Gå til innhold
Arkivverket

[#16899] Sigholdt Didrik Leonard Næss, prest i Vågå - etterkommere


Gjest Inger  Eide
 Del

Recommended Posts

Gjest Inger  Eide

S.D. Leonard Næss var født 1855 og døde i 1940. Han var prest i Vågå og gift med Elise Amble. Jeg har fått opplyst at han hadde en sønn Leif. Mitt spørsmål. Hadde han flere etterkommere? Og vet noen noe om sønnen Leif og om han hadde etterslekt? Når kom L. Næss til Vågå? Jeg går ut fra at mine spørsmål ikke ligger for nært vår tid. Vennlig hilsen IE

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eide

Mariann Tusen takk! og kjempebra, etter barnas fødested å dømme, finner jeg samtidig ulike oppholdssteder for presten og hans familie. Vennlig hilsen Inger Eide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aud Sandbu

S. D. Leonard Næss tok teologisk embedseksamen ved universitet i Christiania i 1886.Etter uteksaminasjonen fikk han først en midlertidig stilling som lærer ved Asker seminar, senere amtskolestyrer i Os utenfor Bergen.I 1891 fikk Næss sogneprestembede i Bjarkøy, senere kom han til Norddal på Sunnmøre, for deretter å bli residerende kapellan i Elverum. I 1909 ble han sogneprest i Vågå, og ble værende i denne stillingen til 1928.Næss flyttet til Oslo da han sluttet som prest i Vågå, men flyttet til Ringebu da krigen brøt ut i 1940. Umiddelbart etterpå døde han.Leonard Næss ble som kjent gift med Elise Amble i 1886. Sammen fikk de 5 barn; Eva f. 1887 gm skolestyrer Ola Vigerust (barn), Tordis f. 1888 gm Waterston i England, Olaug f. 1890 ug., Rannveig f. 1893 ug., og Leif f. 1896 gm Martha Marke. (Leif brukte forøvrig Amble Næss som etternavn, arbeidet som skuespiller og teaterinstruktør, og bodde for det meste i Stockholm.)Leonard Næss m/fam finnes her i 1900 Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eide

Til Aud.Tusen hjertelig takk for opplysningene.Gåten løstes på under 2 timer her på forumet.Finnes disse opplysningene i kilder slik at de kan oppgis?Vennlig hilsen IE

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aud Sandbu

Unnskyld, det glemte jeg i farten;Opplysningene er hentet fra en artikkel i Årbok for Gudbrandsdalen 1981, side 31-36.Artikkelforfatteren, Olav Øverli, skriver at han var i kontakt med Olaug Næss som enda levde og bodde i Ringebu på det tidspunktet, og av henne fikk han en god del opplysninger om faren.Forøvrig oppgir han som sine kilder: Næss-ætta; Arne Amundgard, Amble-ætta; Audny Andersson, etterlatte brev og skrifter etter Leonard Næss, og 'Syn og Segn'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eide

Kjempeflott og takk. Leonard Næss var opptatt av litteratur for han oversatte kristenkvadet 'Lilja' til norsk. Språket er et svært alderdommelig landsmål som kan være interessant for språkfolk. Dessuten har jeg vært borti noen artikler av ham om navneskikker. Kanskje har han skrevet mer? I alle fall har jeg fått rikelig med stoff fra dere to, Mariann og Aud.Vennlig hilsen IE.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg er oldebarn av Leonhard Næss, og har i vår og sommer ordnet hans privatarkiv. Dette vil inngå i et familiearkiv for Vigerust / Næss som skal donenes til Opplandsarkivet avd Maihaugen i høst. I arkivet ligger det både manus til utgitte bøker såvel som upupliserte saker, utklipp av utgitte dikt og salmer, samt privatbrev, blant annet (hittil ukjent) korrespondanse med den tyske språkforskeren Sauerwein. L. Næss var prest i Vågå fra 1908, da han forlot Elverum, og var før dette prest på Tjøtta og i Norddalen, og før dette var han lærer ved Asker seminar og Os amtsskole. I hans arkiv ligger det imidlertid ingen fullstendig bibliografi og heller ikke noen komplett samling av publikasjoner. Men sikkert nok stoff for fremtidige språkforskere, blant annet to manuskrift på dialekt om sine forfedre og slektninger i Beiarn, forfattet før ca 1920. Hans navneskilt ('Sokneprest Leonhard Næss') ble gitt i gave til Vågå bygdemuseum (Jutulheimen) i 1995.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

. . . Tjøtta, les Bjarkøy. Hans datter, Olaug, husket godt da den store kobberkjelen fra jernalderen ble funnet på prestegården i Bjarkøy i 1894 (ofte avbildet i norgeshistorier, nå, ved en tilsnikelse, havnet i Oslo). L. Næss var forøvrig den første som underviste på nynorsk på høyskolenivå i Norge (i Asker), og den første som holdt gudstjeneste på nynorsk (i Bjarkøy), og han kjente personlig Ivar Aasen (som kun snakket pære dansk, ifølge L. Næss i jubileumsskriftet til mållaget Heimhug).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eide

Hei Tore og hei slektning. Leonard Næss var min farmors fetter. Jeg lurte litt da jeg fikk opplysningene om etterslekt, men etter oppstrammeren i et annet innlegg kunne jeg ikke bli for personlig. I alle fall så har vi felles aner nord i landet og det er morsomt å treffe nok en slektsinteressert slektning på nettet.Har du god greie på anene til Leonard Næss? Har du lest hans oversettele av 'Lilja' som noen mener er det flotteste av alle kristenkvad? Jeg er selvfølgelig interessert i alt som har med hans slekt å gjøre og det høres ut som du har nok av stoff. Nå ble jeg både glad og forundret.Vennlig hilsen Inger Eide..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Hei, jeg har lest både hans oversettelse (manuset ligger i privatarkivet) og kjenner hans slekt. Nå er det på gang en utgivelse av Beiarn gårds- og slektshistorie, så stoffet vil etterhvert dukke opp der. M.B. Hansens Slekter og gårder i Beiarn er dermed i ferd med å få sin avløsning. Personlig har jeg ikke arbeidet med egne aner siden midten av januar 1978, - noe anestoff finnes på min webside http://www.vigerust.net

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Forruten slektsstoffet hos M B Hansen, finnes noe hos E Vegusdal Eriksen: Beiarn soknekalls historie (1949), bl a en biografi over Leonhard Næss s. 312-313 og et foto av hans far, Næs-Lars (bygdas første ordfører), s. 127. Sistnevntes svigerfar (Torsten Steen) kom fra Lesjaskog, og dennes slekt kan følges langt bakover i bygdebøkene for Lesja. Leonhard Næss' sine slektsmanuskripter inneholder også stoff om forfedrene fra Lesja. Hans Beiarn-ætt-manuskript bør publiseres på grunn av språket i tekstene (bl a personnavn stavet på dialekt). Jeg skal se om jeg senere får lagt det ut på web. Manuskriptene finnes ikke hos meg privat, heller ikke i kopi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eide

Hei og takk for opplysningene om nyutgivelse av bygdebok. Håper den blir langt mer presis enn den av Hanssen som hadde for mange feil på personer i nær fortid. Tør ikke tenke på hvordan det er med for eksempel 1700-tallet Jeg går ut fra at den nye boken blir å få tak i, spørsmålet er hvordan. Gleder meg til å se den. Hvis Leonard Næss' etterkommere er med i boken, trenger jeg ikke flere opplysninger. Vennlig hilsen IE.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.