Gå til innhold
Arkivverket
Gjest arne kvitrud

[#16872] Erik Erikson Orm fra Stavanger i perioden 1462-1494

Recommended Posts

Gjest arne kvitrud

Johannes Elgvin (En by i kamp, Stavanger bys historie, 1536-1814, Stavanger, 1955, side 12) ga Erik Erikson navnet ?Erik Eriksson Orm?. I referanselista på side 445 har han kun med et dokument av 23.2.1494 (DN II nr 978). Der kan jeg ikke se at det står noe om at han brukte navnet Orm.Erik Erikson er kjent i dokumenter i perioden 1462-1494. 15.1.1462 i Stavanger (DN IV nr 952) er Erik Erikson listet som nummer tre av ti dommere. Erik Erikson var nok da over 30 år, men ut fra plasseringen på lista (rangeringen) er det mer trolig at han var en god del eldre. Om han var yngre enn de som er listet etter ham, kan han ha vært en lavadelsmann. Vi kan kanskje tro at han er født omkring 1420. 18.6.1472 i Stavanger (DN XVIII nr 94), 19.6.1472 i Stavanger (DN IV nr 972), 14.9.1477 i Stavanger (DN IV nr 986) og 21.6.1479 i Stavanger (DN IX nr 377) samt 8.4.1483 i Lødebek (DN IV nr 994) var Erik Erikson vitne eller dommer.27.10.1478 i Stavanger (DN IV nr 987) skrev biskop Alf (Torgardson) av Stavanger sitt testamente. Mellom de som fikk en liten sølje av ?Eriks Åse?. Det må forstås med Åse var gift med Erik. Den mest fornemme Erik i Stavanger på denne tida var Erik Erikson, men det kan selvfølgelig ha vært en annen. I tillegg fikk Erik Erikson selv en sølvskje i testamentgave. 23.2.1494 i Oslo (DN II nr 978) gir væpneren Mons Peterson på sin hustrus Greta Heynesdatter vegne Henrik Kumedike sin fullmakt å innkreve 1400 stykker gull og 112 nobler hos biskop Eilif i Stavanger, og to kister med klær hos rådmannen Erik Erikson. Hermann Kremer - borger i Oslo, hadde gitt dem i forvaring før reisen til Skottland, hvor han omkom. Dette er det eneste tilfellet han utrykkelig er omtalt som rådmann.Erik Erikson brukte 15.1.1462 (Riksarkivet, kildeskriftavdelingen) et bumerke i sitt segl, og altså ikke ormer.Er det noen som kjenner til hva Johannes Elgvin kan ha brukt som kilde eller grunnlag for å gi Erik Erikson navnet ?Erik Eriksson Orm??

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jeg kan ikke tenke meg at Elgvin har hatt noe som helst grunnlag for dette navnet. Han har sannsynligvis først tenkt seg at Erik Eriksson i Stavanger var far til den Orm Eriksson i Stavanger (nevnt 1497-1520), hvis sønnesønn, Erik Eriksson til Vatne, introduserte slektsnavnet Orm omkring 1560; - og deretter har Elgvin ført navnet tilbake på Erik Eriksson på 1400-tallet. (Med urette.)En annen sak er at det levde to menn ved navn Erik Eriksson sønnafjells (til dels i Oslo) i tiden 1470-1530-årene, som begge het Erik Eriksson. Disse var av en slekt med et gyllent prydhorn i våpnet (derav i ettertiden kalt Gyldenhorn). Begge var lagmenn i Oslo, sønn etter far, og vekslingen dem imellom fant sted omkring 1495, ifølge Eivind Vågslid (i hans avhandling om logmannsbrev i millomalderen). Den yngre EE ser ut til å ha vært rådmann i Oslo før han ble lagmann. Noen av de kildebelegg som Arne Kvitrud (ovenfor innlegg 1) tillegger Erik Eriksson i Stavanger, er i virkeligheten kildebelegg for EE dy i Oslo.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Er det noen kjent slektsforbindelse mellom nevnte Erik Eriksson [Gyldenhorn] og Oluf Torsteinsson til Elingaard (Østfold) ? Jeg har sett sistnevnte nevnt med navnet Gyldenhorn (Gyllenhammar?). Oluf og Åsa Ulvsdotter er nevnt som foreldre til Birgitte, g.m. Sigurd Sjøfarsson [Rosensverd], lagmann i Tønsberg 1429-38. Er noe av dette korrekt ?Var Erik Eriksson (Gyldenhorn) (den yngre) (til Elingaard ?) g.m. Elina Pedersdatter Griis (1491-1562) til Hovindsholm (Helgøya) ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Et velmenende spørsmål til Per Nermo som følgende:I mange tema stiller du spørsmål på spørsmål - og i de fleste tilfelle får du svar. Men hvorfor svarer du ikke selv når andre spør vedrørende opplysninger du selv kommer med, f.eks. i tema nr. 16366 ditt innlegg nr. 80 - har du senere i debatten blitt stillet spørsmål som enda står ubesvart.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Knut: Jeg svarer også en god del, faktisk så mye at tida av og til ikke strekker til. Jeg er klar over det ubesvarte spørsmålet om hvor Finne-Grønn skal ha antydet at Friis på Klodeborg kan være av en dansk adelsslekt. Jeg har lett med lupe for å finne kilden, men finner den ikke, og har etterhvert begynt å lure på om det er jeg selv som har sett dette, eller om det er hentet fra andre. Så jeg kan ikke bekrefte riktigheten. Det eneste jeg har funnet er en antydning i en privat utarbeidet slektsbok (Olaf Raabe jr.: 'Mine tippoldeforeldre' (el.l.)), der antydningen legges i munnen på en statsarkivar Jacob Friis. Man kan vel ikke se bort fra at samme JF kan ha hatt 'egeninteresse' i å framstille Friis-slekten på Klodeborg som adelig, men jeg kjenner ikke til gehalten i dette, og må derfor foreløpig konkludere med at Finne-Grønn ikke kan påvises å være kilden til uttalelsen. Jeg beklager at du ikke synes at denne 'avklaringen' kom raskt nok.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Per: Mange takk for utfyllende svar - beklager at jeg her ventet et raskt svar - men det var for å unngå å bruke tid på videre arbeid i denne saken nå.Ellers til Arne Kvitrud:Går ut i fra at det som står om gården Hana, vedrørende Erik og Orm, er irrelevante opplysninger.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Jakob Friis var statsarkivar i Kristiansand før krigen. Som jeg har nevnt i annen sammenheng forsvant en rekke gamle dokumenter fra dette arkivet i løpet av krigen da SAK måtte flytte ut av det nyåpnede arkivet på Vestervegen for å gi plass for Gestapo.Man skal ikke forsverge at Friis faktisk hadde slike opplysninger, selv om det ikke kan verifiseres i dag.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Det har kommet noen kommentarer og tilleggsspørsmål, men disse vedkommer ikke såvidt jeg kan se, den personen som bærer denne debattens navn. Rosensverd etc har vært debattert andre steder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest arne kvitrud

Takker Tore Vigerust for et godt og raskt svar! Jeg får lese gjennom dokumentene en gang til for å sortere Erik Eriksønnene bedre fra hverandre!Første gang etternavnet eller tilnavnet (?) ?Orm? er brukt og som jeg kjenner til var 1.6.1556 (Danske Magazin, 1751, side 355). Kongen skrev en befaling til Kristoffer Falkendorf på Bergenhus. 'Erik Orm' forteller at han i lang tid har hatt en trette med Trond Benkestokk om jordegods. De skal ha gjort en avtale som Trond Benkestokk ikke har overholdt. Kongen ber Kristoffer Falkendorf om å innkalle partene til et rettsmøte. 25.9.1448 (Erslev Kr: Repertorium Diplomaticum regni Danci Mediævalis, bind II 1401-50, København, 1906, side 744) er det omtalt en 'Hans Orm' av ?Taffle? i Danmark, men om han har noe som helst med den norske Orm-slekten å gjøre, er nok mer enn tvilsomt.Til innlegg (6): ?Går ut i fra at det som står om gården Hana, vedrørende Erik og Orm, er irrelevante opplysninger.? Dette spørsmålet skjønte jeg ikke helt! Orm Erikson av våpen og hustru Astri Ormsdatter kjøpte i 1510 gården Hana på Sandnes (NHD for 1622, side 160) av Olav Gunnarson. Det var lenge etter Erik Erikson.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jon Gunnar Jørgensen har i en artikkel i tidsskriftet Collegium Medievale (omkring 1992-93) kommet inn på slekten Orm, i forbindelse med deøftingen av eierskap til et par verdenskjente middelalderhåndskrifter (som var eid av osloborgeren Knut Orm omkring midten av 1500-tallet). Men dette belyser heller ikke EE i Stavanger på 1400-tallet. Kan det argumenteres for at EE i Stavanger (1462 ff) var far til Orm Erikssom i Stavanger (1497 ff) - bortsett fra navnelighet, kronologi og samfunnslag?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Siden det man ikke ser ut til å komme videre innen det opprinnelige tema, tillater jeg meg å spørre om det er noen som kan bidra med svar på spm. stilt i innlegg nr. 3.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest arne kvitrud

Skal jeg svare direkte på spørsmålet i innlegg (10) blir svaret nei! Så jeg har i stedet snudd litt på spørsmålet og spurt meg selv om hvilke muligheter er det til å komme videre med slekten til Orm Erikson. Jeg vil prøve å gå inn på mulige innfallsvinkler: a) Erik Ormsen (Berg, 1839 og Dansk Adels Aarbog 1907), b) Erik Eriksen (Elgvin, 1955) og andre Erik-er i Stavanger, c) Erik Torsteinsen (Velde, 1957), d) Slektskapet mellom Erik Ormson og biskopen av Stavanger Hoskuld Hoskuldsen, e) Vurdering av seglmerker, f) Vurdering av andre med slektsnavnet Orm.a) I 1839 satte A. Chr. Berg (Berg J C: kongeligt lensbrev av 1678 paa det ældre Rosendal baroni i det 17de Aarhundrede, Samlinger til det norske folks spraag og historie, bind VI, 1839., side 255) opp en slektstavle. Han skrev at Orm Erikson var sønn til en Erik Ormson og hadde en onkel som het Tord Ormson. De var så sønn av en Orm. Tord var kannik i Stavanger i 1485. Opplysningen om en Tord Ormson som kannik i Stavanger i 1485, har jeg ikke klart å finne igjen i noe dokument. Det kan likevel være at det er rett. Dansk Adels Aarbog (1907, side 332) sier at Tord Ormson var kannik i Stavanger både i 1485 og 1487. For året 1487 viser de til et dokument av 19.6.1487 på Lye (DN IV nr 1003). I dette dokumentet er kanniken Tord Ormson omtalt som vitne. Vi kjenner seglmerket til en Erik Ormson fra 1473 (Sollieds våpenbok i Nasjonalbiblioteket i Oslo), men hvor i landet han levde vet jeg ikke. Han hadde en drage i sitt våpenmerke. Jeg kan ikke se at vi uten videre kan knytte ham til de øvrige. Det kan være at Berg har oppfattet dette som en hypotese, men han kan også ha hatt et grunnlag, som vi ikke kjenner i dag. Dansk Adels Aarbog (1907, side 332 med referanse til Erslev, 1906) fører en Orm Håkonson som en mulig ættefar, men et spørsmålstegn etter. Han er kjent i et dokument fra 17.6.1425 i Varbjerg i Danmark. Orm Håkonsen er her nevnt som ett av mange vitner i en lang opplisting (Erslev (se over), 1906, side 352). Det er ikke noe her som skulle tyde på noen tilknytning til Norge eller til Orm-slekten. Videre sier både Berg og Dansk Adels Aarbog at Orm Håkonsen hadde sønnene Erik Ormson og Tord Ormson. Igjen er dette mer enn tvilsomt.b) Erik Eriksen og andre Erik-er i Stavanger. Elgvin (1955, side 12) ga Erik Erikson navnet ”Erik Erikson Orm” – se innlegg (1). Det er også svært fristende å innføre ham som far til Orm Erikson. Kildegrunnlaget for en slik hypotese må være som også Vigerust skriver, - navnebruken (Erik) og den framtredende stillingen som Erik Erikson og Orm Erikson begge hadde i Stavanger. Orm Erikson dukker fram i kildene i Stavanger når Erik Erikson forsvinner. Se innleggene over. En annen Erik er lagmannen Erik Torgillson. Lagmannen Erik Torgilson i Stavanger er kjent i noen få dokumenter fra 23.3.1446 (DN VI nr 498) til 19.1.1458 (DN III nr 842). Det er også Erik-er i Rogaland som var prester…c) Velde (Berge: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter, Oslo, 1957, s 203) mente at Erik Torsteinson var far til Orm Erikson. 29.5.1482 på Vossevangen (Velde, 1957, s 203 med henvisning til Langebeks Diplomatarium for Norge) ble det avsagt en dom om Vinje på Voss. Denne gården hadde Eirik Torsteinson pantsatt til Jon Bragha for ei skute. Jon skulle ha landskylden til han hadde fått vederlag for seks kyr. Imidlertid hadde Jon solgt gården til Aslak Ordrekson, som solgte den videre til Mikkel Pederson. Orm Erikson krevde jorda som hans far hadde pantsatt. Orm vant saken. Velde (1957, s 203) tolker dokumentet som at Erik Torsteinson var far til Orm Erikson. Det er ikke urimelig, men ordet ”fader” kan også vise til farfar eller svigerfar. Erik Torsteinson er åpenbart død på dette tidspunktet, men når han levde vet vi da ikke så mye om. Mandag etter påske 1484 selger Orm Erikson fem månedsmatabol i Vinje til presten Ivar Ormson (Velde, 1957, s 203).I 1463 (DN XII nr 232) i Munkeliv klosters jordebok er det oppført at en innbetaling fra Erik Torsteinson til Munkeliv kloster. Det kan ha vært den samme Erik Torsteinson som er omtalt i dokumentet fra 1482, men det er usikkert.Det som er mest usikkert med denne hypotesen er om Orm Erikson på Voss i 1482 var den samme som borgeren og senere væpneren Orm Erikson som vi senere møter i Stavanger. Steinnes skriver at det ikke kan være tvil om at Orm Erikson i 1484 og 1497 er samme mann. Begrunnelsen er at eiendelen i Vinje fra 1482 ser ut til å dukke opp i skiftet i 1497 (DN XXI nr 672). Min skepsisen til Erik Torsteinson er at han synes å være nesten usynlig i kildestoffet. Han får så en sønn som er væpner...d) Høsten 1526 (DN IX nr 572) skrev Vincents Lunge til erkebiskop Olav og klaget på Erik Ormson. Hadde det ikke blant annet vært for biskopen av Stavanger, så hadde Erik blitt stilt for retten. Hoskild har da holdt en vernende hånd over sin slektning Erik Ormson. Hvor nær de var i slekt får vi ikke vite. Det er skrevet en god del om Hoskild Hoskuldsen, som ble den siste katolske biskopen i Stavanger før reformasjonen. Hoskild Hoskildson ser vi skriver navnet sitt på ulike måter. Vi ser også at andre skriveformer ble brukt. Det han bruker mest er Hoskild. Det er et lite brukt navn, men vi finner noen som brukte navnet også på 1400-tallet, men uten at jeg har klart å knytte noen forbindelse. I den eldste kilden vi har, skriver Hoskild Hoskildson seg som Eschildus Eschildi. Det kan også tolkes som Eskild Eskildson eller Aslak Aslakson. Vi ser blant annet at erkebiskop Aslak Bolt skrev navnet sitt som Eskildus nå han skrev det på latin. I sitt segl brukte Hoskuld bokstavene: en gresk thetta + en ”S”. Når en så skal prøve å finne faren har en i utgangspunktet et stort utvalg med navn en bør sjekke. Hoskuld (Unni Kurseth: Hoskuld Hoskuldsson, den siste katolske biskop av Stavanger 1513-1537, Hovedoppgave i historie, Universitet i Oslo, 1985) hadde et skriftspråk med språkmerker fra Sør-Vestlandet. Så det er mulig å søke etter hans forfedre i Rogaland. Språkforskere bruker likevel ”Sør-Vestlandet” om et større område enn vi i dag bruker i dagligtalen. I verste fall kan det for enkelte spåkmerker være området fra Indre-Sogn til deler av Agder.e) En annen innfallsvinkel er seglmerker. Leter en seg gjennom segl i dokumenter og i våpenbøker kan en kanskje finne segl med samme merke som ble brukt av Erik Ormson, eller i beste fall også Orm Eriksons eget merke.I 1582 (Dansk Adels Aarbog, 1907, side 232) brukte Henning Olsen i ”Trunden” og Ulf ”w.w.” i ”Thiuffhuke” det samme våpenmerket som Orm-slekten, men uten hornene på hjelmen. Henning Olsen (Vigerust hjemmesider) var fra Tronnum på Innland i Båhuslen. Han er i svensk slektshistorisk litteratur gitt tilnavnet ”Lindorm” – trolige etter sitt seglmerke. Ulf (Ulfson) bodde på Tjuvkil i Lykke sogn på Innland i Grøtsbakke skiprede i Båhuslen. Altså bodde begge i Båhuslen, men noe mer om dem kjenner jeg ikke.Hoskuld hadde et kors i sitt seglmerke. I Stavanger er det et seglmerke som likner, - lagmannen Erik Torgilsons segl. Han har også et kors. I tillegg har han noe som kan være en orm som krysser den ene korsarmen. Kan Erik Torgilson være Erik Torsteinson hos Langebæk? Er dokumentet hos Langebæk en avskrift?f) 25.9.1448 (Erslev, 1906, side 744) møter vi en Hans Orm af Toffte, som vitne i Danmark. Jeg regnte i utgangspunktet med at dette var et tilfeldig funn av en som hadde Orm som et tilnavn. Siden Vigerust i innlegg (10) over nevner en Knut Orm i Oslo ca 1550, har jeg prøvd å lete litt til. I Diplomatarium Danicum, Rekke 4 bind 10 nr 240 fra 1405 finner vi en Olluff Orm. I Kjøbenhavns Diplomatarium Bind: II Side: 170 Nummer: 184 av 21 Marts 1495 møter vi en Jørien Orm. En systematisk leting i Danmark, kan kanskje trylle fram flere som heter Orm som etternavn eller tilnavn. Kan der være en sammenheng?Det er altså slik jeg ser det flere muligheter til å lete videre for den som har tid og krefter!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

En dansk Orm i Norge eller omvendt - det er relevant å ha med Agdesiden også da det er flere uoppklarte Orm'er der, bla.:LenkeMvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Takk til Arne Kvitrud for hans grundige gjennomgåelse av materialet. Her er det mere en kan gå videre med. Blant annet må Hoskulds navn utvilsomt kunne normaliseres til Eskild Eskildsson (Rostocks universitetsmatrikkel 1491). Våpnet 1473 med dragen var også interessant. En kan (derfor) ikke utelukke slektskap mellom slekten Lindorm i Båhuslen og Orm i Rogaland / Stord.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jo Rune Ugulen

Tore: Du kan vel ikkje i fullt alvor at ein skal normalisera namnet til biskop Hoskuld til Eskild basert på ein halvfull tyskar som har skrive namnet hans inn i universitetsmatrikkelen i Rostock etter å ha høyrt ein truleg framandarta namn _for første_ gong!!?Du får koma med meir overtydande argumentasjon her, dersom du vil overtyda meg. Frekvensanalyse av namneførekomstane i alle brev der han er nemnt, til dømes.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jo Rune Ugulen

Og sjølv skriv han seg (H)Oskold, t.d. i 1532 i eit brev til Eske Bille signerer han med 'Osckoldus' (DN XXII, nr. 203. Du finn andre eksempel i same bandet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jo Rune Ugulen

Etter å ha gjennomgått det første halvbandet av DN XXII, ser eg at i alle dei brev (eit titals brev) som Hoskold utferdar mellom 1523 og 1536, er det konsekvent med namnet Oc(k)old(us), med eitt unntak då det er Oschuldt. Det er i eit brev han utferdar saman med Johan Kruckow (DN XXII, nr. 303). Dei aller fleste av desse breva har truleg Hoskold utferda eigenhendig, noko som er ei mykje betre kjelde til namnenormalisering enn utlendingar og/eller perifere kjenningar. Eg ser ingen grunn til ikkje å gjera som Lars Hamre, nemleg å normalisera namnet hans til Hoskold Hoskoldsson. Det var normaliseringa.Men det at han undertida er skriven Eskild viser sjølvsagt at det kan vera lurt å sjå litt vidare på namna til potensielle fedre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jo Rune Ugulen

Og konsekvent skulle vera: Osc(k)old(us)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Hei Jo Rune, jeg skrev misvisende, navnet til stavangerbiskopen er slevsagt Hoskuld Hoskuldsson. (Jeg har jo selv Unnis hovedoppgave fra 1985 i mitt bibliotek.) Det var biskopens latiniserte navn som pekte på muligheten for normalisering til Eskild. Jeg antar at Hoskuld er en navneform på vestlandet, som kunne svare til Eskild eller Oskold andre steder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest arne kvitrud

For å bidra med en 'halvfull' danske også - så ble Hoskuld i København 29.7.1515 - omtalt som Askild (Taranger Absalon: Norges gamle Love, annen rekke, 1388-1604, Christiania, 1912, side 79-80).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest arne kvitrud

Til innlegg (13) er jeg usikker på om hvordan en kan utnytte Knut Ormson. Orm var vel et vanlig fornavn. Om en ikke har annet enn et fornavn er det vanskelig å komme videre. Eide han jordgods? Brukte han ormer i sitt seglmerke? Hadde han noen knytning mot Stavanger/Stord, mot Danmark eller mot Knut Orm?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Hvis man f.eks. også tar utgangspunkt i de bygdebøker som forteller noe om slektene i bla. Setesdal (flere nye bøker er også under utarbeidigelse), Forsand og Finnøy, finnes der mye om slekters vandring over fjellet i begge retninger(kort vei var det).Uten her og nå å gå spesifikt inn på 1 stk Orm, som jeg nevnte i innlegg nr. 13, vil det i det arbeidet vi holder på med, være stor sannsynlighet for at noe nytt vil komme frem. Her er selvfølgelig alt av dokumentasjon relevant, DN osv.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest arne kvitrud

Viser til innlegg (10) om Knut Orm.Da har jeg fått fatt i Jon Gunnar Jørgensen: 'Sagaoversettelser i Norge på 1500-tallet', Collegium Medievale, 1993/2.Det som framgår der er at i manuskriptet til Bergsbok er det skrevet inn 'Knud orms bog'. I 1549 var den danskfødte slottsherren på Akershus eier av boka. Så Knut Orm må ha eid den en gang før 1549. Jørgensen viser videre til Asgaut Steinnes fra 1962 som har funnet Knut Orm i Oslo i 1561. Han var da gammel. Han var kjøpmann.Så får jeg se om jeg en annen dag kan finne mer hos Steinnes Asgaut: 'Om Bergsbok i 1500-åri', Maal og Minne, 1962 side 9-30!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Ja, jeg kan bekrefte at du finner mere interessant i Steinnes' artikkel i Mål og Minne (om eiere av Bergsbok), men jeg tror ikke han har mere om Knut Orm. Dét har derimot jeg, og dette småplukket av biografiske opplysninger vil etterhvert bli lagt ut som supplement til det stoffet jeg allerede har om Oslofolk i middelalderen, på min webside (Oslos historie).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest arne kvitrud

Til innlegg (2).Jeg har da fått fatt i Eivind Vågslid: Norske logmannsbrev fra mellomalderen, Det norske videnskaps-akademi i Oslo, Oslo, 1930.På side 31-36 behandler han har lagmennene Erik Erikson de og Erik Erikson dy i Oslo. Skifte i hvem som hadde lagmannsstillingen ser ut til å ha skjedd i 1489-90. Jeg har sammenliknet mitt innlegg (1) med de dokumentene som Vågslid viser til, - og som han henfører til de to lagmennene. Jeg kan ikke se at noen av dokumentene Vågslid behandler, er de jeg har vist til i innlegg (1).Burde jeg lete i noen andre av Vågslids verker?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.