Gå til innhold
Arkivverket

[#16872] Erik Erikson Orm fra Stavanger i perioden 1462-1494


Gjest arne kvitrud
 Del

Recommended Posts

Gjest arne kvitrud

Jeg har også fått fatt i Asgaut Steinnes: 'Om Bergsbok i 1500-åri', Maal og Minne, 1962.På side 11 forteller Steinnes at teksten 'Knud orms bog' står sammen med et bumerke. Han forteller ikke hvordan bumerket ser ut. Videre mener han at teksten er skrevet i andre fjerdedel av 1500-tallet. Originalen er i Kungliga biblioteket i Stockholm for de som har anledning til å sjekke om bumerket samsvarer med andre kjente bumerker.Steinnes viser videre til NLR bind II. Der solgte Knut Orm et mårskinn til Akershus (NLR II side 234), videre solgte han to tønner mjød julaften og nyttårsafta (1560) (NLR II side 241) og han kjøpte mel (NLR II side 281).Kona hans var Margreta Knut Orms. Hun er omtalt 25.2.1570 i Oslo (ref til HT 3II side 150). I 1585 var enka gift om igjen (ref til NHD III side 216f). Knut Orm hadde mottatt Borger i Torsnes i pant fra biskop Hans Rev i Oslo. Det var strid om dette.En skipper Knut 'Orn' er omtalt i en tysk kilde i 1550 som fører av varer mellom Oslo og Rostock (ref til Hildegard Thierfelder: Rostocker-Osloer Handelsbeziehungen im 16. Jahrhundert, Weimar, 1958, side 52 og 212). Steinnes antar at dette kan være Knut Orm.Det er så langt jeg kan se jeg kan komme med Knut Orm ut fra det Steinnes har skrevet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Da husket jeg litt feil angående året da Erik Eriksson de og Erik Eriksson dy byttet lagmannsembedet. Det finnes flere dokumenter om disse enn de som Vågslid anvender. Vågslid la til grunn lagmannsbrevene. De øvrige kildene er altså av privat karakter, f eks vedr regnskaper, jordegods, etc. Jeg tror alt jeg har sett, finnes i DN. (Finnes f eks ved å lese litteratur om Elin-ætten, Rosensverd etc.) Hildegard Thierfelders bok har jeg, og identifiseringen der er sikker nok. Jeg mener det er enda et kildebelegg eller to hos biskop Jens Nielssøn (i HT).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Opplysningene om at Knut Orm mottok Borge i Torsnes sogn i pant av biskop Hans Rev, må vise til pant omkring 1537 eller noen år før, noe som gjør at Knut må være født senest ca 1510.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest BOK Williamsson

Knud Orms bomärke I Kungliga Biblioteket, Stockholm finns ”Bergsbók” och däri finns på sidan 208v längst ned till höger en not gjord med penna samt ett bomärke till vänster om det skrivna.” (bomärke) Knud orms bog ” Bomärket är ritat med samma penna som namnskriften och kan beskrivas som ett kors över en cirkel, cirkeln skärs av korsets lodräta del ned i en något böjd form och fortsätter ut ur cirkelns nedre del där det verkar som om pennan lyfts upp och sedan satts ned igen för att avsluta strecket med vad som ser ut som en liten vinkel åt vänster. Cirkeln har dessutom ett horisontellt streck från dess vänstra mittsida över till dess högra sida. Cirkeln är något större än korset ovan cirkeln.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arne kvitrud

Oppslag i Norske Herredagsdombøker for 1585 side 216-217 ga ikke noe mer enn det Steinnes (1962) oppgir. Rasmus Grib forteller at tidligere biskop Hans Rev hadde pantsatt til hans hustrus tidligere ektemann Knud Orm en at stiktets gårder: Borger i Torsnes. Kopier av dokumentet kantes i kanseliet og hos biskoppen. En som het Anders Stabel hadde fått kongens brev på garden i forlening fordi kongen ikke visste om pantsettelsen. Knut Orm som da var en gammel mann, og hadde ikke ønsket å gå mot kongens brev. Når Anders Stabel nå var død, ønsket Rasmus Grip å få landskylden av gården til pantet var betalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arne kvitrud

Jeg har lett etter bumerker som samsvarer med beskrivelsen i innlegg (29) blant det jeg har kopier av, og de jeg har tegnet av selv. Jeg har ikke funnet noen like, men et som likner på 1360-tallet og ett på 1680-tallet. Altså ingen funn i rimelig tidsmessig nærhet av Knut Orm.Det kan være at bumerket er satt sammen av to bokstaver. En o (orm) og en t eller tau. Hva den siste bokstaven i såfall viser til får nok være et åpent spørsmål!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arne kvitrud

Til innlegg (2). Jeg har gått de gjennom dokumentene som jeg har vist til i innlegg (1) for å se om noen av Erik Erik-sønnene kunne høre hjemme i Oslo.Erik Erikson er 15.1.1462 i Stavanger (DN IV nr 952) nummer tre av ti ”bymenn” i Stavanger. Seglmerket er et bumerke og ikke et horn som Erik Erik-sønnene i Oslo brukte. Det er vanskelig å flytte ham til Oslo!I 18.6.1472 (DN XVIII nr 94), 19.6.1472 (DN IV nr 972) og 14.9.1477 er Erik Erikson vitne i Stavanger, men uten tittulering. Han er eldst eller har høyest rang av de som undertegner. Den eneste grunnen til å flytte noen av disse til Oslo må da være håndskriften (dersom Erik Erikson har skrevet dem) eller om det er segl under dokumentene med horn.21.6.1479 (DN IX nr 377) og 8.4.1483 (DN IV nr 994) begge skrevet i det som nå er Stavanger, er Erik Erikson ”suoren laugrettis mend y Ryfølcke”/”suorna lagrættis men j Ryfilky”. Det er vanskelig å tro at disse kan være Erik Erikson fra Oslo.27.10.1478 i Stavanger (DN IV nr 987) skrev biskop Alf (Torgardson) av Stavanger sitt testamente. Erik Erikson fikk en sølvskje i testamentgave. Det kan selvfølgelig være både Erik Erikson i Stavanger og Erik Erikson i Oslo. Når dokumentet er satt opp i Stavanger av en som bor i Stavanger, er det nok mest rimelig å tenke på den lokale Erik Erikson, men en kan nok ikke helt utelukke den andre! Dersom Eriks Åse samsvarer med Erik Eriksons kone i Oslo eller håndskriften på selve dokumentet skulle vise seg å være Erik Erikson kan vi nok flytte ham til Oslo. Foreløpig ser jeg ikke noen grunn til det!Så er det 23.2.1494 i Oslo (DN II nr 978). Der gir væpneren Mons Peterson på sin hustrus Greta Heynesdatter vegne Henrik Kumedike sin fullmakt å innkreve 1400 stykker gull og 112 nobler hos biskop Eilif i Stavanger, og to kister med klær hos rådmannen Erik Erikson. Hermann Kremer - borger i Oslo, hadde gitt dem i forvaring før reisen til Skottland, hvor han omkom. Erik Erikson er her omtalt som ” Erich Ericsson radman i Stawangher”. Det er her også vanskelig å flytte ham til Oslo. Noe annet er om tittelen er rett! Dette er det eneste tilfellet Erik Erikson utrykkelig er omtalt som rådmann. Stavanger fikk bystatus i 1425 og fikk tidlig byfogd. Borgermester fikk de ikke før på 1550-tallet og et fast råd (med rådmenn) omtrent på samme tid. Det kan være at en i Oslo ikke har kjent Erik Eriksons tittel og for sikkerhets skyld latt ham bli rådmann. Vi kjenner en annen rådmann i Stavanger på samme tid. 27.10.1478 i Stavanger (DN IV nr 987) omtaler biskop Alf (Torgardson) av Stavanger Symon Ketilson som ”wor radzmann”. Det kan vise til at han var rådmann i Stavanger, men også biskopens rådmann. Symon er også kjent 14.9.1477 i Stavanger (DN IV nr 986). Da uten tittel. Foreløpig så lar jeg da også denne Erik Erikson forbli i Stavanger, men lar det være usikkert om han var rådmann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Hvis tittelen rådmann 'i Stavanger' er korrekt for den EE som nevnes i 1494, så må jo denne kilden dreie seg om han i Stavanger. Personen EE i 1478 kan derimot være han i Oslo, for biskopen selv var jo fra Østfold (av Fåle-ætten) og inngiftet i bl a Evje-ætten fra Rygge. EE i Oslo var jo av Elin-ætten i Onsøy. Dette 1478-brevet inneholder vel også andre personnavn fra Østfold?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arne kvitrud

Tore H Vigerust skrev i innlegg (14) at våpenet fra 1473 med dragen gjør at en (derfor) kan ikke utelukke slektskap mellom slekten Lindorm i Båhuslen og Orm i Rogaland / Stord. Jeg har problemer med å skille mellom ormer, linnormer og draker! Ormer og draker er greie, men linnormer ser ut til å kunne ha varierende utseende. Jeg har da søkt hjelp i Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon:Drake '(av gresk) et vesen i myte, sagn og folketro over store deler av verden. Karakteristisk for dragen er at den fremstilles som en kombinasjon av ulike dyreslag: kropp og hale er som en slange, fisk, krokodille eller øgle, mens hodet har trekk av et varmblodig dyr, f.eks. hjort (horn), svin eller geit (skjegg). Den kan også fremstilles som halvt menneske (øvre del), halvt slange (nedre del, f.eks. de indiske naga'er). Andre ganger er den et vesen som helt har slangeform'.... 'Den typiske drage i europeisk tradisjon holder til i en hule eller på et øde sted, har øglelignende kropp dekket med skjell, spyr ild og har ofte vinger slik at den også kan fly.' Ellers har Holstebro en drage i byvåpenet (fire bein uten vinger, som en dinosaur!). Jeg får ta de firbeinte draker som mal på hva som er en drake!Linnorm eller lindorm '(av norrønt) fabeldyr i nordisk folketro, ondsinnet kjempeslange som holdt til i fjellhuler eller under jorden, undertiden også i havet (jfr. Midgardsormen). Flere trekk fra drakesagnene går igjen i forestillingene om linnormen, bl.a. at den ruget over kostelige skatter og hadde et fryktelig, eiterspyende gap.' Så linnormen er da en nordisk drake? Stjørdal og Skiptvet kommuner har begge noe som beskrives som en linnorm i sine våpenmerker. De er slik jeg ville ha beskrevet det - tobeinte draker (med hode, forbein, vinger og hale). Skiptvet sin linnorm minner forøvrig om en havhest! Så jeg vil bruke avbildningene på disse to kommunevåpnene som mal på hva som er en linnorm!Orm vil jeg da bruke om noe som ser ut som en slange - eller hoggorm.Og så til ormer, linnormer og draker i seglmerker! Fra Vigerust hjemmesider 'En norsk våpenbok fra 1700-tallet' nr 115: 'Erik Ormsen 1473. [høyrevendt gående lindorm]'. Denne er den jeg i innlegg (12) beskrev som en drake. Jeg tegnet den ikke av, men jeg mener å huske at den hadde fire bein - altså en drake…Erik Ormson (i Stavanger og Stord) hadde to ormer i sitt segl. Ormene er plassert som to halvmåner, som krysser hverandre like under hodene, og over haletippene.Eline Eriksdatter til Kjerreland hadde etter Ekkja (1982 – jeg har ikke boka for hånden så jeg vet ikke hvilken kilde han viste til) det samme merket som Erik Ormson. På hjelmen er det en orm. Det samme seglmerket brukte hun 31.7.1590 (avtegning i Riksarkivet, Kjeldeskriftavdelingen).I 1582 (Dansk Adels Aarbog, 1907, side 232) brukte altså Henning Olsen i ”Trunden” og Ulf ”w.w.” i ”Thiuffhuke” det samme våpenmerket som Orm-slekten – det vil si ormer.Anna Orm som var gift med Otte Orning hadde derimot et seglmerke (Rigsarkivet i København, Privat arkiv, Klevenfeldt, 67 II, diverse segl nr 93) av noe som må være en linnorm, og det samme som hjelmpynt. Den har vinger, to bein (eller laffer?) og ormehale.Ellers vet jeg bare om et annen norsk seglmerke med 'linnorm'. I Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon under søkeordet Bagge finner en også at en 'adelig slekt Bagge «av Holmegård», som førte en lindorm i sitt våpen, opptrådte på midten av 1500-tallet med Peder Bagge, som ble adlet 1582'. Videre hos Vigerust hjemmeside: 'Holme i Vigen: Peder Bagge [lindorm] 1582-1597, adel 1591.' + 'Peder Bagge [lindorm] skrev seg til Holme 1582-1597 (NRR II s. 477 f, NRR III s. 502). (I 1580 på, NHD).' Seglmerket finner en avtegnet i NST bind 1 og er en linnorm med to bein, men beina er også plassert slik at det kan ha vært fire (= drage?)…Knyttingen i seglmerker mellom linnormer østafjelsk og ormer på Vestlandet ser ut til å være Anna Orm, som da hører til blant Vestlands-ormene, men har en linnorm i sitt merke.Hvordan en så kan bruke Erik Ormson i 1473 på den ene eller andre side er usikkert for meg! Dersom Erik Ormson i 1473 bodde på Vestlandet kan en muligens bruke ham som å tilhøre Vestlandsslekten, men med en østlandsk linnorm/drage?? Bodde han østafjelsk inkludert i Båhuslen, kan en da bruke ham som argument for en knytning til Vestlandet på grunn av navnet?? Er dokumentet fra 1473 kjent?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Mye morsomt her ! Jeg har aldri sjekket definisjonene på linnorm og drage, men har vagt oppfattet dem som synonyme. Brevet fra 1473 kan kanskje være nevnt i de andre våpenbøkene, ev. i noen av ekserpsamlingene i København?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arne kvitrud

For å holde sporbarheten oppe i innlegg (35) så er det jeg viser til i NST 1: Munthe C M: Norske slegtsmerker, Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind 1, 1928, planche II nr 57. Med Ekkja viser jeg til Ekkja Kolbjørn T : Den kløyvde lilja, Sveio, revidert utgave, 1983.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arne kvitrud

Jeg har så fått fatt i F H Friis: 'Hidtil ukjendte optegnelser af biskop Jens Nilssøn', Historisk Tidsskrift 3II, Kristiania, 1893.På side 150 er det gjengitt flere latiske tekster etter Jens Nilssøn. I en latisk tekst om 28.2.1570 finner en 'Margreta Knud Orms'. Jeg forstår ikke resten av teksten, men ut fra det Steinnes (Asgaut Steinnes: 'Om Bergsbok i 1500-åri', Maal og Minne, 1962) skrev - mener jeg å huske at det forteller at hun var tilstede under en fødsel i familien til biskopen. Så mye informasjon gir nok ikke det.Friis har derimot en fotnote av interesse! 'Hun døde 18. Mai 1898 (Ligsten i en Trappe i Oslo).' Han gir dessverre ikke noen referanse videre til hvor en kan finne denne liksteinen beskrevet. Er det noen som vet det (Fortidsminneforeningens årbøker??)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arne kvitrud

Fra Rigsarkivet i København fått tilsendt en kopi av dokumentet fra 1482 - jamfør innlegg (12) bokstav c). Kilden er oppgitt å være: Håndskriftsamlingen, 1. Jacob Langebeks samlinger, XIV. B. Norge 12.Det er Jacob Langebeks avskrift av et dokument fra 1507, som så igjen inneholder en bekreftet avskrift av et dokument fra 1482. Originalen fra 1507 var på pergament. Langebek opplyser at skriften og stilen er god. I selve teksten er noen ord understrekte og noen er underprikket. Det kan vise til at noen ord har vært vanskelige å lese, men jeg er usikker på om det betyr så mye for de personene som er av interesse her. Øverst i høyre hjørne har han skrevet 1482 og under 1507. Inneholdet er i hovedsak som følger – der jeg har satt inn to noter (1) og (2), som jeg kommer tilbake til - til slutt:Brunjulf Væraldson, Aslak Anfinson, Magnus Øyelfson og Jorunder Ormson svorne lagrettemenn på Voss melder at de var i Prestestovene på Voss lørdag nest etter midtfaste i 1507. De bekreftet da følgende brev: Odd Einarson, Gudmund Askelson, Øsolff Sveinson, Jon Oddson, Gudhelge Jonson og Toste Alnason svorne lagrettemenn på Voss var på Vangen onsdag nest etter Luythe søndag i 1482. De var stevnet av kongens ombudsmann Torger Olavson. Erik Tosthason (1) hadde pantsatt Vinniar (Vinje) i Vinje ottrung på Voss til Jon Bragha for ei skute. Jon skulle ha landskylden inntil seks kyrlag var betalt. Lagrettemennene vitnet at jorda var satt i pant til Amund Øuguson og Anbjørn Lestason. Jon (Bragha) solgte jorda til Aslak Ordrekson. Aslak solgte til Mikkel Pederson. 'kom tha fore oss Ormer Eirikson ok kerde a forde Jord som hans fadh (2) udsedte'. Da jorden nå var innløst skulle Jon (Bragha) gå etter sine aurom (penger). Hver skal eie med sitt kjøp og salg.Note (1): Velde (1957) har her lest forbokstaven som ”T” i Tosthason. Langebek har skrevet T-ene og I-ene svært like. Forbokstaven (T-en?) er mer lik I-en i Jon enn T-en i Torger, så det kan nok være en liten mulighet for at det skal leses som Josthason. En må nok se på flere av Langebæks håndskrifter for å være helt sikker. Det er få store T-er i dokumentet.Note (2): Her står det faktisk 'fadh' og ikke 'fadher'! Hva er så det? Jeg fant ikke ordet i min norøn-ordbok. Jeg søkte så på ordet 'fadh' på internettversjonen til DN. Jeg fikk tre treff. I to av tilfellene må 'fadh' bety det vi i dag skriver som 'fat'. I det tredje tilfellet var 13.3.1498 på Gudaker (DN IV nr 1029). Det ble vitnet: 'fførste sethe han migh vm fadh med sigh och andre daghen setthe han migh vth vppa boridh saa satthe han (migh) vth vedr drenghe boridh och saa kom jak vth j elhuset ath sediie'. Vi kan vel her forstå 'vm fadh' som ved samme fat, ved samme bord - eller i nærheten? Kan da 'fadh' på Voss i 1482 bety en som sto Erik Tosteson nær? Finnes der eksempler på at noen har brukt ordet 'fadh' i betydningen fader?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jo Rune Ugulen

Ein må jo også sjå på konteksten i brevet. Kva er den mest nærliggjande tolkinga?'Kom då for oss Orm Eiriksson og kjærte på førnemnte jord som fatet hans utsette'eller'Kom då for oss Orm Eiriksson og kjærte på førnemnte jord som far hans utsette'??Eg har ikkje problem å velja mellom dei. Elles kan forklåringa på at det står 'fadh' i avskrifta til Langebek vera så mangt. Mest truleg er at han har oversett abbreviaturteiknet som har stått etter 'dh' i 'fadh', truleg eit såkalla sikksakkteikn som står over linja, og som står i dei fleste samanhengar for stavinga '-er' eller '-ir'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arne kvitrud

Så var det dokumentet fra 1484 - jamfør innlegg (12) bokstav c). Kilden er: Rigsarkivet i København, Håndskriftsamlingen, 1. Jacob Langebeks samlinger, XIV. B. Norge 12.Det er Jacob Langebeks avskrift av et dokument fra 1484. Det er på ett ark. Originalen var på pergament. Langebek opplyser at skriften var slett. I selve teksten er noen ord understrekte (stedsnavn) og ett er underprikket (”bogeldh”). Det kan vise til at ordet har vært vanskelige å lese. Øverst i høyre hjørne har han skrevet 1484. Innholdet er i hovedsak som følger:Gudlek Jonson og Sven Halstenson var i Prestestovene på Vangen på Voss mandag nest etter påske i 1484. Hederlige mann her Ivar Ormson og Orm Erikson ble enige om at Orm Erikson skulle selge Ivar Ormson fem matabol i Vinio i Vinear åttung i Vangs kjerkesokn på Voss for 15 kyrlag. Årsaken var at prestbordet alt eide seks matabol i samme jord. Orm Erikson solgte så fem matabol i Vinje fra seg og sine arvinger til Ivar Ormson og hans etterkommere eller hvem han ville gi jorden til. Orm fikk ett kyrlag i skjøtningsøre.Det er nok ikke urimelig å tro at Orm Erikson satte sitt segl under dokumentet. På arket med avskriften er de ikke tegnet. Langebæk har også etterlatt en omfattende seglsamling i Rigsarkivet i København. Jeg har tidligere gått gjennom den norsk delen av samlingen uten å finne Orm Erikson segl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arne kvitrud

Det neste dokumentet av interesse her blir da dette. Det er 'Efter Orig.-Brudstykke p. Perg. i Danske Selskabs Samling i Kjöbenhavn. De 3 Segl vedhænge noget skadede'.6.6.1492 i Bergen (DN V nr 955 og Andreas Leiro: Mellomalderbrev fra Vossabygdene, Voss, 1964, side 93) makeskiftet Ivar Ormson kannik og sokneprest på Voss to eiendommer med mesther Christiern Pederson. Ivar Ormson fikk Apostelkjerkas jord på 11 matabol i Tyrlingen i Gullfjorden på Voss. Ivar ga igjen prestebordets jord 12 matabol i Vinje i Vinje åttrung på Woss. Hederlige mann mester Christiern Pederson - prost ved Apostolkjerka i Bergen, satte sitt segl under.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arne kvitrud

I 1494 i Bergen (DN XXI nr 665) arvet hustru Herborg og hennes søster Gyrid Bårdsdotter, Elling Håkonsson på Sandven. Det kan være det samme som ble skiftet mellom dem 17.4.1497, men siden det er noen år i mellom, er nok det skriftet etter noen andre.Så er vi framme ved 17.4.1497 på Torsnes (DN XXI nr 672). 'Gottskalk, biskop på Hólar, Island, kunngjør et arveskifte foretatt 4.3.1497 mellom ham selv på den ene side, på vegne av hans mor Herborg Bårdsdotter og hans brødre Peder og Guttorm Nikulassønner, og på den annen side Orm Eiriksson, borger i Stavanger, og Hans Marteinsson på Aga, på vegne av Herborgs søster Gyrid Bårdsdotter og hennes døtre Ingerid, Astrid ? Orm Eirikssons hustru - og Gudrun - Hans Marteinssons hustru. Skiftet gjelder en rekke gardparter i Hardanger, Voss, Sunnhordland og Ryfylke. De jorder som tilfalt Gyrid og Herborg med deres arvinger, oppregnes.' Mellom det som fordeles er 1,5 løp smør og 2 huder i 'Vinea a voss'. Steinnes (Steinnes Asgaut: Nokre Galtung-problem, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XVIII, 1962, side 28f) mente at dette var det samme som de fem matabolene i 1484. Videre at det ikke kunne være tvil om at denne Orm Erikson er den samme som i dokumentet fra 1484.Så er spørsmålet om vi har noen alternativer til den senere væpneren Orm Erikson. Orm var et vanlig navn over store deler av landet. De jeg har funnet som het Orm Erikson ? utenom den senere væpneren Orm Erikson er: a) Orm Eriksson 23.1489 i Oslo (DN V nr 945) og 'Orm Ericsøne opa Ystarud' 9.8.1495 i Oslo (DN V nr 973) og b) 'Omerus Erici provisor et yconomus ecclesie beate Marie virginis Bergensis diocesis' ? Orm (?) Erikson provisor og økonom ved Nonneseter klosterkjerka i Bergen - er omtalt i latinsk brev fra 14.4.1513 i Vatikanet (DN XVII nr 807). Trolig har det også vært flere enn disse som het Orm Erikson...Det ser ut til at eiendelene til Orm Erikson i Vinje fra 1484 havnet hos Apostelkjerka i Bergen. Det er unektelig enklest å la Orm Erikson fra 1497 være den samme som i dokumentene fra 1482 og 1484, men jeg har problemer med å bruke kunnskapen (om Vinje) fra skiftet i 1497 som grunngiving. Når det er flere kandidater bør vi kanskje ha en åpning for flere muligheter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Det finnes vel flere 'Ormer' i indre Telemark som kan ha forbindelse til Setesdalen. Akurat der tror jeg det er mye ubrukt material f.eks. i Diplomatarium Norvegicum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Jeg er enig med ditt innlegg nr. 48 - det er mye uutforsket materiale å gjennomgå.Siden de eldste bevarte innskriftene der er fra ca. 750 B.C., vil anvendelse av gammelgresk lett skape interferens mellom innleggene, og man må derfor være noe forsiktig.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.