[#16703] Rodenummer bare i Bergen ?

[Gjest Jan Frode Johansen]

Er det bare i Bergen man hadde roder? eller finnes slikt i andre Noske byer? mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Yngve Nedrebø]

Bergen var Norges suverent største by på 1600-tallet. Rodeinndelingen var militær. Hver rode skulle stille en tropp til borgervæpningen. Det var nok tilsvarende militær inndeling i en del andre norske byer, men tallet på roder var langt lavere, og i de andre byene tok man s vidt jeg har kunnet observere i bruk gatenavn langt tidligere enn i Bergen, der det skjedde på 1880-tallet.

[Gjest Brit Høiland Fjellberg]

Min tippoldefar Henrik Martin Kristiansen var innskrevet i 'Rode No 2 af Throndenæs Thinglag'.(Harstad)Jeg siterer noe fra hans rodeseddel;'Du har uden nogensomhelst Tilsigelse at fremmøde ved det Distriktsmøde og den Session, som efter nærmere Bekjendtgiørelse af Tid og Sted afholdes for Dit Distrikt i det Aar, hvori Du fylder Dit 22de Aar, altsaa i Aaret 1884.' Sitat slutt.

[Gjest Harald Storaker]

Eg fant dette på LDS IGI: CHRISTINA MARIA MONSEN Christening: About 12 JUN 1773 Arendal, Aust-Agder Father: MOGENS RASMUSSEN PODEMESTER Mother: JULIANA MARIA TORJUSDRMogens var gartner i 1801. Eg syntes podemester var ein interessant spesialitet og skreiv det inn i databasen min. Så var eg seinare på statsarkivet og sjekka i kirkebøkene, og der stod det litt anderledes: RODEMESTER!På arkivet fekk eg også hjelp til forklaring: RODEMESTER = person med ansvar for gjennomføring av en rekke kommunale og lokale oppgaver, f.eks. branntilsyn, kontroll av militære mannskaper.

[Gjest Tore H Vigerust]

De fleste norske byene hadde helt riktig roder av forskjellig anntall og formål. I Christiania er f eks rodeinndelingen kjent fra 1661 ff., fra Trondhjem ihvertfall fra 1680-tallet.

[Gjest Tore H Vigerust]

Den eldste rodeinndelingen i byene er ikke minst kjent gjennom de eldste skattemanntallene og borgermanntallene som finnes i byarkivene, jf gårsdagens diskusjon om byarkivene.

[Gjest Lars E. Øyane]

Berre til opplysning: På Lærdalsøyri i Lærdal opererte dei ogso med roder til sist på 1800-talet.Med venleg helsing,Lars E. Øyane

[Gjest Jan Frode Johansen]

Hadde dette noe med Bergen og Hanseatene å gjøre? Jeg mener at Bergen hadde Roder i langt større utstrekning enn i andre Norske byer? mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Brit Høiland Fjellberg]

Jeg har gått ut fra at roder var lokalinndelinger i utskrivingsvesenet under en rodeforstander eller rodemester. Eller datidens vernepliktige, om du vil.Dette var nok ikke noe spesielt for Bergen selv om denne byen kanskje var inndelt i flere roder enn andre norske byer/steder. Uten å påberope meg altfor store kunnskaper på området, var nok dette et nasjonalt anliggende med et lokalt tilsnitt og innhold.Mannskapene i de forskjellige rodene kunne også utføre andre oppgaver enn de rent militære f.eks. ved evt. katastrofer, brann e.l.Siterer fra et leksikon; 'rodeforstander, offentlig beskikket mann som var ansvarlig for at alle innrulleringspliktige innen roden årlig ble innrullert, førte liste over dem, leverte hver enkelt vernepliktsbok m.v. Stillingen ble opphevet ved det nye utskrivingsreglement av 1954'. Sitat slutt.

[Gjest Tore H Vigerust]

Til Jan Frodes siste spørsmål (innlegg 8): nei, rodeinndelingen har ingen ting med hanseatene å gjøre.

[Gjest Tor Andersen]

[url="http://www.oppslagsverket.no>http://www.oppslagsverket.no og stikkord rodekart gir litt historikk og også lenke til digitale kart