Gå til innhold
Arkivverket

[#16872] Erik Erikson Orm fra Stavanger i perioden 1462-1494


Gjest arne kvitrud
 Del

Recommended Posts

Gjest Knut Fjogstad

Fra Kaptein Gunder Lang debatten er det en henvisning til følgende arkivmateriale, som kan inneha ukjent historisk materiale.Title Exchequer: Treasury of Receipt: Scottish Documents Legal status Public Record(s) Language French and Latin Former reference (Department) Former reference (PRO) Creator names Covering dates 1174-1586 Physical description 800 boxes and files Dimensions Map scale number Physical condition Many the documents in this series have suffered greatly over time and while now repaired can be very difficult to read. Place of deposit Public Record Office, KewMvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arne kvitrud

Til (123) og (124).Etter å ha bladd litt hos Velde (1957), Steinnes (1962) og hos Handegård (side 114, 171, 180, 183, 335 med mer) er den oppgaven jeg skisserte i innlegg (123) kanskje enklere enn det jeg så for meg i utgangspunktet!Det som står nedenfor blir da forhåpentligvis et konsentrat av de Steinnes, Velde og Handegård har.Ivar på Tokheim har så langt vi vet bare sønnen Orm Ivarson på Tokheim.Orm Ivarson på Tokheims sønn Ivar Ormson på Ebna i Skånevik var så langt jeg kan se i live i 1647. Han skal da være mulig å spore opp både i skattelistene i 1624 og 1647, uten at en trenger å bry seg særlig om hans arvinger.Orm Ivarson på Tokheims sønn Samson Ormson på Tokheim oppgis å ha dødd i 1640. Han vil da være med i skattelista i 1624, men ikke i lista for 1647. Jeg har bare funnet omtalt en datter som noen ganger omtales som Ingeborg og noen ganger som Ingebjørg Samsonsdatter. Hun var gift først med Svein Åmundson på Måge og på Skjeldnes. Han døde ca 1619. Så var hun gift med Knut Haldorsen på Måge og på Randa. Knut Måge døde i 1644. Jeg har ikke funnet at noen har oppgitt når Ingeborg/Ingebjørg døde, men var hun i live i 1647?Så har vi Nils Ormson på Hillesdal, jamfør innlegg (99) og Eldar Myhre: Underbakka i Suldal og medarvingane etter Odd Fevoll, Ætt og heim, 1996. Myhre (side 33) skriver at Nils Ormson overtok heimegarden etter faren Orm i 1618. Faren kan nok da neppe være Orm Ivarson på Tokheim fra 1563? Handegård oppgir at Orm Ivarson på Tokheim døde ca 1575.Har jeg mistet noen søsken på veien? Hadde Orm Ivarson på Tokheim søsken? Hadde Ivar Ormson på Ebna og Samson Ormson på Tokheim flere søsken?Jobben videre blir da å finne jordegodset til Ivar Ormson på Ebna i 1624 eller 1647. Videre jordegodset til Samson Ormson på Tokheim i 1624, og eventuelt jordegodset til Ingeborg/Ingebjørg Samsonsdatter i 1647.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne D. Tveit

Ivar Ormsen skattet av følgende jordegods i 1624: Ebne 1 løp 5 1/2 m. smør, 1 hud, 1 vog korn. Sandven 2 løper smør, 1 hud, 4 løper salt. Espeland 1 pund smør. Meland 1 1/2 m. smør. Nedre Vaage 1 spann smør. Furhofde 1/2 løp smør, 1/2 hud. Omvik 1/2 løp smør. Dale 8 spann korn.MVH Arne D. Tveit

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Handegård

Til 128: Jeg har ikke registrert at Orm Ivarson hadde søsken og heller ikke at Samson Ormson og Ivar Ebne hadde flere søsken.(Ellers: Sidetallene i heftet mitt blir raskt misvisende fordi det stadig er blitt oppdatert, bl.a. etter Ugulens Galtung-artikkel i siste nr. av NST, men også av andre grunner).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne D. Tveit

(Ang 129) Jeg glemte å oppgi at kilden for opplysningene var Erik Bakkevig sine papirer som befinner seg i Haugesund Folkebibliotek. Han oppgir at dette er skrive av etter en avskrift av originalen i Riksarkivet ved O. Sørvig. Det er ikke opplyst om noe av dette er pantegods, odelsgods eller kjøpegods.Arne D. Tveit

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arne kvitrud

Så var det Samson Ormson på Tokheims jordegods.Etter Olav Kolltveit: Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid, III, Bygdesoga 1913-63, Gards- og ættesoga, Odda, 2. halvbandet, 1967, side 305 var Samson Ormson skattlagt som odelsbonde i 1601, men Kolltveit forteller ikke hvor mye han eide. Han eide i 1615 parter i Espeland i Jondal, Indre Alsåker, Ystanes, Meland U., Mannsåker, Håra i Røldal, Grønsdal, Jøsendal og i Dal i Ryfylke. I 1624 eide han dessuten odelsjord i Vinje i Etne, Bråtveit i Suldal og Ullsåker, som 'han truleg har arva med kona si'. Han hadde pantegods i Heng. Odelsgodset i Espeland eig han i lag med broren Ivar Ebne og i Ystanes sammen med Torbjørn Børve.Så langt Kolltveit. Kolltveit opplyser ikke hvor mye han eide i hver gard.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arne kvitrud

I Stavanger Bibliotek er det en udatert avskrift av jordeboka fra 1617 for Rogaland. Heftet har ikke forfatternavn, men A Engen har lagt til en rettelse bakerst: ''Enn rigttigh jordeboegh och anntegnelsse paa alle dee odelss bønder som vdj Dallernne og Jederernne lehne boendis ehre, 1617''. Denne er brukt nedenfor.På side 66 opplyses det at Samson Thagnemb - som nok må være Samson på Tokheim eide en halv løb smør i Bråtveit i Suldal i 1617 - se innlegg (133).Så var det Dal i Ryfylke som Samson på Tokheim eide. Er det samme ''Dale'' som Ivar Ormson eide? Kanskje også Dal-gården til Jens Rikardson i Dal - se innlegg (110)?Det er ikke noen ''Dal''-gård i Ryfylke som jeg kan finne, men det er noen som skrives Dall og Dalle i Hesby, Housken og Torvastad skipreider i 1617. Både gårdene på Hesby og Hausken eies i 1617 av Peder Koll - jamfør forøvrig innleggene (83)-(86). Dersom Samson eide i en av disse gardene i 1615, var han ikke eier i 1617. I stikkordslista i heftet er han heller ikke oppført andre steder i Rogaland enn på Bråtveit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arne kvitrud

Jeg har sett i de trykte skattematriklene i 1647 for Sogn og Fjordane, og for de to Agder-fylkene, men uten å finne eiendeler til Ivar Ormson og Samson Ormson. Det er da trolig at alle deres eiendeler lå i Hordaland og Rogaland.Ivar Ormson på Ebne eide altså etter (129): Ebne 1 løp 5 1/2 m. smør, 1 hud, 1 vog korn. Sandven 2 løper smør, 1 hud, 4 løper salt. Espeland 1 pund smør. Meland 1 1/2 m. smør. Nedre Vaage 1 spann smør, Furhofde 1/2 løp smør, 1/2 hud. Omvik 1/2 løp smør. Dale 8 spann korn.Samson Ormson eide i Espeland i Jondal, Indre Alsåker, Ystanes, Meland U., Mannsåker, Håra i Røldal, Grønsdal, Jøsendal og i Dal i Ryfylke, Vinje i Etne, Bråtveit i Suldal og Ullsåker. Jeg har da holdt utenfor pantegodset i Heng, men tar foreløpig med det godset som ''han truleg har arva med kona si'', - siden Kolltveit tydeligvis er usikker. Steinnes (1962, side 17 og tabell side 23) har i tillegg med gården Berge i Kvam på 0,25 lauper, som ''rimeligvis'' kom fra Samson Ormson på Tokheim. Dette er en eiendel som er med i 1497 skiftet.Går vi videre til foreldrene til Ivar Ormson og Samson Ormson (Orm Ivarson på Tokheim og kone) kan vi kombinere oss til at de trolig eide i Espeland og Meland, og i Dal/Dale dersom det er samme gård. Bruker vi opplysningene fra 1497 og Steinnes sine sammenstillinger (1962) kan vi regne med at Berge, Sandvin og Espeland (som kjenner vi igjen som Gyrid Bårdsdatters eiendom fra 1497, jamfør Steines, 1962, side 20) var eide av Orm Ivarson på Tokheim og kone. Det er fristende å føre også i det minste Tokheim tilbake til Orm Ivarson, men da er vi mer usikker grunn. Berge, Sandvin og Espeland ga 6,5 lauper smør (Steinnes, 1962, tabell side 23). Dale/Dale ga minst 8 spann korn og Meland var på minst 1,5 merker smør.Går vi enda et skritt bakover til Ivar på Tokheim og hans kone er det foreløpig bare Berge, Sandvin og Espeland vi kan gå ut fra at de eide. De ga altså 6,5 lauper smør. Orm Ivarson på Tokheim eide i 1563 (Steinnes, 1962, side 32) 10,5 lauper (12 lauper om han også eide i Tokheim) jordegods. Han eide da altså om lag 4 lauper mer enn det vi foreløpig kan redegjør for.Etter Steinnes (1962, side 23) eide ikke noen av Erik Ormsons arvinger i Berge, Sandvin eller Espeland. Etter innlegg (123) må vi da lete blant det øvrige jordegodset etter Samson på Tokheim og Ivar på Ebne. Det vil være Indre Alsåker, Bråtveit i Suldal, Dal i Ryfylke, Dale, Ebne, Furhofde, Grønsdal, Håra i Røldal, Jøsendal, Mannsåker, Meland, Omvik, Ullsåker, Nedre Vaage, Vinje i Etne og Ystanes.For Dal i Ryfylke – se innlegg (134). Vi kjenner ikke til om Peder Koll var arving etter Orm Erikson. Ut fra sosial posisjon kan vi likevel i utgangspunktet ikke se helt bort fra det. En gjennomgang av Peder Kolls øvrige jordegods i Rogaland i 1617 ga at han eide i Heggeli, Ytre Ness, Dalve, Sand, Myeland (?), Dall, Dalle og Sør Våge. Det er her ikke noe direkte samsvar med det Samson på Tokheim og Ivar på Ebne eide. Peder Koll eide likevel i Sør Våge i Hetland skipreide og Ivar Ormson eide i Nedre Vaage. Er dette samme ''Våge''-gård, eller er Ivar Ormsons Nedre Vaage et sted i Hordaland?For Bråtveit i Suldal var i tillegg til Samson Tokheim, også Mikkel Bråtveit eier. Ingemund Bakke og Helge Tvedt hadde pantegods i gården. Jeg kjenner ikke igjen noen av disse som arving etter Orm Erikson eller Erik Ormson. Det er nok også lite trolig.For gårdene i Hordaland har jeg ikke kilder lett tilgjengelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arne kvitrud

Jeg har prøvd å grave litt videre i jordegodset til Samson på Tokheim og Ivar på Ebne ved å se i bygdebøker.Birger Kjetland: Bygdebok for Karmøy, Torvastad, Karmøy, 1979 side 357 oppgir at i Dale på Torvastad var eierne i 1617: lensmannen Olav Torbjørnson på Sandvin 24 spann, brødrene Samson Ormson Tokheim i Odda og Ivar Ormson Ebne Skånevik 8 spann, og lensmannen Olav Arnbjørnson på Hauske i Torvastad 16 spann. Vi må da kunne gå ut fra at Dal og Dale er samme gård, og på Torvastad på Karmøy.Knut og Alma Dalen: Røldal bygdebok side 393-394 lister eierne av Håra i Røldal i 1615 og 1624. I 1615 oppgir de Johannes og Bård Håra som deleiere i Håra. Mellom deleierne i 1624 er Samson Tokheim med ett pund smør. Det er også fem andre lokale eiere fra Suldal og Sand.Olav Kolltveit: Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid, Bygdesoga V/2, Bygdesoga, 1974, side 356 er Torbjørn Børve, Samson Tokheim og Trond Tolleivson eiere i Ystanes i 1615. I odelsjordeboka for 1624 er Torbjørn Børve og Samson Tokheim ført som sameiere av 1 løp 18 merker smør og en hud. Det var odel.Olav Kolltveit: Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid, III, Bygdesoga 1913-63, Gards- og ættesoga, Odda, 2. halvbandet, 1967, side 121 er Samson Tokheim deleier i 1615 av Mannsåker. Det var da ni andre deleiere i gården. Det er ikke oppgitt hvor mye han eide, men de fleste eiendelene er oppgitt å være ''småpartar''.Som antatt i (135) så må vi nå kunne gå ut fra at Dal og Dale er samme gård, og at det er arv fra Orm Ivarson på Tokheim eller kona.I 1624 er altså Torbjørn Børve og Samson Tokheim ført som sameiere av en odel på 1 løp 18 merker smør og en hud i Ystanes. Hvorfor eier de så dette sammen som odel? Handegård og Velde (1957) har Torbjørn Jonson Måge som sønn av Jon Ivarson ''Dall'' på Hovland og Kari Torbjørnsdatter Måge. Som mulig ektefelle til Torbjørn henholdsvis med et spørsmålstegn og ''antakelig'' oppfører de Margreta Helgesdatter Eitrheim. Torbjørn Måge eide også i Meland, som både Ivar Ormson og Samson Ormson gjorde (Velde, 1957, side 329). Kan Torbjørn Jonson Måge for eksempel ha vært gift med en søster til Samson Ormson før eller etter giftermålet med Margreta Helgesdatter eller svogere på en annen måte, eller søsken med samme mor??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Handegård

Sitat fra nr. 136: 'Kan Torbjørn Jonson Måge for eksempel ha vært gift med en søster til Samson Ormson før eller etter giftermålet med Margreta Helgesdatter eller svogere på en annen måte, eller søsken med samme mor??'.Jeg har ikke sett noen slik teori. Den vanlige teorien er at Samson Ormson Tokheim og Torbjørn Jonson Børve/Hovland er tremenninger - under forutsetning av at Torbjørn på Måge (morfar til Torbjørn Jonson) er bror til Ivar på Tokheim, slik f.eks. Kolltveit hevder. Siste ord er vel likevel ikke skrevet i denne saken - det er ikke mye som er kjent om Torbjørn på Måge (som angivelig skal ha vært gift med ei brordatter til Ivar Vikingson på Skjelde).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Bra. Hvem er eiere i Dal og Hauske i 1647? Vet du mer om denne Olav Arnbjørnson? Iht. digitalarkivets militærrulle for 1653 og 1655 finnes det en Torgils Olavsson, Tokheim Odda, og en Hallad Olavson, Tokheim Odda, som ikke er n. i bygdebøkene. Vedk. felles eierforhold. Under Reisæter, Ull. framkommer det at det var en arvestrid om 8 mrk. sm. i Reisæter, Ull. Avskrift av dommen finnes i statsarkivet i Bergen og jeg siterer; 13.06.1588 'Pål Helgeson Bergen/Gulatings lagmann bekjenner at Jon Ivarson på Hovland m/ medarv. stevnet Helge Reiseter for 8 mrk. sm. i Reiseter på sin kones vegne, Katharina Torbjørnsdatter ( fra Måge) og hennes søster ( antas å hete Anna) som var rettelig tilfalt deres sessmor. Helge Kjetilson og Hallstein Helgeson udi f.m. fra salige Eindride Reiseter. Det ble vitnet at Tolleiv Reiseter hadde løst parten etter Eindride og 'utsett'den til Brita Olsdatter. Det ble inngått forlik. Helge og Hallstein unnlot jorden til Jon mot betaling, 4 1/2 gamle daler.Reiseter er interessant Her finner vi etterkommerne etter de gamle Måge/Aga/ Hovland ættene, det fremgår også av eierne i 1615/1647.Jeg vil derfor først kommentere Horda i Røldal. Det antas at Samson Orm eier i Horda gjennom sin ektefelle Sigrid Saksbjørnsdatter fra Suldal. Jeg er ikke overbevist om det. Johannnes Knutson (Peterson) eier i Reiseter i 1615,sannsynligvis far til Samson på Grønsdal, Odda, og Anna g. Aslak Bendixson, Opedal, Ull. Bård Olson Horda er g. med ei Kristine Knutsdatter fra Skarde. De andre eierne er primært sønner av Jørgen Robertson i Vandvik, Sand og Gunhild Steinsdatter, søster til Sigurd Steinson Jelsa og Nils Steinson Tysseland-Jelsa. Hhv. Stein Fatnes, Amund Førland og Olav Mo. Dette iht.en artikkel v/ Arnvid Lillehammer; Ingrid Torkjellsdatter og Hadle Torbjørnson på Vandvik-jordegodset og ættetilhøva deira i Rogaland ætt og heim 2000. Det er jo derfor interessant at Olav Torbjørnson Sandvin var g. m. Agathe Simonsdatter fra Børve, Kvam.(Brødrene Simon og Bjørn Steinsøner n. 1590, sistnevnte kanskje far til Tolleiv Jondal). Mats Styrkårson, sogneprest til Askevold, var g. med ei Agathe Olafsdatter, solgte 29.11.1611, stadfestet 14.02.1615, med samtykke av sine brødre, brødrebarn og ektefelle og arvinger, 1 lp.sm. og 1 lp.salt i Norheim og 3 mrk. sm. i Skutlaberg til Ingebjørg Ingebriktsdatter på Norheim.Vedk. Meland,Ull, hvor jeg bor. Dette er komplisert pga eiere fra Steine/Kaldestad, Kvam og 'austmenn', dvs folk øst for vannskillet på Hardangervidda. Jeg er i denne forbindelse interessert i etterkommere av en Kjetil Arnbjørnson, f. ca 1500.Fra Skattematrikkelen 1647, eiendommer i Odda, Ull. og Kins. Kjente etterkommere av Orm Ivar, Ebna og Samson Orm, Tokheim.Mannsåker, Odda.( Ialt 3 1/2 lp, 1 pd. 1 1/2 mrk. sm, 7 gsk, 1/2 fåreskinn) Orm Samsson, sønn av Samson Orm på Tokheim, eier iht. skattematrikkelen 1647, i 2 bruk, 10, 1/2 mrk sm. 1 1/2 fåreskinn i et bruk, 2 1/2 sp. 1 fåreskinn i et annet.Jøsendal, Odda Orm Samsonson 1 pd.Espeland; Odda, Lars Torsnes, Jesper Ebna og Jacob Hildal( g. med datter av Samson) eier hver 1 lp. sm.1 gsk. og hver bygsler sitt.Grønsdal, Odda, Orm Samsonson 2 pd.Opheim, Odda, Ingebjørg Samsonsdatter,5 mrk. smYstanes; Kins. Ingebjørg Samsonsdatter, 1/2 lp 9 mrk sm, 1/2 hud. Det samme som Jon Børve.Alsaker, Kins. Saksbjørn Samsonson, 1/2 lp. 10 mrk. sm. i hud.Kambestad, Ull. Ingebjørg Samsonsdatter. 1/2 lp.sm.Meland, Ull. Ingebjørg Samsonsdatter og Jesper Ebna eier 1/2 lp.sm. 1/2 hud.Lofthus, Ull. Jesper Ebna 2 lp.sm.2 huder. Fykse, Øystese. Orm Samsonson 18 mrk. sm 1 lp.salt.Brattespe, Ull. Orm Samsonson 8 mrk. sm.Måge, Ull. Ingebjørg Samsonsdatter bruker 1 lp.sm.1 hud, som Jon Børve eier.Lindvik, Ull. Ingebjørg Samsondatter. 16 mrk. sm. 2 fåreskinn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arne kvitrud

I innlegg (99) opplyses det at ''Ivar på Tokheim,Odda og Torbjørn i Måge,Ullensvang, begge n. 1521, er brødre. Dokumentert i avskrift av dok. av 4 mai 1574, oppbevart i Bergen statsarkiv, gjelder eiendom i Skare, Odda, som Ivar har tilegnet seg.''Kjenner du flere detaljer fra 1574-dokumentet? Gir det flere detaljer om eiendomsforhold eller slektsforhold?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Nei, det gir ikke flere detaljer om eiendomsforhold eller slektskap, bortsett fra at det må være en viss forbindelse til Guttorm Nilson på Torsnes, siden en av sønnene til Pål Skarde,n. 1521, hadde lånt en båt av ham som ble skadet. Ivar Tokheim hadde forøvrig tilegnet seg en 1/2 lp. smør i Tveit i Skarde. Skarde er interessant i den forstand at brødrene Mikkel Olverson og Ivar Olverson m.fl,begge lensmenn i Kinsarvik, bosatt på Hauso i Kinsarvik eier bl.a i Skarde og Mannsåker, og jeg tror deres far Olve var g. med en datter av Ivar Orm Tokheim. Hauso er en av de gårdene Gaute Ivarson pantsatte til Gaute Eirikson 12.05.1399. Jens Torgilson Aga er blant eierne i 1615.Har du mulighet til å finne ut hvem som eide i Grinde i Skjold ca 1600, hvor Johannes, sønn av Alv Skiftun bor i 1647, som i 1649 makeskiftet Måge med Grinde til Jon Torbjørnson Børve, Ull. g. med datter av Svein Amundson, Måge/ Skjelnes og Ingebjørg Samsonsdatter Måge. Dette fordi Svein Amundsen sammen med sin mor Birgitta Amundsdatter fra Jordal, Odda, eide i Grinde i 1615.Har du kunnskap til eller noe forslag til hvor jeg kan finne opplysninger om Marstrand. Jeg er interessert i en dom dat. Akershus 20.08.1599(Norske Herredags dombøker) som gjelder borgermester Helge Torgeirson i Marstrand og hans søstersønn Peter Kjetilsson, hvis morbror heter Nils Ingvarson. Denne Peter Jørgenson ble drept av en Jørgen Hanson.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne D. Tveit

Nils Olav Østrem skriver i Tysvær bind 5 at Svein Måge i Ullensvang var i 1615 eier av en fjerdepart i Grinde. To år seinere var han fortsatt nevnt blandt eierne. De andre som ble nevnt i 1617 var Kolbein Apeland og Anders Grinde.Arne D. Tveit

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arne kvitrud

Litt mer om Orm Erikson på Lote kan være sønn til væpneren Erik Ormson - jamfør spesielt innlegg (99), (106) og (107).Det er ikke urimelig å se for seg at Erik Ormson hadde en sønn som het Orm, siden Eriks far het Orm. Døde han i så fall ung eller levde han en stund?19.8.1565 i Bergen (Beyer, 1858, side 289) var Orm den unge med i et høystatus bryllup. Vi møter altså også en Orm Erikson på Vines i Hardanger i 1578-91. I 1567 (NLR V side 13) var en Orm Erikson med og fraktet kyr fra Stavanger til Bergen. Kan noen av disse ha vært sønn til Erik Ormson?I bryllupet i Bergen har vi nok å gjøre med en sønn til Erik Ormson. Det er usikkert om det her er vist til den unge (Erik Erikson) i familien Orm eller til en Orm (Erikson). Mest trolig er nok den første tolkningen. En slik tolkning er også med på å utelukke at Erik Ormson kunne ha flere sønner, men helt sikker er den i utgangspunktet ikke.Når det gjelder de to siste Orm Erik-sønnene, kan de godt være samme person. Det er ikke noe som tyder på at de var adelige, som de ville ha vært om de var sønn til Erik Ormson i et ekteskap. Det er heller ikke noe i arvefordelingen etter Gyrid Bårdsdatter (forutsatt at Asgaut Steinnes sin fordeling av jordegodset er rett) som tyder på at det har vært til nå ukjente barn etter Erik Ormson. Seglet til Orm Erikson på Lote viser heller ikke til noen kobling med Erik Ormson eller seglene til hans barn, jamfør innlegg (106).En annen mulighet er om Erik Ormson hadde et barn utenfor ekteskap. Barnet ville da ikke være adelig, og havne et stykke ut i arverekkefølgen. Likevel bør vi ha flere argumenter enn navnet (Orm Erikson) for at vi kan gjøre noen slutninger. Seglet til Orm Erikson på Vines kan en også her bruke som et argument mot, men jeg er usikker på hvor vanlig det var at barn født uten at foreldrene var gift, brukte farens segl.Skal en hypotetisk innføre en ny sønn til Erik Ormson, så kan det påvirke tolkningen av arveskiftet etter Gyrid Bårdsdatter. En av de usikre tolkningene der er vel at Ivar på Tokheim var gift med datteren til Orm Erikson og Astri Ormsdatter. Orm og Astris eneste (?) datter må da ha giftet seg under foreldrenes (væpner) stand. Eller er det noe som tyder på at Ivar på Tokheim (eller broren Torbjørn i Måge) var adelsmann?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Til innlegg 141. Vet du mer om eierne i Grinde før og etter ca 1600. Til siste innlegg. Jeg vil anta at tidligere nevnte hr. Orm i forbindelse med Dagestad kan være adelig. Han skulle vel noen kunne identifisere. Forøvrig er jeg ikke interessert i adel, og likprekner er det kjedeligste jeg vet. Men det finnes selvfølgelig etterkommere i Hardanger etter betitlede, (ubemidlede) personer. Mht. Tokheim kan jeg nevne at iht. skattematrikkelen 1647 for Hordaland fylke, eier Orm Samsonson og M. Peder Lamb like mye hver i Tokheim, jf NST , b. XXXVI, art. v, Jo Rune Ugulen, om Amla, godset. Jeg har forøvrig aldri betraktet Orm Ivar Ebna eller Samson Orm Tokheim som etterkommere etter Eirik Orm i Stavanger. Jeg har enda ikke fått noe svar på mine spørsmål om Dal, Karmsund, og som hardinger flest gir jeg ikke noe gratis. Kanskje det er noen andre som kan svare meg på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arne kvitrud

Det er snart ett år siden jeg satte i gang dette temaet, og det kan være på tide med en foreløpig oppsummering. Jeg synes faktisk vi har oppnådd å komme et godt stykke videre på denne tida. Det har kommet fram en god del fakta, antakelser, muligheter, synspunkter og hypoteser! Det har vært relativt mange lesere på hvert innlegg, og ganske mange har vært inne og kommentert underveis. En stor takk til alle bidragsyterne! Metodemessig blir nok ikke kvaliteten her på linje med en velfundert komponert artikkel, men det har vist seg rimelig effektivt til å frambringe stoff, og få drøftet ideer med andre. Den som vil bruke stoffet over bør nok kvalitetssjekke det nøye, men forhåpentligvis er de fleste referansene såpass nøyaktige at det kan være overkommelig.Innlegg (12) gir en oppsummering og forslag til ulike veier til å komme videre med Orm-familien. Vi har forfulgt disse, og en god del flere spor underveis. Jeg har nedenfor forsøkt meg på en ny oppsummering og et forsøk på å angi hvilke spor jeg ser for meg at en kan følge videre:a) I mange slektstavler er Orm Eriksen omtalt som Orm Eriksen Orm. Orm blir da brukt som slektsnavn. Det er ikke kjent noen kilder hvor Orm Eriksen brukte dette navnet. Heller ikke noen andre brukte det navnet på ham. Før vi møter Erik Ormson som Erik Orm omkring 1550, var det flere som brukte Orm som etternavn eller tilnavn i Norden: 5.9.1352 (Kjøbenhavns Diplomatarium, IV nr 14) Laurencii Orm, i 1405 i Danmark (Diplomatarium Danicum, rekke 4, bind 10, nr 240) Olluff Orm, 25.9.1448 i Danmark (Erslev, 1906, side 744) Hans Orm av Toffte, 4.4.1493 i Bergland i Telemark (DN IX nr 414) Kætil Orm, 21.3.1495 i København (Kjøbenhavns Diplomatarium, bind II, nr 184) Jørien Orm, 12.3.1503 og 13.10.1513 i Kronoberg og Lehijärvi (Svensk Diplomatarium nr 34624 og 34675 ) Peder Orm/Worm , i 1515 på Lolland (Suhm, 1782, side 62) Andree Orm, 28.11.1534 i Spigerud Prestegård (DN VIII nr 724) og 20.12.1534 i Båhuslen (DN VIII nr 725) Svend Orm, i 1542 i Malmö (Christian Svensson, Anbytarforum, 27.5.2000) Citse Ormsdotter og broren Anders Orm, en Nils Orm i 1527-62 og sønnene Joen Orm og Sven Orm er kjent fra 1562 i Småland i Sverige (Raneke, 1982, side 402), i Oslo møter vi en Knut Orm (Steinnes, 1962b og Friis, 1893) midt på 1500-tallet, i 1536-82 (Wiborg, 1870, side 444) Christian Orm – prest i Nidløse på Skjælland, 1545 (Wiborg, 1870, side 20) Mikkel Orm - prest i Søndre Jernløse på Skjælland. Om det er noen som helst sammenheng mellom dem er uvisst.Erik Ormsons etternavn Orm kan være et familienavn eller det kan opprinnelig ha vært et tilnavn. Vi har ikke funnet brukt det på Orm Erikson, hans far eller blant noen av hans kones (Astri Ormsdatter) forfedre eller i hennes øvrige familie. Om Orm er et familienavn kan det også komme fra Erik Ormsons kone. Dersom hun er fra Vestlandet er vi like langt, men spørsmålet er om vi kan føre henne ut av Vestlandet – jamfør Kjetil Orm i Telemark i 1493, Knut Orm i Oslo, til Sverige eller Danmark hvor vi har flere som bruker navnet Orm.b) En annen tilnærming er å se på seglmerker med ormer i et skjold og på seglmerker til personer som bruker navnet Orm. Vi kjenner seglmerket til en Erik Ormson fra 1473 (Sollieds våpenbok), men hvor han levde vet vi ikke. Han hadde en drage (''linnorm'') i sitt seglmerke. Knut Orms segl fra ca 1550 er et bumerke – se innlegg (29) og skisse hos Handegård. I DAA (1907, side 232) står det at Henning Olsen og Ulf (Ulfson) fra Båhuslen i 1582 brukte det samme seglmerket som Orm-slekten, men uten hornene på hjelmen. Seglet til Oluf Halvorson og Oluf Anderson er beskrevet 3.1.1504 (DN XXII nr 29 og 30). Så like som DAA beskriver seglene var de likevel ikke. Ellers kjenner vi den Ribepresten Mauritz Orms seglmerke tidlig på 1500-tallet (Petersen, 1886 side 75 nr 893) og seglene til Orm-ene i Småland (Raneke, 1982, side 402), men ingen av dem er like de vi har på Vestlandet. Leter en etter ormer på Vestlandet har en Stavanger-lagmannen Nils Jenssons familie. Der er ormene kombinert med ruter. Videre Peter (Haldson?) på Vines i Hordaland – se innlegg (99) og (107). Vi har ikke nok kunnskap om dem til å si om de var i slekt med Orm Erikson eller Erik Ormson.c) Far til Orm Erikson på Voss het nok Erik Tostason. Det som er mest usikkert med denne hypotesen er fortsatt om Orm Erikson på Voss i 1482 var den samme som borgeren og senere væpneren Orm Erikson som vi møter i Stavanger – se innleggene (40)-(46).Vi vet heller ikke om kanniken Tord Ormson var onkel til Orm Erikson– se innlegg (12).Mora til Orm Erikson er foreløpig helt ukjent.Vi har vært innom et mulig spor til Shetland – se innlegg (122) og (125). Foreløpig har det ikke ført til noe nytt.En mulig metode for å finne tilbake til eiendommene som Orm Erikson kan ha eid, er å se på hva barnebarna eller olderbarna eide. En farbar vei er å se hvilke eiendeler som minst to av barna til Orm Erikson kan ha eid i – se innlegg (123). Vi har kartlagt eiendeler som Ivar på Tokheim kan ha eid i, og som sønnesønnene eide. Jobben videre blir å se om vi kan finne igjen noen av gårdene hos Erik Ormson eller hans arvinger.d) Orm Eriksons hustru Astri Ormsdatter, var datter av Orm Ivarson og Gyrid Bårdsdotter – se innlegg (101). Orm Ivarson hadde en høyere sosial rangering enn vanlige lagrettemenn.Far til Orm Ivarson kan være Ivar Vikingson. En av Ivar Vikingsons eiendeler kan påvises hos Orm Ivarsons arvinger 200 år etter. Den lange perioden i mellom gir en stor usikkerhet. En annen mulighet blir Ivar Ormson Djekn - se innlegg 79, men det er det blir også bare en av flere muligheter. Ivar Ormson Djekn knytning til Båhuslen kan hypotetisk gi en knytning mot de svenske Orm-er. Foreløpig er det flere argumenter for Ivar Vikingson enn Ivar Ormson (Djekn).Er Gyrid Bårdsdatters slekt er rimelig godt kartlagt? Kan Orm-navnet ha sitt opphav her?Foreløpig er det ikke tilstrekkelig grunnlag til å gå ut fra at Orm Erikson og Astri Ormsdatter hadde flere barn enn sønnen Erik Ormson og en datter gift med Ivar på Tokheim – se innlegg (122).e) Orm Erikson hadde sønnen Erik Ormson, som var gift med Kristine Torsteinsdatter.Erik Ormson er kjent i en lang rekke kilder. Er det noe der som kan hjelpe oss bakover i tid?Innleggene om spor til Agder– se innlegg (13), (22), (47), (65), (69) og (100) og videre østover, vil vi nok komme innom når vi skal ta til å behandle Kristine Torsteinsdatter.Erik Ormson og Kristine Torsteinsdatter hadde barna Erik Erikson, Elina Eriksdatter og Anna Eriksdatter. En nærmere studie av dem, og særlig deres jordgods kan også hjelpe oss bakover.f) Hypotesen om at Orm Erikson hadde en datter gift med Ivar på Tokheim har vi vært innom i flere innlegg. De hadde sønnen Orm Ivarson på Tokheim. Han hadde igjen sønnene Samson Ormson på Tokheim og Ivar Ormson Ebne.Både Samson Tokheim og Ivar Ebne eide en god del jordegods. Ved å regne oss bakover har vi funnet jordegods som Ivar på Tokheim kan ha eide – se innlegg (135) og punkt c) over.g) Biskop Hoskuld Hoskuldson i Stavanger var i slekt med Erik Ormson. Hvor nær de var i slekt får vi ikke vite. Trolig var Hoskuld rogalending. Konklusjonen i forhold til spørsmålet om biskop Hoskuld Hoskuldson eide jord er usikkert. Det er likevel noen muligheter i forbindelse med bygården i Bergen, Bru, Ask, Vaula og en tomt i Stavanger – se innlegg (75). Jeg ser foreløpig ikke noen måte å komme videre med Hoskuld.En tilsvarende opplysning har vi med Sigurd/Sjur Matsson. I en sak 19.4.1653 om Kårhus i Vats, ble det opplyst at Siver/Sjur Matsson på Talgje var i slekt med Erik Ormson (Steinnes Asgaut: Mats-sønene og ætta deira, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 8, 1942, side 311). Det var i en strid om arven etter Sjur Matsson og hustru Cissilie. Hustru Cissilies slekt er vel foreløpig ukjent. Vi har så langt ikke vært innom denne saken, men her har en kanskje en mulighet til å komme videre?Det er altså status og de muligheter jeg nå ser til å komme videre. Jeg håper vi kan fortsette videre ut på høsten en gang! I mellomtiden – ha en god sommer!Mvh Arne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest arne kvitrud

For å starte opp igjen i Finnland, jamfør innlegg (114) og (115) om Svend Orm (Svensk Diplomatarium 34624 og 34675).Dokumentene finnes i full tekst i det finske Diplomatarium Fennicum som nummer 4968 og 4992: Lenke.Svend Orms kone Anna Erlandsdotter hadde altså arvet ''Koltila godz, liggendis i Janakkala sokn'' som sin søsterpart etter mora.Ordet ''gods'' forbinder vi i Norge med adel, men har ordet en annen betydning på svensk? Svend Orm er ikke titulert på noen særskilt måte, men om vi her har en adelsperson - er han av stor interesse i forhold til de norske Orm-ene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arne kvitrud

Mer om Orm i Danmark.I det danske Landbohistorisk Selskab, Adkomstregistrering 1513-50 – på internett møter vi flere med etternavnet eller tilnavnet Orm. ’’Landbohistorisk Selskabs Adkomstregistrering 1513-1550 indeholder sted- og personnavnene fra alle de dokumenter i perioden, som vedrører et ejendomsforhold til landgods, det vil i hovedsagen sige gårde, jorder, enge og skove. Registreringen dækker det nuværende Danmark samt Skånelandene og Sydslesvig’’. De det som opplyses om er:’’Svend Orm, mon = rådmanden i Ålborg ? ; (27.3.1459) 1524-161 ; (27.3.1459 og 1524) 1540-314 ” og ”Svend Orm adelig ? er han en Orning ? død, i Laurbjerg, mageskifte med Oluf Sommer ; (27.3.1459) 1524-161 ; (27.3.1459) 1540-314’’ – se [url="http://www.hum.ku.dk/navnef/adkomst/a/a003/a109.htm#m21>Lenke og Lenke. Hvordan årstallene i parentesene skal forstås er jeg usikker på!Videre: Jens Orm bonde i Ajstrup, far til Mikkel Orm i Elmose ; utrykt dokument fra 1543 (nr 1545-383), fra 1546 (nr 1546-079) og utrykt dokument fra 1546 (nr 1546-087c). Mikkel Orm bonde i Elmose, sønn av Jens Orm ; utrykt dokument fra 1545 (nr 1545-385) og utrykt dokument fra 1545 (nr 1546-087c).Jens Orm bonde i Blistrup sokn i 1547 (nr 1547-106).Jens Orm bonde, i Kylinge ? i 1520 (nr 1520-018).De tre Jens Orm finnes på : Lenke, og Mikkel Orm på

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arne kvitrud

Mer om Orm-ene i Oslo.A E Erichsen (Stavanger byarkiv, PA 110, III Dansk og norsk historie, B, 13, side 26-27) har skrevet et kort sammendrag av et dokument fra 1589. Lensmannen Heine Holme i Akershered med flere andre menn var til stede ved en grensestrid mellom Vollen Kverne og Ederstad. Erichsen skriver så tilslutt at saken er for vidløftig til at han kan ta seg tid til å skrive av alt. Men omtaler så at det ble vist til prov av Anders Orm – borger i Oslo, og Margrete – enke etter Knut Orm. De vitnet som gamle folk om hva de husket at deres foreldre hadde fortalt.Margrete og Knut Orm kjenner vi igjen – se blant annet innleggene (10), (23), (26), (28), (29) og (31).Anders Orm er ny. Vi kjenner også fra før en Andree (trolig latin for Anders ) Orm fra 1515 i Danmark (innlegg 58) og en Anders Orm i Malmø i 1542 (innlegg 70). Om det er noen knytninger mellom dem vet vi ikke, - heller ikke hvilket forhold han har til Knut Orm.Om Anders eller Knut Orm var adelige er nok tvilsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg har ikke lest brevet fra 1589 men sett tidligere referenser til det. Jeg tror det ligger i Bispearkivet (Statsarkivet i Oslo). Jeg har heller ikke sett Anders' tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arne kvitrud

Til innlegg (138) om Dale i Torvastad og lensmannen Olav Arnbjørnson på Hauske i Torvastad.Birger Kjetland: Bygdebok for Karmøy, Torvastad, Karmøy, 1979 omtaler Olav Arnbjørnson på side 357, 404 og 405. Det er for mye til å gjengi alt.Far til Olav var (Birger Kjetland, 1979, side 404) Arnbjørn Mikkelson på Hauske som er kjent fra 1591 og til 1608.Olav Arnbjørnson var bonde på Hauske og lensmann fra 1607. Man var gift med ei Magla og hadde fire barn. Han eide 16 spann i Dale i Torvastad, 29 spann i Førland i Skåre, 1 spann og 6 mrk i Bø i Torvastad, 3,5 spann 6 mrk i Ørpestveit i Skåre og 6 spann i Litlasund trolig i Torvastad. Når han eide dette er ikke oppgitt, men det er trolig i 1617. For på side 357 skriver Birger Kjetland at i 1624 eide Ingeborg Fjæra de 16 spannene i Dale som Olav Arnbjørnson eide i 1617. Han skriver også (side 357) at Olav Arnbjørnson truleg høyrer til Torsnes-Sandvinætta, men uten noen begrunnelse. Han døde ca 1630. Han bor såpass nær opp til Hordaland, at han nok også kan ha eide jord der – er det noen som vet?Seglmerket til Olav Arnbjørnson finnes hos Sigleif Engen: Bumerker og segl fra Rogaland, bind II, Stavanger, 1964 side 206. Det viser et kryss, med utgående streker på toppen av hver av de to strekene i krysset. Etter Sigleif Engen (side 160) var det satt av lakk til Arbjørns stempel i 1591, men stempelet var ikke satt på.Dale i Torvastad er også kjent fra 1458. Det er bare Dale som er omtalt, men da de to andre Dale-gårdene i Ryfylke var eid av Peder Koll er det nok bare Dale på Torvastad som er mulig.23.11.1660 på Bø i Avaldsnes (Hans Eivind Næss: Tingbøker for Ryfylke, niende bind 1657-1661, Stavanger, 1991, side 285-286) stilte fogden Peder Godtzen med fullmakt fra ærlige og velbyrdige mann Lauritz Galtung og stevnet Bård og Hans Stange, Jon Lande og Oluf Bårdson for deres atkomstbrev til Høynes og Håland på Skudenes som han mente tilkom ham og hans ætt. Peder Godtzen la fram to gamle pergamentbrev. Det første var uleselig, men det andre fra 1458 fortalte at Gyred Torborgsdatter ga sin måge Nikolas Voguolson (skal vel være R og ikke V) og datteren Herborg til eie og odel Hønes og Dale. Videre ble det framlagt et makeskiftebrev fra 5.8.1579 der Nils Guttormson på Toffs og Jon Hogneson hadde skiftet med ærlige og forstandige mann Torbjørn Olufson på Sandven en del jordegods – blant annet Høynes og Håland. Motparten la så fram noen gamle brev. Saken ble så utsatt da det ikke ble framlagt ættelegg fra mann til mann som viste odelsgrenen.Dokumentet viser vel at det Orm Ivarson kan ha eid i Dale, må ha kommet fra Astri Ormsdatters familie – og derfor ikke hjelper oss i jakten på Orm Eriksons forfedre. Dessverre sier ikke dokumentet noe om hvor mye Herborg (Bårdsdatter) arvet i Dale. Dersom Herborg fikk hele eller største delen av Dale, så er det også av interesse hvordan det eiendelen kan ha havnet i Orm Ivarsons familie!Dersom Steinnes har plassert Ivar på Tolkheim rett – som svigersønn til Orm Erikson, kan det være at Dale ble solgt eller gitt til Gyrid Bårdsdatter eller hennes etterslekt. Herborg hadde sønnene Gotskalk Nilsson – biskop på Holar, Peder Nilsson på Torsnes og Guttorm Nilsson – lagmann i Bergen. Det kan nok også være at Gyred Torborgsdatter ga tilsvarende mengde jordegods til datteren Herborg ved den samme anledningen.Går vi til Ivar på Tokheim og hans kone tror jeg vi rimelig trygt kan legge til Dale, som en eiendel de trolig eide. Slik at vi kan anta at de eide i Dale, Berge, Sandvin og Espeland – jamfør innlegg (135).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Vi kan begynne å nøste noen løse tråder. Vi skal iallefall til Vadla, hvor Gjest Erlendson er nevnt 1562,i 1563 i Marvik Jelsa g.m. enken Gjøa Arnbjørnsdatter. Han hadde en sønn Olav,død før 1596 og en datter Magdalena.Der finner vi også Torstein Oddson, g. Marit, far til Helge, Ingjald på Gautun i Suldal,Otte(prest i Ål, Hallingdal, og Anna, g. til Halsne. Jeg skal finne frem noen referanser som sannsynligjør/dokumenterer hvem Marit er. Det finnes to relevante gamle artikler i Ætt og heim v/ Asgaut Steinnes, hhv. 'Foss-godset i Ryfylke' fra 1951 og ' En herredagsdom fra 1563 om Fossgodset i Ryfylke fra 1950. Men jeg er veldig interessert i Litlasund, vet du hvem som bor/er eiere der ca 1600? Jon Hugneson(Hogneson), må være ham som er gift med Barbro Nilsdatter(datterdatter av Guttorm Nilson på Torsnes)og bosatt på Mundheim, Strandebarm,n.1613.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.