[#16783] Har du funnet 'kjente' personer i dine aner ?

[Gjest Jon Harald Haug]

Min far hadde lite til overs for slektsforskning. Han syntes vel i bunn og grunn at det var noe snobberi (selv om han ikke brukte uttrykket direkte), og at det bunnet i alminnelige hverdagsmenneskers trang til å gjøre seg 'finere' og mer interessante enn de egentlig var. Han hadde neppe forandret mening av å lese diskusjonen ovenfor.Men - bildet er nok adskillig mer nyansert, og snobberiet har avtatt merkbart i løpet av de seneste tiårene. Dessuten er folk i dag antakelig tryggere på seg selv og sin egenverdi, og kan derfor uten problemer vedkjenne seg sine småbonde- og husmannsaner, som dominerer anetavlene hos de fleste.For meg er den viktigste motivasjonen ganske enkelt å finne ut hvem forfedrene var, og ikke minst hvor de kom fra, dvs. hvilke distrikter jeg har tilknytning til. Jeg må nok innrømme at jeg synes det er litt morsomt å finne aner som skiller seg litt ut fra den grå massen, men det kan lett bli en liten boomerang: Jo flere fornemme og fremragende aner en kan skryte av, desto større blir faren for at en egentlig står og forteller om hvordan det har gått ned med klanen!

[Gjest Iver Mosvold]

(Til innlegg 41-44) Jeg tok nok litt hardt i (innlegg 41) og trekker delvis tilbake dette med en gedigen bløff. Men det er jo nettopp en påstått påvisning av Fru Johanne Andersdatter Panter til Asdahls kobling til Ynglinge-ætten og de fleste europeiske fyrstehus som har gjort henne til en genealogisk kjendis. –Og denne koblingen er som også Løberg sier, -en bløff.Men vi må for all del la henne (og C.M.Munthe) beholde kjendisstatusen med all ære. Det er fascinerende å ha et navn som binder tusenvis av kjente nordmenn sammen i ”felles aner”.Det som kunne vært en utfordring for garvede genealoger er å sjekke kvaliteten på C.M. Munthes dokumentasjon på de mange navnene 3-5 slektsledd ETTER fru Johanne. Mye må vel ha skjedd i arbeidet med middelaldergenealogi siden Munthe første gang skrev om temaet i 1926. Og ingen har vel prøvd å lage en liste på samme måte som det Munthe gjorde i sin tid. Nærmest kommer antakelig Per Nermo. Jeg regner med at hans web-sider er noe de fleste av oss har vært innom, nettopp fordi den geografiske spredningen er så formidabel. Mitt poeng er at jeg tror det ville vært et marked for en ny digitalisert ”Vore felles aner”. –helst med mange kjente personer på plass, og helst med rimelig strenge dokumentasjonskrav. Digitaliseringen gir jo uanede muligheter.Iver

[Gjest knut fasting]

Ad hvem bør være med i utvalget av 'kjente' personer Hva med personer medtatt i årgangene av Hvem er Hvem ?Ad C.M Munthe og hans 'bløff'.Dersom Munthes arbeid er en redelig fremstilling basert på tilgjengelig kunnskap og godtatt metodikk på den tid arbeidet ble gjort, så kan man vel ikke bruke karakteristikken bløff om dette?

[Gjest Gunnar Liknes]

Til innlegg 52:Hvor finner jeg websidene til Per Nermo?

[Gjest knut fasting]

http://home.online.no/~nermo/slekt/surnames.html

[Gjest knut fasting]

A propos Fru Johanne:er det mange etterkommere etter Geseke Fredriksdatter 1493-1535 her i steinrøysa ?Det kunne det jo være en artig sport å finne ut av.; o} Knut F

[Gjest Knut Fjogstad]

Kommentar til innlegg nr. 51:Man finner det man finner - det er det spennende og givende. Det medfører ofte ny lærdom om de forskjellige tidsepoker. Uansett hvem som finnes dokumentert er funnet et fremskritt - så enkelt er det. En god porsjon humoritisk sans er også bra å ha med på veien.Mvh Knut

[Gjest Jon Harald Haug]

Innlegg 57 bør være en hustavle for alle slektsforskere!

[Gjest Iver Mosvold]

Til Knut Fasting.Interessen for Geseke Fredriksdatter Her i Steinrøysa (1493-1535) vil øke proporsjonalt med geografisk spreding av hennes etterkommere. Jeg skulle gjerne hatt henne på anetavla mi, særlig hvis det skulle vise seg at hun var en slags stammor til mange i flere landsdeler. Enda mer interessant blir det hvis det viser seg at hun også er på Ari Behns anetavle. Selv om hun bare skulle være 1 av 32 000 for-mødre jeg hadde i år 1500, hadde jo dette vært gøy. Anetavla mi er tilnærmet tom for folk fra 1400-tallet.Jeg har jo moderert meg på dette med ”bløff”, vedr.Johanna til Asdal- koblingen. Men denne påståtte koblingen får jo ganske hard medfart i veldokumentert artikkel av Per Seland i NST (På 70-tallet tror jeg). Jeg har på ingen måte påstått at Munthe var noen bløffmaker. Han stolte vel på sine kilder han som andre. Men Munthe hadde kanskje et sidemotiv i sitt arbeid som kunne gi norske slektssamlere hjelp til å finne kobling til Ynglinge-ætt og europeiske fyrstehus. Slik skaper økt interesse for genealogi, og det er bra. ”Vore felles aner” bidro til det. Feilen som ble begått var at en avgjørende opplysning ikke var etterrettelig. Dette ble kjent for allmennheten først mange år etter at koblingen var lansert. Og da skulle det vise seg for mange at man ikke var i slekt med Harald Hårfagre likevel. Dette var jo sabla ergerlig for oss som trodde vi kunne dokumentere at vi hadde blod fra Ynglinge-ætten i årene, men tross alt så er det jo bra at vi har både Selander og Vigeruster som kan kaste et kritisk blikk på koblinger som ikke holder vann. (PS: Dette tror jeg er blitt debattert før.)Iver

[Gjest Iver Mosvold]

Rettelse av foregående innlegg:Det var ikke Seland som tok knekken på Fru-Johanne-til-Asdal-koblingen, men Arvid Selle. -Sorry.

[Gjest knut fasting]

Olav den Hellige er vel Gesekes 15. tip så her der det muligheter selv om Fru Johanne er ute.

[Gjest Jarl V. Erichsen]

Dette er en tråd med følelser, synsing, fakta og logiske resonnementer. Jeg tolker starten som litt fisking etter motiv og følelser knyttet til slektsgransking. Og der må vi vel egentlig ha individuell rett til å mene hva vi vil så lenge det ikke går ut over andre.Jeg opplever at min granskerglede har endret seg over tid. De første årene dreide det seg om aner i manns minne - som dalevende personer i egen slekt fortalte om ('på min bestemors fang'). Senere meldte jeg meg inn i Agder historielag og kjøpte noen titalls eksemplarer av årboka. Da var det usigleig gildt å finne et par 'storbønder' som var gitt plass i flere artikler, - som gav meg anledning til stadig å hekte på nye navn.Men så, i senere år, har jeg drevet og snudd på nærere stein, ukjente aner de siste ett og to hundre år. De har ofte hatt omflakkende tilværelse, jordløs, håndverkere eller sjøfolk. Følelsen ved å gå i Malmøs gater der oldefar vokste opp på fattighuset ble da en mye sterkere glede enn å finne enda en linje til Kristen Hjort i Tveit...Til det opprinnelige spørsmålet kunne jeg jo si at jeg gjennom denne fattighusgutten er blitt seksmenning til Bjørn Borg, - og dermed forsvarer kanskje hele resonnementet sin plass i denn tråden. - Jarl -

[Gjest Jan Frode Johansen]

Et fint innlegg Jarl! mvh Jan Frode

[Gjest Tore H Vigerust]

Det snobberiet Jon Harald med henvisning til sin far, nevner i innlegg 51, skyldes nok vanlige folks reaksjoner på at slektsforsningen i sin tid (inntil ca 1950 pluss minus noen tiår) ble drevet av folk av embeds- adels- og borgerstand- eller - klasser, men lite av andre. Folk som drev slektsforskning dengang, gjorde det ikke av snobberi (velger jeg å mene), men av genuin interesse, og så hadde de de aner og slektsninger de hadde - etter sin stand / klasse. Men slik er det ikke lenger, nå driver alle med slektsforskning. Nå tipper det heller den andre veien: det er politisk korrekt å ha husmannsblod, og adel vil man ikke vite av ! (innlegg 25). Skjønt, adelsfamilier er populært i Brukerforumet. Men landskjent kan man bli på mange vis nå til dags. Men neppe slik Kristian nevner i innlegg 49: slike personer blir fort glemt. Ellers så deler debattantene seg i to grupper, dem som er i slekt med landskjente, og dem som ikke vil være det.

[Gjest Birger Forsmo]

Siden ordet 'bløffmaker' er kommet inn i debatten har jeg lyst til å stille dette spørsmålet:Var historikeren P.A. Munch en bløffmaker?Ifølge papirene til Per Hellervik (Ørjanslekta, tittelnr. 0076648, forfatter: Per Hellervik (1862-1953) og som finnes på biblioteket i Mo i Rana. Dette er håndskrevne dokumenter i 3 adskilte deler) skal Ole Tobias Olsen, f.18.8 1830-1924, også kjent som 'Nordlandsbanens far' i sine studentdager ha henvendt seg til P.A. Munch for å høre om han kunne hjelpe ham med opplysninger om slekten. O.T. Olsen mente å vite at hans tipp-tipp-tipp-oldefar het Gregorius (Gregus) Johnson og bodde i Jemtland omkr. aar 1600. Han nevner dette for P.A. Munch, som var bekjent for sin fenomenale hukommelse. P.A. Munch 'begynner saa aa trekke frem navn fra sin hjernekiste: Gregorius-Gregorius Anderson gift m. Cecelia, datter til Haakon den 4de. Bodde paa Staverheim i Nordfjord. Var gift 1242 døde 1247. Hadde en søn og en datter. Efterslekten var knyttet til Jemtland ved giftermaal og forleninger. Gregorius Johnson var en ætling av Staverheimsætten.-Saalangt P.A. Munch iflg. O.T.O.'. Per Hellervik føyer til: 'Her er dog mer enn 3 lange mørke aarhundreder, hvor slektavstamninger er innhyllet i mørke som endnu ikke er gjennomsøkt. Men der arbeides for aa få lys i saken'. Så langt P.H.Jeg vet at jeg på min farmors side er i slekten til Ole Tobias Olsen og har de forskjellige grener bakover. Personlig har jeg aldri traktet etter å finne adelen i Norge, for for meg er den virkelige adel de som bygde opp dette landet, nemlig husmennene.Jeg stiller derfor et stort spørsmålstegn med om P.A. Munch fremsatte en skikkelig bløff overfor O.T. Olsen eller om han hadde dekning for hva han fortalte han Hvor troverdig var han og finnes der noen som helst dokumentasjon for disse påstander? Nå vet jeg at Munch skal ha lovet å dra avgårde for å undersøke dette nærmere, men døde før han kom så langt.Utfra det faktum at halve Rana - for ikke å ta for hardt i - mener seg jo å stamme fra denne Gregorius Anderson.Mvh. Birger

[Gjest Birger Forsmo]

Beklager at noe falt ut fra siste setning derfor kommer den her: Utfra det faktum at halve Rana - for ikke å ta for hardt i - mener seg jo å stamme fra denne Gregorius Anderson stiller jeg dette spørsmålet.Birger

[Gjest knut fasting]

Jeg er litt blank når det gjelder husmannsvesenet i Norge og dets historie.Hva vet vi egentlig om hvor stor andel av befolkningen som tilhørte den egentlige adelsstanden - husmennene- utgjorde i f.eks. 1700 - 1750 - 1800 - 1850 - 1900 ?

[Gjest Tore H Vigerust]

Spørsmålet om P A Munch (innlegg 65) er underlig. Han regnes som en av Norges fremste historikere gjennom tidene. Men vennligst ikke tillegg ham ditt og datt, som f eks at han skulle ha lovet noen å drive privat slektsforskning for dem. Hva P A Munch mente om Stårheim-ætten, står å lese i hans 8-bindsverk 'Det norske folks historie', som fortsatt, for visse tidsperioder, er den grundigste fremstillingen av vår historie. (Og her finner leserne både en tekst og slektstavler over den nevnte stormannsætten.)

[Gjest Birger Forsmo]

Hjertelig takk til Tore for svaret. Vell, spørsmålet ble stilt fordi at hans opplysninger står nedtegnet. Men jeg er selvfølgelig klar over at det kan være O.T. Olsen som har 'bløffet' eller mistolket P.A. Munch.Jeg var ikke klar over dette at P A Munch Hadde skrevet noe om Stårheim-ætten. Dette hans 8-bindsverk 'Det norske folks historie', er det noe som kan lånes på det stedlige bibliotek (fjernlån) eller må en til Oslo for å lese det?Vet du ellers om han skriver noe om denne Gregorius Anderson? Det høres litt utrolig ut at han var 'gift med Cecelia, datter til Haakon den 4de'. Var ikke hun gift med en Svenske og feiret bryllupet i Bergen?Mvh. Birger

[Gjest Arnstein Rønning]

Utviklinga innen husmannsvesenet gikk fort på 16-1700-tallet (N-Trøndelag). I 1661/1701/1762-63 var antallet husmenn slik i Inderøy fogderi: Ytterøy 7/27/51. Inderøy 29/57/112. Sparbu 27/35/104. Beitstad 25/19/73. Stod 17/17/68. Snåsa 4/9/50.I 1769 var folketallet 9.635 personer i Inderøy fogderi.Kilde: Husmannen og husmannsplassen (Nord-Trøndelag historielag). Tallene blir analysert og diskutert i boka, og er ikke helt til å stole på slik de framstår her, men gir vel en viss pekepinn. Det vises der ellers til boka til S. Skappel fra 1922 'Om husmandsvæsenet i Norge. Dets oprindelse og utvikling'.

[Gjest Arnstein Rønning]

Her er utviklingen fra 'nyere' tid i Inderøy fogderi (fra samme bok):1801: 1204 bønder/916 husmenn m/jord.1835: 1350 bønder/1664 husm m/j.1855: 1434 bønder/2264 husm m/j.1891: 1535 bønder/1238 husm m/j.1910: 2045 bønder/757 husm m/j.1930: 2487 bønder/175 husm m/j.Det var vel spesielt mange husmenn i Trøndelag.

[Gjest Arnstein Rønning]

Kan vel også nevne fra samme bok, at i perioden 1867 til 1875 reiste følgende til Amerika fra Stjørdalsbygdene (litt lenger sør i fylket): 209 selveiere, 65 leilendinger, 260 husmenn, 152 inderster og 89 tjenere. Det var vel egentlig et overraskende stort antall selveiere som reiste (husmennene hadde kanskje ikke pengene som skulle til).

[Gjest knut fasting]

Hmmm...interessante tall.Er dette typiske forholdstall mellom bønder/husmenn?

[Gjest Jan Frode Johansen]

Jeg er glad for å ha både 'høy' og 'lav' i mitt slektstre. Jeg stiller dem ikke opp mot hverandre-men jeg synes det er spennende å treffe på rikfolk og adel da det setter litt krydder på hobbyen. mvh Jan Frode

[Gjest Iver Mosvold]

Vel talt Jan Frode !…. Jeg tror genealogi som hobby kan sammenlignes med ski-idrett. - Man har øvelser i flere grener. - Å sette adel og kjentfolk opp mot husmannsslekter er som å sette Bjørn Wirkola opp mot Gjermund Eggen. Alle som driver skiidrett har det til felles at de står på ski. Alle som driver genealogi har det til felles at de arbeider med kilder. Kildene kan være bydebøker, folketellinger, fanteregister, klokkerbøker, Family Serch, Biografisk leksikon, eller Dansk Adelskalender. Dette kan dette sammenlignes med om man står på hoppski, alpinski, snøbrett. fjellski. osv… Jeg synes det er herlig å sette utfor bakken etter å ha vandret i flatt viddeterreng hele dagen. Det er godt med variasjon. Litt adel krydrer. Og som hobby-genealog synes jeg nettopp det enorme spennet i muligheter er så fascinerende.IM