[#16872] Erik Erikson Orm fra Stavanger i perioden 1462-1494

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Jeg får vel holde meg til gammelnorsk - med hjelp

[Gjest arne kvitrud]

Til innlegg (34) om skiftet etter biskop Alf.For å gå et skritt videre med testamentet fra 27.10.1478 (DN IV nr 987) til biskop Alf (Torgardson), så har jeg prøvd å dele testamentet opp i bolker. Jeg har tatt gavene i den rekkefølgen skiftet er delt opp i og så prøvd å dele det opp i naturlige deler (bolker) – slik jeg ser det. ”Bolkene” og bokstaveringen under, er altså min oppdeling og framgår ikke av skiftet. Han fordelte sitt bo til:Bolk 1 til Johannesalteret + til biskopestilling: a) døperen Johannes alter fikk Ormstad i Eigersund og Lund i Stjernerøy på tre pund korn med forutsetning av at presten ved alteret hadde to messer hver uke for hans sjel; b) bispestolen en sølvstubb som veier fem lødige mark.Bolk 2 til sin familie: c) Alfs søster hustru Margareta Torgardatter tre spenner og en sølvskål hvor sankt Olavs bilde var inngravert; d) Amund Jonson Alfs søstersønn et sølvbeslått horn som kalles Tjellen og en sølvskål som han fikk av sin bror biskopen i Hamar (Gunnar Torgardson).Bolk 3 til geistlige: e) abbeden på Utstein kloster en svart gråskinnskåpe. f) til kannikene en sølvskål som han fikk etter presten Torulf på Lund (presten Torleif Gunnarson i Sokndal) til årtidehold. g) presten Laurens min kannik min brune kappe. h) presten Magnus en sølvskål. i) presten Aslak (Aslak Andersson) et sølvbeslått horn som Aslaks far ga Alf. j) presten Erengissel (abbed på Utstein kloster) en sølvskje. g) presten Olav Gote en sølvskål. h) presten Guttorm (Guttorm Monsson i Evje) min frende en sølvskål. i) presten Haken en sølvskje. j) presten Severin min kapellan en sølvskje som presten Helliga ga meg i sitt testamente, k) Erik Erikson en sølvskje. l) presten Knut og presten Nils hver sin sølvskje. m) Utebrødrene i Bergen biskopens tiende fra Torvestad. n) Intebrødrene biskopens tiende i Skare sokn for Alfs sjel.Bolk 4 til andre kolegaer (?): o) Simon Ketilson min rådmann (i Stavanger) en liten sølvskål. p) Ragnhild min svart ”redkappe”.Bolk 5 til prebender og kjerker: q) Gillesalteret en kopperkanne. r) vår Frues alter det samme. s) sankt Mikaelsalteret en kittel. t) sankt Olavs kloster (på Utstein) en tønne tjære. u) til høyalteret min nye messebok - som Alf selv lot skrive.v) Trinitatisalteret en kittel. ww) det nederste korsalteret en kittel. x) det øvre korsalteret en kopperkanne. y) sankt Katrinaalteret en gryte. z) sankt Andreasalteret en kittel. æ) sankt Birgitte alteret en spenne til en kalk. ø) vår Frue kjerke en spenne.Bolk 6: å) presten Audun en svart kjortel og en hette.Bolk 7 til folk i bispegården (?) med mer: 1) kokken en sølvskje. 2) Nils kopperslager seks alen svart tøy. 3) Åse Eriks en liten ”lynnefåt” sølje. 4) Elyn en skje på to lodd (ca 30 gram). 5) 8 mark for 32 messer for Alfs sjel. 6) alle de som tjener min(Alfs) gård ansvarsfrie for Alfs etterkommere.Erik Erikson (bokstav k) kommer her litt malplassert uansett hvordan en deler det opp. Han er listet opp midt i mellom en rekke geistlige. Erik Erikson er likevel ikke tittulert som geistlig. Gavene til biskop Alf sin egen nære familie kommer rimelig tidlig (bolk 2) i testamentet. Dersom Erik Erikson var blant dem skulle en forvente at han var listet langt tidligere. Dersom han var i lista som slektning (og bodde i Oslo), kan han ha blitt uteglemt under skriving tidligere og tatt med når forglemmelsen (??) ble oppdaget. På den andre side, dersom Erik Erikson var en god venn i Stavanger skulle vi nok ha forventet ham lengre nede på lista – kanskje i bolk 4.Konklusjonen må vel da være at testamentet ikke er konklusiv med hensyn til hvilken Erik Erikson det er tale om. For biskop Alf må det ha vært åpenbart, siden han ikke har gitt flere detaljer for å unngå misforståelser. Med et daglig virke i Stavanger, virker det for meg fortsatt mest naturlig at biskop Alf hadde Stavanger-mannen Erik Erikson i bakhode!

[Gjest arne kvitrud]

Nordstrøm (Nordstrøm J A: Lågadlesslekten på Tjuvkil i Bohuslen och dess slektforbindelser med norska høgadeln, NST V, 1936, side 274) beskriver seglet til Oluf Halvorson (eller Anderson?) av slekten 'Lindorm' - som ble adlet i 1504, som to grønne lindormer, som vendte mot hverandre og holder kroppene snodde om hverandre. Det er gule prikker i rødt felt. Hjelmen hadde et lindormhode og ett rødt og blått hjelmklede.Det er ikke helt det samme som Dansk Adels årbok beskriver (at de er samme merke som Orm-slekten), men de kan nok likevel være tilstrekkelig like til at det opprinnelig kan være ha vært det samme våpenet eller bygd på samme ide , - og at detaljutformingen var opp til kunstneren eller håndverkeren som laget seglet. Så er spørsmålet hva en svenske (Nordstrøm) legger i ordet 'lindorm'. Jeg har enda ikke sett en tegning av det...

[Gjest Tore H Vigerust]

Olav Hallvardssons våpenbrev 3.1 1504 i DN XXII nr. 29 og Olav Anderssons våpenbrev samme dag DN XXII nr. 30.

[Gjest arne kvitrud]

To nye Orm-er:28.11.1534 i Spigerud Prestegård (DN VIII nr 724) og 20.12.1534 i Baahus (DN VIII nr 725) er Sven Orm omtalt fordi han hadde slått til en prest. Han bodde en eller annen plass i Båhuslen.4.4.1493 i Bergland (DN IX nr 414- internettversjonen) er 'Olaf Hergiwlsson oc Kætil Orm(sson) lagretis men a Thelamarkænne' vitner. Hva parentesen her betyr er jeg usikker på! Dersom parentesen står i originalen, - kan det bety at det er skrevet først Ormsson, men at 'sson' skal strykes? Eller har utgiverne av DN forlenget navnet fordi Kætil Ormsson er kjent i et annet dokument?

[Gjest Tore H Vigerust]

Spigerud er dagens Spekeröd, og ligger på Innland. Parentesen '(sson)' betyr muligens at det er tilføyd av utgiverne, og at originalen kun har 'Orm'.

[Gjest Knut Fjogstad]

Sannsynligvis vil nok en oversettelse tvinge seg frem, her fra K.D.:Laurencii Orm, 5 Sept. 1352.http://www.eremit.dk/ebog/kd/4/kd4_14.htmlMvh Knut

[Gjest arne kvitrud]

Noen nye danske Orm-er:I A Heise: Knud Brahes skrivkalender for aar 1600, Samlinger til Jydsk historie og topografi, bind V, Aalborg, 1874-75 er Johan Worm omtalt på side 216. I note 1 (fra Johan Worm) står det at i 1570 ble Johan Orm borger i Arhus. Han var 'uden Tvivl' stamfar til til familien Worm. Det vises videre til Huberts Aktstykker om byen Aarhus I side 250. En kan her legge at Erik Ormson omtales som Erik Wormson i 1523…I Peter Fredrik Suhm: Kong Christian II. Aabne Breve Lolland angaaende, Samlinger til den Danske historie, 2II, Kiøbenhavn, 1782 finner en på side 62 i en latisk tekst (som jeg da ikke forstår) fra 1515 omtalt 'andree orm' (teksten omhandler trolig 'estre torsnes').I Nielsen O: Historiske Efterretninger om Vester Horne Herred (Ribe Amt), Danske samlinger for historie, topographi, personal- og literaturhistorie, bind I, København, 1865-66 side 27 er det omtale av en adelig enke: Fru Margrete Orm. Hun var enke etter Kristen Lange til Hesselmed. Hun bodde på Egum i Ribe Amt i 1661 og 1663.

[Gjest arne kvitrud]

'estre torsnes' i siste innlegg skulle være 'østre torsnes'!

[Gjest arne kvitrud]

Jeg har fått lånt inn igjen Unni Kurseth sin hovedoppgave fra 1985 om Hoskuld Hoskuldsson - jamfør innlegg (12) bokstav d.Jeg ser at hun skriver mer enn det jeg hadde notert meg tidligere og det jeg husket av boka. Så for å oppsummere det hun skriver på side 1 og 2, mer detaljert så er det:a) Hun skriver at de fleste norske bispene på 1400- og 1500-tallet ble rekruttert fra et knapeadels- eller bondeadelsskikt. Det er derfor grunn til å tro at Hoskuld Hoskuldson også kom fra dette skiktet.b) Hun viser til L Daae i HT 3V side 218-336, som mente at Hoskuld var fra Stavanger stift (dvs i hovedsak Rogaland, Agder og Valdres), men uten grunngiving.c) Hun viser til så til Norsk Personnavn-leksikon (med Ola Stemshaug som redaktør , Oslo, 1982, side 156), som forteller at navnet Hoskuld var mye brukt på Island i middelalderen. Egil Pettersen ( Personnavn i Vest-Norge 1450-1550, Oslo, 1981) skrev at de ganger navnet Hoskuld opptrer i norske kilder i perioden 1450-1550 så er det i Rogaland og Agder. Kurseth mente så at ut fra navnet måtte Sør-Vestlandet (inkludert Agder?) være fødestedet.d) Videre hadde Gustav Indrebø (Norsk målsoga, side 201) skrevet at Hoskuld har mange 'norskheter' og merker fra talemålet i Stavanger. Egil Pettersen (Språkbryting i Vest-Norge, 1450-1550) mente at en måtte være forsiktige med å slutte med grunnlag i skriftspråket til talemålet, men mente at Hoskuld hadde målmerker fra Ryfylke. I et brev fra Egil Pettersen (av 14.3.1983) til Unni Kurseth hadde han skrevet at Edv. Bulls antakelse (Hoskuld Hoskuldsson i NBL, Oslo, 1934, side 358-359) om at Hoskuld Hoskuldson var fra en lavadelig slekt fra Ryfylke var rimelig.Med bakgrunn i at Hoskuld Hoskuldson ble immatrikulert ved Universitetet i Rostock i 1493, mente hun så at Hoskuld kunne være om lag 25 år – og dermed født omkring 1466.Så langt Unni Kurseth.Oppgaven videre blir da om det går an å komme videre med Hoskulds slekt.

[Gjest arne kvitrud]

Jeg har jaktet litt etter Hoskuld-er og Oskuld-er.Før år 1400 er det mange Hoskulder på Island nevnt i de Islandske annalene (Storm Gustav: Islandske Annaler indtil 1578, Christiania, 1888).Jeg har søkt etter navnene Hoskuld og Oskuld i DN på internett. De funnene jeg har i perioden 1420-1520, og som ikke er biskop Hoskuld Hoskuldson er:3.1.1420 på Vold (DN II nr 653) Heilghi Hoskolzson lænsman aa Follo (kjent i flere dokumenter); 5.7.1423 i Hedemark (DN VI nr 419) Hauordr Hozskolsson konunghs wmboz man over Vanghs tingga a Hedmarkene; 29.9.1425 på Vestby (DN VIII nr 274) Haskolle Jonsyni (kjent i flere dokumenter); 17.6.1440 på Eidsvold (DN XVI nr 112) Haagen Hus©huldsen laugmand j Osloe (kjent i flere dokumenter) gm Gyridhæ Aslaksdotter; 17.11.1460 på Forneby (DN III nr 848) Oskwl Anundson; 28.8.1461 i Oslo (DN IV nr 839) hustru Jngerid Hoskoldz dotter gift med Henrik Huytenhage borgamestare; 24.2.1499 på Akershus(?) (DN XIII nr 162) Haskold Jensson; samt 11.7.1518 i Flesberg (DN IX nr 493) Olaff Hoskelsson.Overraskende nok - er alle etter det jeg kan se knyttet til Østlandet!Jeg har søkt litt på internett. På Vigerust hjemmesider fant jeg litt om en av dem: Hustru Ingerid Hoskuldsdotter (Jngerid Hoskoldzdotter, hustru Jngerid som Hwittenhaghen atte), ærlig kvinne, enke 1461 etter Henrik Vittenhagen, borgermester i Oslo. Hun ble stevnet av Officialen i Oslo for en bygård - vel gården Torelvgård, der Henrik hadde bodd, som han tidligere, da han festet Gro Beniksdotter til [sin 1.] hustru, lovet henne på livstid. Gården ble i 1461 av Ingerid med samtykke av Sigurd Torkjellsson gitt til korbrødrenes Kommune i Oslo (DN V nr. 838-840).Her er det ikke mye som peker mot Ryfylke…

[Gjest arne kvitrud]

Nå en jeg ikke kan finne noen Hoskild i Rogaland, får vi gå videre med plan B. Leter en så etter personer i Rogaland eller i tilknytning til Rogaland som bruker 'Ask' eller 'Esk' i begynnelsen av navnene får en i det minste et lite utvalg - jamfør innleggene (14) til (20). Uten tilleggskilder må vi nok foreløpig være svært forsiktige med å knytte noen av dem til Hoskuld. Jeg har avgrenset søkene i DN til 1440-1520.a) 11.8.1442 i Hauskeid (DN IV nr 888) er Askel Arnasson vitne. b) 20.6.1449 i Bergen (DN XIV nr 78) er Hakon Askelsson lagrettemann 'j Ryiafylke'. c) 4.3.1461 i Stavanger (DN IV nr 949) kunngjør blant annet Aslak Olavson av våpen - at Øystein Askelson pantsatte til biskop Sigurd i Stavanger sin gård Åmsland i Tonstad. d) 20.6.1487 i Stavanger (DN IV nr 1002) 'Biorn Eilifson selde Eskille Bardsyni iiij motaboll j Eidlan oc iij motaboll j Homslandh er liger j Gestale sokn oc j Kleps skipreide' e) 1494 - uten sted. (DN XXI nr 666) ble det avgitt vitnemål etter krav fra Tøsten Askilsson om hvem som hadde eid gardene Stavneim, Hogstad, Kvasseim, Taksdal og 'Sandh' på Jæren. Samt 14.10..1501 i Bergen (DN XXI nr 689) dom i sak mellom Torstein Eskilsson og Torgeir Håvardsson om gardene 'Swnneim' (d. e. Stavneim) og Hogstad på Jæren, som hadde tilhørt Svein Arnessons gods. Gardene tildømmes Torstein, men han skal gi Torgeir eller hans stebarn 50 mark i gode penger. Dersom Torgeir har noe å utsette på Sveins hjemmel til gardene, bes han legge saken fram for lagtinget i Stavanger ved førstkommende botolvsvake (17. juni).Så får jeg se om det går an å knytte Hoskuld mot noen av disse gårdene eller disse personene.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

DN 21, nr. 941, 1550 [Fleseland (Spangereid)] har du Hoskul Olufsson, sokneprest i Lyngdal. Antatte etterkommere finnes på Foss i Sør-Audnedal og Ås og Haga samme herred.

[Gjest Knut Fjogstad]

Denne sistnevnte Sogneprest i Lyngdal i perioden 1550-56, Hoskuld Olsen er vel samme Hoskuld, Sogneprest i Jelsa, i året 1563-63.Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

KnutDet har jeg ikke noen formening om, men jeg har notert megAHÅ nr. 48, 1970: Valand, Petrus: Hvorfor satt Lensmann Torkell Trondsson Gjemlestad i Kvinesdal med 4 pund smør i Nedre Åmot i Sokndal i 1617?hvor han kommer inn på denne konstelasjonen:Hoskuld gift med Bjørnsdotter Dolholt og med barnÅse Hoskuldsdotter gm Tore Guttormsson HageAnders Hoskuldsson Nedre Foss gm Gunlaug Pedersd. Øvre FossBøru (Bergulf) Hoskuldsson FossJg har ikke gått noe dypere inn i dette for øyeblikket

[Gjest arne kvitrud]

Noe mer om danske Orm-er:Til innlegg (58). I boka Hubertz J R: Aktstykker vedkommende staden og stiftet Aarhus, bind 1, Kjøbenhavn, 1845, side 250 finner vi at Johan Orm ble borger i Aarhus i 1570. På side 223 får vi vite at han i 1588 var rådmann i Aarhus. Han er listet som nummer sju av ni rådmenn. Det tyder på at han var en av de aller yngste.Videre i samme bok side 250 får vi vite at Tonis Orm ble borger i Arhus i 1576.

[Gjest Knut Fjogstad]

Til sistnevnte innlegg kan det tilføyes at Orm også er skrevet som Worm - og da finnes et adskillig økt utvalg i Danmark.http://www.eremit.dk/ebog/kd/4/kd4_640.htmlMvh Knut

[Gjest arne kvitrud]

Jeg har prøvd å søke etter 'Worm' i det norske diplomatariet også, men det gir ikke noe utover Erik Wormson (Ormson) fra 1523.

[Gjest Knut Fjogstad]

Til innlegg nr. 65:På den tiden var Gjemlestad eiet av adelsmannen Rantzau, og Torkell Trondsson Gjemlestad var leier av gården. Det er noe usikkert om han eide en liten del da. Torkell hadde imidlertid jord på Rødberg 1.5 h, Sør Audnedal, Presthus 1 h, Spanereid, Østre Rom 2 h, Egenes 1.5 h, begge i Lyngdal. Hvordan de 4 pund smør (odel) i Nedre Åmot i Sokndal skal forklares, tror jeg det må taes en helt annen vinkling på enn hva som hittil er utøvet.Mvh Knut

[Gjest arne kvitrud]

I det svenske anbytarforum er det flere innlegg om personer som het Orm i Sverige på 1600-tallet. Det er også et innlegg av Christian Svensson 27.5.2000 om en Orm på 1500-tallet. Han forteller at 'I Malmö Rådstueprotokol från 1542 nämns Ander Matsen, klockare i Lund och hans skydsling Citse Orms dotter och Anders Orm. Troligen är de släkt med kyrkoherden Hans Siundesen (död 1563)i Malmö som tillsammans med Jens Kock hade deras fädernegods i förvaring.'

[Gjest arne kvitrud]

I Hans Petersen: Danske geistlige sigiller fra middelalderen, Kjøbenhavn, 1886 side 75 nr 893 er en Mauritz Orm kannikk. Han hadde et segl som er omtalt å ha bokstaven M under en vinget lindorm. Det vises til Ribe stifts breve 466.Selve seglet er avtegnet. Jeg ville ha sagt at det var en drage med fire bein, vinger, en kort ormehale, den har muligens horn (eller er det et øre?). Under er det noe som ser ut som en høygaffel, eller noe som likner på en McDonalds 'M', med en liten tapp på toppen.

[Gjest Knut Fjogstad]

Over havet i vestlig retning finnes disse to, med etternavnet Orm - vel fra stedet Ormestoune. Finnes det et sted i Danmark som heter Orm....?Alexander Orm, Town clerk of Perth 25.06.1673Cristane Orm, 6/2/1588, Relict of Henry Philp, of OrmestouneKilde: St Andrews Commissary court, Scottish Documents.Mvh Knut

[Gjest arne kvitrud]

Sophus Wilhelm Wiberg: Personalhistoriske, statistiske og genealogiske bidrag til en almindelig dansk præstehistorie, bind II, Odense, 1870 har to Orm-er til:side 20 Mikkel Orm som var prest i Søndre Jernløse på Skjælland i 1545.side 444 Christian Orm som var prest i 1545 på Nidløse på Skjælland. Han levde enda i 1582 og skal ha vært munk. Han skal i følge boka ha blitt over 100 år gammel...

[Gjest arne kvitrud]

Eide så biskop Hoskuld Hoskuldson noe jord? Jeg har prøvd å lete i de kildene jeg har, og funnet følgende steder der Hoskuld kan ha eid jord:i) I 1521 (NRJ II side 630) hadde biskopen i Stavanger en gård på Strandsida i Bergen. Tre kvinner bodde i huset. 27.11.1536 (DN XII nr 568) omtales biskop Oskuldz herberg i Bergen. Stavangerbiskopen hadde alt i 1472 en eiendom i Bergen (Lorentzen Bernt: Gard og grunn i Bergen i middelalderen, Det Hanseatiske Museums Skrifter nr 16, Bergen, 1952, side 260), dersom det var den samme eiendommen så var det ikke Hoskild sin private eiendom.ii) 24.11.1533 (Kurseth, 1985, side 52) skrev Hoskild til Eske Bille. Brevet er skrevet på hans gård Bru. Daae (Daae Ludvig: Om Stavanger stift i Middelalderen, Historisk tidsskrift, bind 3V, 1899, side 284) skrev at biskopene i Stavanger skrev flere dokumenter på Bro. Han mente at Bro da kunne være biskopenes feriested. Bru var senere i kongens eie, og ble forlent bort i andre halvdel av 1500-tallet. Det kan være at Bru ble ekspropriert etter Hoskilds død, men også at det var bispeembetets eiendom. Jeg har likevel ikke klart å finne at noen av de andre biskopene skrev noe brev på Bru! Det er også en Bro i Kinn i Sunnfjord som biskopen i Bergen eide (jamfør DN IV nr 1086 og DN XVI nr 303). Kan Daae ha vist til feil gård?iii) I 1537 i Stavanger (DN VI nr 733) ga biskop Hoskold tilbake til Geirlaug Sveinsdatter hennes odel i gårdene Ask og Vodle (Vaule) i Ryfylke, som han en tid har hatt i sin besittelse. Igjen er det uvisst om det var noe Hoskild hadde i funksjon av biskop eller privat. Både Ask og Vaule er kjent i flere dokumenter. 5.6.1554 i Stavanger (DN VI nr 782) ble det avsagt dom mellom Sigmund Torleifson på sin svigermor Geirlaug Sveinsdatters vegne og Arnbjørn på Jill (Ile i Vats?) om Vaule i Ask Skipreide, som var Geirlaugs odel og som hennes mann Are Markusson solgt til kanniken Truls - Arnbjørns bror, men nå tildømmes Geirlaug til gjenløsning. 2.6.1558 i Stavanger (DN VI nr 791) ble det avsagt dom mellom Svein på Bjerkreim og kanniken Jon Guttormson, - på Simon Torleifsons og Peter Reidulfsons vegne om gården Ask. Ask ble etter de framlagte brev tildømt Geirlaug Sveinsdatter og Gro Gunsteinsdatter til arv og odel. 12.4.1495 i Kvinesdal (DN VI nr 622) kunngjør tre lagrettemenn en overenskomst mellom Svein Nilsson og Gunstein Torgilson. Gunstein skal beholde halve Ask, fordi han underholdt Sveins hustru Ingeborg Toraldsdatter. Svein skal beholde det Ingeborg fikk i Ekeland etter sin far. Det er rimelig å tro Svein Nilsson og Ingeborg Toraldsdatter var foreldrene til Geirlaug Sveinsdatter. 21.3.1436 (DN VI nr 463) i Ullensvang var det et makeskifte der Torald Bergulfson fikk 20 månedsmatabol i Aske og 2,5 månedsmatabol i Vaula, mot en del av Aga i Ullensvang. Torald Bergulfson er da trolig far til Ingeborg Toraldsdatter.iv) 13.7.1561 i Loga i Feda (NRA, Kildeskriftavdelingen, regeste) hadde Brynjulf Ulfson på Nes Kjerkegård i Flekkefjord innløst sin odel i Loga fra Biskop Hoskuld i Stavanger. 8.2.1562 (NRA, Kildeskriftavdelingen, regeste) ble det vitnet at Bjørn Åsulfson ble truet til å gi Hoskuld gården Loga. Trolig hadde Hoskuld da fått Loga og vi kan ikke bruke det i letingen etter hans slekt.v) 8.8.1607 (NHD for 1607, side 83-85) var det en sak om en tomt i Stavanger. Biskop Hoskuld hadde hatt en smie og et naust. Det ble da oppgitt at Tord Rodt - som hadde fanget Hoskuld, hadde tatt alt som lå under biskopen og lagt det under kongen. Igjen er det uvisst om det er i funksjon av biskop eller som biskop at Hoskuld eide dette. Her er det nok mest trolig at det er i funksjon av biskop, men uten at vi kan være helt sikre.Konklusjonen i forhold til spørsmålet om biskop Hoskuld Hoskuldson noe jord er usikkert. Det er likevel noen muligheter i forbindelse med bygården i Bergen, Bru, Ask, Vaula og en tomt i Stavanger.

[Gjest arne kvitrud]

De danske biskopene (og kanskje også Hoskuld) ble satt i fangenskap i København som følge av reformasjonen. Er det noen som vet om kongen da også eksproprirerte noe av de norske eller danske biskopenes private gods?