[#16872] Erik Erikson Orm fra Stavanger i perioden 1462-1494

[Gjest arne kvitrud]

Jeg har vel nå kommet så langt jeg foreløpig kan om Orm Eriksons og Astri Ormsdatters foreldre. Om jeg kan forsøke å lage en foreløpig oppsummering blir det:Orm Erikson er sønn av en Erik Tosthason. Navnet er kjent i en senere avskrift (se innlegg 40), og en kan nok ikke se bort fra at det rette navnet kan avvike noe (Torsteinson / Tostenson / Torgillson / Jostason), dersom den opprinnelige skriveren har hatt en utydelige håndskrift. Er navnet Erik Torgillson kan faren ha vært lagmann i Stavanger (se innlegg 12), men det blir bare en av flere muligheter.Astri Ormsdatter var datter av Orm Ivarson og Gyrid Bårdsdotter. Orm Ivarson hadde en høyere sosial rangering enn vanlige lagrettemenn. Far til Orm Ivarson kan være Ivar Vikingson. Motargumentet er at foreløpig kan ingen av Ivar Vikingsons eiendeler påvises hos Orm Ivarson eller hans arvinger. En annen mulighet blir Ivar Ormson Djekn (se innlegg 79), men det er det blir også bare en av flere muligheter. Ivar Ormson Djekn knytning til Båhuslen kan hypotetisk gi en knytning mot de svenske Orm-er.Jeg har ikke kunne påvise at Orm Erikson selv, noen av hans forfedre eller noen av hans kone Astri Ormsdatters forfedre brukte Orm som slektsnavn eller tilnavn. Heller ikke kjenner vi til om de har hatt ormer eller linnormer som seglmerker. Orm-navnet kan da ha et annet opphav - hos Erik Ormson eller hans kone.

[Gjest Karin Romstad]

Til siste innlegg; Du må ikke gi opp nå. Vedk. Dagestad, 8/1 1593; Lye prestegård, Tinn sogn, Jæren, Hougs, Erling Amundsson, Vestly 1591, Jon Amundsson Bø, Jæren og barna til Ivar(jeg antar Amundsson); Gitleiff, Svein, Torstein, Olaf, Marita, Maria, Magdalena og Valborg solgte Andreas Olafsson, deres frende på Mossafin 1/2 Dagestad. Kanskje det er noen fra dette området som vet mer om disse personene, spesielt er jeg interessert i når de kan være født og hvor de ble bosatt. Jeg har en hypotese om at noen av disse barna kom tilbake til Hardanger. På Mossafin, Voss er n. Kåre i 1521, Jørgen og Ola i 1563. Jørgen Andreassen eide i 1621 1 lp. i Dagestad , 2 1/2 pund i Mossafin, + parter i flere andre gårder Jørgen var brorson til Karl på Stora Saude, og lensm. På Mossafin bor Klaus Miltzow f. ca 1632, g. med Ingegjerd, datter av futen Lars Andersson og Kirsten Jacobsdatter. Han eier 2 lp. i Mossafin.På Dagestad en Tormod i 1563. Dagestad er interessant, og bl.a 2 dokumenter fra 1461 kan sansynligvis relateres tilbake til personer fra Måge, Ullensvang og Lofthus , Ullensvang (DN V.XX nr. 313 av 12 juni 1429) hvor bl.a Ivar Orm Ebna eier ca 1600. På hans eiendom på Lofthus bor en Ivar Eirik (Orm)Både Ivar Orm Ebna og Samson Orm på Tokheim eier i flere gårder som er n. i skiftet 17.04.1497, bl.a Dale i Karmsund, men jeg vet ikke hvem som eier i Dale etter 1624. På Alvsåker bor og eier bl.a sønnen hans Saksbjørn Samsonsson. Jeg har forresten lurt på om underfogden på Lista Jens Martinson n.1465, kan være den samme som bor på Aga i 1497. Jeg har også vært innom Sverige, men kun pga navnelikhet. Men det startet med et diplom fra 1452, Lande Skaale skipsrede, Kvinnherad, hvor Eirik Eirikson og hans mor Gjertrud Eriksdatter nevnes, som lenge hadde bodd på Brandvik, som ble eid av Gyrid Torbergsdatter. Dette førte meg til Sverige og en prest ved navn Richard Eiriksson, n. 1488, far til Gjertrud, Jon, Gard og Ragal som solgte sin andel i gården Berg. Jeg fant også ei ved navn Gjertrud Jonsdatter, n. 1515 som var gift med Faste Tomassen og solgte Karl og Jon Larssøner noe jord i Kluxås. Dette vekket min nysgjerighet siden det fantes en ved navn Samson Fasteson i Hardanger ca. 1600. Jeg tror nok at også Eirik Orm i Stavanger kan ha forbindelser til Hardanger. Men det er så mange som heter Eirik, Orm, Torgils og Viking i Hardanger at det kan være vanskelig å skille den ene fra den andre. Vet du hvilket segl han har, eller hva han eier rundt 1600?. Den mye omtalte Orm Ivarson på Voss hadde nok flere barn, jf, Jørgen Orm og Agathe Orm n. på Voss ca 1500. Det er forøvrig flere eiendomstransakjoner i Mågeslekta før skiftet på begynnelsen av 1400. Bl.a. gjelder dette Jordal i Odda, hvor mye godtfolk har interesser. Jf. DN, bind 5,nr. 119, dat, 1/9 1338, om Hr. Brynjulf Ogmundsson og bind XII nr.97 av 10.09.1347, fra Måge hvor Salamon Sigurdsson avstår jord i samme gård. På Jordal bor det før og rundt 1600 folk som også er bosatt på Måge, og eier i Foss i Suldal rundt 1600 uten at dette framkommer i Suldal bygdebok. Når det gjelder forbindelser til Setesdalen, er disse dels gamle, de nyeste ca 1500-1600 går via Røldal og Suldal. Men det er kanskje et annet tema?

[Gjest Knut Fjogstad]

Til siste linje i siste innlegg vilLenkedenne kunne ha interesse for et stort antall. Videre kommer jo også Aadne Bjørnson, Nomeland i Valle.Mvh Knut

[Gjest arne kvitrud]

Til innlegg (99) - Det vises til 'seglet til Ivar Orm fra 20.10.1405'. Det skal vel være Ivar Ormson (Djekn?) - se innlegg (78)?Til innlegg (99) - Hvor har vi det fra at Erik Ormson hadde etterkommere på Vines og Lote omkring 1550?Både (99) og (101) omtaler personer som er gitt tilnavnet eller etternavnet Orm: Ivar Orm på Ebna, Samson Orm på Tokheim, Jørgen Orm og Agathe Orm. Står det virkelig 'Orm' i kildene, eller er det antakelser? I tilfelle hva er brukt som kilder?Ellers hadde jeg ikke tenkt å gi opp, men flytte fokus fra Orm Erikson til Erik Ormson og hans kone!

[Gjest arne kvitrud]

Som vi har vært innom før er Erik Ormson den første jeg kjenner på Vestlandet som hadde Orm som tilnavn eller etternavn – se også innlegg (6). Orm ble brukt om Erik Ormson 1.6.1556 (Danske Magazin, 1751, side 355). I tillegg ser det ut til at det også ble brukt i 1550 (Berg J Chr: Erik Munk til Hjørne, Samlinger til det norske folks spraag og historie, bind I, 1833, side 385). Jeg har ikke funnet at Erik Ormson har brukt navnet Orm selv. Orm er brukt noen få ganger, og da bare av andre.Orm kan være et familienavn eller det kan opprinnelig ha vært et tilnavn. Var det i starten et tilnavn har det vel neppe vært positivt ment. Navnet Orm opptrer første gangene i kilder i den langvarige striden om arven etter jomfru Magdalena Olavsdatter. Det er brukt første gang av Gaute Galle, som var en av motpartene.Den andre muligheten er at det er et familienavn. Vi har ikke funnet brukt det på Orm Erikson, hans far eller blant noen av hans kones (Astri Ormsdatter) forfedre. Vi kan likevel ikke være helt sikre på at Orm Erikson ikke selv brukte navnet Orm. Lagmannen Nils Klausson Grønn i Stavanger (i 1529-1550) er kjent i et stort antall dokumenter, men bare en gang med familienavnet Grønn. Om det er et familienavn kan det da komme fra Erik Ormsons kone. Dersom hun er fra Vestlandet er vi like langt, men spørsmålet er om vi kan føre henne ut av Vestlandet – jamfør Kjetil Orm i Telemark i 1493, Knut Orm i Oslo, til Sverige eller Danmark hvor vi har flere som bruker navnet Orm.Seglmerket til Erik Ormson med ormer, kan også komme fra hans kone – jamfør Tore Vigerust innlegg i webdebatt tema 15554: ’Anders Thiset diskuterer dette emnet i forordet til sin utgave av danske adelige segl fra 14. og 15. hundretallet, og konkluderer, etter det jeg husker, med at det finnes belegg for at menn både har anvendt segl fra far, mor og svigerfar osv.’. Mitt eldste belegg for at Erik Ormson hadde ormer i sitt seglmerke er fra 6.4.1535 - i en kopi av en avtegning fra Riksarkivets kildeskriftavdeling.Så langt jeg har sett er det bare Kirstine Torsteinsdatter som er dokumentert som Erik Ormsons kone. Hun var også hans enke. Om Erik Ormson har vært gift mer enn en gang må det ha vært før han ble gift med Kirstine Torsteinsdatter. Dersom Erik Ormson har Orm-navnet fra sin kone / en av sine koner, må det ha vært i et ekteskap fra før 1550. Dersom han hadde seglmerket fra sin kones familie, må ekteskapet ha vært fra før 1535. Det er likevel ikke urimelig at Orm-navnet og ormene i seglet hører sammen, slik at vi uansett må tilbake til før 1535.

[Gjest Karin Romstad]

Vedk. Orm Eiriksson på Lote, jf. skattemantallet 1563 for Hardanger. Vanskelig å beskrive seglet hans, kanskje en slags stilisert utgave av en skytter, jf. Haukanes Hardanger segl og bumerke, nr. 1901 i ht. fm.k.h.23.03.1591 Det er den nevnte Peter Halladsson som bruker orm i seglet, en orm som snor seg rundt en linje.Forøvrig er ættekrinsen rundt disse ytre gårdene, Lote, v/ Alvsåker og Utne svært interessante, og lite utforsket. Men i Norsk slekthistorisk tidsskrift b. XXXXIX-hefte 3, er det en strålende artikkel av Jo Rune Ugulen, som berører bl.a. Lote, og som forhåpentligvis vil føre til nye artikler. I ættebindene for Odda, Ullensvang og Kinsarvik, v/Olav Kolltveit, er det under gårdene Utne og Instanes gjengitt noen interessante dok. fra 1578, vedk. eiendomsforhold i Ystanes, Ullensvang og Haugen i Jondal. Her framkommer det at Olaf Ivarson og Trond Ivarson er odelsmenn til nevnte gårder, 1pd. 1 koksalt i Ystanes, 3 sp.sm.3 lp. salt i Haugen, Jondal. På Ystanes i 1978 er bl.a Orm Eiriksson Lote tilstede og Oluff Larsson (Jf. Oluff Larsson på Fjøsne, Luster 1618/21, som eide i Lydvo og Graue? ) På Lote samme år, dvs. 1578, erklærer Olav og Svein Sigurdsøner at de er ættborne til 3 sp. sm. 3 sp. salt i Haugen, Jondal hvert 4 år, i slekt med nevnte Sigrid Hallsteinsdatter på Hovland. En forbindelse til Rogaland, er Olav Ivarsson som i 1603 er leiglending på Utne, men eier i Nerheim og Haugen i Etne og Auklend og Austbø i Ryfylke. Jf. artikkel i ætt og heim 1983 v/ Steinar Marvik om Osmund Østbø og de forsvunne arvinger. På side 50 er det gjengitt segl, og som en kuriositet kan nevnes at seglet til Osmund og Nils Austbø, er likt bumerket til bruk nr. 6 på Måkestad i Ullensvang. På bruk 5, samme gård, er Torgeir Amundson leigl. i 1607 , g. med enken etter Johannes Ingvarson fra Norheim i Kvam o.s.v. Alle nevnte personer har etterkommere i Hardanger, men bruker ikke ormer. Jeg har ikke noe bedre forslag til opphavet til ormen i Hardanger enn denne Eirik Orm på Utne. Jeg er ellers enig med deg i, at en må lengre tilbake i tid, når det gjelder opphavet til ormene. Jeg har som avkobling 'studert' disse hardangerslektene i ca 20 år. Men når det på 15-1600 tallet finnes opptil 10-12 barn i hvert kull med forgreininger i flere fylker, blir det ganske uoversiktlig, og det er ingen grunn til å tro at det var færre barn i tidligere tider, tross høy dødelighet.

[Gjest arne kvitrud]

Er det noen forbindelser mellom Orm Eiriksson på Lote i 1563-78 (innlegg 106), og de vi kaller Orm-slekten? Eier han eller hans etterkommere for eksempel jordegods som vi kan spore tilbake?Seglet til Peter på Vines i 1578 (Haukanes og Haukanes, 1944, side 200) viser altså et rundt segl uten skjold. Det har en horisonal strek med en buktende orm rundt. Over figuren står bokstavene 'PH'. Haukanes og Haukanes skriver at det er en Hald på Vines i 1563 og gir Peter navnet 'Peter (Haldson?)'. Verken Hald eller Peter er navn som går igjen i Orm-slekten. Seglet avviker også fra de seglene vi kjenner fra de norske Orm-ene, ved at det har med streken/staven. Seglet minner derimot noe om beskrivelsen av den svenske kyrkoherden Peder Johansons segl, se innlegg (95).Jeg kan ikke av det som står i innlegg (99 og 106) se at det er tilstrekkelig grunnlag for å tro at Orm Eiriksson på Lote eller Peter (Haldson) på Vines er etterkommere etter Erik Ormson Orm.'Eirik Orm på Utne' hvem er det - jeg kan ikke se at vi har vært borti ham før...Jeg mener ellers at vi bør prøve å bruke etternavnet eller tilnavnet Orm bare på de som har brukt det selv, eller når noen i samtiden har brukt det om vedkommende. En annen bruk av Orm-navnet fører fort til forvirring, og feilslutninger!

[Gjest Knut Fjogstad]

Fra Svenskt diplomatariums, hentes følgende: Dato: 25.11.1301, Brev nr.: 1955I brevet er det nevnt en Orm 'Galldhæ'. Forstår noen hvordan?LenkeMvh Knut

[Gjest arne kvitrud]

Jeg vil tro at Orm her er et fornavn...

[Gjest arne kvitrud]

Til innlegg (102) om Dagestad og salget i 1593, jamfør også innlegg (78).I 1539 i rådstuen i Bergen (DN XXI nr 847) hadde Jens Rikardson i Dal reist en sak mot Eirik Ormson i Stavanger om gården Dagestad (på Voss). Mor til Jens hadde fått et barn med presten Ivar (Ormson). Ivar hadde gitt eiendelen i Dagestad til henne da hun giftet seg. En av sønnene til Ivar – presten Orm, hadde så pantsatt eiendelen til Erik Ormson. Erik Ormson mente at Ivars barnebarn var like nær til å løse inn jorden som Jens. Garden ble tildømt Jens. Orms (som her vel må vise til Orm Ivarsons - gm Gyrid Bårdsdatter) barnebarn hadde ingen rett, siden Jens mor døde før barnet ble født.Jens Rikardson i Dal som da ikke tilhørte Orm Ivarsons eller Erik Ormsons slekt, - vant altså saken i 1539. Det er da mest trolig at det er Jens Rikardsons arvinger (eller den han har solgt eiendelen til) som i 1593 solgte Dagestad videre.Er det noen som har noen formening om hvilken 'Dal'-gård det kan være snakk om?

[Gjest Knut Fjogstad]

I 1146 er det nevnt en Abbed i Bergen med navn Orm, sammen med sine medbrødre i St.Mikaels kloster. Dette er kanskje 'stamfaren' til Orm'ene i Norge.Mvh Knut

[Gjest arne kvitrud]

Se innlegg (96) om jordegods etter Ivar Vikingson.Kleppe K S: Hørte Sigurd Matssøns hustru Sissilias arvinger til Galtungslekten, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XVII, Oslo, 1960 side 152 skriver at i 1624 eide Siver Askildson tilsvarende mye i Skei i Vikør, som det Ivar Vikingson eide i 1436. Kleppe skriver at Siver var dattersønnesønn av Torgils på Torsnes. Kleppe regnet Torgils som sønnsønn til Ingrid Ormsdatter. Han bruker så dette som argument for at Ingris far - Orm Ivarson var sønn til Ivar Vikingson.Steinnes Asgaut: Nokre Galtung-problem, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XVIII, 1962 tar bort Torgils som sønn til Ingrid Ormsdatter, men lar ham i stedet bli sønnesønn til Ingris søster Gudrun Ormsdatter (side 38).Er disse koblingene riktige, har en et lite argument for at Ivar Vikingson var far til Orm Ivarson, selv om det er sju generasjoner, og neste 200 år mellom dem. Med så mange generasjoner og så lang tid er det også svært mange andre mulige måter eiendelen kan ha kommet fra Ivar Vikingson til Siver Askildson...

[Gjest arne kvitrud]

Til innlegg (111).Brevet fra Vatikatet i 1146 (DN XII nr 1) om ’Ormo abbati monasterij sancti Michaelis Bergensis’ omtaler nok en Orm abbed, der Orm er et fornavn.Fornavnet Orm finner en også i blant annet Heimskringla, og det var et rimelig vanlig fornavn. Så fornavnet Orm er stort sett til lite nytte - isolert sett!

[Gjest Knut Fjogstad]

Fra Lehijärvi syd i Finland hentes en Peder Orm:LenkeMerk at Erik Erlandsson ikke er den Lagman som nevnes ca. 100 år tidligere.Selv om brevet er skrevet på svensk synes Peder heller være et dansk eller norsk fornavn.Mvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

Samtidig er det på sin plass at han også nevnes som Peter Vorm.LenkeMvh Knut

[Gjest Karin Romstad]

Til innlegg 112. Grunnet 17 mai toget,fikk jeg ikke med den bemidlede Anna på Hesthamar, n, 1563. Rett over fjorden overfor Utne, Alvsåker, Lote og Hesthamar, ligger Sandvin og Skeie. Etterkommerne etter Orm Ivar Vikingsson befinner seg der de alltid har gjort,i hundrevis av år, på sine åsetegarder, eller garder ervervet gjennom arv og giftemål. Gudrun bor på Aga i 1497, fordi hennes daværende ektefelle Hans Martinsson var fra Aga., Jeg begrenser ref. her til å vise til V.XX, nr. 162 av 27.mai 1381, men det er på bakgrunn av noen eldre dok.jeg er kommet fram til dette. Når vi ser på hvilket 'gods' hr. Orm Ivarsson Vikingsson Skjelde/Måge brakte med seg inn i sitt ekteskap i tillegg til sitt rike gifte, (som nevnt er det flere eiendomstransaksjoner før skiftet ca 1400,så er det anseelig.) Når vi kommer ned på 1500-1600 tallet ser vi at det er etterkommere etter de gamle agaættene som bor på Aga, Bl.a Torstein Greipson fra Augestad som er rette odelsmann til Fuglaberg i Kvinnherad. Når det gjelder Jens Torgilssons, Aga,s eiendommer i Ullensvang, er det slik jeg ser det, grunn til å anta at det er noen ættegreiner som går andre veier. Det handler bl.a om Baggerne som er på Hovland i forbindelse med et pergamentbrev som gjelder ca 10 mmb, som Marita Petersdatter i sin uvitenhet hadde kastet i en kasse med råtne epler, og ikke minst hvem var det på Hovland som hadde vært gift to ganger, andre gangen med Marita Petersdatter(ref. mangler, da digitalarkivet ligger nede for øyeblikket., men du finner det på Hovland ca 1550)Hvis du går inn på dig.ark.Sunnhordland Tingbok 1 1648-1649 og leser fra sidene 37 og utover finner du en interessant ættlegg.

[Gjest Odd Handegård]

Til innlegg 112: For å underbygge hypotesen om at Ivar Vikingson (Måge) var far til Orm Ivarson (Lydvo) viser Kleppe også til DN. I. nr. 753 der det framgår at Ivar Vikingson arvet 8 mamatabol i Skjelde på Voss. Kleppe skriver ut fra dette (NST 1959): 'Jeg er enig med Steinnes i at Orm Ivarson må antas å være sønn av Iver Vikingson som i 1436 arvet bl.a. en del av Skjelde etter sin far Viking Ormson på Måge'. I tillegg trekker Kleppe inn inn eiendommene til Sjur Askjellson på Nes og han finner også visse likhetstrekk når det gjelder seglmerkene Ivar Vikingson og Orm Ivarson.

[Gjest Karin Romstad]

Og jeg vil gjerne tilføye; i all ærbødighet for Asgaut Steines store arbeide med middelalderslekter, tillater jeg meg å si meg uenig i noen av hans konklusjoner, for jeg leser det slik;Gudrun Bårdsdatter, g. Orm Ivar Vikingsson, hvorav 3 døtre nevnes på Torsnes 17.04.1497;(DN XXI nr. 672) Ingrid, Astrid g. Orm Eiriksson, Gudrun g. Hans Martinsson på Aga, og deres bror Ivar, prest på Voss, som overlot Steinvor Brynjulvsdatter det han eide i Dagestad, (DN XXI, nr. 1538, Voss) som hans sønn hr. Orm hadde pantsatt til Eirik Orm i Stavanger, (DN XXI nr. 847, Bergen)Man kan følge Mågeslektas eiendommer fra ca. 1300, og Aga er aldri nevnt. I skiftet på Torsnes 17.04.1497, er heller ikke Aga nevnt. Det er derfor slik jeg ser det Hans Martinson på Aga, g. Gudrun Ormsdatter, man må ta utgangspunkt for å få avklart eierforholdene i Aga.Manglende ref. til tidligere henvisning til Hovland er XXI nr. 161 nr. 161, og det rette navnet er Ragnhild Petersdatter.

[Gjest arne kvitrud]

Sjur Askjellson i innlegg (117) er vel den samme som min Siver Askildson i innlegg (112)?Er seglene til Ivar Vikingson og Orm Ivarson publisert noe sted slik at en kan sammenlikne?

[Gjest Odd Handegård]

Sjur og Siver er nok samme person, så vidt jeg kan se.Når det gjelder Ivar Vikingson så skal seglet finnes i Riksarkivet. Kleppe skriver (NST 1959) at 'Det er også ------ likhet mellom Iver Vikingsons signetmerke og det merke som finnes i Orm Ivarsons segl'. Jeg har ikke sjekket dette, men burde nok gjøre det!Referansene er:Ivar: Brev i Riksarkivet, datert 6. august 1438 (DN. I, nr. 763)Orm: Brev i Riksarkivet, datert 6. august 1466 og 25. og 26. september 1468, trykt i DN. II, nr. 863 og 870, og i DN. I, nr. 886.

[Gjest arne kvitrud]

Vi har ikke vært innom hengingen av Orm Erikson. Nedenfor er min versjon - dersom noen skulle ha synspunkter på det tar jeg gjerne i mot det!'I 1521 reiste to mann til Stavanger for å fengsle Orm Erikson. De førte ham til Bergen, hvor han ble hengt. Noen beskriver Orm Erikson som en lokal helt mot danskenes undertrykkelse. Hvorfor ble så Orm Erikson hengt?Henrettelsen skjedde i en periode med flere kriger mellom Danmark og Sverige. Krigen endte foreløpig i mars 1520 da svenskene anerkjente Christian den andre som svensk konge. Krigen berørte Rogaland med krav om soldater og ekstraskatter. I 1518 krevde kongen inn en ekstraskatt på to mark. Det utløste et opprør i Rogaland. I 1519 ble det i Rogaland utliknet en straffeskatt for opprøret mot tomarks-skatten, og 1521 ble det innkrevd en ekstra 10% formuesskatt.Trolig en gang på høsten 1519 (DN XXII nr 123) satt Jon Eilivson fengslet på Bergenhus. Han var sønn av den tidligere biskopen i Stavanger Eilif Jonson. Han skrev der et klageskriv til kongen. Allmuen i Ryfylke hadde bedt ham om å reise til kongen for å få nedsatt skattene. På veien til kongen ble han arrestert. Han skrev at det kom til vold i striden mellom allmuen og lensherren på Bergenhus -Jørgen Hansen. Han mente likevel at mange brukte mer vold enn ham selv. Han skrev så at Orm Erikson var en forræder! Orm hadde holdt ting og drev bort presten Torkild med våpen og ville slå ham i hjel.Hvorfor og hvor Orm Erikson holdt ting og hvem Torkild var er ikke åpenbart. Trolig er det presten Torkild fra Stavanger bispedømme, - som i 1519 reiste til Rostock for å studere videre. Trolig har Torkild reist om sommeren 1519, slik at hendelsen senest kan ha funnet sted om sommeren 1519. Det kan være at biskop Hoskuld sendte Torkild til utlandet på studier for å få ham unna en periode. Han kunne ellers ha vært et brysomt vitne. Samme taktikken med å sende vitner utenlands hadde Hoskuld brukt før - i striden mot abbeden på Utstein. Vi vet også at Hoskild selv hadde studert i Rostock. Eilif Jonson skrev at Orm Erikson holdt ting. Orm Erikson var ikke lagmann, og etter det vi vet heller ikke fogd. I 1520 kan det se ut til at han var byfogd i Stavanger. Som lavadelsmann og byfogd har han nok likevel vært i stand til å få til tingmøter. Uansett ga tingmøtet eller tingmøtene, det som skjedde som følge av tingmøtet, samt brevet fra Jon Ellingson problemer for Orm Erikson. Kongen og lensherrene på Bergenhus har nok nå iverksatt undersøkelser, men prosessen gikk langsomt. Torkild var utenlands og kunne ikke avhøres, og bøndene har neppe vært særlige medgjørlige. Det var heller ikke bare-bare å dømme en adelsmann. Ut fra håndskriften kan en se at brevet fra Jon Eilifson var ført i pennen av en av fogdene til Jørgen Hansson (DN XXII, side 123 – note og Kurseth, 1985). Brevet kan ha vært satt opp med velsignelse eller støtte fra lensherren, men det vet vi ikke. Kurseth (1985) mente at formålet med brevet synes å ha vært å ramme Orm Erikson.I et brev mellom oktober 1519 og sommeren 1520 (DN XXII nr 126) ba Jørgen (Hansson) i Bergen om at kongen ikke avgjorde striden med biskop Hoskuld i Stavanger før han hadde fått anledning til å forklare seg. Hoskuld hadde da klaget til kongen over Jørgen. Hva striden gikk ut på vet vi ikke. Hoskuld klarte altså i sine første år å legge seg ut med både abbeden på Utstein og med lensherren på Bergenhus. Skal en gjette på en årsak, kan det være henrettelsen av Jon Eilivson, som var sønn til den tidligere biskop Eilif Jonson. Det kan også være knyttet mot saken om Orm Erikson. Orm Erikson var i slekt med Hoskuld, og også var en mektig mann i Stavanger.Omkring 20.9.1519 (NRJ bind I side 395) ga Orm Erikson en bukk til Jørgen Hansson på Bergenhus. Bakgrunnen for gavene kjenner vi ikke. Det kan være at Orm Erikson ønsket å forbedre et problematisk forhold. 7.9.1520 (NRJ bind I side 558) betalt Orm Erikson inn 83 lodd sølv og 83 mark i penger i skatt. Det var 10% av Orm Eriksons formue. Videre betalte Orm inn seks mark til Bergenhus fra Stavanger. Han fikk igjen to mark til byens (Stavangers) beste. Dette kan tyde på at Orm Erikson var byfogd i Stavanger. I 1520 (NRJ bind I side 608) ga Orm Eriksons smøret som gave til Bergenhus. Igjen ga Orm Erikson en gave til lensherren på Bergenhus. Lensherren tok i mot gavene, men han tok ikke mot dem personlig. Han førte dem klokelig inn i det offentlige regnskapet på Bergenhus. Vi kan nok se for oss gavene som et forsøk på å blidgjøre lensherren. Vi ser likevel at også før opprøret i 1519 ga Orm Erikson gaver til lensherren. I 1518 (NRJ I side 108 og side 139) ga Orm Erikson to okser til lensherren Jørgen Hansson på Bergenhus.I 1521 (NRJ III side 107) finner vi i regnskapene at Hans Fynbo og Rikort fikk betaling for å ha fanget Orm Erikson. Jørgen Hansson på Bergenhus har nok da sendte eller bedt de to arrestere Orm Erikson i Stavanger og få sendt ham til Bergen. I en annen regnskapsinnførsel (NRJ II side 633) ser vi at Orm Erikson ble hengt. Kongen (NRJ II side 564-565) tok 50% av det Orm Erikson eide og hans hustru fikk beholde like mye. Klaus Rod - erkedegn i Stavanger og Per Finde - kannik i Stavanger, var vitner ved delingen av boet til Orm Erikson. Når Orm Erikson ble hengt vet vi ikke nøyaktig, men det må ha vært en tid før 8.5.1521.Alle som har skrevet om Orm Eriksen knyttet ham til protestene mot innkrevingen av ekstraskattene. Benedictow (1977, side 320-321) knytter saken opp mot protestene i Rogaland mot tomarksskatten i 1518. Brøgger (1915, side 233-237) knytter saken opp mot protestene i Rogaland mot krigsskatten i 1519. Tomarkskatten i 1518 var for både Jon Eilifsen og Orm Eriksen en svært beskjeden skatt uten noen praktisk betydning. For fattige bønder var nok forholdet annerledes. Vi skulle likevel da ha forventet bønder som sto fram og protesterte, og ikke at to adelsmenn risikerte karrieren og livet for fattigfolk. Dersom årsaken var tomarksskatten så må en tro at protestene bare var et påskudd til opprør mot kong Christian II.Senhøstes 1519 (Benedictow, 1977, side 322) ble det skrevet ut en 10% ekstra formuesskatt. Innkrevingen av skatten ble likevel ikke gjort før i 1520-21. 7.9.1520 (NRJ bind I side 558) betalt Orm Erikson inn 83 lodd sølv og 83 mark i penger i skatt. Det var 10% av Orm Eriksens formue. Det er mulig at det var utskrivingen av denne formuesskatten som var årsaken til opptøyene. Skattebeløpet for Orm Eriksen var da formidabel i forhold til tomarksskatten i 1518,- så stor at det kunne være rimelig grunn til å reagere. Ut fra tidspunktene for når skattene ble utskrevet, når Jon Eilifsen og Orm Eriksen ble straffeforfulgt og størrelsen på skattene er det nok mer rimelig at det var skatten som ble utskrevet i 1519 og ikke tomarksskatten i 1518 som kan ha vært årsaken.Årsaken til at Orm ble hengt kan en bare gjette seg til, men vitnesbyrdet til Jon Eilifson og kanskje også en del andre vitnesbyrd (Torkilds?), er nok den mest sannsynlige forklaringen. Som adelsmann må Orm Erikson ha blitt dømt av likemenn – av adelsmenn, kongen eller den kongen ga myndighet. Noen dom eller domspremisser kjenner vi likevel ikke. For å se på ulike muligheter har jeg sett på to samtidige saker – mot Jon Eilifsen og Knut Knutsen. Jon Eilivsons brev ser ikke ut til å ha hjulpet noe særlig for hans egen del. Jørgen Hansson (DN XXII nr 125) skrev til kongen at Jon Eilifson hadde fått kongens brev på at bare kongen eller den kongen selv befalte skulle dømme ham. Jon Eilifson døde i Bergen (DN I nr 1075). Vi ser at kongen overtok halvdelen av Evjegodset (DN I nr 1075) og i 1519 (NRJ II side 537) ble en del sølv og kobber som Jon Eilifson hadde eid, ført inn som inntekt i regnskapet på Bergenhus. Det er trolig i perioden oktober til desember 1519. Det er da rimelig å tro at han har blitt dømt til døden og henrettet. Knut Knutsen hadde gjort seg skyldig i klanderverdige forhold som høvedsmann (Benedictow, 1977, side 318). Saken ble stevnet inn for det danske riksrådet – selv om Knut Knutsen var norsk. Det ble normalt bare gjort om partene hadde det travelt. I dette tilfellet hadde det norske riksrådet ikke blitt innkalt til møter i perioden 1515-23 (Benedictow, 1977, side 326). Knut Knutsen ble frikjent, men kong Christian II fikk ham likevel halshogd uten rettskraftig dom.Ut fra erfaringen med de andre sakene må Orm Eriksen da ha blitt: a) dømt av det danske riksrådet (som Knud Knudsen), b) av Christian II selv (som Knud Knudsen) eller c) av dommere utnevnt direkte av kongen (som Jon Eilifsen).Flere framstillinger forteller at lensherren i Bergen - myrdet eller egenrådig sto for henrettelsen av Orm Eriksen. Jørgen var så langt vi vet ikke adelig og kunne ikke dømme Orm Eriksen verken alene eller sammen med andre. Om han sto for henrettelsen har det nok ikke skjedd uten ved dom eller etter ordre fra Christian II. Vi ser også at biskop Hoskuld tidligere hadde klaget til kongen på lensherren. Om Jørgen hadde gjort noe egenrådig må vi forvente å ha funnet bevart klagebrev og forsvarsskriv. Hoskuld forholdt seg så langt vi vet passiv etter Orm Eriksens død.Orm Eriksons løsøre ble delt mellom kongen og enken. Kongen fikk en lang liste over eiendeler (Nicolayssen, 1880, side 298, NRJ II, side 633, 638, 668-671 og NRJ III side 30). Det var blant annet 7,7 kg sølvtøy, 133 gram gull, 3 rhinske gylden, en ungarsk gyllen, en seglstamp, daggert, kopper, vadmel og penger. I 1521 (NRJ III side 550) ble det fra regnskapet til Bergenhus betalt en skjorte som tilhørte Orm Erikson, til Mats kapellan for messe til Orm Eriksons sjel. 1521 (NRJ III side 638) ble det betalt inn 0,5 voger ross på Bergenhus fra Tomas Skarstein fra Shetland, som tilhørte Orm Erikson. Trolig er dette landskyld fra en gård (Skarstein?), som Orm Erikson eide på Shetland. 8.5.1521 betalte hustru Astrid åtte lodd sølv i skatt (NRJ II side 564). Samme dag betalte hun åtte lodd sølv for halvdelen av en bryggekjel (NRJ II side 566-567). Det siste var nok også en del av boten. Også i 1522 (NRJ III side 475) ble det betalt gods fra Orm Eriksons hustru til Bergenhus. I 1522 (NRJ III side 550) ble det fra regnskapet til Bergenhus betalt en skjorte som tilhørte Orm Erikson, til Mats kapellan for messe til Orm Eriksons sjel.'

[Gjest arne kvitrud]

Som omtalt over hadde Orm Erikson en eller annen næringsinteresse på Shetland. I 1521 (NRJ III side 638) ble det betalt inn 0,5 voger ross på Bergenhus fra Tomas Skarstein fra Shetland, som tilhørte Orm Erikson.Er det noen som har sjekket ut andre kilder fra Shetland etter Orm Erikson - for eksempel om Erik Tostason finnes i kilder derfra?

[Gjest arne kvitrud]

Da Orm Erikson ble hengt ble hans gods altså delt i to – halvparten til kongen og halvparten til Orm Eriksons arvinger. Det var ikke bare det løse godset, men også hans jordegods. Det løse godset ble regnskapsført som inntekter på Bergenhus, mens jordegodset nok ble ført som inntekter fra landskyld i årene etterpå. Vi vet ikke hvilke prinsipper som ble brukt ved delingen av godset. Vi vet heller ikke hva kongen fikk, og hva Orm Eriksons arvinger fikk. Det kongen fikk forsvant inn som en liten del av en svært stor jordegodsmasse, og er nok vanskelig sporbart i ettertid. Unntaket ville være om en kunne finne en strid om noe av jordgodset senere, eller om noe av det kongen overtok senere ble omtalt som 'Orms gods' eller liknende. Vi har ikke noen kilder (så lang jeg kjenner) som sier at det jordegodset som ble ekspropriert noen gang ble tilbakebetalt til Orm Eriksons arvinger.Finnes det så noen måte å finne ut hva Orm Erikson eide av jordegods, - for så å bruke det som grunnlag til å finne hans forfedre? En mulig metode for å finne tilbake til eiendommene som Orm Erikson kan ha eid, er å se på hva barnebarna eller olderbarna eide. Det de eide kan være arv i Orm Erikson, men også kjøpegods, pantegods eller arv fra svingerforeldre i flere ledd. Om en tilbakefører alt jordegods barnebarna eller olderbarn eide til Orm Erikson, så blir det feil. En farbar vei er å se hvilke eiendeler som minst to av barna til Orm Erikson kan ha eid i. Vi mener vel at vi kjenner to av barna til Orm Erikson: Erik Ormson og en datter som var gift med Ivar på Tokheim. Både Erik Ormson, og også Ivar på Tokheim - slik jeg leser Kleppe og Steinnes, hadde en del etterslekt. Skal vi tilbakeføre noe til Orm Erikson og hans kone bør vi da finne den aktuelle gården eller gårdene blant eiendelene både hos noen av Erik Ormsons etterkommere og hos Ivar på Tokheims etterkommere. Kongen blir også på et vis en arving etter Orm Erikson, men her er jordegodset så stort, at om kongen eide sammen med noen av Orm Eriksons arvinger i en gård, blir usikkerheten for stor. Vi må da nøye oss med de to andre.Spørsmålet er så om det er mulig å nøste ut fra et slikt oppsett. Kleppe og Steinnes har regnet seg fram til hvilket gods Astri Ormsdatter fikk av skiftet i 1497. Vi vet da noe av det godset hun eide, og som da ikke kan ha kommet fra Orm Erikson. Trolig har hun også arvet mer gods – og som ikke var med i skiftet i 1497. Om vi skulle klare å tilbakeføre noe gods til Orm Erikson og Astri Ormsdatter får vi også et tolkningsproblem med å forklare hvem av de to de ulike gårdene kom fra. Det enkleste var om en slik tilbakeregning ga et jordegods som lå et stykke unna Hardanger eller Voss. Hardanger, Voss og Nord-Rogaland vil jeg i utgangspunktet tro er Astri Ormsdatters ’kjerneområde’. For å gjøre jobben enklere burde vi da bare lete etter jordegods utenfor dette kjerneområdet.Arbeidet som er skissert over er en stor og møysommelig prosess, som også forutsetter at jordegodset har forblitt i familiene og ikke er solgt ut mellom 1519 og 1617/1624. 1617/1624 er vel den første sjansen vi har til å danne oss en oversikt. Er det noen som har forsøkt seg på dette før? Er det noen som har en oversikt over Ivar på Tokheims etterkommere anno 1620? – (jeg har ikke sjekket hos Odd Handegård om han har laget en slik). Er det kjent om noen av Ivar på Tokheims etterkommere eide jordegods utenom 'kjerneområdet'? Jordegodset til Erik Ormson kan ha vært i Hordaland, Rogaland, Agder, Valdres (?) og Vestfold, - og det har jeg en viss kontroll over. Om noen skulle starte å lete blant Ivar på Tokheims etterkommere - finnes det trykt utgaver over jordeiere i Hordaland, Agder og Vestfold i 1617 (eller 1624)?

[Gjest Odd Handegård]

Til nr. 123: Jeg har med oversiktstavler både i kap. 3, 5, 9 og 20 når det gjelder etterkommerne etter Ivar på Tokheim, uten å gå i så stor detalj som det kanskje kunne vært ønskelig.Allerede av kap. 5 framgår det klart at Ivar på Tokheim har ei etterslekt som etter hvert fikk stor geografisk spredning. Her har jeg også tatt med ei tavle som viser litt av etterslekta til Ivar Ormson (Ebne/Skånevik) som var sønnesønn til Ivar på Tokheim. Når det gjelder jordegodset har jeg stort sett bare referert Steinnes (kap. 20).

[Gjest arne kvitrud]

Til (122)om Shetland.Jeg har bedt Stavanger Bibliotek å fjernlåne Ballantyne John H. og Brian Smith: Shetland Documents 1195-1579, Shetland Islands Council & The Shetland Times Ltd. Lerwick, Shetland, 1999... Men er det andre bøker hvor en også kan forvente å finne dokumenter fra 1400-tallets Shetland?