Gå til innhold
Arkivverket

[#16783] Har du funnet 'kjente' personer i dine aner ?


Gjest Jan Frode Johansen
 Del

Recommended Posts

Gjest Jan Frode Johansen

Jeg lurer på noe: Dersom jeg finner dokumentert adel,hva kan jeg da forvente å finne av opplysninger bakover i tid-kan jeg komme langt tilbake? I tilfelle hvor langt? mvh Jan Frode Johansen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest knut fasting

Det kommer vel an på hvilke grener av adelskapet du havner inn på. Dansk og svensk adel har jo sine (mer eller mindre) veldokumenterte aldeloversikter som går langt tilbake i tid, i hvertfall til 1200-tallet.Den norske adelen er det vel værre med, men det er vel den Tore Vigerust arbeider med ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Overraskende nok etterspørres det det mere adelsstoff. Jeg trodde debattantene allerede var enige om å se bort i fra denne gruppen. Men OK: Tysk adel kan best studeres gjennom de publikasjoner som er utgitt og forhandles av to spesialforlag: Verlag Degener & Co (Neustadt a.d. Aisch) og C.A. Starke Verlag (Limburg a.d. Lehn). Mine forlagskataloger er nå ca 5 år gamle, men jeg regner med at begge forlagene idag har velfylte websider. Gjennom disse forlagsutgavene, især forlagenes leksika, får leserne raskt et overblikk over adelshistorikken og adelsslektene, så langt disse slektene er samlet i leksika. Men ingen vet hvor mange slekter som har eksistert. Heller ingen vet hvor mange adelsslekter som har eksistert i f eks Russland og Polen. Ellers så bør nok spørsmål om tysk adel legges over i en egen diskusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eide

Har lest gjennom alle innlegg i denne debatten og de viser ikke så rent lite av den norske folkesjel.Det tydligste inntrykk som sitter igjen er, at når ordet adel blir brakt på bane så kommer man ikke videre. Ingen som lever i dag kan vel noe for at forfedre hørte til adelsslekter. Når man er på jagt etter aner, er både husmenn og adelige like interessante for den som leter. Derfor la oss få en diskusjon om adel, både svensk, dansk og tysk. De heger mange ganger sammen og så glemmer vi det politiske aspektet ved adelen og konsentrerer oss om det som har med slekt og slektssammenhenger. Det kan godt lages et nytt innlegg for her er jo diskusjonen gått over sine bredder. Vennlig hilsen Inger Eide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest knut fasting

Det er vel ikke de politiske aspektene ved adelskapet som avsporer debatten, det har jo vært politisk dødt i snart 200 år, men den stadige insisteringen på at Janteloven er basis for alt - skisport inkludert!Det er forunderlig hvor forsiktige alle blir når 'arbeidets adel' innføres i diskusjonen....Man må vel ikke skamme seg for IKKE å være av 100% husmannsslekt ?Eller omvendt ?; o} Knut F

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eide

Jo, det har faktisk vært slik i en del år, både ett og to hundre år, at det ikke var bra å snakke om adel og langt mindre ha adel blant sine forfedre. Se på navnebruk her til lands. I en årrekke har man holdt von og de borte fra familienavn. Så plutselig dukker et von foran Krogh og Koss og et de foran Besche opp. Det har vært gjemt unna - hvorfor? I utgangspunktet betyr jo disse to ordene fra - hverken mer eller mindre, men å pynte seg med slike navn har vært sett på nesten som en provokasjon i et land som har kvittet seg med adel og er stolt av det.Janteloven er et helt kapittel for seg i denne sammenhengen og den har ikke spilt noen annenfiolin. Og derfor forstummer samtalen når det blir snakk om adel. Men det burde den ikke i et diskusjonsforum som er så flott som dette der man får hjelp til å finne sine nære og fjerne forfedre.Det er ikke navnet som avgjør interessen, men spenningen i å løse floker og å finne sammenhenger er drivkraften for de aller fleste. Vennlig hilsen IE

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Det Knut Fasting forsøker å gjøre i innlegg 67, er såkalt begrepstømming. Denne sporten er mye omtalt i tidsskriftet Samtiden gjennom 1990-tallet. Knut F vil fjerne adelen som begrep (tømme ut meningsinnholdet) ved å kalle husmennene for adel. Godt, men forgjeves forsøk. Men en ting kan vi kanskje enes om: adelige var bedre enn andre folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Innlegg 65 forteller ikke så meget utover spørsmålet om innholdet i Hellerviks bok; en forfatter som ikke selv kjente P A Munch.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Hei!Tore H Vigerust kom med et artig postulat i innlegg (86) ovenfor: 'Men en ting kan vi kanskje enes om: adelige var bedre enn andre folk'.Dette mangler en tidsavgrensning og en enkel betydningsanalyse. Var det samtiden (når enn den måtte være) som oppfattet adelen som bedre enn andre folk?mvh Are ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest knut fasting

Her er en grie oppsumering av adelskapets opprinnelse Hirden, som genom en särskild ed var bunden till kungen, var endast en av den danska adelns rötter; en annan var de runt omkring i landet bosatta bondehövdingarna, vilka även de under 1100-talet gav den för hirden speciella eden till kungen. Men merparten av dansk adel utgjordes av fria bönder, vilka mot eds avgivande till kungen och årlig krigstjänst fritogs från skatter. Dessa tre grupper bildade på Valdemar Sejrs tid en rättsligt organiserad herremansklass, som senare blev en ärftlig adel. Dess privilegier utsträcktes, så att adelsmännen blev sina underlydandes egentliga herrar, och deras makt växte mer och mer. I Danmark bröts adelns politiska makt genom enväldets införande 1660.Tilsvarende gjelder vel også for norske forhold.Det er vel fornuftig å avgrense begrepet adel til å gjelde denne rettslig organiserte herremannsklassen.Heri ligger ingen etisk vurdering av hvorvidt medlemmene av adelsstanden var bedre/dårligere mennesker.; o} Knut F

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Elin Galtung Lihaug

IngerTil dine innlegg 81 og 84:Jeg har de siste tre år studert mine forfedre i Danmark og Tyskland på 1500- og 1600-tallet, adelsfamilier begge steder. Det var derfor ikke så veldig vanskelig å finne kilder i arkivene (Rigsarkivet i København og Brandenburgisches Landeshauptarchiv i Potsdam) om disse forfedrene (slekten Grabow). I siste nummer av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (bind XXXIX hefte 1, 2003) har jeg publisert mine funn.Selvsagt var det artig å komme langt tilbake i utlandet, men selve GLEDEN og TILFREDSSTILLELSEN ved å finne den personen man er på jakt etter, er slett ikke avhengig av hvor på rangstigen vedkommende befinner seg! Det er en minst like stor glede for meg å finne en bonde eller en husmann når jeg leter i en annen gren av mitt slektstre, eller når jeg søker for andre. Spesielt artig er det når man har kombinert all tilgjengelig informasjon gjennom flere uker eller måneder og så endelig finner pålitelige opplysninger som bekrefter hypotesene. Det er jo det som gjør hobbyen vår så fascinerende!Eln Galtung Lihaug

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Hei!Mitt spørsmål fra i dag morges var mest myntet på Tore H Vigerust, men jeg ser at jeg har stilt dette litt vel åpent.Det er på denne bakgrunn artig at Knut Fasting har falt for fristelsen til å sette inn et ukjent sitat (uten å markere at det er sitat) fra en eller annen svensk språkbruker, som har forsøkt seg på opphavet til dansk adel.Det vanlige er at man oppgir hvem man siterer og hvor dette er hentet fra. Uten denne skikkelighet i bruk av sitater er det nemlig umulig for andre debattdeltakere å vite hvordan man skal forholde seg til den fremsatte tekst. Spørsmålet som uvergelig dukker opp i det man leser slikt er: Er det som bringes til torgs eget oppspinn kamuflert på annet nordisk språk, eller er det kun et uttrykk for ubevisst slendrian i måten å behandle andres tekst på?Kanskje Knut Fasting kunne bidra med hvor han har hentet sitt svenskspråklige adelsstoff fra?mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.