Gå til innhold
Arkivverket

[#16865] Hvorfor lar du deg lure til å tro at du har adelige aner?


Gjest Knut Fjogstad
 Del

Recommended Posts

  • 3 uker senere...
Gjest Iver Mosvold

Også jeg har sjekket lenken, den så jo bra ut, den ? – Mye morosamt og mye rart og mye spekulativt, men jeg skjønner ikke helt hvorfor denne siden er et eksempel på hva man gjør når man er avslørt. Er det henfallenheten til bruk av spekulative og ikke-holdbare kilder som er problemet ?Myter og historie går hånd i hånd og er uløselig knyttet til hverandre. – Historikerens og genealogens oppgave er blant annet å kunne sondre mellom myter og historie, og lenken det henvises til er muligens et eksempel på at denne sondringen ikke akkurat er fremtredende.Er det de (VI, ha-ha) som mener å ha aner til Per Gynt eller ”Den flyvende Hollender” ** eller for den saks skyld Harald Hårfagre eller Karl den Store, som lar seg ”lure” ?La dem (oss) for all del beholde det de (vi) mener å ha funnet av artige slektstråder, og gjerne dø i livsløgnen. – Det er da kan da ikke være så farlig. – Hvis man ikke da gjør krav på å la myten bli historie.Men når det gjelder adelsgenealogien ser jeg at bildet er noe mer komplisert. Adel som fenomen fører til et kontinuerlig genealogisk arbeid, nærmest av seg selv. Og dette arbeidet har pågått siden fenomenet oppsto (når nå dette var).”Adelsprosjektet” er sikkert over 1000 år gammelt – bare her i landet. Deler av sagalitteraturen er bl.a et uttrykk for det. – Og den er verken ”lureri” eller ”sannhet” i streng forstand. Siden den tid har vi fått universiteter, arkivvesen, og forskere. Samtidig som vi har fått Margit Sandemo, Swe.Dano og ”Readers Digest” – Tilfanget av beskrivelser og kilder blir formidabel, og mange fatter interesse, lærd som ulærd. Det må da være mulig å godta at det bedrives folkelig fremstilling av historie og genealogi, samtidig som man har en arena for genealogisk forskning med definerte kvalitetskrav !Genealoger blir sure når dilettanter, mytesamlere og bygdetullinger får oppmerksomhet . Og navnsamlere til anetavler blir sure når genealoger river i filler sannhetsgehalten i dokumentasjonen (- så var man liksom ikke adelig likevel, uff uff). Men går det ikke an å forsone seg med at her er det to forskjellige prosjekter ?**: Jo, min 3tip-oldemor var søster til ”Den Flyvende Hollender” . Det er ”sant” . Wagener har skrevet opera der han er en av hovedpersonene og Ibsen nevner han i ”Vildanden”. – Og dette har jeg funnet ut på egen hånd, - bare ingen forstå-seg-påer nå river i filler trua mi. (Akk, jeg må da tåle det.)IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Jeg har av en annen nå fått vite hva innlegg nr. 2 lenkehenviste til - og det var sikkert en fin trøstepremie. Prøver med ; o} for å se om siste innlegg nå kommer sist i visningen.; o} Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Nå var jo dette temaet tiltenkt å være en mulig seriøs sak, slik som spesielt fremgår av innlegg nr. 6.Ellers er spørsmålet i siste innlegg absolutt noe å dvele litt over.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bodil Brøgger

Å ville vite hvilken slekt du tilhører, er nok meget, meget mer enn tusen år gammelt. Så lenge det betyr noe i et samfunn hvem du nedstammer fra, når det gjelder privilegier du får del eller ikke del i, er det viktig å vite sin plassering. Vi tar for gitt at slikt ikke betyr så meget, men i de aller fleste samfunn gjelder dette fremdeles.Det er klart at det kunne være morsomt å si at jeg nedstammer fra Olav den hellige, hvilket jeg ikke vet om jeg gjør. Kanskje det er derfor slike gamle lister fremdeles eksisterer rundt om. Men det er også enklere å få et bilde av en forfader/moder som er kjent. F.eks. en greve mot en husmann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Iver Mosvold

Tilbake til lenken som det henvises til i innlegg 2. Er det noen som kan si hva Swe-Dano Journal egentlig er ? Jeg har ikke visst om dette før nå, og i selvpresentasjonen (skrevet av Hans Baron Friherre Anckarstjerna) http://www.swedano.dk/om_swedano.htm står det jo en del man stusser ved. Det er vel ingen som har laget en stor fleip ? (Jeg er nemlig ikke helt inne i fleipe-kodene blant hobby-genealoger ennå.)IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Andreas Snildal

Det er nok ikke noen stor fleip. Den såkalte 'Hans Baron Friherre Anckarstjerna' er en mann som farer med usannheter og overhodet ikke eier sans for kildekritikk. Bare ved å se navnet Hans Baron Friherre Anckarstjerna får meg til å skygge unna denne siden.'Hans Baron Friherre Anckarstjerna' finnes det en del informasjon på Anbytarforum: http://genealogi.aland.net/discusMvh. Andreas Snildal

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Mener du, Knut F, atr noe ikke er fremtredende her ? Uansett, lenken i innlegg 2 gikk til et lyd-dokument med en morsom latter (vel litt hånlig i tonen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Ser man bort i fra innlegg av typen gitt som nevnt var innholdet i nr. 2 (jeg valgte helt å overse et slikt avvikende innlegg), synes nivået her i debattene å være i orden - for å bruke den benevnelsen.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Etter en viss gjennomtenkning, er jeg enig med Knut F: vi bør ikke latterliggjøre dem som er blitt lurt til å tro at de hadde adelige aner. Dette er alvorlige saker, også adel er alvorlig, og å miste eventuelle adelige aner, er som å bli fratatt . . . ja bare velg det selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Iver Mosvold

En ting er å bli fratatt adelige aner – det kan jo sikkert være surt, men man bør jo ha tenkt på det mer grunnleggende spørsmålet Hvor fikk man det man trodde var adeige aner fra ? – Og er ærlig talt: Finnes det egentlig så mange Anckerstjernar at det er problematisk for hobby-genealoger ? – Jeg bare spør.IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.