[#16861] Har du dokumenterte aner til adelen og er klar over det?

[Gjest Knut Fjogstad]

Noen slekter kan føres bakover gjennom sikker dokumentasjon. Fra flere slike finnes levende etterkommere i dag. Kanskje har du en pr.d.d. ukjent ane til adelen som du ønsker å dele med andre?Mvh Knut

[Gjest knut fasting]

Kan vi starte med Olav den hellige, eller er det en (øyeblikkelig) avsporing ?; O)} Knut F

[Gjest knut fasting]

Ok, ingen negative tilbakemeldinger.Etter hukommelsen: ifølge Tore Vigerust er det 2 dokumneterte linjer som fører tilbake til Olav Haraldsson:1. gjennom Sudreim-slekten2. gjennom Fredrik I av OldenburgJeg har kommet over 2 andre muligheter:3. gjennom slektene Scharffenberg - Harbou - Daa4. gjennom Johan (Hans) Stuart (of Ochiltree)Her er jo svenske, danske, tyske og skotske kilder berørt.Hvem kan hjelpe her ?; o} Knut F

[Gjest Tore H Vigerust]

Det ser ut til å være en linje gjennom fyrsteslekten av Braunschweig også. Med mere.

[Gjest Knut Fjogstad]

Knut Fasting:I ditt innlegg nr. 3 nevner du pkt. 3 og 4.Har du skaffet deg oversikt slik at du enkelt kan gi en kort informativ etterslektrekkefølge?Mvh Knut

[Gjest Elin Galtung Lihaug]

Knut - til innlegg 3 og 5:Ang. linje 4 - er dette er riktig mann, tro? - John James Ochiltree Stewart. Hans aner ligger på: www.genealogics.orgDette er en database med noen hundre tusen navn og ovennevte John James Ochiltree Stewart er her: LenkeEln Galtung Lihaug

[Gjest knut fasting]

Hei Elin.Du har fått tak i en gal John.'Min' Johan, 1540-1618 er gift med Brita Soop, død 1622.; o} Knut F

[Gjest knut fasting]

Hans Stuart finnes bl.a. her: Lenke; o} Knut F

[Gjest knut fasting]

Tore:Din hevisning til fyrstehuset Braunschweig kan vel være den samme linjen som går gjennon Fredrik I ?; o} Knut F

[Gjest Tore H Vigerust]

Knut Fasting, det er skrevet mye vitenskapelig omkring Europas konge- og fyrstehus i middelalderen - antageligvis en del tusen bøker og artikler. Bare i Tyskland er det 2000 faghistoriske periodika, hvorav minst halvparten inneholder bidrag til middelaldergenealogien. Etterkommere etter diverse kjente konger i Europa finnes i en rekke monografier, som f eks om Karl den Stores etterkommere, etterkommere etter Gorm den gamle, osv. De mest kjente kongene er også biografert i leksika (Olav den hellige finnes sikkert i en rekke slike). Og der finner en også mengder av litteraturreferanser. De som er interessert i slikt, bør sette seg til rette i et universitetsbibliotek og lese og lese. Jeg deltar gjerne i en debatt om etterkommere etter kong Olav den hellige - med folk som har satt seg inn i europeisk faglitteratur. Men jeg finner det lite formålstjenelig (for meg) å diskutere med folk som ikke leser slik litteratur. For den videre debatt, les gjerne først:-- Europäische Stammtafeln. Stammtafeln zur Geschichte der Europäischen Staaten. Begründet von Wilhelm Karl prinz zu Isenburg, fortgeführt von Frank Baron Freytag von Loringhoven. -- Genealogisches Handbuch des Adels. (C A Stacke Verlag) -- bokanmeldelser i Francia og Deutsches Archiv für Erforschung des Mittelalters, gjerne også i Frühmittelalterliche Studien. -- diverse festskrift (til tyske middelalderhistorikere) og referansene som finnes der. Kom gjerne med spørsmål etterpå. Hilsen Tore

[Gjest knut fasting]

Vi snakkes om emnet våren 2006 !; o} Knut F

[Gjest Tore H Vigerust]

Vi kan godt ta det opp før 2006! Det er utrolig hvor mye faglitt. en kan skuffe seg igjennom på kort tid, når en vil. Men prinsipielt er dte vel best å fylle på med faglitt.-studier før en diskuterer slikt.

[Gjest Elin Galtung Lihaug]

Til de som vil studere nærmere:De siste utgavene av Europäische Stammtafeln (siden 1978) er skrevet av Detlev Schwennicke.Mer informasjon finnes her: [url="http://habitant.org/tools/esnotes.htm>http://habitant.org/tools/esnotes.htm - og her:

[Gjest Elin Galtung Lihaug]

Flere av de verkene du nevner i innlegg 10, Tore - samt lignende oversiktsverk på tysk, engelsk, fransk og nederlandsk - er benyttet som kilder i den store databasen som ligger på www.genealogics.orgElin Galtung Lihaug

[Gjest Tore H Vigerust]

Flaks for Knut, det der, for i sistnevnte database kan han klikke seg hitover i tid fra Olav den hellige.

[Gjest knut fasting]

Javisst, men det fins flere varianter av disse slektsforholdene.Spørsmålet blir da, som alltid: hvor pålitlig er disse opplysningene ?Det er en ganske så stor jobb å skaffe seg fagkunnskap til å skille bart og snørr, mere enn en skarve amatør kan makte, dette er jo spesialfelt for faghistorikere.Problemet blir da finne frem til faghjelp med noenlunde oversikt over feltet som kan gi en vurdering av opplysningene.Har noen noen tips ?; o} Knut F

[Gjest Elin Galtung Lihaug]

Knut - begynn å abonnere på newsgruppen soc.genealogy.medieval - der har du eksperter så det holder! Men vent et par-tre uker, eller mer, før du begynner å stille spørsmål slik at du kommer inn i den 'tonen' man bruker i denne newsgruppen. Og vær forberedt på å bli 'slaktet' hvis du kommer med udokumenterte svar :-)Elin Galtung Lihaug

[Gjest Knut Fjogstad]

Men denne Knut Fasting, er vel relativt enkel?3. Gjennom slektene Scharffenberg - Harbou - DaaMvh Knut

[Gjest knut fasting]

Enkelt og enkelt.Nr. Fra Valdemar Daa, 1616-1691 har jeg funnet 7 foreslåtte anerekker tilbake til Ulvhild, datter til Olav H.Valdemar Daa er fasmors far til Herman Nicoliai Scharffenberg, 1713-1810, (Trondhjem i FT 1801)Nr. 4 inneholder et mysterium, nemlig usikkerhet om hvorvidt Johan (Hans) har eksistert !!Det hadde vært moro med en kyndig vurdering; o} Knut F

[Gjest Tore H Vigerust]

En kyndig vurdering av ##har jeg funnet 7 foreslåtte anerekker tilbake til Ulvhild'' ?

[Gjest Tore H Vigerust]

Hvorfor kan ikke personer som ønsker en kyndig vurdering av middelaldergenealogi foreta vurderingen selv - alt kan jo læres ? Og hvis personer som ønsker andres kyndige vurderinger, hvorfor kan de da ikke i det minste legge frem det materialet (med kildehenvisninger) som skal vurderes? Jeg bare spør. Det er jo mange tidsskrifter, f eks, som foretar kyndige vurderinger av artikler før de (ev.) trykkes - med de vil absolutt ha artiklene inn før vurderingen av dem kan starte.

[Gjest knut fasting]

Godt poeng, Tore.Grunnen til at jeg kastet frem Olav den H. var en bemerkning om at Fru Johanne til Asdals avstamning fra ham var avkreftet. Jeg mente vel å henvise til mulige alternativer til fruenDette ledet meg til å tro at det finnes noen alment aksepterte etterslektslinjer med etterkommere etter Olav H. Kunnskap om disse burda da være lett tilgjengelige for (fag)folk med oversikt over feltet, kunnskap som jeg som ikke-historiker, boende i mere grisgrendte strøk, ikke besitter.Som lekmann er det fornuftig strategi å spørre etter og stole på informasjon fra andre med større innsikt og kunnskap. (Det gjør det b.a. mulig å lese faglitteratur med utbyrre). Til dette formålet må vel debattforumet egne seg godt ?Så litt om problematikken rundt bruken av kilder. Kildekritikk er en sak for fagfolk, vi amatører MÅ stole på de faglige vurderingene av kildemateriale som fagmiljøene gjør. Noe annet ville være meningsløst. Det betyr at mesteparten av det som fremføres som kildebelagte argumenter er 4-5-6-7-8-hånds. Usikkerheten stiger naturligvis tilsvarende.I tillegg er jo også det vi oppatter som sikre kilder beheftet med usikkerhet. Eksempel: de digitaliserte folketellingen vi benytter forholdsvis ukritisk. Nedskrevet i originalene er det tellerne har OPPFATTET av slektsforhold og neppe sjekket mot kirkebøker o.a. Navneformene er ofte forvansket. Så er det en feilprosent som er oppstått ved digitaliseringen.Til farskapsbegrepet: skal slektskap forstås i juridisk eller biologisk forstand ? Farskap i juridisk forstand inntrer jo dersom ektemannen aksepterer et farskap, UAVHENGIG av biologisk farskap. I tillegg viser forskning at ca. 5% av de fødte har annen far enn den oppgitte.Hvordan er dette behandlet i folketellingene ?På toppen er det vel slik at hver generasjon må skrive sin historie på nytt.....; o} Knut FPS. Fred over Ufeig Burlufots minne.

[Gjest knut fasting]

Hvis mesteparten av det som fremføres som kildebelagte argumenter er 4-5-6-7-8-hånds, så kan kravet om at alle argumenter skal kildebelegges ofte bli et krav til form, som ikke bringer debatten videre.Kan dette bli en romling med tomme tønner ?{[[; o]} Knut F

[Gjest Knut Fjogstad]

Romling med tomme tønner er ikke noe nytt.Det er heller ikke noe galt i å prøve seg med et lite eksempel først.Mvh Knut

[Gjest knut fasting]

Hvor mye av det som ligger ute på denne linken www.genealogics.org er verifisert? Se på antallet individer i basen ! Dette er et utmerket eksempel på 'klippe og lime'-strategien hvor utgiveren har måttet stole på andres arbeid.Er denne basen mer eller mindre pålitlig enn FamilySearch ? Folketellingene ? C.M.Munthe ? Ovenstad ?Hvilken verdi har en kildehenvisning i debatten hvis den ikke er ettersjekket ? At den KAN sjekkes ? Javisst, men det kan da et argument uten kildehenvisning også ?Å fremsette argumenter uten kildehenvisninger bør være amatørens privilegium (!!!) som det er fagmiljøets plikt (?) å verifisereI hvertfall inntil vi alle blir fagmennesker.Men hvem giddr osv..; o} Knut F