[#16950] Østre Aker rundt 1860 - kirkebøker som mangler?

[Gjest Jon Harald Haug]

Aker prestegjeld ble delt i Vestre og Østre Aker i 1861. For Vestre Aker finnes det separate kirkebøker for de nærmeste årene før delingen. Det gjør det derimot ikke for Østre Aker (jeg har prøvd å finlese Riksarkivets oversikt så godt jeg kan). Kort oppsummert: Kirkebøkene for Aker (felles) slutter ca. 1855-57. Kirkebøkene for Østre Aker begynner i 1861. Betyr dette at de imellom har gått tapt?

[Gjest Berit Knudsen]

Prøv med Oslo Hospital(Gamlebyen)menighet og Grønland menighet. Kanskje du finner det der.

[Gjest Jon Harald Haug]

Takk for svar.De to menighetene du nevner, utgjør imidlertid bare de bynære delene av Østre Aker. Det blir fortsatt et åpent spørsmål hvordan en kan finne kirkebokoppføringer for de mer landlige delene av prestegjeldet.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Oslo Hospital har nok samme hullet, perioden skal vel være dekket av Grønland (1859-61, østre Aker)

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg har funnet mye (landlig) Østre Aker-stoff i Oslo Hospitals menighet, i hvert fall i perioden 1820-30-40-årene. Hvordan det er senere, vet jeg ikke. Menigheten ser ut til å ha dekket i hvert fall området av det som i dag er bydel Søndre Nordstrand i nevnte periode (Bjørndal, Hauketo, Li-gårdene, f.eks.)

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Tror vi kanskje snakker forbi hverandre (godt mulig det er jeg som misforstår). Jeg tok bare for meg perioden 1859-61 hvor det ikke er 'egne' kirkebøker for Østre Aker etter Akers deling.Oslo Hospital tilhørte Aker prestegjeld til 1861, før den kom inn under Christiania som et anneks i Grønland. Men også Oslo Hospitals bøker har nevnte 'hull'.

[Gjest Tore H Vigerust]

Nei, Oslo hospital tilhørte da ikke Aker prestegjeld før 1861. Det var eget prestegjeld fra 1734, og før dette også eget prestegjeld siden 1539 (hospitalets statutter). I 1734 ble grensene utvidet. I Oslo hospitals regnskaper (i Statarkivet i Oslo, Stiftsdireksjonen) ligger det en del materiale som kunne sies å være prestearkiv, knyttet til kirken - kanskje hullene kan tettes?

[Gjest Tore H Vigerust]

Derimot var Oslo del av Aker herred fra 1625 til 1859, allikevel fra 1837 kalt Oslo commune, med egne styringsorganer (altså en kommune inne i Aker herred).

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Jeg skal spore opp min kilde, men inntil jeg har noe bedre bare henvise til Riksarkivets beskrivelse (det er i det minste en form for kilde);Oslo og Oslo Hospital var egen menighet i tida 1663-1801. I tida 1801-1823 var den slått sammen med Kristiania Tukthus til en menighet, og i tida 1823-1861 hørte den til Aker prestegjeld. Deretter gikk menigheten inn i den nyopprettede Grønland menighet som Oslo anneks.Jeg skal ikke påstå at det jeg opprinnelig skrev er riktig med to streker under (eller galt for den saks skyld), før jeg har vektigere henvisninger (eller blir gjort oppmerksom på sådanne).

[Gjest Tore H Vigerust]

Det høres litt merkelig ut - det som forvirrer en begrepet menighet, hvis det da ikke skal forstås som prestegjeld. Er Riksarkivets tekst riktig, så må jo Oslo hospitalskirke ha vært uten prest en lengre periode. Hvem er forfatter av RAs tekst?

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Jeg finner ingen forfatter (overfladisk leting). Men et eller annet sted har jeg en bok om Oslo Hospital, det er den jeg leter etter nå og som jeg tror er min 'kilde'.Inntil da har jeg bare hukommelsen å stole på foruten det anonyme klippet fra RA.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Boken jeg refererte til, er ugitt av Gamlebyen historielag i forbindelse med 200 års-dagen for brannen i den gamle kirken. Mht. til prester, står det f.eks. (for den aktuelle perioden) 1847-60, Anton Wilhelm Fangen, sogneprest for Oslo og Aker menighet.Uten at Oslo Byleksikon skal tillegges altfor stor vekt, så nevnes også her at dette var en annekskirke under Aker kirke frem til byutvidelsen (1859).Enkeltvis kanskje ikke så overbevisende, men samlet begrunner de vel en nærmere undersøkelse. Jeg tror f.eks. at det kan være et poeng som Tore Vigerust nevner. å se på begrepene. Som et eksempel på dette, står en av prestene fra denne tiden (Peder Christian Hersleb Kjerschow, 1824-31) som sogneprest for Oslo prestegjeld, forøvrig er kun menighet benyttet.

[Gjest Tore H Vigerust]

OK, så var Oslo i Aker prestegjeld. Jeg har sett begrepet menighet anvendt om Oslo både på 17- og på 1800-tallet, ikke bare sogn og prestegjeld. Oslo hospitals historie (fra 30-tallet) er forøvrig det beste arbeidet inntil nå om hospitalskirken. Da gjenstår min opplysning om hospitalsarkivet, som er en gullgruve for Oslos 17- og 1800-tallshistorie. (For ukyndige lesere: Oslo var en forstad til Christiania.)

[Gjest Jon Harald Haug]

Jeg prøver å friske opp igjen mitt opprinnelige spørsmål (se øverst). Jeg fester min lit til den Oslo-kyndige Laila fra Vålerenga, som jeg ser er tilbake i folden. (Tar du utfordringen?)

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Jeg smetter inn før du (hvis hun ser det) får svar fra Laila. Hvis det er bymarka (som hadde tilhørt Aker geistlig sett) du sikter til, finnes deler av denne i Trefoldighet.(Kirkebok fra 1858)

[Gjest Jon Harald Haug]

Problemet er at Østre Aker er et ganske stort område; stort sett sammenfallende med den østre halvdelen av nåværende Oslo. Kan virkelig hele dette området dekkes av begreper som 'Oslo hospital', 'Grønland' og 'Bymarka'? Jeg synes det er merkelig at Riksarkivet ikke har brydd seg mer om å forklare noe som i hvert fall kan se ut som et bortfall av kirkebøker i tiden like forut for delingen av Aker prestegjeld.

[Gjest Tore H Vigerust]

Nei, Jon Harald, selvsagt er østre Aker betydelig mere enn Bymarken, Grønland og Oslo Hospital. Oslo hospitalsmenighet dekker Bøler, Bogerud, Ellingsrud, Fjellhus, Teisen, f eks, men ikke lenger sørover, og heller ikke lenger nordover.

[Gjest Jon Harald Haug]

Til tross for min skepsis, så viste Oslo Hospital seg å være et meget godt tips, bare på en litt annen måte enn jeg hadde tenkt. Så takk for den hjelpen!Men fortsatt synes jeg det er en utfordring for Riksarkivet å forklare litt bedre hvordan det kan ha seg at kirkebøkene for Østre Aker tilsynelatende mangler for de nærmeste årene før 1861.