Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Knut Fjogstad

[#16866] Hva skal vi gjøre ettersom de adelige anene vi trodde vi hadde, bare var bløff?

Recommended Posts

Gjest Knut Fjogstad

Er du en systematisk og kritisk gransker av eget slektstre? Finner du udokumenterte ledd som du kanskje har kopiert fra andre, gjerne ved en feil, og at det i ettertid viser seg å være feil - retter du det opp?Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

I sistnevnte debatt har Ufeig B. et godt poeng.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Et annet forhold (som direkte angår denne diskusjonens tittel), er jo at folk helt rettmessig kan føle seg snytt, når de adelige anene var uriktige - siden adelige normalt var bedre flottere folk enn andre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest knut fasting

Hmmmm....Påstand 1: de adelige var bedre - enn andrepåstand 2 de adelige var flottere - enn andreHer må det vel til med en smule presiseringer?; o} Knut U

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Styrte landet, bygde landet, bygde kirken (ved godsdonasjoner), bygde forsvaret, forsvarte landet, styrte bygdene, rekrutterte landets ledende folk, etc. I de gamle norske adelsslektene har vi landets historie i miniatyr, ikke rart det er gjevt å slekte fra dem da, og dessuten forståelig at folk som ikke har adelige aner er sure og bitre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Folk i Norge blei svært ''sure og bitre'' då ymse danskekongar selte a) krongodset til private, mest danske kongespyttsleikarar, og prøvde å innføre liveigenskap midt på 1600-tallet, b) innførte eit barbarisk lovverk 1687, som gjorde vald på eldgamle norske rettstradisjonar både m.o.t privatrett og, ikkje minst strafferett (trulig utforma av shariamuslimar eller, helst, hyperortodokse jødar), og c) då heile folket sin felleseigedom, kirkene og kirkegodset, blei selt til private i 1720-åra.Dette var ''dansketida'' på sitt verste. Folk kan vidare ha vore både bitre og sure fordi folk som tente på disse overgrepa heldt fram med å vere makthavarar i Norge til langt ut på 1800-tallet, og vidare med.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

De stykkedommene Bjørn refererer til, skjedde etter at adelen som stand mistet sin vesentligste makt, nemlig ved enevendets innførelse, og dermed adelsveldets undergang - i 1660/61. Men adelen i middelalderen - det var saker og ting det !

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

. . . unnskyld for alle styggedommene . . .

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Til innlegg nr. 7 siste linje:Helt i begynnelsen, før du ('man') var en systematisk og kritisk gransker av eget slektstre, ble det da - eller senere - erfart en slik opplevelse?Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Knut (innlegg 11): jeg bruker ikke 'man' hvis jeg mener 'jeg'. Erfaringen min er gammel. Har du en annen erfaring?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Min egen erfaring helt fra starten (holdt på med dette i ca. 30 år) er at en systematisk og kritisk gjennomgang er av det gode for en selv og andre jeg (kunne her brukt 'man') kan dele dette med - som måtte ha tilsvarende eller lignende feil i treet. Det er således en god erfaring - som gir positiv fremgang.Tviler noe på at veldig mange har, som du nevner i innlegg nr. 7, 'forståelig at folk som ikke har adelige aner er sure og bitre'. Uansett så er kanskje følgende et lite råd:Henter frem fra tema nr.: 16783 innlegg nr. 57:'Man finner det man finner - det er det spennende og givende. Det medfører ofte ny lærdom om de forskjellige tidsepoker. Uansett hvem som finnes dokumentert er funnet et fremskritt - så enkelt er det. En god porsjon humoritisk sans er også bra å ha med på veien.'Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

. . . selvsagt var det en fleip . . .

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest knut fasting

Er nr. 16 en fleip ? {; o} Knut F

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn S. Horn

Det flotte med adel er at det pirrer til å begynne med slektsgransking. Jeg var blitt fortalt at vi hadde adelsslekt. Navnet von Güssow Horn skulle være tysk adel. Resultatet av min gransking var at Horn stammet fra min tippoldefar Ole Horn i Lier (helnorsk). Güssow var en tysk barber i Fredrikshald. Adeligheten er ikke bekreftet, men jeg har nå hatt gleden av å være slektsgransker i 10 år.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Vel, om man leser kongehistorier om folk som var enda flottere etc. så skjønner man at TV fleiper, men TV har et ikke uvesentlig poeng-disse menneskene var så framtredene/rike i sin samtid at de gir spor i dokumenter, og dermed kan man følge (for en dels vedkommende) slektsforhold.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Med tanke på tittelen på tråden:Hva skal vi gjøre ettersom de adelige anene vi trodde vi hadde, bare var bløff?Det er en knapp på tastaturet som det står DELETE på, den bør brukes da.(Og da tenker jeg på forbindelsen, personene kan være reelle og komme til bruk en annen gang!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Hei Knut F, innlegg 17 er også en fleip. Til det siste innlegget: i årene 1989-94 holdt jeg en del foredrag for slektsforskerforeninger (herav 4-5 for DIS) der jeg foreslo at slektsforskerne (tilhørerne) i stedenfor å tro på alt de lest om tullete (feilaktige) aner, skulle formatere harddisken. Kanskje *litt* for drastisk, men anbefalingen min i Slekt og Data et par år senere (særlig ment for slektsforskere i DIS), om å kaste anetavlene og begynne arbeidet på nytt, står fortsatt ved lag.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anette Skogseth Clausen

Jeg har fjernet to innlegg fra denne debatten pga uriktig navn/ufullstendig navn. De det angår kan henvende seg til digitalarkivet@uib.no for å få gjenåpnet innleggene sine.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Jeg er blant dem som ved hjelp av andre har funnet adelige aner, men jeg er klar over at det kan være feil i kildene(det meste er svært langt tilbake i tid f.eks. presten Christen Stenssønn-hans mor og linjer ned til bl.a Harald Hårfagre)). Jeg er minst like stolt over de av mine aner som f.eks. var gårdbrukere, fiskere og husmannsfolk. Mange av dem slet og arbeidet hardt for maten, men dessverre er de ikke så godt beskrevet i kildene som de adelige anene. Derfor stopper det jo også tidligere på disse grenene, enn for de adelige.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Elin Galtung Lihaug

Til Anette Skogseth ClausenVed fjerning av innlegg, er det da teknisk mulig å f.eks. erstatte teksten med ordet 'Fjernet' og sette som forfatter NN el.l. slik at innleggnummeret fortsatt blir med?Slik det gjøres nå, hvis innlegget fjernes etter relativt lang tid, blir det 'rot' når senere innlegg refererer til tidligere innlegg som plutselig opptrer med et annet nr. enn før noen innlegg ble fjernet. Jf. at Knut i det som nå er blitt innlegg 15, sier: 'Er nr. 16 en fleip ?'Elin Galtung Lihaug

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Personen bak innlegg 4 var (meget) lett identifiserbar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

. . . det *opprinnelige* nr. 4 . . (nummereringen endret seg mens mitt forrige innlegg ble ferdigredigert !)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.