra hans rodeseddel;'Du har uden nogensomhelst Tilsigelse at fremmøde ved det Distriktsmøde og den Session, som efter nærmere Bekjendtgiørelse af Tid og Sted afholdes for Dit Distrikt i det Aar, hvori Du fylder Dit 22de Aar, altsaa i Aaret 1884.' Sitat slutt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Storaker

Eg fant dette på LDS IGI: CHRISTINA MARIA MONSEN Christening: About 12 JUN 1773 Arendal, Aust-Agder Father: MOGENS RASMUSSEN PODEMESTER Mother: JULIANA MARIA TORJUSDRMogens var gartner i 1801. Eg syntes podemester var ein interessant spesialitet og skreiv det inn i databasen min. Så var eg seinare på statsarkivet og sjekka i kirkebøkene, og der stod det litt anderledes: RODEMESTER!På arkivet fekk eg også hjelp til forklaring: RODEMESTER = person med ansvar for gjennomføring av en rekke kommunale og lokale oppgaver, f.eks. branntilsyn, kontroll av militære mannskaper.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

De fleste norske byene hadde helt riktig roder av forskjellig anntall og formål. I Christiania er f eks rodeinndelingen kjent fra 1661 ff., fra Trondhjem ihvertfall fra 1680-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Den eldste rodeinndelingen i byene er ikke minst kjent gjennom de eldste skattemanntallene og borgermanntallene som finnes i byarkivene, jf gårsdagens diskusjon om byarkivene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars E. Øyane

Berre til opplysning: På Lærdalsøyri i Lærdal opererte dei ogso med roder til sist på 1800-talet.Med venleg helsing,Lars E. Øyane

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Frode Johansen

Hadde dette noe med Bergen og Hanseatene å gjøre? Jeg mener at Bergen hadde Roder i langt større utstrekning enn i andre Norske byer? mvh Jan Frode Johansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Brit Høiland Fjellberg

Jeg har gått ut fra at roder var lokalinndelinger i utskrivingsvesenet under en rodeforstander eller rodemester. Eller datidens vernepliktige, om du vil.Dette var nok ikke noe spesielt for Bergen selv om denne byen kanskje var inndelt i flere roder enn andre norske byer/steder. Uten å påberope meg altfor store kunnskaper på området, var nok dette et nasjonalt anliggende med et lokalt tilsnitt og innhold.Mannskapene i de forskjellige rodene kunne også utføre andre oppgaver enn de rent militære f.eks. ved evt. katastrofer, brann e.l.Siterer fra et leksikon; 'rodeforstander, offentlig beskikket mann som var ansvarlig for at alle innrulleringspliktige innen roden årlig ble innrullert, førte liste over dem, leverte hver enkelt vernepliktsbok m.v. Stillingen ble opphevet ved det nye utskrivingsreglement av 1954'. Sitat slutt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Til Jan Frodes siste spørsmål (innlegg 8): nei, rodeinndelingen har ingen ting med hanseatene å gjøre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.