Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Torleif Odland

[#16900] Hvem var Karen Aanonsdatter Manflaa.

Recommended Posts

Gjest Torleif Odland

Bygdeboken for Finsland nevner bare en Aanon Mannflaa, nemmelig Aanon Toreson Manflaa. Karen nevnes ikke som hans datter i denne bygdeboken, men kan hun være en datter av Aanon likevell? Mvh. Torleif Odland

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Det ville være greit om du la inn noen år osv. slik at det ble noe mer informativt for flere - selv om jeg skjønner at dette kan være et spesielt 'funn'.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torleif Odland

Søren Olsen fra Abild (Abel) i Sønder Jylland giftet seg med Karen Aanonsdtr. Manflå. Karen døde som enke i Kristiansand i 1752. Søren og Karen var foreldre til Ole Sørensen Abel, som ble ansatt som degn i Tveit, fødd trolig i 1716. Mvh. Torleif

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Søren Olsen A. kom sannsynlig fra en embetsmannsslekt i Jylland. Hans etternavn var nok ikke 'Abild'.Torleif: Når tid du går løs på denne grenen?Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torleif Odland

Det er et gammelt ordtak som sier Knut:'En skal ikke hoppe høyere en staven rekker'. I første omgang ville jeg være utrolig glad, dersom jeg kunne annta at denne Karen var datter av Aanon Toreson Manflå. Denne slekten har jo også kommet til Foss i Bjelland, og kona til Aanon har jo betydelige aner til Raudebergslekten. For å svare direkte på ditt spørsmål,dette må vi tenke på, i likhet med Amund Gjusnes. Mvh. Torleif

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Jeg holder på med gjennomgang av de eldste kildene (pluss noen ikke publiserte) som kan oppdrives for bla. Agdesiden fortiden (kveldstid). Da er også Bjelland med - og således også de som omtales i dette temaet. Raudabergslekten er relativt oversiktelig, så den finner du flere steder med kildeangivelser.Et stavhopp ned til Jylland kommer om kort tid.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Fra Manges Forfedre i Vest-Agder (s.37) har jeg Aanen Torsson Mandflaa gm Gjellu Thorkildsdotter Øidne, hun datter av Thorkild Oddson Øidne gm Gjellu Aslaksdotter LandeFra Ætt og Heim 1962: Valand, Petrus:Handelsborger Willum Andersens første kone og barn. Lensmenn og prestefamiliers svogerskap mellom Rogaland og Vest-Agder for 350 år siden (s. 122) bl.a. om Gunder Toresson Mandflå og Asbor Toresdotter, barn i Tore Tollefssons Skoftelands 1. ekteskap.I en annen tråd har jeg vist at ATS ikke er identisk med enken Asbor på Bjerland som Valand postulerer i denne artikkelen (Det er vel Gunde Lang-tråden.Jeg har ikke sett noe nærmere på Mandflå

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torleif Odland

Jeg takker for innspill, og opplysninger. Men kan en satse på at denne Karen Aanonsdatter virkelig er en datter av Aanon Toreson fra Manflå. Mvh. Torleif

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Man kan 'satse' på det som et utgangspunkt til videre undersøkelse - ikke noe mer når jeg her pr.d.d. velger status for viten gitt i følgende, inklusive det Kristian Fjeldsgård har nevnt tidligere i dette temaet.Fra tema nr.: 13821 hentes følgende oppsummering:'Chr.sand.Vigde i 1751 Brudgom Hæderlige Studios. Ole Sørensen Abel Brur Gudfrygtige Enke Anna Jacobsdtr. MørchChr.sand.Vigde i 1745 Brudgom Ærlige, Velagtbare og Velbefarne unge Karl Rasmus Olsen Falch Brur Gudelskende Pige Tone Sørensd. AbelForeldre til degn Ole Sørensen Åbel 1716-1783 og hans søster Todne 1706-1795 var trolig Søren Olsen fra Abild Danmark 1681- ca.1730, bosatt i Kristiansand og gift med Karen Aanensdtr. Manflå Finsland -1752. (Karen hadde en søster i Kristiansand, Todne gift med Gase Berentsen)Fra Finslandsboken s. 426 (Manflå gnr. 34) finnes følgende mulige Aanen: Aanen Torson f. 1640 g.m. Gjetlaug Aslaksdtr. Lunde, Halse (Gjetlaug: Raudabergætt tilbake til ca. 1340). Barn: Tore g.m. Gunvor Torkildsdtr. Aagedal. ,Søren (til Kr.sand). ,Asjer (til Kr.sand). Danjel g.m. Karen Reiersdtr. Bringsdal, Homme.I fra hvilke kilder er Karen Aanensdtr. Manflå Finsland -1752 samt søsteren Todne hentet fra, siden den nevnte ikke har dem med?Todne Aaensdtr. Manflå var gift med Gase Berveinsen fra Roland i Bjelland f. 1706. Han hadde et barn Berent (Bernt) til dåp i Kr.sand den 14.4.1737 (Ole Sørensen var fadder). Barnets mors navn var ikke nevnt. Karen Aanensdtr. Manflå Finsland hadde en søster Todne. Hun har også gjort giftermål til Roland i Bjelland.'Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Storaker

Eg har ein Anders Toresen Mannflå, d. 1751 på Lindland i Holum, g.m. Else Pedersdatter. Var han sønn til Tore Ånensen Mannflå og Gunhild Torkelsdatter?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torleif Odland

Ja der er noen aner fra Manflå til Bjelland Knut. Opplysningene om Karen fant jeg på nettet.'En slektsråd i Kvadraturen'. Men hvor forfatteren av denne artikelen har funnet Karen, ja si det!!! Men denne artikelen virker jo så seriøs, så jeg tror den må inneholde fakta.Men jeg skulle gjerne ha likt å vist hvor dette kom fra. Mvh. Torleif

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Kunne du gi oss linken til denne artikkelen. Søkte i Google, men fikk ikke napp. Det er litt enklere å sjekke gehalten i opplysningen.Forøvrig: Har du sjekket skifteprotokoller?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Kristian, Torleif og Harald - sender nå 2 stk mail med denne 'forsvunde' artikkelen - for gjennomsyn og kontroll.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torleif Odland

Til Kristian.Det må nok bli neste prosjekt,dersom det ikke kan dokumenterest på noen annen måte. En kjenner jo til at ikke alle bygdebøker er helt riktige,og der finnes jo endel små mangler i boken fra Finsland også. Skal en få et korrekt bilde av denne slækten etter Aanon fra Manflå, må en nødvendigvis oppklare slike saker. Mvh. Torleif

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Da det sikkert er flere som ikke har funnet ut av denne grenen på Mandflå, taes med et utdrag fra den nevnte artikkel, som følgende:'I et skjøte som er gjengitt i panteboken for Kristiansand 17. april 1753, er Tone omtalt som enke. Den 19. januar 1766 døde datteren, Birthe Carina Rasmusdatter Falch, og ble begravd på kirkegårdens nordre side. Hun var ikke fylt 16 år. Den 27. mai 1768 døde sønnen, Søren Rasmusen Falch, 22 år. Men halvannen måned før sønnen døde, kan man lese i kirkeboken: D. 14. April 1768, blev den velagtede og forstandige Ungr. Karl Peder Røeberg troloved med den dydige og Gudelskade Danne - Quinde Todne Sørensdatter, Rasmus Falches Enke, copulerede i Kirken av Schielerup, den 7. febr. 1769.''I sitt hus nr. 61 i Dronningensgate hadde Tone en tid skaffet seg inntekter ved å ta syke i kur. Det var fra 1743 ansatt en 'provinsialmedicus', en distriktslege, for Stiftet med bosted i Kristiansand, men det fantes ikke noe egentlig sykehus i byen. Riktignok var det i 1761 opprettet et såkalt 'radesykehus' for 40 pasienter. Den smittsomme radesyken herjet i Norge fra ca. 1600 til 1850. Mange holdt sikkert sykdommen skjult, og da det i 1765 bare lå 3 pasienter der, ble radesykehuset nedlagt. I 1776 ble et nytt radesykehus opprettet i Flekkefjord.''Tone Sørensdatter var altså blant dem som tok syke i kur. Det fremgår av en anmeldelse som legen, proviensalmedicus, Fredrich von See, sender til politimesteren og byfogden i Kristiansand, datert 29. juni 1768. Von See hadde fast årslønn og skulle behandle fattige gratis og andre etter 'billighet'. Men nå har 'Thone Mandflaa', som hun kalles i anmeldelsen, gått von See i næringen idet hun skal ha antatt i kur en 'pige' fra Kvinesdal ved navn Barbra Hansdatter. For dette har hun forlangt 8 rd. og fått 3 rd. og 2 ort på hånden. Likeså har hun hatt i kur en annen 'pige' fra Kvinesdal, Lisbeth Christensdatter Næsset, som har vært i tjeneste hos Jens Baun. Videre Gulval på Monsen, som ble av Thone Mandflaa således hjulpet at han døde. Videre Anders Sørensen på Banen med flere.''Blant pleiepasientene var også en mann 'her i Byen', nemlig Anders Sørensen, losjerende hos Ole Haltemoen (Hortemoe?) 'men hvorledes hendes Medicamenter har været indrettet den Syge at forhjelpe, ble han næseløs - samme jeg nu har maattet andtage under min Cur for at se ham næst Guds Biestand forhjulpet i Helbreds Stand, dog er jeg icke mæktigat skaffe ham nogen Næse igjen.''Til slutt i brevet anmoder Friedrich von See politimesteren om å la Thone Mandflaa innkalle for politiretten, gi henne mulkt og bøter og forplikte henne ikke å ta flere pasienter i kur. I politidokumentene fra denne tiden, er det ikke funnet noen opplysninger om hvordan politimesteren har reagert på denne anmeldelsen. Sannsynligvis er saken henlagt. Det virker jo også noe komisk at Tones kur i en tid da radesyken herjer, skal være skyld i at en mann mister nesen.''I Årsskrift for Agder Historielag nr. 53 1975, har overlege Arthur Danielsen en interessant artikkel om Flekkefjord radesykehus, der det de første 20 år fra 1776 ble behandlet 650 pasienter. Blant symptomene på sykdommen er nevnt sårdannelser i hals og nese med innsynkning av neseroten, etter hvert gjennombrudd av ganen og 'oppspi-sing' av nesens ytre del.''Karl Leewy forteller i bind 10 om Dronningensgate 61, som i 1760-årene bare inneholdt to værelser og kjøkken. 'I 1760-årene bodde her salig Rasmus Falchs enke med det fryktelige navnet Tone Mandflaa (Leewy kan neppe ha kjent til gårdsnavnet Mannflå i Finsland). Hun agerte 'klok kone' og gav seg ut for å kunne helbrede alle slags sykdommer. Hun ble i 1768 dømt for kvakksalveri.' Det er jo eiendommelig at Karl Leewy forteller at Tone er dømt for kvakksalveri uten å fortelle hva dommen går ut på. Det er mye som tyder på at han ikke har hatt annet å holde seg til enn anklagebrevet som foran er referert og er hentet fra 'Politidokumenter i Kristiansand 1768-95. Nr 19200'.'Tone lever i Kvadraturen helt til 28. februar 1795, da er hennes alder oppgitt til å være 89 år, og hun er Peter Gudmundsen Røbergs hustru. Hun må altså være født ca. 1706, og er 10 år eldre enn sin bror som er født ca. 1716. Tones ektemann nummer to, Peder Røberg, lever til 28. mars 1801, og hans tittel er da 'Afskediget Underofficer'.'I en branntakst for 1777 står han som eier av Dronningensgate 61 med tittel av sersjant. Er han 65 år i 1801, må han være født i 1736 og altså 30 år yngre enn sin kone. Ved trolovelsen i 1768 må han være 32 år og hans 'dydige' trolovede være 62. Vel å merke hvis tallene i kirkebøkene stemmer. Av gode grunner er det ikke barn i dette ekteskapet.''Hvorfor Tone Sørensdatter Falch, født Abel, kalles 'Mandflaa' i anmeldelsen fra provinsiallegen Friedrich von See, er uklart, men hvis enken Karen Aanonsdatter, Søren Olsens enke, som døde i 1752 i Kristiansand, er mor til Tone og Ole, så støtter navnet 'Aanen' godt opp om muligheten for at det er folk fra Mannflå i Finsland, som er kommet til Kvadraturen. Aanon var et vanlig navn på Mannflå. Karen Aanonsdatter fra Finsland kan ha kommet til byen i begynnelsen av 1700-tallet og truffet en Søren Olsen fra Arbild i Sønder-Jylland. Arbild er det samme sted som embetsfamilien Abel stammer fra.'Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Til TorleifJeg tror faktisk at den nærmeste muligheten er skiftekortene på SAK. Finnes det skifter for Mandflå skulle hun eller han eller barna kunne være nevnt der. Kirkebøkene virker vel fånyttes (tida)Nå trenger jo ikke det at en politirapport henger på et gårdsnavn bety at vedkommende er født der. Mor eller datter kan ha tjenestegjort der.Nå har jeg ikke kopier av delen om Mandflå, men jeg registrert en del Todne-er og Aanon-er også fra Kleveland-Fjelskår-Vatneli etc. så om jeg skulle plassere Karen Aanonsdotter med datter Todne kunne det like gjerne være syd-øst for Mandflåvannet.Uansett tror jeg leting i skiftene for første halvdel av 1700-tallet for Finsland-Sogndalen er den ørlille muligheten for å lokalisere Karen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torleif Odland

Takker dere begge, for gode innspill i søket etter hvor Karen kom fra. Skal benytte alt i mitt videre arbeid. Mvh. Torleif

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Kristian:Du skriver i innlegg nr.: 16 ' Karen Aanonsdotter med datter Todne'. Du mente vel 'Karen Aanonsdtr. med søsteren Todne'.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.